lørdag 16. desember 2017

Gjesteblogg: Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet? Av Øystein Gilje


Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet?
Av Øysten Gilje - @ogilje


"Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av digitale læremidler i videregående opplæring og vil bevilge 50 millioner kroner til utvikling og bruk av digitale verktøy".

De som har fulgt debatten om digitale læremidler i de siste tenker nok at sitatet over er klippet ut fra Innstilling no. 16 fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Denne uka ba nemlig Stortinget regjeringen om å lage en modell for "hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes". I tillegg til 50 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler og infrastruktur ble det lovet 30 millioner til koding på barnetrinnet og 20 millioner kroner til etter- og videreutdanning for lærere i god bruk av digitale læremidler.

Men, sitatet jeg åpnet med er 11 år gammelt. Og pengene skulle bli brukt til å sette "fylkeskommunene i stand til å anskaffe eller selv å utvikle gratis digitale læremidler". Resten av historien kjenner de fleste.

Danske læremiddelmillioner

Når politikerne på slutten av 2017 bevilger nøyaktig samme beløpet til digitale læremidler og infrastruktur som for 11 år siden (2006), er det særlig EdTech-bransjen som ønsker seg et bedre marked for digitale læremidler. Mange har pekt på Danmark de siste årene og satsingen på digitale læremidler gjennom en tilskuddsordning som i praksis har bidratt til at skoleeierne (kommunene) fikk 50% avslag på innkjøp av læremidler. Ordningen, der det er brukt om lag 320 millioner danske kroner over seks år (2012-2017), har bidratt til at forlagenes omsetning av digitale læremidler var på nærmere 27 prosent av totalomsetningen i 2016.

I Norge, og de andre nordiske landene, er denne andelen godt under halvparten av hva den er i Danmark. IKT-Norge mener de friske pengene er en "stor seier for elevenes læring", og mener at vedtaket medfører at det nå kan skapes reell konkurranse i markedet.

Å skape mer innovasjon og en større variasjon i tilbudet av digitale læremidler er viktig. Men, samtidig bidrar det til at lærere og skoleledere får enda flere muligheter, tilnærminger og ikke minst tilbud som ofte udokumentert lover at læringen skal gå fortere, være bedre og skape mer motivasjon. Det kan godt skje, men det skjer bare om lærere og skoleledere velger på en bevisst måte.

Ja til digitale løsninger i fremtidens skole
Læremiddelmarkedet i dag er uoversiktlig, og det kan være vanskelig å velge hva som skal kjøpes inn og brukes, både av læremidler og digitale løsninger. Skoleeiere i hele Norge arbeider på ulike måter og lærer av hverandre. Og bare i løpet av 2017 har det vært hundrevis av skolebesøk og en rekke konferanser for erfaringsdeling og kompetanseheving. Det er bra, for forskningen viser at både kompetanse og innsikt på dette feltet er svært varierende. For nærmere to år siden ble forskningsprosjektet ARK&APP avsluttet.

Prosjektet viste blant annet, som i andre prosjekter, at læremiddelkulturen varierer mye fra skole til skole, og ikke minst mellom ulike nivåer i grunnopplæringen.

Ved inngangen til 2018 mener jeg det fremdeles er grunn til å tro at forskjellene er store. Men, mange store skoleeiere i Norge går nå fra å teste ut en skjerm til hver elev på enkelte PILOT-skoler til at alle elevene i hele kommunen får hver sin skjerm.

På samme måte som alle elevene i videregående skole fikk hver sin bærbare datamaskin for 10 år siden, vil trolig godt over halvparten av elevene i hele grunnopplæringen ha sin hver sin skjerm i 2020. Trolig er læremiddel- og teknologikulturen i norsk skole om fem år mer sammensatt og kompleks enn hva den er i dag.

Et kart for det nye læremiddellandskapet
I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen (Fagbokforlaget, 2017), som kommer nå rett før jul, har jeg skrevet om denne utviklingen. Og jeg forsøker å forstå noe av det vi har framfor oss de neste fem årene med å også se tilbake i tid på hva vi vet om læremidler og læremidlenes funksjon i undervisningen.

Jeg har ingen fasitsvar for hva hver enkelt skoleeier, skoleleder eller lærer bør gjøre. Men, jeg har forsøkt å tegne opp et kart over det nye læremiddellandskapet.

Forskningen i ARK&APP viste at vi på ingen måte får papirløse klasserom uten bøker selv om hver elev får sin egen skjerm. Målet mitt med boka er derfor å gi en introduksjon til både papirbaserte læremidler og digital teknologi. Og jeg tenker at det er tre viktige temaer i en slik presentasjon av det nye læremiddellandskapet.

For det første forsøker jeg å etablere et fagspråk slik at den offentlige debatten om dette temaet kan bli noe mer presis og faglig. Det er svært mange lærere og skoleledere som er dyktige på nettopp det de gjør på sin skole og i sine klasserom hver dag. Når jeg etterlyser en mer presis begrepsbruk er det et forsøk på å skape bedre samtaler mellom forskere, lærere og læremiddelutviklere om nettopp digital teknologi, læremidler og læring de neste årene.

For det andre skriver jeg om planlegging og gjennomføring av undervisning. Denne delen av boka er særlig aktuell for lærerstudenter og kanskje noen lærere som ønsker å bruke flere digitale læremidler og verktøy i sin undervisning. Til slutt i boka diskuterer jeg klasseledelse, dybdelæring og ikke minst forståelse av hva og hvordan vi tenker at digital teknologi kan gjøre skolen til et bedre sted å være for både lærere og elever.

Godt 2018!


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Øystein Gilje er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet som lærer i ungdomsskolen og journalist i NRK, og har i en årrekke forsket og undervist om læring og teknologi.

I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen får du et grunnlag for å gjøre mer bevisste valg av læremidler. Gjennom seks kapitler viser Gilje hvordan du kan planlegge undervisning og læring på nye måter, og han tydeliggjør hvilken funksjon læremidler og digitale verktøy har i ulike arbeidsformer i skolen.

Du kan lese første kapittel her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar