mandag 19. februar 2018

Boktips: "Undervisning som veiledning" av Øyvin Danielsen, Halvor Hoveid, Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva



Boka Undervisning som veiledning (Cappelen Damm Akademisk, 2018) av Øyvin Danielsen, Halvor Hoveid, Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva er en ny og spennende bok som reiser spørsmål rundt forståelsen av undervisnings- og læreprosesser.

Forfatterne drøfter hvordan lærere og lærerutdannere kan vitalisere betydningen av deltakelse i utdanning som sosial praksis. Boka drøfter ut fra dette en undervisningspraksis med særlig vekt på elevens deltakelse, en deltakelse som handler om å aktivere det eleven bærer med seg i sitt minne.

- Deltakelse forutsetter en anerkjennelse av forskjellighet. Vi kan ikke forutsette at alle vil delta på lik måte, til det er vi som mennesker for forskjellige, har ullike forutsetninger, skriver forfatterne i innledningen.

- Når vi deltar i sosiale fellesskap, deltar vi alltid på bakgrunn av den vi er, med den historien og de erfaringene vi har fra før - dermed vil måten vi deltar på, bli forskjellig. Denne forskjelligheten må anerkjennes i undervisningsrommet hvis vi skal definere undervisningspraksisen som en praksis som skaper deltakelse.

Undervisning handler om å få eleven eller studenten til å uttrykke seg selv. Forfatterne er opptatt av at læring og undervisning er ulike handlinger, men at de hører sammen og ikke kan forstås uavhengige av hverandre.


Kapittel 1: Betydningen av deltakelse i utdanning som sosial praksis
Av Marit Honerød, Halvor Hoveid, Kari Pauline Longva og Øyvin Danielsen
Forfatterne skriver om bakgrunnen og begrunnelsene for å gjøre deltakelse til omdreingspunkt for pedagogikken.

Kapittel 2: Hva er utdanningens kunnskap?
Av Halvor Hoveid og Marit Honerød Hoveid
Forfatterne formulerer i dette kapitlet en utdanningskritikk. De bestemmer utdanningens kunnskap som kunnskap i bruk. En grunnpremiss for opplæring er at den skal bidra til at alle elever opplever at de kan, at de mester, og at dette er noe som må formidles gjennom undervisnings- og læreprosessene i skolen.

Kapittel 3: Elevens uttrykk, lærarens rettleiing - ei retorisk undersøking
Av Øyvin Danielsen
Øyvin Daniesen har som utgangspunkt at det å få eleven til å uttrykke seg er et sentralt mål for underviningen. Det er bare med hensyn til elevens uttrykk at læreren kan være veileder. I et slikt arbeid vil man også være med på å forme og utvikle en person.

Kapittel 4: Om betydninga av anerkjenning i klasserommet
Av Kari Pauline Longva
Dette kapitlet handler om hvordan et anerkjennende læringsfellesskap der man blir akseptert og verdsatt som den man er, kan ha betydning for at alle studentene deltar aktivt i undervisningen. Anerkjennelse blir sett på som et nødvendig grunnlag for læring og utvikling.

Kapittel 5: Lærerdeltakelse - samtalene om det som skjedde
Av Marit Honerød Hoveid
Forfatteren tematiserer hvordan forholdet mellom handling og språkbruk gjennom kollegaveiledning kan åpne nye tolkningsrom i tilnærmingen til undervisnings- og læreprosesser. Hun drøfter betingelser for læring om undervisning og læring i deres kollegiale fellesskap.

Kapittel 6: Munnleg språk - ein undringsplan
Av Øyvin Danielsen
Forfatteren presenterer en tekst som stiller et undrende spørsmål om hva det er man øver når man øver muntlig språk i skolen. Undringen baserer seg på en studie av Walter J. Ongs, Muntlig och skriftlig kultur - Teknologiseringen av ordet (1990), som gir en fremstilling av hva som kjennetegner den muntlige kulturen i forhold til den skriftlige.

Kapittel 7: Undervisning og læring - fellesskapets betydning
Av Halvor Hoveid
Halvor Hoveid drøfter i dette kapitleet noen av de ulike perspektivene som er løftet fram i boka. Han presiserer premissene for at utdanningen skal være for alle, ved at den den legger vekt på deltakelse. I den sammenhengen viser han også til de motkrefteneog prosessene som styrer utdanning i en helt annen retning, mot vitenskapliggjøring og ensretting.

Kapittel 8: Kollegaveiledning i reflekterende team - Sandfallet-metoden
Av Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva
Sandfallet-metoden angir en fremgangsmåte for å arbeide med kollegaveiledning i reflekterende team, og den er ment som en hjelp for lærere som ønsker å begynne å bruke kollegaveiledning systematisk. Prosedyren må ikke følges slavisk. Hensikten er å gi hjelp til å avgrense noen av de premissene som er avgjørende for å kunne starte prosesser, der man begynner å undersøke egne og andres handlinger ved å språkliggjøre dem.

Dette er derfor en bok for alle som er opptatt av praktisk pedagogikk og av hva som er grunnlaget for en undervisning som skaper deltakelse. Den er rettet spesielt mot lærere og lærerutdannere.

lørdag 17. februar 2018

Boktips: "Nye perspektiver på endring i skolen" av Dennis Shirley



Dennis Shirley har studert ulike lands skolesystemer inngående, og i boka Nye perspektiver på endring i skolen (Gyldendal Akademisk, 2018) presenterer han erfaringer herfra om arbeid med endring av skolen. Denne innsikten gir leserne ny forståelse av skolen i Norge.

- Det er på tide at verdens lærere går inn i en positiv rolle i møte med utfordringene vi står overfor. Og mange av dem er mer enn klare for å innta denne rollen, slår Dennis Shirley fast allerede tidlig i boken. Han legger dermed an en tydelig tone.

- Utfordringene kan imidlertid bare møtes hvis vi befrir læreryrket for en del svært forstyrrende elementer som har tappet lærerne for dyrebare krefter. Og intet element har vært større enn de overforenklede og til tider uhellsvangre og feilslåtte reformbevegelser i skolevesenet.

Eirik J. Irgens har skrevet forordet til denne boka. Han skriver:

- Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt importert og tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.

- Trykket fra den dominerende skolepolitikken og dens tilhengere har i mange tilfeller ført til forbedringer i elevenes testresultater, men det har også ført til at lærere og skoleledere har blitt så presset at de har mistet grepet på sitt moralskekompass, og elever har fått problemer med å finne seg til rette i en skole som har blitt stadig mer innrettet mot en smal forståelse av hva læringsresultater er.

- Fag og ferdigheter som kunst og håndverk er blitt marginalisert til fordel for testbelagte fag og ferdigheter som lesing, skriving og regning.



Dennis Shirley mener at mange land har ført en feilslått utdanningspolitikk. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.

Opp mot denne utdanningspolitikken trekker Dennis Shirley fram nye perspektiver for endring i skolen, der integritet, mening, trivsel, mestring og vekst vektlegges sterkere. Denne kunnskapsrike og tankevekkende drøftingen er et viktig bidrag i debatten om hvilken skole vi skal ha i framtida.

Boka består av syv kapittel:

Kapittel 1: Gamle og nye imperativer

Kapittel 2: Det forskningsbaserte imperativ. Undersøke resultater

Kapitell 3: Det fortolkende imperativ. Bruk hodet!

Kapittel 4: Det profesjonelle imperativ. Nytt fundament for endring

Kapittel 5: Det vidsynte imperativ. Utnytte konvergensen

Kapittel 6: Det ekstensielle imperativ. Skolens endelige mål

Kapittel 7: Læring med integritet


Dennis Shirley: New imperatives of educational change: Achievement with integrity



------------------------------------------------------
Dennis Shirley er professor i pedagogikk ved Lynch School of Education ved Boston College og sjefredaktør i tidsskriftet Journal of Educational Change.

onsdag 14. februar 2018

Barbara Anna Zielonka blant 10 finalister til Global Teacher Prize 2018


Barbara Anna Zielonka er blant 10 finalister til Global Teacher Prize 2018


Bill Gates kunngjør de ti finalistene i en stor hyllest til jobben lærere over hele verden gjør.

Barbara Anna Zielonka, engelsklærer på Nannestad Videregående skole i Norge, er utnevnt som én av finalistene for Varkey Foundation Global Teacher Prize 2018. I sitt fjerde år er prisen på 1 million USD den største i sitt slag.

I en videomelding som kunngjør de ti finalistene, hyllet Bill Gates jobben lærere over hele verden gjør. Han sa:

“Når du tenker på hva som driver fremgang og forbedring i verden, er utdanning som en hovedbryter - noe som åpner alle slags muligheter for enkeltpersoner og samfunn.

“Forskning har vist at det å ha en flott lærer kan være den viktigste faktoren som avgjør om eleven får en god utdanning.

“Finalistene ble utvalgt basert på strenge kriterier, inkludert deres påviste effektivitet når det gjaldt å inspirere elever og å hjelpe dem å lære.

“Noe som er like viktig er at disse lærerne er ledere som har ført nytenkning inn i klasserommet og veiledet kollegaer.

“De har vist at et samarbeid der lærere og skoler jobber sammen kan gi alle elever muligheten til en god utdanning”.




Barbara Anna Zielonka og de andre finalistene er valgt ut blant over 30 000 nominerte og søkere fra 173 land over hele verden. Global Teacher Prize ble grunnlagt for å anerkjenne én eksepsjonell lærer som har bidratt betydelig til yrket samt å belyse den viktige rollen lærere har i samfunnet. Ved å avdekke tusenvis av historier om helter som har forvandlet unge menneskers liv, håper prisen på å belyse den eksepsjonelle jobben millioner av lærere gjør rundt om i verden.

Topp 10 er redusert fra en topp 50-liste som ble kunngjort i desember 2017. Ved å fremheve historiene deres håper Varkey Foundation at offentligheten vil kunne delta i lidenskapelige debatter om hvor viktige lærere er. Vinneren kunngjøres på Global Education and Skills Forum i Dubai søndag 18. mars 2018.

Barbara Anna Zielonka kommer opprinnelig fra Polen, der begge foreldrene var lærere. Nå er hun engelsklærer på Nannestad Videregående skole. Hun var med i foreldrenes undervisningstimer som barn og ble smittet av deres engasjement og kjærlighet til yrket. Som ung var målet hennes å bli ferdig på universitetet, bli lærer på heltid på en videregående skole og la utdanning bli tilgjengelig og internasjonal. Beslutningen om å emigrere til Norge, med sitt multikulturelle samfunn og liberale utdanningssystem, ga henne den ideelle plattformen for å realisere ambisjonen om å bli internasjonal lærer.

Gjennom empati bygger hun en positiv klasseromskultur, styrker skolens fellesskap og forbereder elevene på å bli ledere i en internasjonal landsby, som en del av hennes personlige misjon om å kombinere læring og styrking av det menneskelige potensialet.

Hun hjelper elever med alle ferdigheter i å beherske engelsk gjennom bruk av innovativ teknologi og forberedelse av materiale for å lære bort engelsk til spesielle formål, inkludert å konfigurere en nettside med undervisningsressurser for lærere over hele verden som underviser i engelsk i yrkesfaglige klasser. For å hjelpe elevene med å møte kravene i det 21. århundre, veileder hun dem på elevenes egen PC slik at de kan føle seg trygge med verktøy for videoredigering, innholdsharmonisering av nettbasert informasjon, podcasting, mindmapping, samarbeid og screencasting, sammen med ferdigheter i nettsøk og bruk av digitale læringsplattformer. Metodene hennes er blitt utbredt via seminarer, workshops og konferanser i Europa og Canada.

Sunny Varkey, grunnlegger av Varkey Foundation og Global Teacher Prize, sa:

“Jeg vil gratulere Barbara Anna Zielonka med å ha blitt utvalgt som én av de 10 finalistene blant så mange talentfulle og dedikerte lærere. Jeg håper historien hennes inspirerer de som vil inn i læreryrket og også belyser den utrolige jobben lærere gjør i Norge og over hele verden hver dag.

“De flere tusen nominasjonene og søknadene vi fikk fra alle verdenshjørner er bevis på alt lærere har oppnådd og den store innvirkningen de har i livene våre”.

De andre ni finalistene for Global Teacher Prize 2018 er:
  • Nurten Akkuş, førskolelærer og rektor på Ayvacık Pre-School, Samsun, Tyrkia;
  • Marjorie Brown, historielærer på Roedean School, Johannesburg, Sør-Afrika;
  • Luis Miguel Bermudez Gutierrez, naturfaglærer på Colegio Gerardo Paredes IED, Bogotá, Colombia;
  • Jesus Insilada, engelsklærer som verdsetter utdanning, på at Caningua​n National High School, Lambunao, Iloilo, Filippinene;
  • Glenn Lee, ingeniør- og teknologilærer fra Waialua High & Intermediate School, Waialua, Hawaii, USA;
  • Diego Mahfouz Faria Lima, direktør ved Darcy Ribeiro Municipal School, in São José do Rio Preto, São Paulo, Brasil;
  • Koen Timmers, a lecturer at PXL university college in Hasselt and IT-lærer på CVO De Verdieping school i Heusden-Zolder, Belgia;
  • Eddie Woo, mattelærer fra Cherrybrook Technology High School, Sydney, Australia;
  • Andria Zafirakou, kunst- og håndverkslærer fra Alperton Community School, Brent, London, Storbritannia.

 


Barbara Anna Zielonka har skrevet en rekke innlegg her på Lærerbloggen:

Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå

torsdag 8. februar 2018

Gjesteblogg: Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå. Av Barbara Anna Zielonka


Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Av Barbara Anna Zielonka - @barzie


For noen år siden opprettet jeg mitt første globale prosjekt. Det var en positiv og uvurderlig opplevelse både for elevene mine og for meg selv. Men jeg var også interessert i gjøre mer enn bare å bruke prosjektbasert læring i klasserommet mitt. Jeg begynte derfor å tenke på hvordan jeg kunne implementere denne læringsmetoden på en mer effektiv måte. Prosjekter gjennomføres ofte i et gitt antall uker som kan oppleves som en slags begrensing. For å gi mine elever like opplevelser begynte jeg å lete etter andre måter og gjøre dette på. Da bestemte jeg meg for å invitere gjester ved å bruke Skype/Google Hangouts eller webroom som kunne dele sin kunnskap og ekspertise med mine elever. Det viste seg å være den perfekte tilnærmingen.

Nettverksbasert læring
Nettverksbasert læring (connections-based learning) er en pedagogisk tilnærming der lærere knytter studentene sine til eksperter, samfunn og organisasjoner slik at de kan lære av hverandre. Vi lever i det 21. århundre, og nettverk spiller en svært viktig rolle i våre liv. Vi må dra nytte av denne levende verden vi lever i! Med nettverksbasert læring får elevene mine autentiske opplevelser som ikke kan opprettes på annen måte.

Hvis du trenger en mer detaljert definisjon på nettverksbasert læring, foreslår jeg at du leser Sean Robinsons bok Connections-Based Learning- A Framework for Teaching and Learning in a Connected World.

Implementering av nettverksbasert læring som en integrert del av læreplan
Etter vårt første online-treff med en ekspert ba elevene mine meg om flere opplevelser av den typen. I en av deres tilbakemeldinger leste jeg "Barbara, det var virkelig ekte læring. Vi trenger flere av slike timer". Det fikk meg til å tenke og stille flere spørsmål. Jeg intervjuet flere elever som deltok i det første online-reffet for å finne ut om det var noe som kunne interessere flere elever. Et stort antall positive kommentarer viste at det var den riktige veien å gå. Uten å nøle lagde jeg en detaljert plan der jeg skrev inn emner og potensielle gjester som kunne besøke elevene mine.

Veien til eksperter
I begynnelsen snakket jeg med vennene mine og spurte om de visste om noen som kunne være aktuelle gjester i dette prosjektet, og noen som kunne holde et kort foredrag om emner vi har diskutert. Nå pleier jeg å nå ut til eksperter og gjester via Twitter eller LinkedIn. Dette understreker jeg tydelig for å vise elevene at det er viktig å bruke sosiale medier for å lære nye ting og for å etablere egne nettverk.

En typisk time med fokus på nettverksbasert læring
Under den første delen av leksjonen pleier jeg vanligvis å presentere vår gjest til elevene mine. Har vi en 90 minutters økt, får vi nok tid til å jobbe også med digitalt statsborgerskap. Det vil si at elevene blir bedt om gå online og sjekke alt som ligger der ute om vår gjest. Etterpå må de oppsummere sine funn og presentere dem i par. Etter denne introduksjonen pleier jeg å teste Skype, Google Hangouts eller verktøy vi skal bruke for å forsikre oss om at vi ikke opplever tekniske problemer underveis. Hvis skolen din ikke bruker Skype, foreslår jeg at du bruker webrom eller appear.in. Disse to verktøyene er brukervennlige og fungerer godt for klasseromsbehov. Når gjesten er pålogget, vil han eller hun presentere sitt foredrag i løpet av 20-30 minutter. Etter samtalen vil elevene ha mulighet til å stille spørsmål.

For noen uker siden traff elevene som tar internasjonal engelsk Steven Kolber. Steven Kolber, som er australsk, snakket om sitt frivillige arbeid i Kambodsja. Tidligere snakket vi med Agnete Tøien Pedersen som er Senior Director Global Marketing & Head of Kahoot! Studio. Det er kjempeviktig for meg som lærer at mine elever blir kjent med engasjerte og flinke mennesker. Temaer mine gjester snakker om er alltid knyttet til kompetansemål vi holder på med og foregår på engelsk.

Læringsutbytte
Ved å bruke nettverksbasert læring i klasserommet tilbyr man interessante og spennende timer der elevene får utvikle sine muntlige kunnskaper og får muligheten til å se nettverksbygging i praksis. Læring i 2018 er ikke lenger begrenset til de fire veggene i klasserommet. Digitale verktøy og gjester fra hele verden øker elevens engasjement og variasjon i undervisningen.




---------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av femti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Lærere som fremtidens innovatører

mandag 5. februar 2018

Lag et undervisningsopplegg - vinn en DAB-radio


Loop Miljøskole har mange videoer og gode undervisningsopplegg med klima og miljø som tema. To av filmene mangler undervisningsopplegg. Nå inviterer de kloke skolefolk til å lage opplegg. Vinneren får en DAB-radio!

Oppdraget er enkelt. Du skal lage et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i én av disse filmene, eller begge to:

"Pantelandet" som gir oss innblikk i det norske pantesystemet, og hvorfor det er så viktig å levere tilbake flasker og bokser.

"Fra null verdi til full verdi" som handler om alt det elektriske avfallet vi omgir oss med i hverdagen.

Loop Miljøskole inviterer kreative lærere på ungdomstrinnet og videregående til å lage et undervisningsopplegg som kan følge filmene:


  • Undervisningsopplegget må følge kompetansemålene (skriv hvilke kompetansemål som gjelder)
  • Opplegget skal ta utgangspunkt i en eller begge filmene
  • Opplegget skal vare inntil 2 skoletimer
  • Frist: fredag 23. mars 2018
  • Oppleggene sendes til terje@loop.no
  • Vinneren får en DAB-radio!


"Pantelandet" gir oss innblikk i det norske pantesystemet, og hvorfor det er så viktig å levere tilbake flasker og bokser. Vi får bli med inn på en gjenvinningsstasjon og et produksjonsanlegg for å se hva som skjer med det vi har pantet, og hva det kan bli til.



"Fra null verdi til full verdi" handler om alt det elektriske avfallet vi omgir oss med i hverdagen. Vi får bli med hjem til Marianne for å se hva hun har liggende av elektriske apparater, og hjelper henne med å rydde opp hjemme. Vi får også bli med på et gjenvinningsmottak for å se hva som skjer med de elektriske produktene etter at de er levert inn.




Filmene passer for ungdomstrinnet og videregående skole.

Du finner alle undervisningsoppleggene til Loop Miljøskole her.

Her kan du bestille undervisningsmateriell fra LOOP Miljøskole. Leveringstid er ca. 1 uke. Frakt er gratis med mindre annet er oppgitt.


Foto: Loop Miljøskole/stillbilde fra "Pantelandet".

søndag 4. februar 2018

Det digitale sagnkartet: Finn historiene fra ditt eget hjemsted


Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

Norge er full av gamle sagn om varulver, hekser, og spøkelser og skrømt. I et splitter nytt interaktivt kart fra Norsk folkeminnesamling kan du finne historiene fra ditt eget hjemsted.

– Sagn er en internasjonal sjanger, men med lokal stedfesting. Sagnene i vår samling handler om overnaturlige vesener, men det som skiller sagnet fra eventyret, er at sagnet utgir seg for å være sant, sier kulturhistoriker Line Esborg til forskning.no.


På Steinerskolen er eventyr, sagn og myter innbakt i læreplanen og like vanlig som norsk og matte. I K'06 er det ikke like tydelig, selv om det er nevnt her og der. Men det er likevel viktig for elevene våre å bli kjent med fortellingene fra hjemstedet sitt.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.

Med dette kartet kan du lett finne fram til lokale sagn og bruke dem i undervisningen.


- Her kan du finne både lokale sagn fra ditt eget hjemsted, sammenligne norske og svenske varianter eller velge ut ett tema for søk som for eksempel sagn om de underjordiske.

Har du flere sagn fra ditt hjemsted som du synes bør med på sagnkartet, sender du dem til folkeminner@ikos.uio.no.


Foto: "Kornstaur i måneskinn" av Theodor Kittelsen ca. 1900.