tirsdag 19. desember 2017

Gjesteblogg: Kreativitet i skolen. Av Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt


Kreativitet i skolen
Av Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt

I dag stilles det spesifikke krav til elevenes læring og faglige utvikling. Innføringen av PISA-tester, skriftlige vurderinger og Læreplanen for Kunnskapsløftet, har ført til en økt vektleggingen av elevenes måloppnåelse. I 2016 skrev Klassekampen at lærere og elever i Osloskolen måtte forholde seg til 2770 veiledende mål.

Selv om fokuset på vurdering, kompetansemål og måloppnåelse er viktig, kan et slikt fokus føre til utilsiktede konsekvenser, som monoton og ensformig undervisning. Så mange som 65 prosent av elevene på ungdomstrinnet synes undervisningen er kjedelig (Bakken, 2015). Vi mener det er sammenheng mellom elevenes opplevelse av hvor spennende og kreativt undervisningen er og deres lærelyst og læringsutbytte.

Lærere kjenner nok på en maktesløshet når det gjelder elever og deres kjedsomhet. Det er utfordrende å tilby en interessant, lærerik og spennende undervisning i et klasserom der en gjerne har opp mot 30 elever, alle med sine individuelle interesser, kunnskaper og preferanser. I tillegg kan det synes vanskelig å "få tid" til å prøve ut nye metoder og innfallsvinkler i undervisningen når det ytre presset på vurderinger og måloppnåelse av elevenes prestasjoner er så omfattende.

Norge på jumboplass når det gjelder kreativitet i skolen
Sir Ken Robinson hevder at vi har et skolesystem som dreper elevenes kreative evner, og Aslaug Furholt (2014) ved Høgskolen på Vestlandet påpeker at Norge ligger på siste plass av 65 land når det gjelder tilbudet om kreative aktiviteter i skolen. Her mener vi at det ligger en utfordring, nemlig det å ha fokus på kreativitet i timene.

Kreativitet og livslang læring
Læreplanen for Kunnskapsløftet, Stortingsmeldingen "Fag – Fordyping – Forståelse, fornyelse av Kunnskapsløftet" og Ludvigsenutvalget påpeker at elevenes skal oppleve å bli nysgjerrige, engasjerte og interesserte, de skal lære å finne fleksible og kreative løsninger på ulike problemer, og de skal lære å lære. Opplæringa skal forberede elevene på et fremtidig arbeidsliv bestående av yrker som enda ikke er skapt. Vi vet rett og slett ikke hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves i et fremtidig arbeidsmarked. Ifølge Ludvigsenutvalget har samfunnet et stort behov for innovasjon og nyskapning, og utvalget hevder derfor at skolen må bidra til å utvikle kreative elever.

Kreativitet skal implementeres i alle fag
I den nye generelle delen til Læreplanen for kunnskapsløftet fokuseres det på at elevene skal oppleve skaperglede, engasjement og utforskertrang, samt viktigheten av å utvikle elevenes skapende og kreative evner. Lærerne skal altså legge til rette for et kreativt læringsmiljø der oppfinnsomhet og skaperkraft står sentralt. Poenget er at elevene må få oppleve kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver i selve undervisningen. Tilbudet om kreative aktiviteter skal ikke bare ivaretas innenfor de praktisk-estetisk fagene, som musikk og kunst og håndverk, men også brukes i de andre skolefagene. Kompetanse i å utforske og skape en fagovergripende kompetanse. Det betyr at kreativitet skal implementeres i alle fag.

Hva er kreativitet?
Det som går igjen når det gjelder ulike definisjoner av kreativitet er at kreativitet enten er å finne opp noe nytt eller at det skjer noen nytt med noe vi allerede kjenner fra før. Vi mener at lærere og elever ikke må finne opp noe nytt når de arbeider kreativt, men at elevene skal få erfare både dynamiske og skapende prosesser der de får mulighet til å komme fram til egne, originale løsninger og produkter. Elevene må lære å tenke utenfor den berømte boksen, og de må lære å benytte en kreativ metode. For å få til det må elevene få tilstrekkelig med tid til å arbeide kreativt og til å "leke" med idéer.

Kreativitet som innfallsvinkel og kreativitet som metode
I boka "Kreativitet i skolen" skriver vi om kreativitet som innfallsvinkel og kreativitet som metode. Når lærere ønsker å ha en inngang til et bestemt tema, eller piffe opp undervisningen, benytter de kreative innfallsvinkler. Målet med den kreative metoden er at elevene lærer en spesifikk metode for å jobbe kreativt, være nytenkende, problemløsende og oppfinnsomme. Bruken av kreative metoder medfører derfor større endringer i selve undervisningen enn det bruken av kreative innfallsvinkler gjør.

Et eksempel på en kreativ innfallsvinkel til temaet mobbing og krenkelser
Be alle elevene i klassen om å ta med et bilde av en person de liker. Elevene skal ikke vite hvorfor de skal ha med dette bildet.

På skolen skal alle legge bildet foran seg på pulten mens læreren forteller om en mobbesituasjon. Denne situasjonen kan være fiktiv eller reell. Lærer begynner med å fortelle om første mobbeepisode, og elevene må brette bildet en gang. Deretter forteller lærer om neste mobbeepisode, og elevene bretter bildet en gang til. Når lærer er ferdig med å fortelle, og elevene er ferdige med å brette, skal elevene brette ut arket slik at det det ligger flatt på pulten. Deretter skal elevene si unnskyld til bildet for å se om brettene eller merkene bildet har fått av "mobbingen" forsvinner.

Målet med denne oppgaven er både å vise hvor lite et menneske kan bli når det blir krenket og mobbet, og at brettene eller krenkelsene aldri forsvinner. De kan ikke glattes ut.

Dagens elever vil møte et samfunn som er komplekst og i rask endring. Kravet om livslang læring, altså det å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet, blir derfor en viktig kompetanse å lære elevene.

Alle har kreative evner
Vi tror det er mange lærere som ønsker å være kreative, bare det blir tilrettelagt for det. Vår påstand er at alle lærere har kreative evner, slik alle elever har det, bare de får anledning til å vise det i trygge og tilrettelaget omgivelser. Alle kan tilegne seg kunnskap om kreativitet, noe som kan gjøre undervisningen mer virkelighetsnær, mer tydelig, mer spennende og mer forståelig. Mange lærere ønsker at elevene skal ha en indre drivkraft eller en indre motivasjon for å lære. Med et økt fokus på kreativitet i undervisning, mener vi at opplæringen kan føre til økt motivasjon for læring.

Utfordringen når det gjelder å jobbe med kreativitet i undervisningen er at kreativitet er noe det nok sjelden jobbes systematisk med. Det er heller ikke sikkert at lærerutdanningen har hatt tilstrekkelig fokus på dette.

Hensikten med boka "Kreativitet i skolen" er derfor å beskrive en kreativ metode steg for steg, samt å gi tips og eksempler på ulike kreative innganger. Målet er å hjelpe lærere og lærerstudenter til å bli mer kreative i undervisningen og at de kan tilby en undervisning som utvikler elevenes kreativitet.


---------------------------------------------
Cecilie Pedersen Dalland har en ph.d. i pedagogikk. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder og oppgaveskriving. Hun har flere års erfaring som både veileder og sensor og ti års undervisningserfaring som lærer i grunnskolen i Oslo.

Haakon Thaule-Hatt er kreativ leder i byrået Changemaker. Han er prosessleder for nytenkning, kreativitet og innovasjon og er opptatt av kommunikasjon som motiverer. Han holder foredrag med fokus på kreativitet, budskapsformidling og kommunikasjonskraft og har over 20 års erfaring fra reklamebransjen.

De har skrevet boka "Kreativitet i skolen" (Fagbokforlaget. 2017):


- Vi syns du har verdens viktigste yrke. Ingenting kan måle seg med at elever opplever mestring og læringsglede og får nye erfaringer. Vi er glad for at du har valgt dette yrket.Samtidig hender det kanskje at du kan bli litt lei, at du ikke får det helt til, at rammene for undervisningen blir litt trange?

- Derfor har vi skrevet denne boken. Den er skrevet for at du midt oppi din hektiske lærerhverdag skal ta et steg til siden og bare tenke på å være kreativ til elevenes beste. Kanskje er du den sprudlende typen som har massevis av påfunn og enda flere ideer? Eller kanskje er du den litt mer underfundige typen som trenger et litt puff for at undervisningen din skal skinne eller blomstre?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar