tirsdag 5. desember 2017

PIRLS: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv


Resultatene og analysene fra den nyeste PIRLS-undersøkelsen ble offentliggjort i dag, 5. desember 2017. Den gir unik kunnskap om 10-åringenes leseferdigheter og utfordrer lærere, politikere og alle andre som former barns skolehverdag.

PIRLS gir unik innsikt i elevers leseutvikling over tid fordi den er gjennomført i Norge hvert 5. år siden 2001. I 2016 deltok 8600 norske elever ved 160 skoler, i 430 klasser. I 2016 ble også den elektroniske varianten ePIRLS gjennomført på 5. trinn. Mer enn 50 land deltar i undersøkelsen.

Boken som presenterer resultatene, er åpent tilgjengelig og kan leses her.

PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever på 4. og 5.trinn. I tillegg til å kartlegge hvor godt barna leser, både på papir og digitalt, gir PIRLS også viktig informasjon om forhold som påvirker utvikling av leseferdigheter. Hvilken betydning har alder ved skolestart, klassestørrelse, lærerens kompetanse og rektors holdninger? Hvilke forskjeller er det mellom lesekompetansen til gutter og jenter og hvordan følger skolen opp dem som strever? Resultantene er både interessante og oppsiktsvekkende.


- Elevene på 5. trinn leser bedre enn tidligere. Norges resultat vekker oppsikt også i internasjonal sammenheng, sier forsker og prosjektleder Egil Gabrielsen fra Lesesenteret.

Med 559 poeng ligger Norge (5. trinn) godt over gjennomsnittet, og av de nordiske landene er det bare Finland med 566 poeng som rangeres foran Norge. De to andre nordiske landene ligger også godt over det internasjonale snittet med Sverige på 555 poeng og Danmark (4. trinn) på 547 poeng.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Lesesenteret har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001 og fram til i dag.

Resultater fra tidligere undersøkelser finner du her.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing: 
  • Hvorfor vi leser
  • At vi forstår det vi leser
  • Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

  • Hente ut informasjon
  • Trekke enkle slutninger
  • Tolke og sammenholde informasjon
  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

PIRLS går mye grundigere inn på leseferdighetene i grunnskolen enn andre studier, som for eksempel PISA. De norske resultatene er oppmuntrende på mange måter. Både på grunn av en klar framgang, og fordi vi ligger svært bra an også sammenliknet med andre land. 

Resultatene og analysene fra PIRLS 2016 er viktig for alle som er interessert i barns lesing og norsk skole.

Boken som presenterer resultatene, er åpent tilgjengelig og kan leses her.

Resultatene fra PIRLS 2016 ble lagt fram på en pressekonferanse i Oslo, tirsdag 5. desember. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil kommenterer resultatene etter at forskerne fra Lesesenteret har lagt fram den norske rapporten. Du kan se hele pressekonferansen her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar