onsdag 11. april 2018

Gjesteblogg: Hva er dypere læring i praksis? Av Yngve Lindvig og Jarl Inge Wærness


Hva er dypere læring i praksis? Hvordan benytte spørsmål som leder til dypere forståelse?
Av Yngve Lindvig - @YngveLindvig og Jarl Inge Wærness - @w_jarlinge
I forbindelse med den nye overordnede delen av læreplanen, Fagfornyelsen og Ludvigsensutvalgets utredning er begrepet dypere læring aktualisert i Norge. Internasjonalt er dette også et begrep som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet med utgangspunkt i Michael Fullans 6 Cs. Professor Michael Fullan driver et globalt nettverk for dyp læring (npdl.global). Målet er å utvikle en pedagogikk som bygger på elevenes styrker og behov, samt bygge ny kunnskap gjennom reelle problemløsende aktiviteter. Fullan beskriver seks ulike dybdelæringskompetanser som elevene trenger å øve på og utvikle for å kunne være i stand til å møte utfordringene i dagens komplekse samfunn. Disse kaller han for "the 6 C’s", som er Collaboration, Creativity, Critical Thinking, Citizenship, Character og Communication.
Det siste året har vi studert over 60 klasserom og drøftet med lærere hva som ligger i begrepet og ikke minst hvordan dette kan se ut i praksis. Ulike definisjoner på dypere læring tar ofte utgangspunkt i en forståelse av dypere læring som kunnskap som lagres over tid og begreper som kan anvendes på tvers av kontekster. Kanskje det viktigste er kunnskap og begreper som eleven kan benytte til å løse komplekse problemer på en kreativ måte. Når en slik dypere læring er målet, kan det se ut til at det er avgjørende at læringen engasjerer eleven på en måte som gjør eleven i stand til å tilegne seg dyp kunnskap gjennom aktivitet, opplevelsen av å være en aktør og viktigst å ledes gjennom en reise der eleven oppdager dybden og relevansen til viktige begreper. Hvordan kan dette se ut i praksis?
Det er spesielt en observasjon vi sammen med lærerne har gjort i læringssituasjoner der elevene opplever dypere læring: Eleven må selv oppdage de begrepene de skal utvikle en dyp forståelse av. Det kan se ut som om elevene best oppdager nye begreper gjennom at læreren stiller spørsmål som gir elevene en naturlig progresjon i egen læring. Spørsmålene stilles for å få eleven selv til å lete etter de begrepene som skal læres. Skal eleven kunne internalisere begreper som for eksempel energi, inflasjon eller empati, læres dette best ved at elevene gis mulighet til å oppdage behovet for begrepet gjennom en læringssituasjon der de sammen utforsker problemområder på måter som gjør at de får nye begreper knyttet til en erkjennelse av hvordan begrepet benyttes til å beskrive et fenomen. Vi har sett gode eksempler på en undervisning som kjennetegnes av dette på alle trinn i grunnopplæringen. Det paradoksale er at det ikke ser ut til at det blir mer dypere læring, jo eldre eleven blir. I det følgende skal vi bruke fire meget gode eksempler fra henholdsvis 1.-4. trinn, 5.-7. trinn, ungdomstrinnet og VGO. Disse eksemplene er valgt ut blant over 150 skoler der vi jobber sammen med lærerne om å lage gode undervisningsopplegg. Alle fire eksemplene pluss over 200 andre ligger åpent ute på https://learnlab.net.  Bruk Søk-funksjonen på learnlab.net og søk etter eksemplene under:
Eksempel 1: 1.-4. trinn (Eventyr som grunnlag for dypere læring: Eksempel Bukkene Bruse)
I dette undervisningseksemplet introduseres elevene til et eventyr på ulike måter for deretter å lage alternativ slutt på eventyret. I eksempelet Bukkene Bruse viser det seg at elevene selv på 1.trinn benytter meget avanserte begreper som de internaliserer forståelsen av når de får anledning til å være innovative gjennom å lage alternativ slutt på eventyret. I observasjoner vi har gjort har 1.trinnselever, uten at læreren har introdusert ordene, benyttet begreper som ondskap, godhet, empati, vennskap, vold etc. Hvis læreren kun lar elevene gjenfortelle fakta fra eventyret, benytter elevene et mye enklere språk.
Eksempel 2: 5.-7.trinn (Evolusjonsteorien)
I dette eksemplet benytter læreren først enkle begreper som eleven får en utdypende forståelse av gjennom kollektiv begrepsutvikling. Deretter benyttes bilder for at elevene skal internalisere bruken av begreper som tilpasse, utvikle, endre osv. I observasjoner av dette opplegget i praksis ser vi elever som oppdager nye begreper og viktigst internaliserer nye anvendelsesmuligheter.
Eksempel 3: Ungdomstrinn/ VGO (LUL: introduksjon til 2. verdenskrig)
I dette undervisningsopplegget kombineres bildebruk, samarbeidsformer og meget gode spørsmål på måter som gjør at elevene oppdager mange interessante begreper. I observasjon av opplegget i praksis så vi elever som ikke kunne begrepet inflasjon, først oppdaget det og deretter internaliserte det. Læreren lot elevene undersøke et bilde av gamle tyske 5 millioner mark sedler uten å gi dem svaret. Og på en meget elegant måte "manglet" elevene begrepet inflasjon. Det store Eureka-øyeblikket oppsto da en elev postet begrepet i en ordsky som det begrepet de manglet for å forstå det de undersøkte. Se bilde under for inntrykk fra undervisningen.
C:\Users\yngvelindvig\AppData\Local\Microsoft\Windows\INetCache\Content.Word\ll1.jpg
Eksempel 4: Ungdomstrinn/ VGO (World War – A Thing of the Past?)
Dette undervisningsopplegget legger vekt på at elevene selv skal oppdage at historiske hendelser kan fortelle oss noe om verden i dag. Det elevene oppdaget gjennom dette opplegget, var at verden er i ferd med å gjøre de samme tabbene som ble gjort i forkant av første verdenskrig. Denne tilnærmingen skapte en dypere forståelse blant elevene av at vi ikke kan ta fred for gitt.
Dypere læring i praksis blir derfor å oppdage behovet for et begrep og deretter internalisere begrepet på en måte som varig endrer vår evne til å bruke begrepet til innovasjon eller problemløsning.  Dette gjøres best ved bruk av undervisningsopplegg som er designet for å la elevene oppdage begreper og varig endre elevens mulighet til å benytte begrepet i ulike kontekster. Den beste måten en lærer kan utvikle dypere forståelse hos elevene på er å være bevisst på hvilke spørsmål som stilles, hvilke begreper disse spørsmålene skal sette eleven i stand til å oppdage, og til sist hvilket innhold/bilder/virkemidler læreren skal benytte for å øke muligheten for at elever utvikler en dyp forståelse av begreper.
I figuren under ser vi eksempler på spørsmål for fremmer ulike kompetanser. En god undervisning balanserer mellom slike typer spørsmål:
C:\Users\yngvelindvig\AppData\Local\Microsoft\Windows\INetCache\Content.Word\spørsmål dypere.jpg
I samarbeid med over 150 skoler har vi utviklet noen kjennetegn for dypere læring. Denne listen er stadig i utvikling:
C:\Users\jarlinge\AppData\Local\Microsoft\Windows\INetCache\Content.Word\Bilde dypere læring.png
Listen garanterer på ingen måte dypere læring. En kan jo for eksempel ha aktivitet og samarbeid, uten at elevene nødvendigvis oppdager nye begreper og utvikler dypere forståelse for dem. Listen viser seg likevel til å fungere godt som et praktisk verktøy for å sette fokus på ulike kjennetegn ved undervisning som bidrar til et utgangspunkt for dypere læring. Disse begrepene kan også benyttes som tags på undervisningsoppleggene som ligger i LearnLab.

1 kommentar:

  1. Jeg er også tilhenger av Michael Fullans definisjon av NPDL og har referert til boken hans her. https://annmichaelsen.com/2018/01/31/deep-learning-engage-the-world-change-the-world/

    Fullan beskriver seks ulike dybdelæringskompetanser som elevene trenger å øve på og utvikle for å kunne være i stand til å møte utfordringene i dagens komplekse samfunn. Disse kaller han for "the 6 C’s", som er Collaboration, Creativity, Critical Thinking, Citizenship, Character og Communication.
    Tar vi dette som utgangspunkt for dypere læring eller dybde læring som det også blir kalt, vil det at eleven selv oppdager de begrepene de skal utvikle en dyp forståelse av bare være en begynnelse. Dere nevner at lærere skal stille spørsmål som gir elevene en naturlig progresjon, men mange argumenterer for at det er elevene selv som må stille disse spørsmålene. Hvis målet er Fullans teori så mangler vi fortsatt mye, noe jeg tror blir det vanskeligste for både lærere, skoleledere og skoleeiere å gjennomføre. Nemlig at alle de 6 c'ene er ivaretatt. Collaboration, Creativity, Critical Thinking, Citizenship, Character og Communication. For som Fullan sier, målet er at det skal skje gjennom reelle problemløsende aktiviteter

    SvarSlett