tirsdag 30. januar 2018

Gjesteblogg: Skolen som kooperativ arena for sosial endring. Av Sonia Muñoz Llort



Skolen som kooperativ arena for sosial endring
Av Sonia Muñoz Llort - @SoniaMunozLlort


Over lang tid har vi vært involvert i hvordan få til mer inkludering i skolen. I desember 2016 skrev Marianne Aasen, representant for Akershus Arbeiderparti på Stortinget og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, i Statped Magasinet, Den beste utgaven av seg selv. Kronikken handler om hvordan målet til skolen må være at hvert enkelt barn skal utvikle seg til å bli den beste utgave av seg selv.

I kronikken belyses godt kjente problematiske områder som hindrer inkludering og som på sikt bidrar til frafall i skolen. Det er flere forslag som tas opp, men som kritisk spesialpedagog tenker jeg litt lenger og vil gjerne riste dypere i skolesystemet. Skolesystemet vårt gjenspeiler samfunnet og samfunnet trenger en kursendring hvor mandatet for skolen blir grundig endret.

Organisatoriske, faglige eller ideologiske endringer?
Den moderne skolen i Vesten er bygd opp over ideen om å instruere og forberede både barn, ungdommer og nyankomne voksne til arbeid. Med dette prinsippet som særdeles begrensede grunnlag, faller naturlig mange mennesker ut som arbeidsmarkedet ikke har plass til. Med andre ord; mennesker blir ansett som et produksjonsmiddel som blir overflødig når de på sikt ikke skal delta i arbeid på grunn av helsen.

Kjernen rundt inkluderingsdebatten blir derfor at spesialpedagoger og lærere for øvrig må tilpasse det eksisterende pensumet til individets behov. Selvsagt er dette en rettighet, men hva om faktisk endringene burde skje i tillegg til selve verdigrunnlaget og organisering av skolesystemet?

Mange har ønsket seg endringer i skolen over lang tid. Ikke bare på grunn av gjentatte mislykkede inkluderingstiltak, men også på grunn av frafall i skolen. Frafall kan faktisk også anses som feil i systemet og som sunnhetstegn når enkelte elever ikke klarer å tilpasse seg et produksjonssystem.

Etter min mening blir lite faktisk gjort for å endre kjernen i problemet, nemlig det faktum at skolen ikke kan fortsette å være en fabrikk med lydige arbeidere, men et fristed for barn å utfolde seg i og vokse i. Skolen bør være et møtested for barn og ungdommer hvor de utforsker ut fra egen nysgjerrighet og hvor de utvikler seg selv som mennesker i samspill med andre, samtidig som det oppfordres til kritisk tenkning, samarbeid og bevissthet rundt deres samfunnsansvar. Forskjellige pedagogiske teoretikere fra Maria Montessori og Alexander Sutherland Neill til Vicent Ferrer i Guardia reflekterte over skolens verdigrunnlag og omsatte den i praksis. Felles hadde de verdigrunnlaget basert på frihet og nysgjerrighet for elevene hvor lærerne blir veiledere og medpassasjerer i elevenes reise til selvlæring gjennom felles selvbestemmelse. I Norge har vi det praktfulle eksempelet med Forsøksgymnaset i Oslo som ble startet av tenåringer som så seg lei av autoritære modeller på skolen og startet for seg selv. Forsøksgymnaset holdt på fra 1967 til 2004.

Bevissthet rundt kollektivt og individuelt samfunnsansvar er noe som bør økes for å fremme inkludering, ikke bare i klasserommet, men senere i det store samfunnet. Det er et mål med skolen at gjennom inkludering kan sosiale forskjeller utjevnes. Men så lenge skolesystemet er bygd for indoktrinering er denne oppgaven veldig vanskelig. Dette fordi dagens skolesystem er basert på politiske og økonomiske interesser som styrer organisasjonen og innholdet i skolen og som på automatisk vis skaper utenforskap og dårligere helse blant elevene.

Det opprettes utvalg etter utvalg hvor eksperter sitter og bestemmer ut ifra akademiske ståsteder, samtidig som næringslivet og politikere med særskilte økonomiske interesser blander seg oppi pedagogiske avgjørelser, kun med en tanke i hodet; produksjon av høyeste antall elever som fullfører skolen, klare til å produsere lydige senere i arbeidslinja. Det sier seg selv at dette er en oppskrift til frafall og en lite inkluderende skolefelleskap basert på individuelle prestasjoner. Vi må snarest avvikle et skolesystem basert på en rå kapitalistisk samfunnsmodell.

For å kunne endre verdigrunnlaget i skolesystemet, er det nødvendig at lærerne og pedagogene for øvrig blir bevisste på sin egen rolle som sosiale kritiske aktører for å kunne skape et nytt ideologisk grunnlag med et skolesystem som virkelig baserer seg på å støtte individets utvikling mot aktive og kritiske samfunnsdeltakere. Dette verdigrunnlaget ble først omtalt av Paulo Freire i hans bok "De undertryktes pedagogikk" og som senere i 90-tallet utviklet seg til den såkalte kritisk pedagogikken.

Kritisk pedagogikk og spesialpedagogikk kan bidra til å redefinere målene ved skolesystemet mens frie pedagogiske praksis kan etablere rammene i forholdet voksne-barn i klasserommene. Men hva med faglig innholdet? Hvordan skal vi jobbe faglig mens vi inkluderer mangfoldet blant elevene?

Mennesker som sammensatt individ i et sosial perspektiv
Selv om Stortingsmeldingen "Fag – Fordypning – Forståelse" bygger på Ludvigsen-utvalgets innstilling om framtidas skole, er det ingen radikale endringer i selve skolestrukturen.

Mens de i Finland har fjernet fagbasert læring i skolen, har store deler av Vesten fortsatt stor vekt på grunnleggende ferdigheter og massevis av læringsmål. Midlertidig mener jeg at å fjerne fagene er det første steg i riktig retning for å kunne gi et pedagogisk tilbud for barna som gir mening og som baserer seg på mangfold og hvor sammensatte vi og verden er. For vitenskaps skyld har det vært nødvendig å studere forskjellige fagområder hver for seg, men å fortsette og undervise med disse skillene gjør dessverre at barna kan få et fragmentert og ufullkomment perspektiv om forskjellige emner med en høy grad av abstraksjon som skaper emosjonell avstand til den virkelige verden.

Hvordan kan vi organisere undervisningen uten fag og politisk innblanding? Prosjektbasert frilæring. Prosjektbasert frilæring kan fokusere på en mer dynamisk organisering av undervisningen, hvor elevene velger sammen emner de vil fordype seg i og jobber aktivt fra forskjellige fagperspektiver for å bearbeide informasjon og tilegne seg faglig kunnskap.

Det meste interessante med denne organiseringen er nemlig at det er frihet for barna til å kunne jobbe individuelt og i grupper, de får en mer praksisnær forhold til emnene de velger og forhåpentligvis høyere motivasjon til å bli kjent med omverden på egne premisser. Dette krever selvfølgelig både tverrfaglig bakgrunn hos lærerne og nye karakterfrie vurderingsmetoder tilpasset hver enkelt elev. Ved å kunne tilby en stor grad av fleksibilitet hos læreren, åpenhet for å jobbe med varierte tilnærminger for læring og nok kvalifisert spesialpedagogisk personal i klasserommet for å kunne jobbe med nødvendige tilpasninger elevene kan trenge er det fullt mulig å skape et inkluderende læringsrom.

Alle barn og ungdom er i stand til å kunne velge hva de er interessert i, og de kan bidra i en kollektiv læringssituasjon ut ifra egne ressurser og premisser i sin egen menneskelig utvikling. Dessuten er det viktig å tenke på verdiene de skaffer seg ved å kunne samarbeide kollektiv mot felles mål, nemlig respekten og tålmodigheten for at alle lærer på forskjellige måter og i sitt eget tempo.

Bestemmelse og samfunnsbevissthet i skolehverdagen: samarbeid, kritisk tenkning og selvbestemmelse
Med dagens skolestruktur er barna passive mottakere av faglige innhold med store kulturelle bias. Motivasjon, interesse, kritisk blikk og oppsøkende nysgjerrighet har altfor lite plass i dagens skole. Vi kan gjerne skrive side opp og ned om årsaker til frafall og utbrenthet blant elevene, og de fleste årsakene spiller tett sammen. Samtidig må vi kunne ta et steg tilbake og få oversikten over selve strukturene i skolesystemet. Skal et spesialpedagogisk tilbud alltid være rettet mot enkelte individene som et potensiell magisk løsning til inkludering, eller skal vi bruke kritisk spesialpedagogisk kompetanse for å bygge et skolesystemet hvor selve rammene er inkluderende og åpne for individuelle forskjeller? Mennesker med behov for tilpasninger for å lære skal selvsagt få det, samtidig må vi skape et skolesystem med en såpass stor grad av fleksibilitet og frihet både for voksne og for barna at alle får mulighet til å følge sin egen rytme, utvikling og interesser som en naturlig del av det å være menneske.

Dagens skolesystem er bygd for lydige barn med akademisk interesse som kan trives og som lykkes på skolen. I lengden får vi barna til å tro at det å kunne klare akademiske mål blir sett som synonymt med intelligens og dyktighet og samtidig er det noe feil ved dem som mennesker når de ikke greier å fullføre disse målene. Dette er hele årsaken til frafall og unngåelse av inklusjon i skolesystemet. Målene for barna er basert på individuelle prestasjoner, ikke på trivsel, samarbeid og selvbestemmelse som grunnleggende verdier som spiller på vår menneskelig natur. Mitt ønske er å kunne bidra til at barna blir til samfunnsbevisste, solidariske og ansvarsfulle mennesker som blir respektert og motivert til å kunne utvikle seg som individer og inkluderende samfunnsdeltakere.

For lærere, pedagoger og spesialpedagoger er ikke hverdagen lystigere enn for barn. Mange skoleledere har blitt til byråkrater og lærere er forvaltere av meningsløse testregimer. Blant fagpersoner finnes det også forskjellige synspunkter over dagens situasjon, men for å kunne endre skolesystemet må vi bli bevisste vår samfunnsrolle, vår makt til å nekte kollektivt i å utføre meningsløse oppgaver og vår rett til ulydighet. Å være organisert i en fagforening kan sikkert være lurt, men samtidig har vi rett til å kunne utøve vår faglig kunnskap og behov for tid og rom til å se elevene. På dette tidspunktet har vi faktisk rett og plikt til å kunne endre dagens skolesystemet hvis vi greier å organisere oss for å skape sammen i samarbeid med elevene en sunn, inkluderende, fri og solidarisk skolehverdag.

------------------------------------------------------
Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog og har en mastergrad i skoleledelse og en i rehabilitering. Til daglig jobber hun på Sunnaas sykehus og er fast skribent for Maddam. Hun er opptatt av tverrfaglig reflekterende praksis, pedagogisk frihet og mangfold på skolen. Hun mener at elevene burde kunne få større eierskap til pedagogiske opplegg på skolen ved å ha frihet til å velge innholdet, ved å samarbeide og ved å bruke både seg selv og omgivelsene som læringsressurser.

Foto: Aaron Burden/Unsplash

lørdag 27. januar 2018

Skolevegringskonferanser i Tromsø og Ålesund


Når barnet ikke klarer å komme seg på skolen er det et alvorlig problem. Skolevegring er når barn ikke klarer å gå på skolen på grunn av ubehag eller motvilje, det er ofte knyttet til angst.

– Internasjonal forskning anslår at fravær med angst som årsak gjelder én til to prosent av skoleelever. Mine studier tyder på at antall barn som selv rapporterer fravær av grunner man kan knytte til skolevegring, er 3,6 prosent, det vil si én i hver klasse. Men denne typen fravær er underrapportert, mange flere er altså i faresonen, sier Trude Havik ved Universitetet i Stavanger.

I 2015 leverte hun sin doktorgradsavhandling om skolevegring og i år kom boka "Skolefravær - å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring" (Gyldendal Akademisk, 2018). Trude Havik er en av foredragsholderne på Skolevegringskonferansen i Ålesund i mai.

Grunnene til fravær kan være sammensatte av forhold rundt den unge, i familien og i skolen. Forhold i skolen kan være mobbing, dårlig læringsmiljø og høyt stress relatert til fag og aktiviteter. Skolen spiller en sentral rolle i utvikling og avhjelping av fraværsproblematikk.

- Siden grunnene til fravær er komplekse og sammensatte, kan ingen bok gi oppskrift på hvordan løse konkrete saker. Men en bok kan skape et felles kunnskapsgrunnlag og være et utgangspunkt for refleksjon og videre arbeid med fravær i skolene, skriver Trude Havik på Lærerbloggen.

David Heyne er professor ved institutt for psykologi ved Leiden University i Nederland.

Han er en av autoritetene innen skolevegring og frafall i skolen i Europa. Hans doktoravhandling het "Evaluation of Child Therapy and Caregiver Training in the Treatment of School Refusal". Forskningen hans fokuserer på utvikling og evaluering av tiltak for elever som har vanskeligheter med å gå på skolen som følge av angst, depresjon.


Han er keynote speaker på begge skolevegringskonferansene som arrangeres denne våren.

Heynes foredrag gir et overblikk over hovedgrunnene til at noen elever har problemer med å delta på skolen, sammen med styrker og svakheter ved tilgjengelige behandlingsmetoder. Hovedpunktene diskuteres, inkludert effektive praksis-eksempler for tidlig intervensjon og modifisering av opplegg for elever med kronisk og alvorlig skolevegrings-problematikk.

Jo Magne Ingul er spesialist i klinisk psykologi og har en doktorgrad fra NTNU i psykologi (2014). Hans forskning har konsentrert seg på å se sammenhengen mellom psykososiale risikofaktorer og skolefravær samt beskriver behandling av ungdommer med sosial fobi. Han er en av foredragsholderne på Skolevegringskonferansen i Tromsø.

Hans foredrag setter fokus på risikofaktorer som forskning og klinisk erfaring tilsier har vært tilstede før skolevegringen og slik sett kunne vært identifisert. Videre vil et system for identifikasjon og intervensjon bli diskutert.

Skolevegring er et funksjonelt problem med til dels alvorlige konsekvenser for den som sliter med det. Effektiv hjelp slik at barnet eller ungdommen så raskt som mulig kommer tilbake på et normalt utviklingsspor er avgjørende. Foredraget vil diskutere hva vi vet om gode behandlingsstrategier, hvordan dette kan organiseres innenfor rammene av dagens hjelpesystem.

Du kan lese mer om konferansene og foredragsholderne ved å klikke på lenkene under:


Fordi du leser om dette på Lærerbloggen kan du benytte deg av rabattkoden SV1602. Dette gir en deltakeravgift på 2200,-. Rabattkoden er gyldig til 16. februar 2018.


torsdag 25. januar 2018

Gjesteblogg: Kan omvendt undervisning øke elevers motivasjon i kroppsøving? Av Ove Østerlie


Kan omvendt undervisning øke elevers motivasjon i kroppsøving?
Av Ove Østerlie - @oveost


Vi vet at i Norge, og ellers i verden, er barn for lite fysisk aktive. Tiden barn sitter stille i løpet av en dag øker og det er alt for få som oppnår anbefalt nivå på 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Vi vet også at motivasjon for kroppsøving synker med alderen blant elevene og spesielt hos jenter. Kroppsøving er en av flere faktorer som har innvirkning på barn og unges aktivitetsnivå og motivasjon for å være i aktivitet. Derfor er det viktig at kunnskap om elevenes motivasjon i kroppsøving undersøkes slik at undervisningen kan tilrettelegges på en slik måte at alle elever for muligheten til å bevare eller øke sin motivasjon for aktiv deltagelse i faget.

Her presenteres resultat fra en intervensjon der den pedagogiske metoden omvendt undervisning ble brukt over en periode på ca. 4 uker på 6 ungdoms- og videregående skoler i Norge. Totalt var 338 elever involvert fordelt i to grupper. En gruppe som fikk tilgang til å se en video som forberedelse til undervisningen og en kontrollgruppe som kun deltok i undervisningen.

I kroppsøving kan omvendt undervisning eksempelvis fortone seg slik som videre beskrevet. Tema for undervisningen er styrke. Elevene får i lekse å se en video der lærer viser og forklarer hva styrke er, hvordan man kan trene styrke, hva som skjer i kroppen når styrken økes og hvordan dette påvirker ens helse. I tillegg vil forestående praktiske undervisnings-økt bli forklart i korte trekk. Videoen er omlag 10 minutter lang og underveis dukker det opp korte quiz-spørsmål som elevene skal svare på før filmen spilles videre.

Før perioden med omvendt undervisning startet ble alle elever målt på motivasjon i kroppsøving. Det ble gjort med spørreskjemaet Expectancy-value questionnaire (EVQ) som er et validert spørreskjema for å måle hvilken motivasjon elevene har for kroppsøving basert på ”teorien om forventning og verdi” eller ”forventningsteorien” som i all hovedsak er utviklet av Eccles. Dette er både en teori og et måleinstrument som er ansett som en viktig linse for å undersøke elevers motivasjon i kroppsøving. I denne sammenhengen er forventning elevenes opplevde kompetanse på et område og i hvilken grad de forventer de vil lykkes med en gitt oppgave. Denne delen av teorien har mye slektskap med Banduras teori om mestringsforventning. Verdi er en komponent som tar opp i seg elevens oppfattede verdi av å prestere godt på en gitt oppgave, elevens nivå av glede i deltagelsen, elevens oppfattede nytteverdi i oppgaven og elevenes oppfattede kostnad i deltagelsen. Elevens motivasjon er produktet av dens forventningstro og den subjektive oppgaveverdien. Det er tidligere vist at elevenes motivasjon for kroppsøving synker fra småskolen og ut til videregående skole, men dette ser ikke ut til å gjelde elevenes forventningstro. Det er også vist til kjønnsforskjeller i kroppsøving der guttene har høyere forventningstro enn jentene mens deres oppfattelse av fagets verdi ikke varierer på kjønn.

Studiens forskningsspørsmål var derfor å undersøke om omvendt undervisning kunne ha noen innvirkning på elevenes (1) forventningstro og (2) oppgaveverdi.

Resultatene bekreftet at guttene hadde høyere forventningstro enn jentene, mens disse kjønnsforskjellene ikke kom fra angående oppgaveverdi. At guttene oppfatter seg som mer kompetente enn jentene i kroppsøving, og har større tro på å mestre faget, er en utfordring som flere forskere peker på der faget av mange blir oppfattet som tilrettelagt mer på guttenes enn jentenes prinsipper. Dette gjenspeiler seg også i standpunktskarakterene for 10 klasse der guttene skårer høyere enn jentene. Videre viste resultatene at bruken av omvendt undervisning hadde en signifikant innvirkning på elevenes tro på å mestre oppgavene i faget. Når de fikk tilgang til å se videoene som forberedelse til undervisningen ble deres oppfattede kompetanse i faget og deres tro på å mestre signifikant bedret sammenlignet med elevene i kontrollgruppen. Dette gjaldt også den ene komponenten av oppgaveverdi der elevenes oppfattede verdi av å prestere godt på oppgaven ble signifikant forbedret. Ved videre undersøkelser viste det deg at det var stor forskjell på hva jenter og gutter hadde svart, og den signifikante endringen blant elevene var det jentene som sto for. Metoden hadde altså en god virkning på elevene, og da spesielt jentene.

Det er ikke ved hjelp av måleinstrumentet som ble brukt lett å svare på hvorfor elevenes, og da spesielt jentenes, oppfattede kompetanse, forventningstro og oppgaveverdi ble forbedret ved å se disse videoene som forberedelse. En antagelse kan være at elevene fikk mer informasjon om hva de konkret skulle gjøre i undervisningen, og at dette gav de mer tro på å mestre innholdet. I kroppsøving er mangel på kompetanse mye mer synlig enn i andre fag, siden kroppen er det redskapet som brukes i læringen. Klarer du ikke oppgaven ser alle det med det samme, mens i matematikk kan du fint ikke klare å løse oppgaven uten at noen merker det. Derfor var det viktig, spesielt blant jentene, å få tilgang til denne informasjonen videoene gav for å få tro på å mestre oppgavene i undervisningen og dermed bli motivert for deltakelse. Å få mer kunnskap om temaet undervisningen dreide seg om ser også ut til å ha økt elevenes syn på verdien av å delta og å gjøre det bra på oppgavene, og da spesielt blant jentene.

Studien viser at det er mulig å endre elevenes synkende motivasjon i kroppsøving og at omvendt undervisning ser ut til å være en metode som kan fungere godt i så måte. I tillegg ser det ut til at metoden kan være et verktøy for å utligne de observerte kjønnsforskjellene i faget.

------------------------------------------------------

Ove Østerlie er universitetslektor ved NTNU og underviser i kroppsøving ved institutt for lærerutdanning. Denne teksten er en oversatt og forkortet utgave av den fagfellevurderte forskningsartikkelen Can flipped learning enhance adolescents’ motivation in physical education? An intervention study, publisert åpent for nedlastning i Journal for Research in Arts and Sports Education, januar 2018.


lørdag 20. januar 2018

Gjesteblogg: Arbeidslivet krever toøyd klokskap (podcast). Av Eirik J. Irgens


Arbeidslivet krever toøyd klokskap
Av Eirik J. Irgens - @irg1s

I denne podcasten som NTNU ved Kari Rueslåtten nylig spilte inn med meg, snakker jeg om faren ved at det utvikles "enøyde" ledere, og hvorfor en "toøyd" klokskap er viktig når det skal utvikles gode arbeidsmiljøer.

En form for enøydhet utvikler seg hvis en teknisk rasjonalitet får dominere. Da kan vi ende opp med ledere som bli ensidig opptatt av det som kan telles, klassifiseres og kategoriseres, og av systemer, målbare mål, målinger, formelle beslutninger, organisasjonskart og retningslinjer, og som mener en omorganisering eller fusjon er ferdig når "boksene" er på plass.

Det har da utviklet seg en enøydhet og en vanemessig blindhet som gjør at det er overflatefenomenene i vårt arbeidsliv som får mest oppmerksomhet; dvs. det som er forholdsvis lett å identifisere, tallfeste, måle og systematisere.

Det som da kan falle utenfor oppmerksomhetsområdet, er mer uklare fenomener som følelser, verdier, profesjonsholdninger og de dypere lag i en virksomhets kulturer.

På den annen side - hvis ledere ignorerer behovet for formelle systemer og blir ensidig opptatt av dypfenomenene er det også en form for enøydhet - og enøydhet er enøydhet, samme hvilket øye du er blind på.

Det er en "toøyd" klokskap jeg argumenterer for.

Dette har ikke bare med ledelse å gjøre. Det kan overføres til yrkesutøvelse generelt, slik jeg blant annet har gjort i artikkelen "De beste blant oss" som kan leses (og kanskje også lastes ned) her.




En advarsel: Podcasten er uredigert, spilt inn på direkten uten manus, og skal du høre hele, må du sette av 24 minutter.

For de som blir nysgjerrige, er det mer å lese om toøydhet her:

Irgens, E. J. (2016): SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget.

Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), 86-94.

Irgens, Eirik J. (2011). Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.

Irgens, Eirik J. (2011). Management Education: A Call for a New Dialogue. Academy of Management Best Paper Proceedings. Academy of Management Meeting 2011, San Antonio, USA. August 2011

Nygaard, C. & Irgens, E.J. (2011). Artful Making in Vocational Postgraduate Education. I: Nygaard, C.; Courtney, N., & Frick, L.: Postgraduate Education - Form and Function. Libri Publishing , 109-128

Irgens, E.J. (2011). De beste blant oss. I: Irgens, E. J. & Wennes, G. (red.): Kunnskapsarbeid. Bergen: Fagbokforlaget, s. 24-41

Meisiek, Stefan; Irgens, Eirik J.; & Barry, Daved (2010). Forms of Knowing: From Habitual Blindness to Saper Vedere in Management Education. Academy of Management Annual Meeting, Montréal, Canada, August 2010.

-------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

Innlegget ble først publisert på Irgens' facebookside.

Irgens har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Bør lærere få lov til å improvisere?
Skolebasert kompetanseutvikling
Et kunnskapsgrunnlag for en enda bedre skole?
The Best Way is the Norway
Partssamarbeid om skoleutvikling: Vekk fra implementering, over til medskaping
Skolelederkonferansen "Ledelse og kvalitet i skolen"​ 2017
Master i skoleledelse på NTNU - nå er det din tur!
Professional theorizing
Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping


Foto: Charles Koh/Unsplash

torsdag 18. januar 2018

Gjesteblogg: Restart: Å være digital i skole og utdanning. Av Lisbeth Bergum Johanson og Silje Solheim Karlsen


Restart: Å være digital i skole og utdanning
Av 
Lisbeth Bergum Johanson og Silje Solheim Karlsen (red.)

Tittelen til boka, "Restart – å være digital i skole og utdanning", gjenspeiler både et ønske om og et behov for å henge med i den teknologiske utviklinga, som har endret kommunikasjonsformer, informasjonsflyt og plattformer for læring og kunnskap i samfunnet. Skolen er i aller høyeste grad berørt av dette, og mange skoler opplever en helt ny digital hverdag. Det finnes elever på småtrinnet som aldri har hatt lærebøker, aldri hatt en ABC-bok i papirform. Samtidig som digitaliseringa har redusert rollen til tradisjonelle læremidler som lærebøker og innbundne oppslagsverk, har vi fått nye læringsverktøy, som pc-er og iPader. For a sette det litt på spissen kan vi si at det er slutt på boktrekk; det er erstattet med krav om fullt oppladet iPad hver morgen.

Sannsynligvis opplever mange lærere, lærerstudenter og lærerutdannere at det både er vanskelig å orientere seg i den teknologiske jungelen, sette seg inn i utstyr og funksjoner, og ikke minst er det vanskelig å omsette teorier om digital læring i gode praktiske pedagogiske og didaktiske opplegg. Dette gjør at tradisjonelle praksiser fortsatt karakteriserer mange klasserom (Hillmann og Säljö 2016, Bøe og Knutsen 2012), til tross for at digital læring er en vesentlig del av elevenes kompetanseutvikling og et sentralt mål i læreplanene, der det utgjør en av de fem grunnleggende ferdighetene. Hvordan vi bruker digitale hjelpemidler i opplæringa vil være avhengig av læringssynet vi har (Henderson og Yeow, 2012). Ifølge Säljö (2010) har teknologi i skolen tradisjonelt vært brukt i samsvar med behavioristiske prinsipper, for eksempel selvinstruerende programmer hvor elevene får umiddelbar respons i form av riktig eller feil på faktabaserte oppgaver. Denne måten å tenke om læring og vurdering på kan være til hindring for at teknologiens potensial for læring benyttes fullt ut.

Denne boka er inspirert av begrepet digital didaktikk, slik det er brukt av Isa Jahnke mfl. Digital didaktikk bygger på Vygotskijs (1978) sosiokulturelle læringsteori om den proksimale utviklingssone. Dette betyr at læring vil skje dypere og med større utbytte når elever og lærere samarbeider og hjelper hverandre, og når man lærer med og ikke av teknologien. Isa Jahnke og Nordberg (2013) mener digital didaktikk blant annet betyr at lærernes rolle endres til i større grad å tilrettelegge for elevaktiv læring. Kapitlene i boka viser konkrete, praktiske eksempler på hvordan digitale hjelpemidler kan integreres i alle fag og på alle trinn, og der lærernes undervisningsopplegg og elevenes læringsaktiviteter er i fokus.

I en sosiokulturell læringsforståelse er vurdering for læring ønskelig. Målet er selvregulert læring, og at elevene i større grad får eierskap til egen læring. Hvilken rolle kan for eksempel iPaden spille i dette? Rigmor Mikkelsen diskuterer dette i sine analyser av casestudier knyttet direkte til didaktisk utviklede apper for iPad. At ikke bare appenes utforming, men også bruken av dem har betydning, ser vi i både Bjørnar Ødegårdstuens og Carola Kleemanns bidrag. Ødegårdstuen peker på at appene må forstås, og gjøres forståelig, noe vi også ser i kapitlet til Kleemann. Hun viser hvordan lærere ved hjelp av iPaden produserer oppgaver om bokstavlæring til en førsteklasse, og at dette kan føre til, ikke bare en ny didaktisk design, men også en ny og mer elevsentrert tilnærming til denne første lese- og skriveopplæringa. Der Kleemann viser til hvordan lærerne etter hvert bruker iPaden mer kreativt, er det elevens muligheter for improvisasjon og kreativitet som er fokus i Saeed Manshadis og Geir Zakariassens kapitler. Her viser forfatterne til konkrete oppgaver og praktisk bruk av iPad i matematikk og norsk, der elevaktiviteten bidrar til et mer flerstemmig klasserom, og elevene får rom til å uttrykke egne tanker, ideer og perspektiver, og dermed får eierskap til egen læringsprosess.

Det er imidlertid også mulig å bruke lett tilgjengelige kommersielle programmer på en pedagogisk og hensiktsmessig måte. Kanskje er noen lærere litt skeptiske til å inkludere dataspill og sosiale medier som læringsaktiviteter, men det er viktig at skolen også tar i bruk den kompetansen og forståelsen som elevene allerede besitter. Vi må møte elevene der de er. Både Lisbeth Bergum Johanson og Silje Solheim Karlsen ser på hvordan dataspill kan bidra til interesse og kreativitet, og ikke minst til utvikling av ny fagkunnskap. I likhet med spill, kan også medier og sosiale medier som Facebook være et godt verktøy i skolen for å arbeide med sentrale faglige begreper, digitale ferdigheter og digital dømmekraft. Anne-Mette Bjøru, Lisbeth Bergum Johanson og Helge Chr. Pedersen viser blant annet hvordan kildekritikk er blitt et særlig viktig tema for skole, utdanning og samfunn, ettersom den digitale utviklingen har eksplodert og informasjonen vi får fra ulike hold og ulike medier gjør det vanskelig å skille mellom fakta og usannheter.

Det er i tillegg aspekter ved den digitaliserte skolen som kanskje ikke er belyst i særlig grad. Teknologien må være til stede og brukes allerede i lærerutdanninga. Rigmor Mikkelsens og Mona Rists kapittel tar opp problemstillinger knyttet til teknologi i skole og undervisning og peker på nødvendigheten av at både lærerutdanning og praksisfelt tar ansvar for å få til en mer helhetlig tilnærming til IKT i studentenes profesjonsfaglige læring. Et annet aspekt er foreldrenes rolle når skolen blir digital. Aksel Pedersen tar opp det normative grunnlaget for samarbeid mellom skole og hjem slik det framstilles i planer og lovverk, og diskuterer medbestemmelse, medvirkning og informasjonsflyt. En konsekvens av at digitale verktøy integreres i skolen, er at ungdommers hverdag i enda større grad blir preget av mange timer foran skjerm. Ingvild Jensen har undersøkt hvordan ungdommer forstår sin egen helse, og om sammenhengen mellom skjermtid og helse.

Samlet sett presenterer og problematiserer boka muligheter og utfordringer knyttet til det å være digital i skole og utdanning. Felles for alle kapitlene i boka er at de fokuserer på ulike sider ved bruk av digitale verktøy i praksis. I tillegg kan kapitlene ses som bidrag i den aktuelle diskusjonen i norsk skole om utvikling av en digital didaktisk praksis.


----------------------------------------------------------------
Lisbeth Bergum Johanson er førstelektor i samfunnsfag ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT - Norges arktiske universitet.

Silje Solheim Karlsen er førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT - Norges arktiske universitet.


Restart: Å være digital i skole og utdanning inneholder både teoretiske perspektiver og empiriske bidrag, og den beskriver ulike sider ved bruk av digitale verktøy i praksis. Et premiss for boka er å vurdere bruken av teknologi som grunnmur i en elevaktiv læringskultur. Forfatterne presenterer både undervisningsopplegg og læringsaktiviteter, og viser hvordan læring vil ha større utbytte når elever og lærere samarbeider og hjelper hverandre. Konteksten for læring og utdanning er ikke begrenset til det tradisjonelle klasserommet, lærernes rolle er i større grad å tilrettelegge for elevaktiv læring der man lærer med og ikke av teknologi.

Bidragsytere i boka er Anne-Mette Bjøru, Ingvild Jensen, Lisbeth Bergum Johanson, Silje Solheim Karlsen, Carola Kleemann, Saeed Manshadi, Rigmor Mikkelsen, Aksel Pedersen, Helge Chr. Pedersen, Mona Rist, Geir Zakariassen og Bjørnar Ødegårdstuen.


Foto: Glenn Carstens-Peters/Unsplash

tirsdag 16. januar 2018

Gjesteblogg: Nytteperspektivet. Av Simen Spurkland


Nytteperspektivet
Av Simen Spurkland - @simenspurkland


Jeg driver for tiden å lærer mine elever geometri. Jeg prater om Pytagoras, jeg fasiliterer for selvregulert læring, jeg staker ut tilpassede løyper og forsøker fragmentere formler til spiselige og forståelige biter.

Etter 2,5 år er klassene min lojale og godtar at ikke all undervisning kan være spennende, annerledes eller morsom - men hvorfor ikke det?!

I et fag som samfunnsfag kan man få lov til å diskutere verdenskriger, ideologier og nyheter uten nødvendigvis å kunne verken årstall, alder eller bmi på kjente personer. I musikk får man lov til å jakte på sin egen musikalitet uten at man må kunne Bach sine kantater på rams eller redegjøre for hvorfor det heter H i Norge og B i England. I kroppsøving får man endog lov til å bare prøve så godt man kan - da dette faget er det eneste som eksplisitt har innsats som utgangspunkt for vurdering.

Her sitter jeg en mandag kveld og i DN kan jeg lese at koding/programmering må inn i skolen - et refreng jeg har hørt omtrent like ofte som Despacito på mP3 siste halve året…

Her jeg sitter vrir jeg min relativt kompetente matematikklærerhjerne i alle tenkelige plan, på jakt etter gode innfallsvinkler til hvordan gjøre geometri forståelig, selvregulert, dypt nok og så videre. Det emnet som på mange måter er selve essensen av hva man kan få til bare man gidder tenke seg om.

Eratosthenes klarte beregne jordas omkrets ved hjelp av en pinne for ca 2500 år siden. En pinne, sannsynligvis utrolig god tid og ikke minst en slave som orket å gå de 800 kilometrene fra Syene til Alexandria - tur/retur - og som ikke minst gjorde en utrolig god jobb! Tenk deg å gå 800 kilometer og faktisk klare å holde tellinga, slik at den godeste Eratosthenes kunne sitte der med pinnen og skyggen, og selvsagt høste all æren etterpå. Det er jo denne stakkars slaven som fortjener ros!

Men, tilbake til min hjernevridningsaktivitet en mandags kveld: forrige uke regnet elevene mine relativt mange oppgaver, og i tillegg så de på en del ressursvideoer om geometri. Alt i alt ble mye godt gammeldags skolearbeid lagt ned. Felles for de fleste timene: dørgende kjedelige og med relativt lav nytterverdi for de aller fleste.

Da jeg fredag ettermiddag logget av etter en dobbelttime i matematikk, så var jeg mentalt utslitt på vegne av meg selv og min lærerhjerne, men også på vegne av mine elever som lojalt hadde jobbet med sikkert ganske intetsigende oppgaver i altfor lang tid.

Jeg svor en ed på fredag - en relativt gammel ed - men den trengte fornying: dette skal de slippe å gjenta resten av dette året. Utfordringen min er minst todelt: for det første det er faktisk veldig vanskelig å designe gode nok opplegg eller læringsforløp som vekker en genuin interesse hos elevene - og for det andre bor det fordommer hos mine elever om hva det vil si å bli undervist i matematikk; og avvikes det fra denne fordommen, så genereres en skepsis som er Gunnar Tjomlid verdig (det er et kompliment, Gunnar).

Denne fordommen inneholder eksempelvis at definisjonen av å være god i matematikk er en elev som løser mange relativt like oppgaver raskt uten å trenge hjelp eller veiledning fra lærer. Belønningen for denne raske oppgaveløsingen er flere til forveksling like oppgaver som skal løses like fort.

Et biprodukt av denne definisjonen er at hurtighet er synonymt med høy matematisk kompetanse - gjerne manifestert i form av et gangesertifikat…

Videre kan det se ut til at fordommen inneholder at en elevs rolle er å øve på matematikk utenom tiden med lærer, slik at de kan komme til timen og bevise at de har gjort lekser på en god måte. Det svaret elever flest har på spørsmålet om hva de må endre på for å bli flinkere, er nemlig at de skal øve mer hjemme.

I tillegg ser det ut til at elever tror de er forventet å huske alt mulig som har skjedd i matematikktimene de årene de har gått på skolen. Hvis de ikke får til et regnestykke eller en oppgave, så er det som regel fordi de har glemt hvordan det gjøres…

Når man så skal vurdere om læring har skjedd, så er alle avvik fra normen negative - fordi det medfører ekstra arbeid for rettende lærer når man aktivt må sjekke om det eleven har gjort, stemmer.

Og listen fortsetter…

Hvem sin skyld er dette? Systemet, og systemet drives i stor grad av lærere.

Lærere som på sitt verste reproduserer sine egne eleverfaringer inn i sin egen fordom om hva det vil si å være lærer i faget.

Vet vi hvorfor man lærer bort deling med rest…? Nja, men vi gjør det like ufortrødent.

Har høy passerkompetanse en viktig rolle i en borgers deltakelse i samfunnet…? Nei, stort sett er det kun mattelærere som trenger å være gode på passerbruk, så sterkt fokus på passerbruk er egentlig en skjult rekrutteringsstrategi av fremtidige mattelærere.

Kjære alle som mener noe om undervisningen i matematikk: med all respekt så har du mest sannsynlig pugget deg til en forståelse som aller best fungerer i en konstruert prøvesituasjon, og du har sogar brukt tabeller i dine beregninger. Hvis du ble ingeniør, så var det i få tilfeller på grunn av undervisningen i matematikk på grunnskolenivå.

Alternativt er du medlem av det flertallet som på en eller annen måte ser på det å kunne matte som en eller annen magisk medfødt egenskap på samme måte som det som kreves for å motta et brev fra Galtvort på 11-årsdagen og rent matematisk betrakter du deg som en gomp. Slutt å krev at undervisningen skal likne på den du mener å huske. Ikke var den god for de fleste av dere, og skolen både vil og skal være i utvikling.

Kjære kolleger som driver med matematikkundervisning: før det første så trenger dere ikke oppfylle fordommen forsøkt beskrevet over. Det er egentlig ingen som vil ha det slik, og i ærlighetens navn er det ofte ganske kjedelig. Vi kan ikke lære bort matematikk som fascinerende på grunn av matematiske fenomener alene. Det er fascinerende for de som har skjønt det, men for veldig mange blir det aldri fascinerende med Pascals trekant eller sekvenser blant de uendelige desimalene til pi.

Faktisk er det spørsmålet en av mine elever stilte da jeg fortalte om Eratostenes som er typen spørsmål vi kan bruke mer tid på. Da jeg hadde fortalt historien og evnet skape ganske mye engasjement rundt Eratostenes prestasjon, så lurte en elev ganske enkelt på hvor lang tid han hadde brukt på å gjøre beregningen.

I matematikkdidaktikken kalles dette for et contingent moment, altså et man ikke klarer å forutse og dermed ikke planlegge for.

Jeg valgte å omfavne spørsmålet, og i samtalen rundt dette spørsmålet oppstod uendelig mye mer matematikk og undring enn jeg kunne drømme om.

Dette er ikke en forskningsartikkel, det er en utblåsning med utgangspunkt i min daglige kamp for å befri elevene fra et fags diskurs som forsøker å kvele deres naturlige undring.

Min oppfordring går til alle dere som mener noe om matematikken: det jeg trenger er ikke en bredere og mer omfattende læreplan, jeg trenger heller ikke pekefingre på hvor dårlig stelt det er (noe jeg er dundrende uenig i, men det er et annet innlegg) - nei, jeg trenger at du bidrar til å styrke nytte-perspektivet i matematikken. Hva bruker du matten til i din hverdag? Det mattefaget trenger er gode caser fra virkeligheten, der folk bruker matematikk, logisk tenking eller problemløsning aktivt i sitt arbeid - jeg antar at det for de fleste ikke innebærer at man ramser opp gangetabellen så fort man kan dag ut og dag inn...

God natt!

---------------------------------------------------------
Simen Spurklands hverdag er primært som matematikk- og musikklærer i et heldigitalt klasserom på Vøyenenga ungdomsskole som ligger i Bærum. Siden 2013 har han undervist i klasserom med 1:1 iPads. Ved siden av jobben som lærer holder Simen kurs og foredrag om digital didaktikk, matematikkdidaktikk og om det å være en profesjonell lærer.

søndag 14. januar 2018

Gjesteblogg: Lærere som fremtidens innovatører. Av Barbara Anna Zielonka


Lærere som fremtidens innovatører
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

Verden endrer seg raskere enn vi tror. Teknologi spiller viktig rolle i både offentlig og privat sektor. Selv om endringene i utdanningssektoren ikke skjer for fort, må lærere endre sine tankesett og sette i gang en innovativ tankegang for å forberede elevene på fremtiden. Hva kjennetegner lærere med sånn tankegang? Hvorfor trenger vi lærere som kommer med innovative læringsmetoder? Hvorfor trenger vi lærere som fokuserer på fremtiden?

For noen år siden ble jeg fasinert av “growth mindset”. Noen av mine undervisningsøkter handler om forskjellen mellom dynamisk tankesett og statistisk tankesett, og måter for å utvikle kunnskaper kontinuerlig gjennom hele livet. Men nå har jeg begynt å tenke på tankesettet til lærere også. Selv om mange lærere jeg har blitt kjent med har dynamisk tankesett, mangler de ofte en innovativ måte å tenke på undervisning og læring.

7 kjennetegn på lærere som setter innovasjon høyt:

Nysgjerrig
Hvis du ser på lærere som er lidenskapelig nysgjerrige, ser du med en gang hvor fokuserte de er og hvor mange interessante spørsmål de stiller. Ser de noe nytt på nett, har de lyst til å prøve dette ut med elevene sine med en gang. De bruker ideer de har lest eller hørt om, men også endrer dem på måter som passer bedre for deres egne elever. Lærere som er nysgjerrige ser muligheter der andre ser problemer. De elsker å undersøke nye undervisningsmetoder og tar initiativ for å eksperimentere i egne klasserom.

Endringsvillig
Med digitalisering kommer endringer. Lærere som er endringsvillig og deltar aktivt i den digitale omstillingen er de som lykkes. De endrer sine undervisningsplaner hvert år og lager oppgaver der 21st Century Skills står sentralt.

Reflektert
Som lærer er det viktig å reflektere over hva som fungerer og hva som ikke fungerer i eget klasserom. Selv om det er en tidskrevende prosess må vi prøve å reflektere over våre undervisningsmetoder. Vi må spørre oss selv: hvordan kan vi forbedre timene, hvilke tilnærminger bør vi bruke her og nå, hvordan kan vi tilpasse undervisningen til elever som sliter, hvordan vi kan hjelpe evnerike elever? Vi må være villig til å stille mange spørsmål. Til slutt må vi også fremme refleksjon i våre timer for å sikre at elevene er engasjerte. Denne måten å jobbe på gjør det mulig å utvikle produsenter og ikke bare forbrukere av kunnskap.

Livslang læring
Innovative lærere forventer ikke at kun deres egne elever satser på livslang læring, men de gjør det selv også. De vet hva som skjer i utdanningssektoren, de følger med på utviklingen av nye digitale ressurser og verktøy, de bygger profesjonelle læringsnettverk, de leser om sitt felt eller deltar i webinarer. De vet at utdanningen de fikk for 10 eller 20 år siden allerede er utdatert og ser derfor hvor viktig det er å lære seg nye ting.

Selvlært datageek
Innovative lærere vet hvilke digitale verktøy og apper som kan hjelpe både dem og elevene til å fremme læring. De har begrenset bruk av papir eller bruker bare Cloud for å lagre eller dele dokumenter med sine elever. Elevenes innleveringer og lærernes vurderinger foregår digitalt. De kommenterer elevenes arbeider digitalt ved bruk av Google Forms, video eller lydopptak. Skaperverksted (Makerspace), AI, VR, AR og algoritmisk tenkning (computational thinking) er ikke nye begreper for dem.

Samarbeidsvillig
Dette er ikke noe nytt, men dette konseptet har blitt enda viktigere nå enn før. Utvikling av effektiv samarbeidskultur både med norske og utenlandske kollegaer bidrar til bedre resultater hos våre elever og til bedre skoler. Lærere som er samarbeidsvillige er ofte medlemer av flere profesjonelle læringsnettverk og er villig til å dele det de lager med andre. De lager globale prosjekter og jobber sammen med andre som har like ideer. Samarbeid betyr hardt arbeid og innsats. Det er ikke lett, men det er verdt det. Å være en lagspiller er en vinn-vinn-situasjon for alle.

Kunnskapsbyggere (Knowledge constructors)
Lærere som er kunnskapsbyggere kjenner til verktøy som brukes for å samle informasjon online og for å gjøre forskning. De bruker “curation“-verktøy og representerer informasjon på utradisjonelle måter. De lærer elevene hvordan de skal finne det de trenger for å forstå et nytt tema, argumentere for egne synspunkter og tolker det de finner.

Innovative lærere står for sine verdier og har lyst til å gjøre en forskjell i samfunnet. De tror at det å være lærer er en fin måte å sette sitt merke på verden, og de tar det ikke for gitt. De tror på å være en rollemodell for elevene de jobber med og bryr seg om elevenes framtiden. Franklin D. Roosevelt en gang sa: "Vi kan ikke bygge fremtiden for vår ungdom, men vi kan bygge ungdom for fremtiden." Det er vår plikt å gjøre alt vi kan for å forberede elevene på en ukjent fremtid. Fremtiden handler om elevsentrert undervisning, dybdelæring, refleksjon, og ikke minst skaping av undervisnings- og læringsmåter ved bruk av ny teknologi.


------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av femti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

mandag 8. januar 2018

Gjesteblogg: Skolefravær - å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Av Trude Havik


Skolefravær - å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring
Av Trude Havik

Boka Skolefravær - å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring (Gyldendal Akademisk, 2018) handler om forståelse, grunner og tiltak mot skolefravær, men hovedvekten er lagt på skolen sin rolle for skolevegring. Bakgrunnen for boka er min doktorgrad om dette tema (Havik 2015). Mange barn og unge, foreldre og ansatte i skolene opplever dette som et vanskelig tema, særlig når skolefravær har vart over tid. Ofte oppstår følelser som maktesløshet, fortvilelse og skam.

Det er viktig med et felles kunnskapsgrunnlag og forståelse av denne sammensatte problematikken som det skolefravær er. Målet med boken er nettopp det. Målet er også at elever som ikke klarer å gå på skolen blir tidlig oppdaget og at grunnene kartlegges tidig. Et annet mål med boka er å belyse kompleksiteten, og at alle forhold blir kartlagt både hos eleven selv, i familien og i skolen – det er svært sjelden en eneste grunn til skolefravær. Risikoen øker når flere risikofaktorer er tilstede samtidig. Foreldre til skolevegrere opplever å bli tildelt skyld til at deres barn ikke kommer til skolen. Det hjelper ikke barnet om skyld tildeles, men at alle ser sin egen rolle, og gjør det en kan for å iverksette tiltak ut fra en kompleks årsaksmodell. Målet er at skolen ser sin egen rolle, som kan handle om mobbing, et dårlig læringsmiljø og høyt stress relatert til fag og andre aktiviteter i skolen. Også foreldre/foresatte må se på sin rolle, slik som om en samarbeider godt nok som et team i familien, og om en gjør nok for å trygge, motivere og stiller krav til at barnet går på skolen og har gode rutiner. I tillegg må den unges individuelle forhold kartlegges. Angst er ofte relatert til skolevegring, særlig gjelder dette sosial angst.

Elever med skolevegring får mest oppmerksomhet i denne boka, og dette er elever med et emosjonell ubehag knyttet til det å gå på skolen; elever som vil gå på skolen men ikke klarer å gå. Dette er ofte stille og sjenerte elever, og som er mer usynlige og blir oppdaget senere enn elever som er mer utagerende og som skulker skolen. Likevel er det viktig at alle elever, uansett grunn, får hjelp og tilrettelegging slik at de kommer til skolen.

Et annet mål med boka er at skolene prioriterer å jobbe med forebygging av fravær. Noen konkete tips blir omtalt i boka, som at tilstedeværelse er tema i skolen og sammen med foreldrene, inkludert å diskutere hva som er gyldig grunn til fravær, og hva er i grenseland, og hva som må til for å få gode vaner om tilstedeværelse. Dette er et ledelsesansvar på skolene. Også det å ha gode rutiner for å registrere fravær, at foreldre varsler om barnets fravær på første fraværsdag uansett årstrinn (om ikke etterspør skolene), og være enige om når en skal se på en elevs fravær som bekymringsfullt.

Siden grunnene til fravær er komplekse og sammensatte, kan ingen bok gi oppskrift på hvordan løse konkrete saker. Men en bok kan skaper et felles kunnskapsgrunnlag og være et utgangspunkt for refleksjon og videre arbeid med fravær i skolene, i samarbeid mellom skole og hjem og i støtteapparatet rundt barn og unge og deres familier. Særlig viktig er å forebygge, tidlig oppdage, tidlig iverksette gode tiltak, forstå kompleksiteten, og å samarbeide godt.

Det jeg ønsker mest er at boka kan være til hjelp for elever som sliter med å gå på skolen, til å klare å gå dit og være trygg når de er på skolen, i tillegg til at alle ser sin egen rolle i arbeidet rundt disse elevene. Aller mest handler det om å utvikle et godt forhold til elevene, slik at alle opplever at de er ønsket på skolen. Hva kan jeg gjøre for at eleven skal få lyst til å stå opp om morgenen og å komme seg til skolen?

Boka "Skolefravær - å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring" henvender seg til studenter, til de som jobber med barn og unge i og med skole og til andre forskere.

---------------------------------------------------------

Trude Havik er postdoktor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, der hun nå forsker på klasseromsinteraksjoner i CIESL-prosjektet. Hun har doktorgrad i spesialpedagogikk, med tema: skolens rolle for skolevegring. Hun har erfaring fra PP-tjenesten og har jobbet i grunnskolen som lærer og spesialpedagog. Havik har vært tilsatt ved Læringsmiljøsenteret i flere år i ulike prosjekter og stillinger.

Fraværsproblematikk er sammensatt, og boka gir ingen oppskrift på hvordan man løser konkrete saker. Men den skaper et felles kunnskapsgrunnlag og et utgangspunkt for refleksjon og videre arbeid med skolefravær i skolene, i samarbeid mellom skole og hjem og i støtteapparatet rundt barn og unge og deres familier.


Trude Havik er også en av foredragsholderne på Skolevegringskonferansen i Ålesund 2. og 3. mai.

Du kan lese utdrag fra boka her.

Les også:

School non-attendance: A study of the role of school factors in school refusal
Skolens rolle ved skolevegring
Skolefravær, risikofaktorer og tiltak

mandag 1. januar 2018

Gjesteblogg: 6 måter for å skape bedre skoler. Av Barbara Anna Zielonka


6 måter for å skape bedre skoler
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


For å lykkes som lærere trenger vi å stille vanskelig spørsmål knyttet til yrket vårt hele tiden. Vi må ta stilling til endringer og vi må være villige til å endre egne tenkemåter og undervisningsmetoder. Hvis noen undervisningsmetoder ikke fungerer i klasserommet, må vi prøve nye ting. Når jeg sier “vi”, mener jeg at elevene, ledelsen og lærerne må jobbe sammen. Vi må våge å satse på endringer sammen. Hva trenger vi for å implementere for å lage en bedre skole?

Her er 6 måter for å skape bedre skoler:


Tjenestelæring

Tjenestelæring er læring som involverer elever i et bredt spekter av erfaringer på en aktiv måte. Med denne metoden benytter du ofte andre mennesker og samfunnet rundt deg, samtidig som den fremmer målene fra en gitt læreplan. Det som er unikt med tjenestelæring er at den gir direkte anvendelse av teoretiske modeller. De som støtter tjenestelæring hevder at denne metoden lar elevene bruke kunnskapene og ferdighetene de lærer i klasserommet på mer meningsfulle måter. Elever som deltar i denne type læring får en dypere forståelse av faglig innhold og økt følelse av samfunnsansvar. De får også muligheten til å lære betydningsfulle ting og erfare sammenheng mellom teori i praksis. Selv om mange yrkesfaglige retninger ofte bruker denne tilnærmingen, er det få studiespesialiserende klasser som opplever denne måten å lære på.

Entreprenørskap
Vi lever i en verden der fremtiden er usikker, så elevene trenger ferdigheter som gjør at de kan stake ut sin egen vei. Vi kan ikke forutsi arbeidsmarkedet og økonomien elevene kommer til å leve i. Derfor kan vi ikke egentlig forutsi hvilket faginnhold elevene trenger for å lykkes etter at de forlater skolen. Men det vi vet er at de trenger ferdigheter for å lage noe nytt og for å lage sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap lærer disse ferdighetene. Entreprenørskap innebærer undervisningsmetoder der elevene utvikler og realiserer ideer uten å nødvendigvis gå veien gjennom bedriftsetablering. Hensikten er gjøre læringsarbeidet mer virkelighetsnært og meningsfylt. Entreprenørskap kan hjelpe elevene til å finne løsninger på problemer, utvikle empati, tenke kreativt, ta risiko, lære av egne feil, og se sammenheng mellom hardt arbeid og suksess. Entreprenørskap bør undervises uansett om du velger yrkesfag eller studiespesialisering.

Adaptiv læring
Alle elever som vi jobber med kommer til klasserommet med noen svake sider og noen sterke sider. Læringsprosessen skal skreddersys for hver enkelt elev i henhold til deres behov og evner. Adaptiv læring er en undervisningsmetode som benytter IKT for spesialtilpasse læremidler og oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå. Ved å bruke adaptiv læring kan du raskt finne ut hvilke oppgaver hver av dine elever bør få for å lære noe nytt og bli bedre i dette faget. Istedenfor å bruke mye penger på læringsplattformer, bør skolene heller bruke penger på programvarer som tilbyr adaptiv læringsteknologi.

Passion Projects/Genius Hour Projects
Hvis du ikke er kjent med Passion Projects/Genius Hour Projects, bør du bli det så fort som mulig. Genius Hour stammer fra en praksis opprettet av Google der de ansatte får lov til å bruke 20% av egen arbeidstid til å utforske ideer de er begeistret for så lenge det gir selskapet fordeler. I løpet av denne tiden er de ansatte oppfordret til å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste. Jeg opprettet en Genius Hour-blogg i 2015. På bloggen fokuserer jeg på hvordan Genius Hour vi kan lykkes på videregående skole og hva jeg lærte av opplevelsen. Denne erfaringen lærte meg at som lærere på videregående må vi slutte å sette grenser for hva vi tenker er passende for elevene. Vårt mål er å styrke elevene, og vi bør bruke alle verktøyene i verktøykassen for å oppnå dette målet. Vi trenger å la elevene velge ut fra deres egne interesser og innhold i fagene, og la dem ta risiko og fokusere på tverrfaglighet.

Dynamisk tankesett
Begrepene growth mindset og fixed mindset ble beskrevet av Carol Dweck allerede på 70-tallet. Dweck er professor i psykologi ved Stanford University. På norsk bruker vi begrepene dynamisk og statisk tankesett. Dweck la merke til at barn som tror intelligens er lært, er flinkere til å løse problemer enn de som tror intelligens er medfødt. Med et dynamisk tankesett tenker elevene at talenter og evner kan utvikles gjennom innsats, god undervisning og utholdenhet. Hver lærer bør lage en kultur i sitt eget klasserom der dynamisk tenkning står sentralt. Hvis elevene oppdager at vi tror på deres evner og støtter deres læringsprosesser, kommer de til å se på utfordringer som muligheter til å nå sitt potensiale. Vil du vite mer om Dwecks forskning, anbefaler jeg å lese hennes bok Mindset.

Collaborative professionalism og livslang læring
Collaborative professionalism defineres ofte som samarbeid, deling av kunnskap og ferdigheter og erfaring mellom alle som jobber i utdanningssektoren der målet er å forbedre læringskulturen og miljøet hos elever og alle ansatte. For å lage vellykkede skoler trenger vi ledelse som har gode kunnskaper, kan implementere endringer og vil samarbeide tett med alle ansatte på skolen. Deretter må de personene ha en klar visjon og verdier, og ta gode kollektive avgjørelser. Både lærere og ledelse må utarbeide strategier for livslang læring for å øke læringsutbyttet hos elever og endre læringskulturen på sine skoler.

Jeg håper på det sterkeste at 2018 kommer til å bli det året der endringsprosesser på skolene settes i gang på en rask og effektiv måte. Uten interne og eksterne endringer er det umulig å skape bedre skoler. Godt nytt år til dere alle!


----------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av femti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen