søndag 8. april 2018

Gjesteblogg: Er det ikke på tide å sette Skolebiblioteket på dagsorden? Av Merete Haagensen Doksæter


Er det ikke på tide å sette Skolebiblioteket på dagsorden?
Av Merete Haagensen Doksæter, bibliotekansvarlig og kontaktlærer Vestbyen skole


Vestbyen skole i Namsos har stort fokus på lesing som grunnleggende ferdighet. Høsten 2017 tok jeg over som bibliotekansvarlig ved skolen og hadde noen visjoner om hvordan biblioteket kunne bli mer levende og fristende for elevene. De tiltakene som ble gjort og fortsatt pågår har ført til at vi har økt utlånet av bøker, første halvår, med 82 %. I tillegg var vi heldige å ble tildelt "Leseprisen 2018" under Lesesenteret i Stavanger sin Lesekonferanse nå i mars.

Skolens oppgave er å drive med lesing i alle fag, og kunnskapsløftet sier: "Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elever leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå. Tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere." Nettopp derfor tenker jeg at nå er det på tide å løfte skolebibliotekene fram og sette dem på dagsorden.

På Vestbyen skole satte jeg i gang prosjektet #spreleseglede. Det var i hovedsak fire punkter jeg ønsket å ha fokus på.

  1. skape interesse for bøker og leselyst
  2. gi elevene et eierforhold til skolebiblioteket, spre leseglede og forbedre leseferdighetene
  3. innovasjon – ta i bruk sosiale medier for å nå heimene
  4. lage avdelinger med bøker på engelsk fra 1.-7.trinn.

Skolen vår er inndelt i fire fløyer, og vi har bibliotek på hver fløy lett tilgjengelig for alle elevene. Bibliotekene er selvbetjente, slik at elevene når det måtte passe kan gå å låne og levere inn bøker.

Skape interesse for bøker og leselyst
For å skape interesse for bøkene og gjøre bibliotekene mer interessante og fristende bygde jeg utstillingsmøbler av hobbyplank og billedlister, og malte de i en frisk farge. Disse sto klar til skolestart. Her stilles bøkene ut med fronten fram slik at elevene lett kan se bøkene, det er også plass til plakater o.l. for å lage utstillinger.


På første skoledag var disse fylt opp med nye fristende bøker og jeg hadde lagd fargerike utstillinger som øynene ble trukket mot da elever, foreldre og ansatte kom inn i lokalene. Vi har aldri lånt ut så mange bøker på første skoledag noen gang. Neste grep var å rydde bort alle gamle utdaterte bøker slik at det ble luft i hyllene, og bøkene som var igjen ble mer tilgjengelige. Det ble hengte opp billedlister rundt om i lokalet slik at jeg kunne stille ut enda flere bøker med fronten fram. Dette gjør at elevene ser bøkene bedre og blir fristet til å ta en titt. Jeg kjøpte også inn bøker som elevene ville ha, «Gutta i trehuset» ble raskt en hit, og jeg kjøpte flere av hver bok. Det er viktig å tilby de bøkene som elevene er motiverte for å lese.

Gi elevene eierforhold til biblioteket
Det å gi elevene et eierforhold til biblioteket har vært en suksess i mine øyne. De kjenner skolebiblioteket sitt bedre, de tar ansvar for det, og de bidrar med å lage utstillinger, rydde, merke hyller, dekorere og bygge bokhyller. En og en klasse har i tur og orden fått morsomme oppdrag knyttet opp til det å dekorere sitt nærbibliotek, og det å finne fram bøker som passer til den sjangeren eller det oppdraget de har fått. Det har vært oppdrag i forkant av Halloween med skumle bøker i fokus, før jul, til Valentines, og i forkant av påsken med krimsjangeren i fokus. Lærere og elever ved skolen har lagt ned en kjempejobb i disse oppdragene. Jeg og andre voksne på skolen merker at elevene er opptatt av bøker og snakker om bøker oftere og på en annen måte enn tidligere. Det går ikke en dag uten at en eller flere elever stopper meg i korridorene eller ute for å fortelle om boka de nettopp har lest, eller den utstillinga de holder på å lage i biblioteket. Dette vitner om at de har fått et eierforhold til biblioteket og et større engasjement for bøker enn tidligere.

Elevene har også blitt involvert på mange flere måter for å styrke eierforholdet. De har lagd decopagevegg bak billedlistene av gamle utslitte bøker. Eldre elever har skrudd sammen bokhyller som er i bruk hos de yngre elevene, der lesing av instruksjoner har vært ett av målene. I tillegg er vaktmester og renholdspersonell involvert og hjelper til der det er behov.

Figurer/karakterene fra de populære bøkene er bevisst brukt i utstillingen som jeg lager, for de er kjent for elevene, og skaper interesse og setter i gang prat om bøkene/bokseriene. Vi har sett at serier motiverer til økt leselyst og leseglede, samtidig som det fører til økt lesemengde. Som forslag til serier nevner jeg, "En pingles dagbok", "Detektivbyrå nr. 2", "Clue", "Dustedagboka", "Gutta i trehuset", "Timmy Tabbe", "Amuletten", "Rampete Robin", "Barnevaktklubben" og "Kaptein Supertruse".

Ta i bruk sosiale medier
Får å nå barna i barneskolealderen så er vi nødt til å ha foreldrene med på lag. Den jobben foreldrene legger ned på sine barns lesing er uvurderlig. Derfor hadde jeg en ide om at jeg best kunne nå flest mulig foreldre ved skolen gjennom å ta i bruk sosiale medier, og da var det Instagram som ble starten. Gjennom å ta i bruk Instagram tenkte jeg at jeg også kunne informere de ansatte på skolen. Målet med å ta i bruk sosiale medier var å med jevne mellomrom kunne minne heimen på hvilken viktig jobb de gjør når de legger til rette for lesing og høytlesning hjemme. Jeg ønsket også å informer om hvilke bøker vi hadde i biblioteket, gi lesetips og vise boknyheter.


Jeg tenkte om jeg bare kunne nå 10-20 heimer og få de til å legge enda mer vekt på lesing hjemme så var det verdt det. Men dette har blitt til så mye mer. Heimene og mange andre engasjerer seg på sosiale medier ved å delta i de uhøytidelige konkurransene der bokstavkjeks eller bøker er premier. De sender også inn bilder til vår kampanje #spreleseglede som handler om å dele bilder av barn/voksne og de bøkene de leser i for å oppnå en smitteeffekt, og minne andre på at vi må lese litt hver dag.



Bruken av sosiale medier har nå blitt utvidet til vår egen Facebook-side og til Snapchat. Skolebiblioteket til Vestbyen skole skaper engasjement også blant tidligere elever som sender inn bilder til #spreleseglede kampanjen, kokkelærling offshore som leser kokebok, gårdbruker som leser bondebladet, mamma som leser for sin lille sønn, for å nevne noen. Våre sosiale medier har også skapt engasjement blant andre både lokalt og nasjonalt.

I tillegg til å nå ut til heimene virker det også som bruken av sosiale medier holder andre ansatte ved skolen oppdatert på hva som finnes i skolebiblioteket vårt, og hvilke bøker som er populære og på vei inn i biblioteket. Sosiale medier blir brukt til å #spreleseglede, gi lesetips, fortelle om boknyheter, rose heimene og ikke minst til å minne foreldre om viktigheten ved å stoppe opp å forklare begrep. Før påske var det begrep fra krimverdenen som var i fokus, avhør, bevis, tilståelse, åsted, motiv, alibi og mistenkt var ord som jeg forklarte og minnet heimen på.


Vi hadde også vår egen påskekrim der alle måtte hjelpe rektor å finne ut hvem som hadde tatt påskeegget hans. Slik fikk jeg veldig mange til å lese en kort historie i krimsjangeren.

Lage avdelinger med bøker på engelsk
Mitt fjerde punkt handler om å innføre små avdelinger med engelske bøker i alle de fire små bibliotekene våre. Her må nevnes at det er viktig å ha en ledelse på skolen som ser viktigheten av å ha et levende og velfungerende skolebibliotek, og det har vi. Jeg er bibliotekansvarlig bare to timer i uken, resten av tiden er jeg kontaktlærer i 7.klasse. Jeg har sett nytten av å lage tverrfaglige prosjekt og egen klasse for å kunne gjennomføre noen av visjonene jeg hadde for skolebiblioteket. I tillegg til, som jeg nevnte tidligere, å ha skrudd sammen bokhyller etter instruksjoner har klassen hatt et tverrfaglig prosjekt som har gått ut på å redesigne store potetkasser til små bokhyller/engelsk bibliotek.


Da disse hyllene var ferdige ble det avholdt høytidelige avdukinger av de engelske bibliotekene på alle de fire fløyene. Da ble det hold taler på engelsk og norsk, det var underholdningsbidrag og det ble selvfølgelig servert Champagnebrus og Bokstavkjeks. Vi fikk også besøk fra oppvekstkontoret som overleverte bokgaver og hadde med hilsning fra ordføreren. Det er ekstra kjekt å se at også de setter pris på et velfungerende og levende skolebibliotek. Det er også her elevinvolvering og det å skape eierforhold til biblioteket som har vært hovedfokus, samtidig er de eldre elevene gode lese og bokambassadører for de yngre elevene ved skolen. Vi satser mye på å kjøpe inn serier som elevene kjenner fra før av på norsk når vi fyller opp hyllene i det engelske biblioteket, dette motiverer og gjør overgangen til å lese på engelsk lettere.

#spreleseglede
Med disse tiltakene som er gjort og som vi fortsatt holder på med ved Vestbyen skole i Namsos har vi økt utlånet vårt med 82%. Vi har alltid hatt selvbetjente bibliotek og nærhet til bibliotekene på skolen vår, og det er to viktige faktorer når det gjelder tilgjengelighet. I tillegg blir bøkene nå presentert på en mer fristende måte, vi har flere bokserier, elevene har fått et eierforhold til både bøker og bibliotek, vi har fått med oss heimene gjennom sosiale medier og får ukentlig mange positive tilbakemeldinger fra dem. Samtidig tilbyr vi elevene å lese litteratur på engelsk. Den positive utviklinga vi har hatt, og det engasjementet elevene viser motiverer meg til å stå på enda mer for å gi dem det skolebiblioteket de fortjener for å utvikle leseferdighetene sine, og for gi dem innsikt i andre menneskers/karakterers tanker, opplevelser og skaperkraft.

Det finnes mange flinke folk rundt omkring på skolene våre i Norge. Jeg håper at jeg kanskje har inspirert noen til å være med på å hjelpe meg med å få vist hvor viktig et levende skolebibliotek er for barns leseutvikling "…leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye…" står det i kunnskapsløftet.

Da er det kanskje på tide at politikere, skoleeiere og skoleledere rundt omkring i landet begynner å sette skolebibliotekene på dagsorden. Vi trenger avsatt tid til bibliotekansvarlige, og penger nok til å holde bibliotekene oppdatert med de bøkene som elevene er motivert for å lese.

Skal vi ikke nå gå sammen å #spreleseglede på alle skolene i Norge?



Foto: namsos.kommune/Instagram og Merete Haagensen Doksæter.

2 kommentarer:

  1. Ingrid Bjørgo Engelund8. april 2018 kl. 13:07

    Så mange gode ideer! Jeg erfarer også at bokprat i klassene i stor grad inspirerer til lesing. Ofte ender jeg opp med ventelister på over 20 elever på noen av bøkene ettee en bokprat - og må kjøpe/låne inn flere eksemplarer. �� Men skal en kunne prioritere bokprat, må en ha avsatt mer enn to timer i uka til bibliotekarbeid! Jeg vil tro du jobber med biblioteket mye mer enn dine to timer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, så hyggelig å høre!
      Har nok brukt mer enn de to timene som er avsatt akkurat i denne «snuoperasjonsperiode», men har også fått hjelp fra alle klassene og lærerne på skolen gjennom de oppdragene jeg beskriver i innlegget mitt. Kanskje kan vi få politikerne/skoleeierne til å prioritere skolebibliotekene enda mer - slik at vi får flere timer til bibliotekansvarlige og mer penger til bøker?
      Her finner du bilder av det vi har gjort:
      Instagram @skolebiblioteket_vestbyenskole
      Facebook Skolebiblioteket Vestbyen skole
      Følg oss gjerne!

      Slett