torsdag 25. januar 2018

Gjesteblogg: Kan omvendt undervisning øke elevers motivasjon i kroppsøving? Av Ove Østerlie


Kan omvendt undervisning øke elevers motivasjon i kroppsøving?
Av Ove Østerlie - @oveost


Vi vet at i Norge, og ellers i verden, er barn for lite fysisk aktive. Tiden barn sitter stille i løpet av en dag øker og det er alt for få som oppnår anbefalt nivå på 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Vi vet også at motivasjon for kroppsøving synker med alderen blant elevene og spesielt hos jenter. Kroppsøving er en av flere faktorer som har innvirkning på barn og unges aktivitetsnivå og motivasjon for å være i aktivitet. Derfor er det viktig at kunnskap om elevenes motivasjon i kroppsøving undersøkes slik at undervisningen kan tilrettelegges på en slik måte at alle elever for muligheten til å bevare eller øke sin motivasjon for aktiv deltagelse i faget.

Her presenteres resultat fra en intervensjon der den pedagogiske metoden omvendt undervisning ble brukt over en periode på ca. 4 uker på 6 ungdoms- og videregående skoler i Norge. Totalt var 338 elever involvert fordelt i to grupper. En gruppe som fikk tilgang til å se en video som forberedelse til undervisningen og en kontrollgruppe som kun deltok i undervisningen.

I kroppsøving kan omvendt undervisning eksempelvis fortone seg slik som videre beskrevet. Tema for undervisningen er styrke. Elevene får i lekse å se en video der lærer viser og forklarer hva styrke er, hvordan man kan trene styrke, hva som skjer i kroppen når styrken økes og hvordan dette påvirker ens helse. I tillegg vil forestående praktiske undervisnings-økt bli forklart i korte trekk. Videoen er omlag 10 minutter lang og underveis dukker det opp korte quiz-spørsmål som elevene skal svare på før filmen spilles videre.

Før perioden med omvendt undervisning startet ble alle elever målt på motivasjon i kroppsøving. Det ble gjort med spørreskjemaet Expectancy-value questionnaire (EVQ) som er et validert spørreskjema for å måle hvilken motivasjon elevene har for kroppsøving basert på ”teorien om forventning og verdi” eller ”forventningsteorien” som i all hovedsak er utviklet av Eccles. Dette er både en teori og et måleinstrument som er ansett som en viktig linse for å undersøke elevers motivasjon i kroppsøving. I denne sammenhengen er forventning elevenes opplevde kompetanse på et område og i hvilken grad de forventer de vil lykkes med en gitt oppgave. Denne delen av teorien har mye slektskap med Banduras teori om mestringsforventning. Verdi er en komponent som tar opp i seg elevens oppfattede verdi av å prestere godt på en gitt oppgave, elevens nivå av glede i deltagelsen, elevens oppfattede nytteverdi i oppgaven og elevenes oppfattede kostnad i deltagelsen. Elevens motivasjon er produktet av dens forventningstro og den subjektive oppgaveverdien. Det er tidligere vist at elevenes motivasjon for kroppsøving synker fra småskolen og ut til videregående skole, men dette ser ikke ut til å gjelde elevenes forventningstro. Det er også vist til kjønnsforskjeller i kroppsøving der guttene har høyere forventningstro enn jentene mens deres oppfattelse av fagets verdi ikke varierer på kjønn.

Studiens forskningsspørsmål var derfor å undersøke om omvendt undervisning kunne ha noen innvirkning på elevenes (1) forventningstro og (2) oppgaveverdi.

Resultatene bekreftet at guttene hadde høyere forventningstro enn jentene, mens disse kjønnsforskjellene ikke kom fra angående oppgaveverdi. At guttene oppfatter seg som mer kompetente enn jentene i kroppsøving, og har større tro på å mestre faget, er en utfordring som flere forskere peker på der faget av mange blir oppfattet som tilrettelagt mer på guttenes enn jentenes prinsipper. Dette gjenspeiler seg også i standpunktskarakterene for 10 klasse der guttene skårer høyere enn jentene. Videre viste resultatene at bruken av omvendt undervisning hadde en signifikant innvirkning på elevenes tro på å mestre oppgavene i faget. Når de fikk tilgang til å se videoene som forberedelse til undervisningen ble deres oppfattede kompetanse i faget og deres tro på å mestre signifikant bedret sammenlignet med elevene i kontrollgruppen. Dette gjaldt også den ene komponenten av oppgaveverdi der elevenes oppfattede verdi av å prestere godt på oppgaven ble signifikant forbedret. Ved videre undersøkelser viste det deg at det var stor forskjell på hva jenter og gutter hadde svart, og den signifikante endringen blant elevene var det jentene som sto for. Metoden hadde altså en god virkning på elevene, og da spesielt jentene.

Det er ikke ved hjelp av måleinstrumentet som ble brukt lett å svare på hvorfor elevenes, og da spesielt jentenes, oppfattede kompetanse, forventningstro og oppgaveverdi ble forbedret ved å se disse videoene som forberedelse. En antagelse kan være at elevene fikk mer informasjon om hva de konkret skulle gjøre i undervisningen, og at dette gav de mer tro på å mestre innholdet. I kroppsøving er mangel på kompetanse mye mer synlig enn i andre fag, siden kroppen er det redskapet som brukes i læringen. Klarer du ikke oppgaven ser alle det med det samme, mens i matematikk kan du fint ikke klare å løse oppgaven uten at noen merker det. Derfor var det viktig, spesielt blant jentene, å få tilgang til denne informasjonen videoene gav for å få tro på å mestre oppgavene i undervisningen og dermed bli motivert for deltakelse. Å få mer kunnskap om temaet undervisningen dreide seg om ser også ut til å ha økt elevenes syn på verdien av å delta og å gjøre det bra på oppgavene, og da spesielt blant jentene.

Studien viser at det er mulig å endre elevenes synkende motivasjon i kroppsøving og at omvendt undervisning ser ut til å være en metode som kan fungere godt i så måte. I tillegg ser det ut til at metoden kan være et verktøy for å utligne de observerte kjønnsforskjellene i faget.

------------------------------------------------------

Ove Østerlie er universitetslektor ved NTNU og underviser i kroppsøving ved institutt for lærerutdanning. Denne teksten er en oversatt og forkortet utgave av den fagfellevurderte forskningsartikkelen Can flipped learning enhance adolescents’ motivation in physical education? An intervention study, publisert åpent for nedlastning i Journal for Research in Arts and Sports Education, januar 2018.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar