1000 ord om skole



Jeg har invitert lærere og skolefolk til å skrive et innlegg om skole på Lærerbloggen. Kun to kriterier gjelder:

  • Det må handle om skole - du velger tema
  • Det må være 1000 ord eller mer

Innleggene vil bli publisert fortløpende. Send til: martin.johannessen@nionett.no

På denne siden vil jeg samle alle bidragene som er blitt sendt inn:

Først ut i serien 1000 ord om skole er Ellen Lysne. Hun har jobbet i skolen siden begynnelsen av 90-tallet. Folkehøgskole, musikkskole, videregående steinerskole – nå de siste 5 årene avdelingsleder på Røyken videregående skole. Faglig bakgrunn sosialøkonomi, musikk, kulturfag. Holder på med en master i skoleledelse på UiO med arbeidstittel: "Mellom dannelse og utbytte av opplæringen – fra samfunnsmandat til samfunnsoppdrag?".

- Eg sitt attende med eit omgrep - balansekunst. Balanse mellom tanke, kjensle og det fysiske. Bamford, Steiner og Bloom snakkar alle på sitt vis om dette. Behovet for balanse når eit heilt menneske skal bli til. Dette veit vi jo, så kor er politikarane og byråkratane i utdanningssektoren? Det kan synast som om dårlege resultat i Pisa-undersøkingar og behov for politisk posisjonering har ført til ein ubalanse i utdanningspolitikken og. Eg er redd konsekvensen av ubalanse kan bli å gå skikkeleg på trynet. Det vere seg på grunn av for store hovud, for mykje teori, eller for mykje vin…

GAFE - A New Hope! av Dag Rune Kvittem
Det andre bidraget i serien er skrevet av Dag Rune Kvittem. Han jobber på Markaplassen skole og er over gjennomsnittet interessert i matematikk og IKT. Han skriver også bloggen LærerIKT.

- Hva i heite hule er det for noe? GAFE? Vel, det står for Google Apps For Education. Det er en løsning for skole som nå er blitt introdusert for oss i Trondheim kommune i forbindelse med en satsing på å bruke Chromebook istedet for datamaskiner. Jeg skal skrive litt om hvordan jeg som lærer har tatt imot dette i min skolehverdag.


På tide å friskmelde skoleverket? av Dan E. Michelsen
Det tredje bidraget i serien er skrevet av Dan E. Michelsen som mange kjenner fra facebookgruppa Status lærer der han er en av administratorene. Michelsen jobber på Figgjo skole i Sandnes kommune.


- Ni år har gått siden "kunnskapsløftet", og fremdeles lever det ikke opp til navnet sitt. Resultatene er stort sett de samme som før, og i panikken som brer seg, ute av stand til å innse at det ikke virker, bestemmer politikerne at vi trenger mer løft, nemlig "lærerløftet". (Løftebrudd begge deler tenker jeg).


“Fremtidens skole” med pinner og flintstein, av Roar Ulvestad
Det fjerde bidraget i serien er skrevet Roar Ulvestad. Han er lektor i norsk, og har undervist i norsk, samfunnsfag og religion i "alle" år. Han underviste først ved Rudolf Steinerskolen i Bergen i 12 år, så 8 år i offentlig skole, på ungdomstrinnet ved Rothaugen skole i Bergen. Fra høsten tillitsvalgt på fulltid for Utdanningsforbundet Bergen, fram til årsmøtet 2017.


- Vi som lærarar veit ikkje kva som skjuler seg i framtida. Elevane veit det ikkje. Politikarane veit det ikkje. Resten av folket veit det heller ikkje, kanskje med unntak av ein og annan klarsynt bygdetulling som ingen spør om råd. Krava til lærarane er likevel både skamlause og massive.


Det femte bidraget i serien er skrevet Linn Therese Myhrvold og ble først publisert på facebook. Hun har de siste syv årene jobbet på Vilberg skole, i Østre Toten Kommune. Inlegget er et svar til Sanna Sarromaa som skrev om Lærere mot kunnskap i VG (25.11.2015).

- Du tar så utrolig feil, når du uttaler deg om lærerne i Norge. I ditt forsøk på å nedsnakke lærerne, hvor du skriver om "hylekoret mot kunnskap" og manglende kompetanse, kommer det tydelig frem at "du veit ikkje ka du snakkar om". Du har ikke satt deg ordentlig inn i saken, og fremstår derfor selv som kunnskapsløs, ironisk nok.



Å pynte seg med skolebarn en har forsømt, av Simon Malkenes
Det sjette bidraget i serien er skrevet av Simon Malkenes. Det er en kommentar til kronikken Frivillige Osloprøver er rødgrønt sjansespill av Mathilde Tybring-Gjedde og Jenny Clemet von Tetzschner på NRK Ytring (07.12.2015).

- At Høyre bruker de barna som er rammet av bieffektene ved styringssystemet i Osloskolen som eksempel på at det samme styringssystemet finner og hjelper disse barna viser det sjansespillet Høyre har drevet i Osloskolen. Det er et sjansespill der måten en har styrt Osloskolen på har gått ut over seks, sju og åtteåringer med lærevansker. Det er ikke noe å pynte seg med.


Noen tanker om kartleggingsprøver, av Ingvild Skaufel
Det syvende bidraget i serien er skrevet av Ingvild Skaufel, som er mor til barn på barneskole i Ski kommune.

- Jeg husker en liten gutt som fikk ishockeykølle og pukk av faren sin, og fikk følgende kommentar av en annen voksen: ”Men klarer du å gå på skøyter da?”. Til det svarte han selvsikkert: ”Nei, men det kan jeg lære”. Jeg lar dette ene eksemplet være forklaringen på min hypotese om at barn er trygge på at de kan lære seg alt. Og så er det helt sikkert individuelt hva som motiverer for læring. Noen motiveres av konkurranse, noen av ros/premier, og noen av egen mestring og så videre. Og det er rundt hva som motiverer barna til læring, tankene mine kretser når jeg vet at det ikke er ønskelig at barna øver før en kartleggingsprøve.



Lærerlaget, et topplag som har prestert over tid, av Petter Dalen
Det åttende bidraget i serien er skrevet av Petter Dalen. Han har 25 års fartstid i fylkeskommunen og jobber på Sandnes videregående skole, idrettsfag.

- Sist jeg sjekket var vi en kunnskapsnasjon, en teknologinasjon, en gassnasjon og en oljenasjon. Vi er også en innovativ miljønasjon, har jeg lest, og mange mener vi har en solid velferdsstat og et stabilt politisk system. Hadde vi hatt en dårlig skole ville vi kanskje ikke vært der vi er i dag - verdens beste land å leve i.



Leseferdigheter i begynneropplæringen - Tidlig innsats er riktig innsats, av Regine Nagelhus
Det niende bidraget i serien er skrevet av Regine Nagelhus som har jobbet i grunnskolen siden 1993. Hun har jobbet på alle klassetrinn som kontaktlærer, faglærer eller spesialpedagog.


- Det er grunn til å anta at mye av undervisningspraksisen i begynneropplæringen som foregår i norsk skole er ervervet gjennom "learning by doing", for den enkelte lærer. Det betyr at det vil være stor variasjon i kvaliteten på begynneropplæringen i lesing rundt om i de norske klasserom, og at kvaliteten på begynneropplæringen kan variere mye på samme skole, fra år til år, alt etter lærerens kompetanse.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar