På tide å skrote PISA?


SV, Senterpartiet og Utdanningsforbundet mener at vi bør slutte med PISA-undersøkelsene i norsk skole. At kunnskapsministeren er uenig er ikke overraskende, men han er likevel åpen for å diskutere innretningen og hyppigheten på PISA-testene. Han sier samtidig at det er en veldig skadelig symbolpolitikk.

Spørsmålet blir derfor om PISA-undersøkelsene har noen framtid i norsk skole.


Jeg inviterer med dette til debatt på Lærerbloggen. Hvilke argumenter taler for at vi bør fortsette, og hvilke argumenter taler for at vi ikke bør fortsette? Er testing på denne måten i det hele tatt nyttig for skolen? Ligger det et læringspotensial i dette, eller bidrar det bare til å synliggjøre forskjellene mellom land?

Hvis du enten er for eller mot PISA inviterer jeg til meningsutveksling på Lærerbloggen. Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.no.


Innleggene vil bli publisert fortløpende.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

- PISA tester hverken grunnleggende ferdigheter eller konkrete kunnskaper. Dette påpeker PISA-grunnleggerne og en hver kan undersøke det selv ved å gjennomgå de frigitte oppgavene. Intensjonen bak PISA-undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad de unge vil klare seg fremtidens næringsliv, skriver Arne Øgaard.

PISA-undersøkelsenes betydning, Øyvind Sørreime
- Derfor er det svært viktig at den norske lærerprofesjonen – lærerne, skolelederne og lærerutdannerne – aktivt jobber for at PISA-undersøkelsene (ny internasjonal undersøkelse presenteres 6.desember kl.11.00 på OECDs hjemmeside) ikke legger premissene for utviklingen av framtidens skole. Det skal oppfølging av Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet, og revidert generell del gjøre, skriver Øyvind Sørreime.


Skal vi tro på PISA? spør Svein Sjøberg
- En ting synes sikkert: Pisa forsvinner ikke, og jeg tror ikke det er noen god ide at Norge, som eneste OECD-land, skal trekke seg fra Pisa. Men vi må gi Pisa den plass den fortjener. Ikke som Sannheten om skolen, som en av mange kilder til informasjon og refleksjon om skole og samfunn. Pisa gir et vell av informasjon, og man kan fortelle historier om både suksess og fiasko basert på Pisa, skriver Svein Sjøberg.

Jeg er med på å droppe PISA, av Camilla Hagevold
- Jeg var 20 år da de første norske ungdommene ble tatt ut av vanlig undervisning for å sitte halvannen time for å ta en test de hverken fikk vite resultatet av, eller fikk karakter på. De var 15 år. Kan tro de syntes det var stas å få være med å bære fremtidens skolepolitikk på sine sunkne ungdomsskuldre! De var ungdom på den tida der ungdom røykte og drakk, og drev med vandalisme og annen ungdomskriminalitet. De hadde ikke engang godt forhold til foreldrene sine! Og disse overlot vi denne oppgaven til? HVA I ALL VERDEN VAR DET VI TENKTE PÅ?! Jeg tror kanskje at de som bestemte at vi skulle være med ikke helt skjønte hva konsekvensene kom til å bli. Det gikk jo som det måtte. Vi faila, skriver Camilla Hagevold.

PISA-testing og metodiske molboer med makt, av Roar Ulvestad
- Et av nøkkelfunnene i PISA vedrørende Norge er for eksempel at vi er gode på å utdanne på tvers av sosioøkonomisk utgangspunkt hos eleven. Vi har et skolesystem som er av de mest sosialt utjevnende i Europa. Vi er underlagt de samme sosiologiske og psykologiske tendensene som alle andre land når det kommer til sosial reproduksjon, men vi har også et system som har en åpenhet for at hvem som helst kan bli hva som helst, uavhengig av mor eller fars lommebok. Noe de fleste OECD-land kan misunne oss, skriver Roar Ulvestad.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar