tirsdag 28. mars 2017

Elevinvolvering på Nyskolen i Oslo, ved Sunniva Sandanger


Elevinvolvering på Nyskolen i Oslo
Av Sunniva Sandanger

Nyskolen i Oslo er en liten friskole med hundre elever fra første til tiende trinn som utgjør et pedagogisk alternativ til de andre skolene i byen - og i landet forøvrig også; det er nemlig bare én Nyskolen i Norge. Det vi på Nyskolen er aller mest opptatt av, er å være et sted der det utdannes demokratiske mennesker, folk som både vil og kan ta ansvar for seg selv og andre. Det idealet deler vi nok med de fleste skoler - et av de viktigste mandatene innen skole og utdanning, er å sørge for at skolen fremmer demokrati. Men på Nyskolen har vi en annen innfallsvinkel, en annerledes vri, om du vil.

Medbestemmelse og ansvarlighet er nemlig ikke noe man bare kan vedta. Det hjelper selvsagt en hel del at man har vedtatt det, men det kommer ikke av seg selv. Medbestemmelse, ansvarlighet og demokratisk sinnelag må læres, og som alt annet vi lærer, trenger vi å øve for å bli gode. Nyskolen mener at vi ikke kan nøye oss med å lære om demokrati, vi på praktisere demokrati, øve på demokrati og hele tiden jobbe for at demokratisk tenkning gjennomsyrer skolen vår. Det mest konkrete eksempelet på dette er det vi kaller “Nyskolens hjerte”, nemlig Saksmøtet.

En gang i uka samles alle elever og alle ansatte i det rommet vi kaller Ringen. Det sitter vi ca 115 mennesker sammen, kanskje ikke i en ring, men i hvert fall i en oval, og diskuterer og bestemmer saker som angår skolehverdagen. Hver person har én stemme i avstemninger, enten man er førstetrinnselev eller daglig leder, og det som blir bestemt i saksmøtet er bindende for alle.

Alle som er elever eller ansatte på Nyskolen i Oslo kan ta opp saker på Saksmøtet. Det kan du gjøre ved å skrive i Saksmøteboka, du kan sende e-post til elevrådet, eller du kan bare be en voksen om hjelp til å gjøre en av disse to tingene. Så er det litt forarbeid fra elevrådet, blant annet for å sjekke om vi har frihet til å avgjøre denne typen saker eller om lovverket har satt ufravikelige rammer. Når saken så kommer til møtet, er det en fast ramme for hvordan saken skal fremmes, hvordan vi diskuterer og hvordan vi stemmer, og det hele foregår under kyndig ledelse fra elever ved ungdomstrinnet. Noen ganger mindre kyndig også, selvsagt, men det er noe man lærer i løpet av sine tre år på ungdomsskolen.

Når elevene skal involveres på denne måten, må det naturlig nok påvirke hvordan de deltar i resten av skolehverdagen også. Det handler om å ta elevene med i planlegging, evaluering og gjennomføring av læringsarbeidet, om å ha praktiske oppgaver i og for fellesskapet og om å ha gode metoder for å snakke sammen når ting blir vanskelig.

I videoforedraget under kan du se og høre mer om hvordan Nyskolen jobber med dette.

Følg Lærerbloggen på facebook!

Du kan se hele presentasjonen her.

Les også:
Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres
Saksmøtet: Direkte demokrati og kritisk tenking



Praksisfortelling fra Nyskolen i Oslo v/Sunniva Sandanger: Om elevinvolvering ved skolen from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

Dette innlegget ble holdt i forbindelse med satsingen Vurdering for læring, pulje 7, 4. samling i Oslo i mars 2017.

Sunniva Sandanger er daglig leder ved Nyskolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen i 2004.

lørdag 25. mars 2017

Boktips: "Det er ord bak bokstavene!" av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas


Dette er en bok jeg har ventet på! "Det er ord bak bokstavene!" (InfolitenBOK, 2017) er en håndbok om dysleksi for ungdom skrevet av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas. Den er nydelig illustrert av Mads Johan Øgaard.


Det er en lettlest bok for barn og unge om å ha dysleksi. Den burde ligge lett tilgjengelig på alle skoler. Kunnskap om dysleksi i hele personalet er nødvendig for å kunne gi denne elevgruppa den hjelpen de trenger.

- Det er et stort behov for informasjon om dysleksi. Særlig viktig er det at barn og unge selv kan lese gode forklaringer, slik at de kan leve godt med sine lese-og skrivevansker. Vi håper også at boka blir lest av assistenter, lærere og foreldre, sier Åsne Midtbø Aas, medforfatter og pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge.

Selv om dette først og fremst en håndbok om dysleksi for barn og unge, passer den godt for de som har diagnosen selv og for medelever, venner, søsken og annen familie.


Boka er også fin for lærere, assistenter og andre fagpersoner som raskt vil sette seg inn i det viktigste rundt dysleksidiagnosen.

Dette er en tilrettelagt bok med enkel tekst. Den har også rikelig med sitater fra unge med dysleksi, som forteller om hvordan de har det i hverdagen.

Det var Lisbeth Iglum Rønnhovde som tok initiativ til boka. Hun er pedagogisk-psykologisk rådgiver i Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Boka er gitt ut i faglig samarbeid med Dysleksi Norge. 

Dette er bok nummer 4 i serien "På baklomma" fra InfolitenBOK, som gir ut håndbøker for barn og unge.

torsdag 23. mars 2017

Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping, ved Eirik J.Irgens


Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping

Av Eirik J. Irgens

Fredag 27. februar arrangerte Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet lanseringsseminar for Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole, et hefte de har utgitt sammen.

Jeg var en av flere som var invitert til å skrive et kapittel, og til å holde foredrag på lanseringen.

Foredraget (18 minutter) er lagt ut på Youtube, og kan ses her:




I foredraget snakker jeg om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping.

Her er et utdrag fra artikkelen jeg baserte foredraget på:

"Like viktig som avtaler nedfelt i formalia og avtaleverk er de demokratiske praksiser og den kunnskap om utviklingsarbeid dette samarbeidet har ført til. Vi har ikke bare utviklet en unik nordisk arbeidslivsmodell, men også, slik en forskergruppe fra SINTEF understreker, en nordisk samarbeidsmodell.

Den kjennetegnes av en demokratisk tradisjon for ledelse, involvering av fagforeninger og ansattes medvirkning og medbestemmelse.

I denne tradisjonen forventes prosesser og dialog før beslutninger tas, og det hele kan synes både omstendelig og tidkrevende. På den annen side øker sannsynligheten for å lykkes med det så mange undersøkelser av norsk skole etterlyser; bedre forankring og større medvirkning.

Flere vil ha kunnskap om hva som skal skje, og kan bidra til løsninger og forbedringstiltak, ny kunnskap som er rettet inn mot skolens lokale behov blir utviklet i fellesskap, flere vil ha eierfølelse til prosessene, uenighet og splittelse reduseres, koordinering og samarbeid vil gå lettere, og lojaliteten til beslutningsprosessen blir sterkere, hvis vi skal tro forskerne som har studert dette."

Heftet kan lastes ned her.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

tirsdag 21. mars 2017

Gjesteblogg: Professional theorizing, av Eirik J. Irgens


Professional theorizing?
Av Eirik J. Irgens

Vår artikkel "Professional theorizing" har nå kommet på trykk i tidsskriftet "Teachers and Teaching".

Forlaget legger i den forbindelse ut 50 artikler gratis som du kan laste ned her.

Dette er en forskningsartikkel som kan være relevant for de som er interessert i forholdet mellom teori og praksis, profesjonalitet og profesjonsutvikling, kunnskapsutvikling, lærerutdanning og skoleutvikling.

Artikkelen er en av flere vi har arbeidet med der vi utforsker et gradert teorisyn (i motsetning til et dikotomisk der teori og praksis er ulike kategorier), og der våre interesser i individuell og kollektiv/organisatorisk læring møtes.

Et sentralt argument hos oss er at god profesjonell praksis bør utvikles ved å trekke på både forskningsteori og annen "sterk" teori på den ene siden, og praksiserfaring på den annen, og at det best skjer ved hjelp av det vi kaller profesjonell teoretisering, en prosess av informert refleksjon "... where an individual or a group reflects on, formulates, analyses, gives rationales for and develops practice informed by theory of different degrees."

Abstract
In this conceptual article, we draw on a graded theory concept as well as two exemplary cases to discuss the role of professional theorizing in teachers’ practice. We present a model that can illustrate how a non-dichotomous, graded and processual understanding of theory may help overcome a split between theory, on the one hand, and practice, on the other. We argue that integrating theory and practice in this way may facilitate professional development and improve teachers’ practice. An important part of this model is the notion of professional theorizing, which we define as a process where teachers reflect on, formulate, analyze, give rationales for and develop practice by means of theory of different degrees.

Keywords: Theory, practice, knowledge development, professional theorizing, process

Referanse:
Ertsås, T.I.. & Irgens, E.J. (2016). Professional theorizing. Teachers and Teaching. Theory and practice, 23:3, 332-351.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

søndag 19. mars 2017

Boktips: "Ord til besvær – Livet med stamming" av Are Albrigtsen, Tormod Stauri og Martin Aasen Wright (red.)



Ord til besvær – Livet med stamming (Abstrakt forlag, 2017) er den første boken i Norge om hvordan det er å leve med  stamming, og gir et unikt innblikk i hvordan det er å stamme hver dag, hele livet. Det er Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) som står bak boken.

I boka møter vi ni voksne mennesker i alderen 26 til 74 år, to kvinner og sju menn. Alle har til felles at stammingen har preget viktige valg i livet, og virket inn på hele livsløpet: skolen, studier, arbeidsliv, kjærlighetsliv, forhold til venner og familie. Vi blir kjent med ni mennesker som har taklet sin stamming på ulikt vis.

I fire korte fagkapitler gir logopedene Hilda Sønsterud, Åse Sjøstrand og Karoline Hoff og sosiolog Bennedichte R. Olsen svar på sentrale spørsmål som: Hva er stamming? Hva er årsaken? Vi kan også lese om hvilken innvirkning stamming har på det sosiale og emosjonelle, og hvilke stigma som er knyttet til stamming.

Berit Løkken tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om, de såkalte skjulte stammerne. De er også ganske ukjent for forskningen. I et intervju med forskning.no sier hun: Når du skal prøve å unngå å stamme, kan du noen ganger glemme å puste. Kroppen blir anspent, og hjernen jobber på høygir. Det krever enormt mye energi å være en skjult stammer.

Martin Aasen Wright er leder i NIFS. Han har vært en av redaktørene til boka og bidrar også med sin historie. Han skriver blant annet om sine opplevelser med ulike logopeder. Han forklarer hvordan den beste av dem var hun som gjorde så mye mer ennå bare ta tak i selve stammingen. Hun tok tak i meg, skriver han i boka.


Boken skal vekke interessen hos den allmenne leser om hva stamming er, både sett fra et faglig ståsted og hvordan det er å leve med stamming for den enkelte. Målgruppen er blant andre personer som stammer og andre som er interessert i problemstillingen, foreldre, lærere, barnehagelærere, logopeder, psykologer, PP-tjenesten i kommunene.

Stamming er noe de aller fleste av oss har hørt om og vet noe om, men fortsatt, på tross av et mer åpent samfunn når det gjelder handikap, funksjonshemming og mental helse, er det for lite kunnskap blant folk flest om hva stamming er, hvordan man som utenforstående skal snakke med og møte en som stammer, hvilke utfordringer en som stammer møter i hverdagen, alt fra små situasjoner i butikken, til jobbsøking, studier og sosiale liv.

lørdag 18. mars 2017

Gjesteblogg: Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle? Av Bente Nistad Westermoen


Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle?

Av Bente Nistad Westermoen

Stenging av skolens nettverk for elever, som Karl Erik Kval skryter av i et leserinnlegg på Dagbladet.no, føyer seg inn i rekken av enkle løsninger i skolen som kanskje ikke holder mål om vi går dem nærmere i sømmene. Sammen med for eksempel innføring av mobilhoteller, og det mange opplever som en rigid fraværsgrense, er de nemlig i fare for å implisere et elev- og læringssyn som reduserer eleven til en uferdig voksen som må styres med streng disiplin og læring til noe som kan overføres fra lærerens kloke hode til elevens tomme(re).

Jeg mistenker verken Kval eller andre av mine kolleger for å gjøre dette med overlegg, men jeg vil likevel stille spørsmålet om behaviorisme, Pavlovs hunder og tabula rasa egentlig er de pedagogiske teoriene vi ønsker å gjennomføre i Norsk skole i 2017?


Svaret er gjerne "det virker jo!" Elevene slipper å bli distrahert, og fraværet går (selvsagt) ned.

Men det er mye som virker, vi satt jammen stille og "fulgte med" i timene til både læreren som brukte pekestokken til mer enn å peke på tavla og hun som latterliggjorde dem som ikke kunne svaret. Uten at dette er pedagogiske praksiser vi holder oss med i dag.

I siste utgave av magasinet "Bedre skole", er det flere artikler viet til arbeid med relasjoner. Fokuset er å "se eleven innen fra og seg selv som lærer utenfra". Vi utfordres til å forstå elevens adferd, for så å være en voksen som er større (lede), sterkere (ha kontroll på egne følelser og triggere), klokere (følge om mulig elevens behov, ta styring når det trengs) og god (være forankret i en holdning om omsorg). Selv om artikkelen fokuserer på arbeid i barneskolen sier forfatterne selv at denne måten å tenke på er relevant i alle settinger der målet er å skape tillit mellom to parter. Man skulle tro at dette var et mål også for forholdet elev-lærer i ungdomsskole og VGS.

Når vår reaksjon på surfing på nettet og fravær er å fjerne "distraksjonene" og "ta skulkerne" er vi muligens både større og sterkere, men hvor vidt vi er kloke og gode er jeg mer usikker på.

På etterutdanningssamling leste vi en artikkel av Marte Blikstad-Balas om elevers bruk av PC i timene. Det var en interessant opplevelse hvordan vi voksne studenter som henfalt til vg.no (eller gikk) når forelesningene ikke holdt mål, var sjokkert over elevenes bruk av nett i timene. Vi burde egentlig bli sjokkert over mengden foredragsbasert undervisning artikkelen dokumenterte...

En skole som ønsker å være større, sterkere, klokere og god burde gå i dialog med elevene og spørre hvorfor de velger Facebook eller fravær fremfor å være tilstede i timen. Noen ganger ville vi få svar som vi må møte med å sette grenser, noen ganger omsorg og andre ganger kunne vi enige om hva som er god og hensiktsmessig bruk av pc/mobil, noe som forøvrig er et læreplankrav i alle fag. Men innleder vi dialoger risikerer jo å få svar som krever at vi må endre praksis. Da er det kanskje lettere å lure seg selv inn i utdaterte pedagogiske løsninger?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bente Nistad Westermoen er adjunkt med tilleggsutdanning. Faglærer i KH, KRLE, matematikk og friluftsliv. Etterutdanning i "lese for å lære på ungdomstrinnet", leseveiledning. Har jobba 13 år som kateket i DNK før jeg begynte som lærer på Malmheim skole i Sandnes i 2013. Miljøskadd lærerunge med rektormor og UDF-tillitsvalgt pappa. 4 barnsmor med sterkt engasjement for at metodefrihet fordrer refleksjon over hvilket elev- og læringssyn vi formidler gjennom praksisen vår.

Foto: turkletom/Flickr

onsdag 15. mars 2017

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole


Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole
Heftet "Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole" kan fritt lastes ned fra nettet.

Det er et resultat av et samarbeid mellom KS, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet, og inneholder fire korte artikler som blant annet kan fungere som utgangspunkt for diskusjon.


Eirik J. Irgens, professor NTNU, skriver om "Partssamarbeid om skoleutvikling" (s. 8).

Aslaug Kristiansen, professor, Universitetet i Agder, skriver om "Makt og tillit" (s. 13).

Kjell-Åge Gotvassli, professor, Høgskolen i Nord-Trøndelag og DMMH, skriver  om "Ledelse av en lærende barnehage" (s. 17).

Knut Roald, dosent, Høgskulen i Sogn og Fjordane, skriver om "Felles ansvar for profesjonsutvikling" (s. 23).

Du kan laste ned hele heftet her!

mandag 13. mars 2017

researchED Scandinavia 2017 arrangeres i Oslo lørdag 22. april


Årets researchED Scandinavia blir arrangert i Oslo lørdag 22. april. Det vil bli en blanding av spennende foredrag, interessante diskusjoner og mulighet for å knytte kontakt med andre dyktige skolefolk.

Hele dagen vil handle om å hjelpe skoler til å komme nærmere hva forskning har å si om skole. Det kommer forelesere fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Storbrittannia. Konferansespråket er engelsk.

ResearchED er en grasrotbevegelse ledet av lærere og pedagoger. Det startet i 2013 og de står bak en rekke arrangement. De har tre hovedmål:
  • To raise the research literacy of the education profession
  • To platform transformative research and challenge research of poor quality
  • To bring different education communities together than often have too few opportunities to do so.
Dette er en non-profitorganisasjon og operere med break even-prinsippet, der foredragsholderne stiller opp gratis. Likevel har de på relativt kort tid blitt en bevegelse verdt å lytte til. Det koster 370.- å delta.

Billetter kan du kjøpe her (kr. 370,-)

Her er lista over årets spennende foredragsholdere:

David Didau
, Education blogger The Learning Spy
Eva Hartell, Senior Lecturer tech, science and math for Haninge schools, PhD KTH Stockholm
Odin Nøsen, Educaton blogger, tekno competent advisor with wild ideas at the school office in Randaberg, Rogaland
Harry Fletcher-Wood, Researcher for Teach First UK
Jelmer Evers, Teacher at UniC school in Utrecht, global edublogger, writer, innovator and system flipper
Jeremy Hodgen, Professor of Mathematics Education, University of Nottingham
Karin Berg, Teacher of Swedish and Religion, Schillerska gymnasiet, Gothenburg
Lucy Crehan, International Education Comparative analyst
Ove Christensen, Associate professor, R&D, University College Zealand
Per Kornhall, PhD, author, consultant and researcher at Mälardalens University
Tine Sophie Prøitz, Associate professor, Buskerud and Vestfold University College
Tom Bennett, Founder of researchED, UK Government Advisor on Behaviour
Anette Jahnke, Project leader Gothenburg University and research institute ifous. PhD in professional praxis
Alli Klapp, Senior lecturer and researcher, Education and Special Education, University of Gothenburg
Leena Liusvaara, Principal, Ressu comprehensive school, Helsinki
Tom Sherrington, Education Consultant
Petteri Elo, Teacher Hiidenkivi comprehensive, Helsinki. Educational consultant
Pedro De Bruyckere, Educational scientist, author, teacher & researcher
Jaana Silvennoinen, EFL teacher, Teacher Educator and Vice Principal for upper secondary level at Helsinki Normal Lyceum, University of Helsinki
Andy Oxman, health services researcher in the Centre for Informed Health Choices at the Norwegian Institute of Public Health

Tobias Staaby, teacher and advisor on games and learning at Nordahl Grieg videregående skole

Det meste du trenger å vite om researchED finner du på den offisielle nettsiden.