lørdag 30. desember 2017

Gjesteblogg: Bør lærere få slippe å planlegge? Av Jørgen Moltubak


Bør lærere få slippe å planlegge?
Av Jørgen Moltubak - @Jorgen_Moltubak


Lille julaften publiserte professor Eirik J. Irgens et innlegg med tittelen Bør lærere få lov til å improvisere? på Lærerbloggen. Det er på høy tid at vi gjør noe med balansen mellom planlegging og improvisasjon i skolen.

Forholdet mellom planlegging og improvisasjon i skolen, er kanskje et av de viktigste områdene å sette fokus på. Jeg tror for eksempel det er et nøkkelpunkt for å dempe det berømte "praksissjokket" for nyutdannede lærere. Mer om det senere. 
Jeg er derfor i utgangspunktet veldig glad for Irgens innlegg, og håper det bidrar til økt forståelse for improvisasjonens betydning. Imidlertid er det en del aspekter ved improvisasjon som bør belyses bredere enn at det handler om "å jazze opp undervisningen", som det heter i kommentarfeltet etter Irgens tekst. Improvisasjon er et tverrfaglig begrep, og i skolesammenheng er koblingen til teateret vel så viktig som til musikken. Se for eksempel den nye boken Læreren som regissør (Cappelen Damm, 2017) eller Sarah Rose Cavanaghs artikkel All the classroom’s a stage. Improvisasjon kan også knyttes til et grunnleggende, evolusjonistisk perspektiv.

Hva er improvisasjon?
Irgens viser til en av de få bøkene på norsk om improvisasjon, som han selv har bidratt i: Improvisasjon - kunsten å sette seg selv på spill fra 2006 (Cappelen Damm). Det er en bok som anbefales, ikke minst for å få en bredere forståelse for improvisasjon som begrep og fenomen. Stig Roar Wigestrand legger i sin artikkel vekt på tilpasningen til omgivelser som et sentralt trekk ved improvisasjon, han beskriver hvordan geparden, verdens raskeste rovdyr, "[…] skifter retning i samme øyeblikk som den antilopen den forfølger skifter retning […] forandrer kontinuerlig sitt løp i forhold til hva byttet foretar seg." (s. 115). Evnen til å bevege seg ut fra byttet gjør altså at geparden har større sjanse til å lykkes enn om den hadde planlagt ruten sin på forhånd, og holdt seg til den.

Den store utfordringen alle lærere har, er også knyttet til tilpasning til miljøet og andre personer. Den er, ikke minst, knyttet til tilpasning av undervisningen til enkeltelever med ulike behov og til enkelttimer med spesielle forutsetninger. Holder man seg til forutbestemte planer, vil man ofte gjøre en dårligere jobb enn om man tilpasser undervisningen – i øyeblikket – ut fra det situasjonen krever.

De aller fleste erfarne lærere nikker samtykkende til en slik observasjon. Lærerstudenter og nyutdannede lærere ser ikke ut til å ha fått den samme innsikten. Jeg har gjennom flere år veiledet lærerstudenter som har vært i praksis. Det synes som om det i lærerutdanningene er svært stor vekt på planleggingens betydning, og en tilsvarende liten vekt på improvisasjonskompetanse. Ferske studenter kan legge ned mange timer i forberedelser av en enkelttime, og utarbeide detaljerte dokumenter for timens forløp. De kan sin MAKVISA og har oversikt over kompetansemål. Men de vet ikke hva de skal gjøre om prosjektoren ikke virker, eller om en elev sitter og gråter på grunn av noe som har skjedd i friminuttet.

Improvisasjon i klasseledelsen handler om å omstille seg og endre planene for timen i løpet av en brøkdel av et sekund. Er klassen urolig og energinivået (for) høyt: Da dropper jeg planen om gruppearbeid og setter dem i sving med invididuelt arbeid istedenfor. Er energinivået lavt? Da setter jeg dem sammen for å diskutere istedenfor det jeg opprinnelig hadde tenkt. Det å settes i stand til å ta slike vurderinger og beslutninger setter like store krav til lærerens kompetanse, som evnen til å planlegge en undervisningstime. Og den er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte.

Hvor ofte improviserer du?
Som en del av mitt bok- og kursprosjekt Improvisasjon i klasserommet, gjennomførte jeg i høst en undersøkelse med et par hundre lærere som respondenter. Et av spørsmålene var "Hvor ofte opplever du 'uforutsette situasjoner', som gjør at du må endre noe du har planlagt?" Halvparten svarte "daglig", 13% svarte "hver undervisningstime". Sannsynligvis ville tallene vært enda høyere om man hadde benyttet en annen metodikk. Om man for eksempel filmet de første 10 minuttene av en undervisningstime og spurte hvor mye av det læreren gjorde som var planlagt, og hvor mye som var improvisert, ville det være interessant å se resultatene. Det er grunn til å tro at for erfarne lærere inkorporeres "uforutsette hendelser" i klasseledelses-praksisen i en slik grad at de etter hvert ikke tenker på dem som uforutsette hendelser som krever endring og tilpasning. Virket ikke prosjektoren? Vel, da skriver jeg på tavlen med tusj, eller tar gjennomgangen muntlig, eller gjør noe annet. Denne øyeblikkrefleksjonen, improvisasjonen, kan og bør trenes opp.

Planlegging og improvisasjon
Tittelen på dette blogginnlegget er mer enn et polemisk stikk til Irgens’ tittel. Alle lærere improviserer allerede mye hver time, og trenger ikke be om tillatelse til det. Mange lærere vil nok også ha seg frabedt å slippe å forberede undervisning. Mange setter jo mye av sin profesjonelle ære nettopp i planleggingen av undervisningen. En lærer som møter opp med en gjennomplanlagt time, og er veldig full av sine egne forberedelser, risikerer imidlertid gang på gang å bli skuffet fordi timene ikke går som forventet. Slik blir det fordi man gjennom vekt på planleggingen kan få en svakere tilstedeværelse i øyeblikket, og dermed gå glipp av mye informasjon man kunne brukt på å tilpasse undervisningen og gjøre det situasjonen krever. Det blir viktigere å "komme gjennom Powerpointen" enn å fange opp hendelser, som spørsmål og kommentarer, som kunne gitt timen et annet, og mer improvisert forløp. Man blir som en gepard som har bestemt seg for å løpe til høyre, uansett hva byttedyret gjør. Der planlegging er et honnørord, har improvisasjon gjerne blitt oppfattet som et uttrykk for at noe har blitt mislykket, eller at læreren ikke har gjort jobben sin, «jeg ble nødt til å improvisere», sier man gjerne da. Det er på høy tid vi sidestiller planlegging og improvisasjon som to likestilte kompetanser som alle lærere får opplæring i.

-----------------------------------------------------------
Jørgen Moltubak jobber som lektor i videregående skole og spiller improteater på fritiden. Les mer om bok- og kursprosjektet: www.improiklasserommet.no. Han har også gitt ut bøkene Gnistrende undervisning og Gnistrende samarbeid (www.gnistrende.net) og Fortellemagi (www.fortellemagi.no). 
Følg improvisasjonsprosjektet på Facebook-siden Impro.blogg.no.

Cavanagh, Sarah Rose: All the Classroom’s a Stage.
Helstad, K. og Øiestad, P.A. (2017): Læreren som regissør. Oslo: Cappelen Damm

onsdag 27. desember 2017

Boktips: "Metoden Gjort-Lært-Lurt - og flere nye verktøy for skolens læringsarbeid" av Tom Tiller og Oskar Gedda


Boka Metoden Gjort-Lært-Lurt - og flere nye verktøy for skolens læringsarbeid (Universitetsforlaget, 2017) er en praktisk og inspirerende bok. Tom Tiller og Oskar Gedda har flere års erfaring med utvikling av pedagogiske verktøy for forskende skoleaktører og viser i boken noen grunnleggende vilkår for at lærere skal bli flinkere til å lære til seg og ikke bare fra seg.


- Intensjonen er å hjelpe lærerstudenter, lærere og skoleledere til å utføre sitt arbeid både erfaringsbasert og på vitenskapelig grunn uten at de skal settes fast i eller kveles i den akademiske tradisjonens vitenskapelige krav. Vår ambisjon er også å bidra med nye pedagogiske verktøy i skolens læringsarbeid slik at det skapes nytt rom for den enkelte elevens vekst og utvikling som kunnskapssøkende, kreativ og nysgjerrig samfunnsborger, skriver forfatterne i forordet.

GLL-metoden (Gjort-Lært-Lurt) er en metode for analytisk skriving og reflektert handling. I boka kan du lese flere eksempler på metoden brukt i praksis. Det gjør selve boka mer praktisk og derfor lett å bruke på egen arbeidsplass.

Metoden handler om å gjøre en så presis beskrivelse av de viktigste erfaringene som mulig (gjort), videre å gjøre en analyse av hva du har lært på bakgrunn av det du har gjort, for til slutt å reflektere over hva som er lurt for deg å gjøre videre, mer av, mindre av eller gjøre ting annerledes (side 29).

- GLL har en innebygd progresjon i seg fra beskrivelser, via analyser og til handlingsforslag, skriver Tom Tiller i artikkelen Gjensidig verdsetting som endringskraft blant skoleeierne.


En viktig forutsetning for å lykkes i dette læringsprosjektet er at lærerstudentene møter praksislærere, fagdidaktikere og fagpedagoger som selv vet hva det vil si å lære gjennom egen erfaring. Og at skolefolk setter av tilstrekkelig tid til å få det gjennomført.

En av pilotlærerne i prosjektet hadde dette som utgangspunkt: "Ansvarsløs elev som ikke får oppgaver og arbeid gjort, har høgt fravær og ikke noe større fellesskap med øvrige elever".

Hun konkluderer med dette: "Det jeg kjenner meg mest fornøyd med, er at jeg lykkes med å vende elevens motivasjon og vilje til å prestere også på skolen, og at en stor forandring var mulig med ganske små middel."

- Store forandringer er mulige med ganske små innsatser, skriver forfatterne. - Metoden krever riktignok tid, rom og innsats, men vår erfaring er likevel at det pedagogiske utbyttet langt overstiger merarbeidet (side 35).

-----------------------------------------------------------------
Tom Tiller er professor emeritus i pedagogikk ved UiT - Norges Arktiske universitet. Han er også gjesteprofessor ved Luleå tekniske universitet og forskningsleder ved Utbildning Nord. Tiller har bakgrunn som lærer og leder i grunnskolen og som lærer og leder for den praktisk-pedagogiske utdanningen ved UiT. Han har tidligere utgitt en rekke bøker.

Oskar Gedda har en doktorgrad i pedagogikk og leder enheten for pedagogisk utviklingsarbeid ved Luleå tekniske universitet. Gedda har bakgrunn som lærer og leder i grunnskolen og som pedagogisk utvikler og leder i høyere utdanning. Han har et spesielt fokus på utvikling og ledelse i skolens daglige praksis.

tirsdag 26. desember 2017

Gjesteblogg: En seier for elevenes læring? Av Ann Michaelsen


En seier for elevenes læring?

Av Ann Michaelsen - @annmic

Med utgangspunkt i foredrag holdt på SETT 2017 Lillestrøm i regi av Utdanningsforbundet.

Det er fortsatt mye fokus på digitalisering i skolen og slik jeg ser det legges det mye vekt på læremidler og teknologi. Stortinget skriver følgende på sine nettsider:

- 50 mill. kroner til "IKT-tiltak i grunnopplæringen" Behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet og for å sikre både dagens og fremtidens skole, og at elever ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet.

Jeg ønsker å snu problemstillingen på hodet og si følgende: Teknologien kan ikke lede utviklingen, det må pedagogikken gjøre. (Fullan, Quinn: Coherence the right Drivers in Action for Schools, Districts and Systems.). Vi må vekk fra tanken om at teknologi alene kan sikre fremtidens skole. Det skifte vi ønsker å se krever at alle involverte parter har god kunnskap om dette feltet, og at det fører til en endring i klasserommet. Vi ser for mange eksempler på digitaliserte lærebøker, PowerPoint-presentasjoner og innleveringer via læringsplattformer. Det hverken sikrer fremtidens skole eller hindrer at elever blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Tvert imot, så lenge målet er gode konkurranseforhold for innholdsleverandører og ferdige skreddersydde undervisningsopplegg, ser jeg ingen tegn på nyskaping på feltet.

Det handler om å bruke teknologi på en smart måte, slik at elevene utvikler den kunnskapen de trenger for at de skal bli engasjerte og aktive samfunnsborgere. Dette handler ikke om teknologi i form av duppeditter og plattformer, men pedagogisk bruk for å fremme læring.

Først må vi bli enige om målet, så kan vi diskutere hvordan vi når det. Regjeringens satsningsområder nå er dybdelæring og å gi dannelsesoppdraget en tydeligere plass i skolehverdagen. Kunnskapsdepartementet. Grunnen til at vi fortsatt har mange eksempler på at teknologi ikke har ført til økt læring hos elevene, er fordi vi sjelden har hatt en plan for bruken, utover det å ha tilgang til den. Vi trenger NPDL, ny pedagogikk for dybdelæring, og for å lykkes med det, må alle lærerne være med på laget. Skolene må skape en kultur som oppmuntrer til læring, både hos ledere, lærere og elever. Vi som er skoleledere må følge med på utviklingen, og ha kontinuerlige samtaler med lærerne rundt det pedagogiske arbeidet, hva vi gjør og hvorfor gjør vi det. Min erfaring er at lærerne er villig til å dele med hverandre og den første arena for læring er på egen skole. Videre må skolelederne oppmuntre lærere til å invitere eksperter inn i klasserommet og etablere læringsnettverk med andre skoler.

Tidligere i år fikk Sandvika vgs Innovasjonsprisen av Senter for IKT i utdanningen og slik jeg ser det ligger det 5 suksesskriterier bak vårt arbeid:

  • Fagdager
  • Kreative og motiverte lærere
  • En kultur som er preget av et oppmuntrende, inkluderende og helhetlig læringsmiljø
  • Ledere som oppmuntrer lærerne til å ta risiko og prøve ut nye ideer
  • Fleksibilitet

Vi ønsker alle engasjerte, kunnskapsrike og aktive elever. For å svare ja på det innledende spørsmålet må vi sørge for at det elevene gjør på skolen preges av kommunikasjon, kritisk tenking, samarbeid, innovasjon og kreativitet. Det er oppskriften på å utdanne gode samfunnsborgere. Teknologien kan hjelpe oss med dette, men må aldri være målet. Minst like viktig som 50 mill. kroner til "IKT-tiltak i grunnopplæringen", er satsingen på lærernes kompetanse. Læreren er fortsatt den viktigste for elevenes læring. Skoleleder og skoleeiers viktigste oppgave er å tilrettelegge, oppmuntre og gå foran som et godt eksempel!

-------------------------------
Ann Michaelsen er pedagogisk utviklingsleder Sandvika vgs, og har master i skoleledelse fra universitetet i Oslo. Hun har ved flere anledninger blitt invitert til å bidra på konferanser i regi av blant annet Norsk senter for IKT i utdanning, NHO og Utdanningsdirektoratet. Sandvika vgs fikk prisen for mest innovative skole i Norge av senter for IKT i utdanning i 2016.

Michaelsen var ansvarlig prosjektleder ved Sandvika-konferansen “Del - og bruk” i 10 år med mange kjente utenlandske foredragsholdere. Hun var også hovedansvarlig for Sandvika vgs deltakelse i "Microsofts Innovative school program" i Brasil 2009, og var foredragsholder under Microsofts arrangement i Sør Afrika 2010.

Hennes arbeid med elever har vært nevnt i flere bøker og artikler og hun har deltatt som ekspert i følgende Horizon-prosjekt:

The 2014 Horizon Project Europe Expert Panel, Technology Outlook > Norwegian Schools 2013-2018

Horizon 2015 - Technology-Outlook-for-Scandinavian-Schools, 2017 NMC Technology Outlook for Nordic Schools

Bøker:
Will RIchardson, ”From Master Teacher to Master Learner” (Solutions) (Creating the Conditions for Powerful Learning to Best Prepare Today’s Students for the Future)
Sheryl Nussbaum Beach, “Connected Learners”
Suzie Boss, ”Reinventing Project-Based Learning: Your Field Guide to Real-World Projects”

lørdag 23. desember 2017

Gjesteblogg: Bør lærere få lov til å improvisere? Av Eirik J. Irgens


Bør lærere få lov til å improvisere?

Av Eirik J. Irgens - @irg1s

Et merkelig spørsmål, vil nok noen si. Men i en tid da mange lærere har opplevd sterke forventninger om å bruke bestemte undervisningsmetoder og følge gitte standarder, så er ikke spørsmålet helt på jordet.

For en tid tilbake skulle jeg holde foredrag for lærerne i videregående skole i Nordland. Ikke visste jeg da jeg sa ja, at Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg var hyret inn til å ha timen før meg.

Bjørn og John Pål er to av våre fremste jazzmusikere og i tillegg utdannere av musikere. De har gjennom sin undervisning vært sentrale i å utvikle talentet til en rekke unge musikere, og de har en stor del av æren for det som har blitt kalt "jazzmiraklet i Trondheim". Selv har de spilt sammen med mange av de største internasjonale navnene i jazzen.

Det er improvisasjon som er stikkordet.

De viser hvordan musikken blir forutsigbar og kjedelig nå den blir for begrenset av noteark, og hvordan ny musikk (les gjerne: ny kunnskap) og forfriskende variasjoner av det gamle kan framkomme når det gis rom til å skape noe nytt i her-og-nå situasjoner.

Det er mange misoppfatninger om improvisasjon, som at det er et uttrykk for latskap og at man ikke gidder å forberede seg. Men god improvisasjon krever mye forberedelse, og utvikling av evnen til å være følsom for og lærende i situasjoner som oppstår.

Mange studier av gode yrkesutøvere, herunder av gode lærere, viser nettopp dette:


De virkelig gode har lært seg gode metoder og kan arbeide etter standarder, men de kan i tillegg "lese" og håndtere situasjoner der forhåndsgitte løsninger og standarder ikke passer, på en bedre måte enn andre.

De er i stand til å improvisere.

Men - for det er jo som oftest også et men:

En improvisert solo kan gjøre det vanskelig for bandmedlemmene å henge seg på. Helheten trenger ikke å bli god. I et band er samspillet og helheten like viktig som det er i en skole. Det er ikke nok å være god alene.

Det vi trenger i skolen, er det samme som i et jazzorkester: Minimale, men tilstrekkelige strukturer som kan gi rom for at den enkelte lærer og det enkelte team i tilstrekkelig grad kan gjøre ting på sin egen måte.

Tilstrekkelig enighet om hva og hvordan.

Da kan vi få en skole der elever og lærere både opplever forutsigbarhet og gode rutiner, og variasjon og kreativitet.

Som bassisten, komponisten og orkesterlederen Charles Mingus skal ha sagt det:

"You can't improvise on nothin', man. You gotta improvise on somethin'"


Dessverre er for mange ledere ensidig opptatt av struktur og styring, og vi risikerer da å ende opp med et arbeidsliv der Souzamarsjer og Military Tattoo blir det uoppnåelige målet.

Det vi trenger er heller tilstrekkelig struktur som kan skape et godt spillerom for den enkelte uten at det går ut over helheten. Da kan vi lære av nettopp jazz.

Kanskje Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg har rett, når de hevder at det er behov for å jazze opp skolen?

-------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

torsdag 21. desember 2017

Gjesteblogg: Men ville vesten var ikke som før. Av Halvor Thengs


Men ville vesten var ikke som før
Av Halvor Thengs - @Hthengs


Endring er vanskelig. Det heter den amerikanske urbefolkningen nå. Barndomsminnene, huket ned bak nærmeste rot eller knaus på utkikk etter blekansikter, må fornektes. Ingen flere høylytte utrop med håndflaten raskt klappende mot munnen. Sølvpilen ender på bålet. Det er nye tider. Nye hensyn å ta. Alt er blitt så fremmed.

Karl-Eirik Kval rir igjen. Han sliter med andres tentamensvegring. Det gjør vondt å lese at ungdomsskolene på Osterøy dropper tentamen, og det attpåtil for å skåne stressede elever. Skolene har tatt grep for å gjøre læringsarbeidet mer helhetlig, i stedet for å stoppe opp og avholde prøver som bare gir “[...] svar på hvor eleven står akkurat der og da, og hva de vet om spørsmålene de får”, som lærerne Hole og Langeland sier til Bygdanytt. Med endringen i vurderingsforskriften fra 2015 i hende, er det også helt kurant praksis. Det hele høres unektelig prisverdig ut, men for Kval representerer en slik tilnærming til læring en jernhest inn i hans uberørte lærernatur.

Kvals posisjon er forståelig. Det gir mening å forsvare det bestående om man legger til grunn et elevsyn som handler om den hardtarbeidende brette opp ermene-eleven som pugger, pugger og pugger seg frem til De Store Innsiktene. Nøkkelegenskaper hos denne eleven er innsats, indre motivasjon og standhaftighet. En slags skolens “Western Hero”, om du vil. Selvgående, uanfektet av patetiske eksterne faktorer som stress, karakterer og sosiale medier. Ridende inn i solnedgangen med en neve tyske verb for hånden og en god, gammeldags fyllepenn i munnviken.

Antitesen til denne klasserommets Morgan Kane er den stressede, multitaskende eleven som ikke føler at hen strekker til i et samfunn som gir dem en, med Kval, “[...] ubehagelig og stressende følelse av at det er en rekke områder der de aldri lykkes ordentlig.” Denne eleven trenger hjelp, rådgivning og kyndig styring inn i et spor som kan lede ut i mer konsentrasjon, mer fag og mer fornuftig prioritering. Ut fra stallen kommer en Lone Ranger, telegram-maskinen trygt i mobilsaloonen, mens Tontoene blir igjen i snapstreaks og stresslidelser.

Karl-Eirik Kval har helt rett i at øvelse gjør mester og at elever lever i en stresset hverdag. Jeg skal ikke kommentere den lett stråmannsaktige påstanden om at tentamen fjernes for å skåne overarbeidede lærere som lengter etter litt tid rundt leirbålet, etter en travel høst med å bygge stillaser rundt ungkalvene på Ponderosa-ranchen. Men så følger tiltakene Kval vil iverksette for å gjete de bortkomne lam inn på riktig sti: Vi må hegne om de klassiske prøvene, de som virkelig tester elevenes evne til å komme seg gjennom det røffe læringslandskapet uten mer enn ei halv feltflaske vann og et lite stykke brød å nære seg på. De som kommer seg gjennom, er de virkelige heltene. De som henfaller til å be om hjelp fra rytteren på andre siden av dalen, eller som forsøker å be india…, unnskyld, representanten for den amerikanske urbefolkingen, om råd for å øke sin egen kompetanse om ødemarken, tilhører de svake, de stressede lettvekterne som ubønnhørlig finner sitt endelikt i Bryant’s Gap.

Westworld sesong to har premiere våren 2018. I serien kan hvem som helst reise til et fiktivt westernunivers og leve ut sin drøm om et enklere liv, med færre regler og en hver mann for seg-mentalitet. Standhaftig, uanfektet. Men så må man tilbake. Til virkeligheten. Til bærekraftig utvikling, til demokrati og medborgerskap, til folkehelse og livsmestring. Til en skole der elevene møter til pistolduellen bevæpnet med et arsenal av grundig skytetrening over tid, i stedet for den ene langøkta med blikkboksene.


---------------------------------------
Halvor Thengs jobber som lærer ved Dalane videregående skole i Egersund. Han er plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Masterstudent i Lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

tirsdag 19. desember 2017

Gjesteblogg: Kreativitet i skolen. Av Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt


Kreativitet i skolen
Av Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt

I dag stilles det spesifikke krav til elevenes læring og faglige utvikling. Innføringen av PISA-tester, skriftlige vurderinger og Læreplanen for Kunnskapsløftet, har ført til en økt vektleggingen av elevenes måloppnåelse. I 2016 skrev Klassekampen at lærere og elever i Osloskolen måtte forholde seg til 2770 veiledende mål.

Selv om fokuset på vurdering, kompetansemål og måloppnåelse er viktig, kan et slikt fokus føre til utilsiktede konsekvenser, som monoton og ensformig undervisning. Så mange som 65 prosent av elevene på ungdomstrinnet synes undervisningen er kjedelig (Bakken, 2015). Vi mener det er sammenheng mellom elevenes opplevelse av hvor spennende og kreativt undervisningen er og deres lærelyst og læringsutbytte.

Lærere kjenner nok på en maktesløshet når det gjelder elever og deres kjedsomhet. Det er utfordrende å tilby en interessant, lærerik og spennende undervisning i et klasserom der en gjerne har opp mot 30 elever, alle med sine individuelle interesser, kunnskaper og preferanser. I tillegg kan det synes vanskelig å "få tid" til å prøve ut nye metoder og innfallsvinkler i undervisningen når det ytre presset på vurderinger og måloppnåelse av elevenes prestasjoner er så omfattende.

Norge på jumboplass når det gjelder kreativitet i skolen
Sir Ken Robinson hevder at vi har et skolesystem som dreper elevenes kreative evner, og Aslaug Furholt (2014) ved Høgskolen på Vestlandet påpeker at Norge ligger på siste plass av 65 land når det gjelder tilbudet om kreative aktiviteter i skolen. Her mener vi at det ligger en utfordring, nemlig det å ha fokus på kreativitet i timene.

Kreativitet og livslang læring
Læreplanen for Kunnskapsløftet, Stortingsmeldingen "Fag – Fordyping – Forståelse, fornyelse av Kunnskapsløftet" og Ludvigsenutvalget påpeker at elevenes skal oppleve å bli nysgjerrige, engasjerte og interesserte, de skal lære å finne fleksible og kreative løsninger på ulike problemer, og de skal lære å lære. Opplæringa skal forberede elevene på et fremtidig arbeidsliv bestående av yrker som enda ikke er skapt. Vi vet rett og slett ikke hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves i et fremtidig arbeidsmarked. Ifølge Ludvigsenutvalget har samfunnet et stort behov for innovasjon og nyskapning, og utvalget hevder derfor at skolen må bidra til å utvikle kreative elever.

Kreativitet skal implementeres i alle fag
I den nye generelle delen til Læreplanen for kunnskapsløftet fokuseres det på at elevene skal oppleve skaperglede, engasjement og utforskertrang, samt viktigheten av å utvikle elevenes skapende og kreative evner. Lærerne skal altså legge til rette for et kreativt læringsmiljø der oppfinnsomhet og skaperkraft står sentralt. Poenget er at elevene må få oppleve kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver i selve undervisningen. Tilbudet om kreative aktiviteter skal ikke bare ivaretas innenfor de praktisk-estetisk fagene, som musikk og kunst og håndverk, men også brukes i de andre skolefagene. Kompetanse i å utforske og skape en fagovergripende kompetanse. Det betyr at kreativitet skal implementeres i alle fag.

Hva er kreativitet?
Det som går igjen når det gjelder ulike definisjoner av kreativitet er at kreativitet enten er å finne opp noe nytt eller at det skjer noen nytt med noe vi allerede kjenner fra før. Vi mener at lærere og elever ikke må finne opp noe nytt når de arbeider kreativt, men at elevene skal få erfare både dynamiske og skapende prosesser der de får mulighet til å komme fram til egne, originale løsninger og produkter. Elevene må lære å tenke utenfor den berømte boksen, og de må lære å benytte en kreativ metode. For å få til det må elevene få tilstrekkelig med tid til å arbeide kreativt og til å "leke" med idéer.

Kreativitet som innfallsvinkel og kreativitet som metode
I boka "Kreativitet i skolen" skriver vi om kreativitet som innfallsvinkel og kreativitet som metode. Når lærere ønsker å ha en inngang til et bestemt tema, eller piffe opp undervisningen, benytter de kreative innfallsvinkler. Målet med den kreative metoden er at elevene lærer en spesifikk metode for å jobbe kreativt, være nytenkende, problemløsende og oppfinnsomme. Bruken av kreative metoder medfører derfor større endringer i selve undervisningen enn det bruken av kreative innfallsvinkler gjør.

Et eksempel på en kreativ innfallsvinkel til temaet mobbing og krenkelser
Be alle elevene i klassen om å ta med et bilde av en person de liker. Elevene skal ikke vite hvorfor de skal ha med dette bildet.

På skolen skal alle legge bildet foran seg på pulten mens læreren forteller om en mobbesituasjon. Denne situasjonen kan være fiktiv eller reell. Lærer begynner med å fortelle om første mobbeepisode, og elevene må brette bildet en gang. Deretter forteller lærer om neste mobbeepisode, og elevene bretter bildet en gang til. Når lærer er ferdig med å fortelle, og elevene er ferdige med å brette, skal elevene brette ut arket slik at det det ligger flatt på pulten. Deretter skal elevene si unnskyld til bildet for å se om brettene eller merkene bildet har fått av "mobbingen" forsvinner.

Målet med denne oppgaven er både å vise hvor lite et menneske kan bli når det blir krenket og mobbet, og at brettene eller krenkelsene aldri forsvinner. De kan ikke glattes ut.

Dagens elever vil møte et samfunn som er komplekst og i rask endring. Kravet om livslang læring, altså det å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet, blir derfor en viktig kompetanse å lære elevene.

Alle har kreative evner
Vi tror det er mange lærere som ønsker å være kreative, bare det blir tilrettelagt for det. Vår påstand er at alle lærere har kreative evner, slik alle elever har det, bare de får anledning til å vise det i trygge og tilrettelaget omgivelser. Alle kan tilegne seg kunnskap om kreativitet, noe som kan gjøre undervisningen mer virkelighetsnær, mer tydelig, mer spennende og mer forståelig. Mange lærere ønsker at elevene skal ha en indre drivkraft eller en indre motivasjon for å lære. Med et økt fokus på kreativitet i undervisning, mener vi at opplæringen kan føre til økt motivasjon for læring.

Utfordringen når det gjelder å jobbe med kreativitet i undervisningen er at kreativitet er noe det nok sjelden jobbes systematisk med. Det er heller ikke sikkert at lærerutdanningen har hatt tilstrekkelig fokus på dette.

Hensikten med boka "Kreativitet i skolen" er derfor å beskrive en kreativ metode steg for steg, samt å gi tips og eksempler på ulike kreative innganger. Målet er å hjelpe lærere og lærerstudenter til å bli mer kreative i undervisningen og at de kan tilby en undervisning som utvikler elevenes kreativitet.


---------------------------------------------
Cecilie Pedersen Dalland har en ph.d. i pedagogikk. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder og oppgaveskriving. Hun har flere års erfaring som både veileder og sensor og ti års undervisningserfaring som lærer i grunnskolen i Oslo.

Haakon Thaule-Hatt er kreativ leder i byrået Changemaker. Han er prosessleder for nytenkning, kreativitet og innovasjon og er opptatt av kommunikasjon som motiverer. Han holder foredrag med fokus på kreativitet, budskapsformidling og kommunikasjonskraft og har over 20 års erfaring fra reklamebransjen.

De har skrevet boka "Kreativitet i skolen" (Fagbokforlaget. 2017):


- Vi syns du har verdens viktigste yrke. Ingenting kan måle seg med at elever opplever mestring og læringsglede og får nye erfaringer. Vi er glad for at du har valgt dette yrket.Samtidig hender det kanskje at du kan bli litt lei, at du ikke får det helt til, at rammene for undervisningen blir litt trange?

- Derfor har vi skrevet denne boken. Den er skrevet for at du midt oppi din hektiske lærerhverdag skal ta et steg til siden og bare tenke på å være kreativ til elevenes beste. Kanskje er du den sprudlende typen som har massevis av påfunn og enda flere ideer? Eller kanskje er du den litt mer underfundige typen som trenger et litt puff for at undervisningen din skal skinne eller blomstre?

søndag 17. desember 2017

10 digitale verktøy for å lage tidslinjer


Å lage tidslinjer er et ganske vanlig skoleprosjekt, særlig for historieundervisningen (siden historien egentlig er en diger tidslinje!) Men det er ikke alltid slik at arket er stort nok og langt nok til å få med alle detaljene. Heldigvis finnes det gode digitale verktøy som gjør at du kan lage tidslinjen så innholdsrik, detaljert og full av informasjon som du bare ønsker. Du kan legge til bilder, videoer, linker og tekst. Og selvfølgelig kan du lage tidslinjer i andre fag enn historie!


Her er 10 gode digitale verktøy for å lage tidslinjer:

Time Toast
lar deg lage en ubegrenset mengde tidslinjer som lett kan integreres med Facebook. Det er gratis å bruke. Grensesnittet er enkelt - bare klikk "legg til en hendelse" og du kan legge til tekst, koblinger eller bilder.

Meograph sitt slagord er "Four Dimensional Storytelling ". De tilbyr et enkelt grensesnitt hvor du kan kombinere nyheter, historie, reiser, livshendelser, bilder, videoer, lyd, etc for å skape en innholdsrik og spennende tidslinje. De tilbyr et enkelt delingsalternativ og et web-basert grensesnitt.

Capzles ligner på Meograph ved at det lar deg integrere informasjon fra en mange ulike kilder (video, lyd, bilder, tekst, etc) i én innholdsrik tidslinje. Capzles er gratis å bruke. De jobber også med et Indiegogo-prosjekt, der de utvikler et lignende verktøy som er rettet spesielt mot lærere og klasserom. Dette verktøyet har også en tilhørende iOS app og er gratis å bruke. Tidslinjene er enkle å dele med andre.

Read Write Think walks students through the definition of a timeline and creating their own. Find more lessons and interactives for creating timelines here, including a lesson on creating a family timeline.

Tiki-Toki is a web tool for creating beautifully animated 3D timelines with images, text, and colorful backgrounds. Embed on a website.

Timeglider is another web tool for creating timelines with images and text and legends.

Sutori is a web tool for creating a timeline with pdfs, images, and video.

Myhistro is a web tool and iOS app for creating a timeline with a map.

Timeline JS is a web tool to create a timeline with a spreadsheet. Add images and embed soundclips from Soundcloud.

Vizzlo lets you easily create a compelling timeline online and export it to your presentations and reports.


Se også:
8 Web Tools for Creating Multimedia Timelines

lørdag 16. desember 2017

Gjesteblogg: Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet? Av Øystein Gilje


Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet?
Av Øysten Gilje - @ogilje


"Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av digitale læremidler i videregående opplæring og vil bevilge 50 millioner kroner til utvikling og bruk av digitale verktøy".

De som har fulgt debatten om digitale læremidler i de siste tenker nok at sitatet over er klippet ut fra Innstilling no. 16 fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Denne uka ba nemlig Stortinget regjeringen om å lage en modell for "hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes". I tillegg til 50 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler og infrastruktur ble det lovet 30 millioner til koding på barnetrinnet og 20 millioner kroner til etter- og videreutdanning for lærere i god bruk av digitale læremidler.

Men, sitatet jeg åpnet med er 11 år gammelt. Og pengene skulle bli brukt til å sette "fylkeskommunene i stand til å anskaffe eller selv å utvikle gratis digitale læremidler". Resten av historien kjenner de fleste.

Danske læremiddelmillioner

Når politikerne på slutten av 2017 bevilger nøyaktig samme beløpet til digitale læremidler og infrastruktur som for 11 år siden (2006), er det særlig EdTech-bransjen som ønsker seg et bedre marked for digitale læremidler. Mange har pekt på Danmark de siste årene og satsingen på digitale læremidler gjennom en tilskuddsordning som i praksis har bidratt til at skoleeierne (kommunene) fikk 50% avslag på innkjøp av læremidler. Ordningen, der det er brukt om lag 320 millioner danske kroner over seks år (2012-2017), har bidratt til at forlagenes omsetning av digitale læremidler var på nærmere 27 prosent av totalomsetningen i 2016.

I Norge, og de andre nordiske landene, er denne andelen godt under halvparten av hva den er i Danmark. IKT-Norge mener de friske pengene er en "stor seier for elevenes læring", og mener at vedtaket medfører at det nå kan skapes reell konkurranse i markedet.

Å skape mer innovasjon og en større variasjon i tilbudet av digitale læremidler er viktig. Men, samtidig bidrar det til at lærere og skoleledere får enda flere muligheter, tilnærminger og ikke minst tilbud som ofte udokumentert lover at læringen skal gå fortere, være bedre og skape mer motivasjon. Det kan godt skje, men det skjer bare om lærere og skoleledere velger på en bevisst måte.

Ja til digitale løsninger i fremtidens skole
Læremiddelmarkedet i dag er uoversiktlig, og det kan være vanskelig å velge hva som skal kjøpes inn og brukes, både av læremidler og digitale løsninger. Skoleeiere i hele Norge arbeider på ulike måter og lærer av hverandre. Og bare i løpet av 2017 har det vært hundrevis av skolebesøk og en rekke konferanser for erfaringsdeling og kompetanseheving. Det er bra, for forskningen viser at både kompetanse og innsikt på dette feltet er svært varierende. For nærmere to år siden ble forskningsprosjektet ARK&APP avsluttet.

Prosjektet viste blant annet, som i andre prosjekter, at læremiddelkulturen varierer mye fra skole til skole, og ikke minst mellom ulike nivåer i grunnopplæringen.

Ved inngangen til 2018 mener jeg det fremdeles er grunn til å tro at forskjellene er store. Men, mange store skoleeiere i Norge går nå fra å teste ut en skjerm til hver elev på enkelte PILOT-skoler til at alle elevene i hele kommunen får hver sin skjerm.

På samme måte som alle elevene i videregående skole fikk hver sin bærbare datamaskin for 10 år siden, vil trolig godt over halvparten av elevene i hele grunnopplæringen ha sin hver sin skjerm i 2020. Trolig er læremiddel- og teknologikulturen i norsk skole om fem år mer sammensatt og kompleks enn hva den er i dag.

Et kart for det nye læremiddellandskapet
I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen (Fagbokforlaget, 2017), som kommer nå rett før jul, har jeg skrevet om denne utviklingen. Og jeg forsøker å forstå noe av det vi har framfor oss de neste fem årene med å også se tilbake i tid på hva vi vet om læremidler og læremidlenes funksjon i undervisningen.

Jeg har ingen fasitsvar for hva hver enkelt skoleeier, skoleleder eller lærer bør gjøre. Men, jeg har forsøkt å tegne opp et kart over det nye læremiddellandskapet.

Forskningen i ARK&APP viste at vi på ingen måte får papirløse klasserom uten bøker selv om hver elev får sin egen skjerm. Målet mitt med boka er derfor å gi en introduksjon til både papirbaserte læremidler og digital teknologi. Og jeg tenker at det er tre viktige temaer i en slik presentasjon av det nye læremiddellandskapet.

For det første forsøker jeg å etablere et fagspråk slik at den offentlige debatten om dette temaet kan bli noe mer presis og faglig. Det er svært mange lærere og skoleledere som er dyktige på nettopp det de gjør på sin skole og i sine klasserom hver dag. Når jeg etterlyser en mer presis begrepsbruk er det et forsøk på å skape bedre samtaler mellom forskere, lærere og læremiddelutviklere om nettopp digital teknologi, læremidler og læring de neste årene.

For det andre skriver jeg om planlegging og gjennomføring av undervisning. Denne delen av boka er særlig aktuell for lærerstudenter og kanskje noen lærere som ønsker å bruke flere digitale læremidler og verktøy i sin undervisning. Til slutt i boka diskuterer jeg klasseledelse, dybdelæring og ikke minst forståelse av hva og hvordan vi tenker at digital teknologi kan gjøre skolen til et bedre sted å være for både lærere og elever.

Godt 2018!


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Øystein Gilje er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet som lærer i ungdomsskolen og journalist i NRK, og har i en årrekke forsket og undervist om læring og teknologi.

I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen får du et grunnlag for å gjøre mer bevisste valg av læremidler. Gjennom seks kapitler viser Gilje hvordan du kan planlegge undervisning og læring på nye måter, og han tydeliggjør hvilken funksjon læremidler og digitale verktøy har i ulike arbeidsformer i skolen.

Du kan lese første kapittel her.

torsdag 14. desember 2017

Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!


Hva jeg brenner for!
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


For noen timer siden fikk jeg vite om at jeg har blitt nominert til Global Teacher Prize som en av 50 finalister. Det var en fantastisk nyhet og en store ære. Mine 13 år som engelsklærer har vært både spennende og lærerike, men også ganske krevende. I løpet av denne tiden har jeg opparbeidet meg egne måter å øke elevens læringsutbytte, gjort undervisningen mer effektiv og relevant, blitt kjent med engasjerte og kunnskapsrike lærere fra hele verden og oppdatert mine kunnskaper.


Er du lærer, da vet du hvor viktig variasjon i undervisningen er. Uten variasjon kommer elevene til å kjede seg og oppleve hver eneste time som en byrde. For å lykkes med undervisningen har jeg i løpet av en 90 minutters økt mange varierende oppgaver. Oppgaver som inkluderer bruk av IKT-verktøy, har forskjellig vanskelighetsgrad og bidrar til utvikling av 21-århundreferdigheter hos mine elever. Ved å bruke digitale læringsressurser er det ganske lett å lage oppgaver som motiverer elever og som krever et tydelig fokus. En annen fordel med implementering av for eksempel Quizlet, Kahoot, Socrative, Formative og Hyperdocs er at man får dele oppgaver med andre lærere og får muligheten til å redigere innholdet så mye man vil. Selv om man må bruke litt mer tid i begynnelsen for å lage digitale læringsressurser, er det flere fordeler med dem enn tradisjonell bruk av papirbaserte oppgaver. Variasjon styrker definitivt læringen, aktiviserer elever og hjelper elevene med holde fokus og få konsentrasjonen opp.

En annen ting jeg har implementert i min undervisning er yrkesretting og relevans. Elevene får lære seg ting de kommer til å få bruk for senere i livet. Dette gjelder både yrkesfag og studiespesialiserende linjer. Etablering av eget læringsnettverk, bruk av kildevurdering, deling av kunnskaper ved å bruke sosiale medier, produsering av online-undersøkelser, samling og analysering av data, fordypning i globale utfordringer, laging av podcast og tutorials, er kun noen få eksempler som står sentral i min undervisning.

Siden 2011 har jeg opprettet flere globale prosjekter. Ved å gjøre dette får mine elever muligheten til å bli kjent med elever som bor på andre siden av kloden, men som også lærer seg engelsk på videregående skoler. Det beste med globale prosjekter er at vi jobber sammen mot et felles mål og lærer fra hverandre. Vi oppretter egne læringsnettverk og sprer informasjon om undervisningsmetoder, vurderingsformer, bøker vi har lest eller konferanser vi har deltatt på. Skype-teknologi gjør det mulig for oss å delta i online-sesjoner der elevene får utvikle sine muntlige ferdigheter i autentiske situasjoner. Internasjonale prosjekter gir økt læringsutbytte og er den beste måten å arbeide med nasjonale satsninger. Når vi ser på næringslivet, ser vi at dette området allerede er sterkt påvirket av internasjonale prosesser. Skolen må gjøre det samme - nemlig å åpne dører til verden. Uten tvil er internasjonale prosjekter nærmere arbeids- og næringslivet enn oppgaver der elevene kun trenger å lære seg noe utenat.

Relasjoner er nøkkelen i lærers jobb. Uten en god relasjon til våre elever er det vanskelig å etablere samarbeid og motivere elever. Relasjoner bygges både på skolen, men også utenfor. Læringsplatformer/SMS-messaging platforms som blir brukt på skoler gir oss muligheten til å bli tilgjengelig for elevene våre nesten døgnet rundt. For meg er det ganske viktig at elevene mine får hjelpen de trenger også utenfor min arbeidstid.

Øvelse gjør mester er et gammelt uttrykk vi lærere ofte pleier til å bruke. Øving og kunnskapsjakt er de viktigste elementene i min jobb. For å bli en bedre lærer må man oppdatere sine kunnskaper. Det kan gjøres på mange forskjellige måter. For meg er det deltakelse på konferanser, seminarer, workshops, lesing, blogging, studier, online kurs og webinarer, deltakelse i grupper på sosiale medier, møter med lærere som er de mest effektive metodene. Tilgang til informasjon og kunnskap er ubegrenset. Derfor er det viktig å bruke tiden din på dette. I 2007 ble jeg ferdig med mine studier, men verden er i konstant endring og ting som ble brukt da er allerede utdatert. Vil du bli bedre i noe, må du jobbe med det.

Lærerjobben er krevende. Balansen mellom jobb og fritid er vanskelig å finne noen ganger. Du må alltid være til stede fordi ting skjer nå og forberedelser til hver eneste time tar en evighet. Men som lærer vil jeg gjerne understreke at denne jobben er også givende. Så fort du etablerer gode relasjoner med elevene dine og andre kollegaer, får du en bedre hverdag.

Til slutt vil jeg gjerne takke alle lærere, rektorer, foredragsholdere som jeg har møtt i min lærerkarriere her i Norge. Dere gjør en fantastisk og viktig jobb hver dag. Stå på!



----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

mandag 11. desember 2017

Er dyslektikere mer kreative?


Er dyslektikere mer kreative?

- Mange hevder at personer med dysleksi er mer kreative enn andre. At det nevrologiske som forårsaker dysleksi, også forårsaker kreative evner. Men stemmer det? Eller er det tilfeldig at kreativitet og dysleksi oppstår samtidig? Og gjelder det også dyskalkuli og SSV(spesifikke språkvansker)?

- Uansett om det stemmer at det er en sammenheng, og uansett hva som eventuelt er årsaken til den, er det påvist gjennom flere studier at blant personer som er spesielt kreative, er dyslektikere overrepresentert, skriver Dysleksi Norge i forbindelse med utstillingen Usensuret, som ble arrangert på Interkulturelt Museum i Oslo i månedsskiftet november-desember 2017.

Ideen til dette prosjektet oppsto da Dysleksi Norge ble kjent med kunstner og animatør Mads Johan Øgaard.

Mads har dysleksi og dyskalkuli og har laget en animert film som heter ”I am dyslexic” (se nederst i saken). Han har også illustrert boken ”Det er ord bak bokstavene”.

Jeg har vært på utstillingen og tok en prat med Mads Johan Øgaard.

1) Dere skriver "læreforskjeller" istedenfor "lærevansker", det likte jeg godt. Hva er tanken bak det?
- Det begrepet leste jeg første gang i boken som heter "That's the Way I Think: Dyslexia, Dyspraxia and ADHD Explained" av David Grant, det ble brukt specific learning differences, jeg likte det så godt at jeg har begynt å bruke det.

2) Hvem kunne sende inn arbeider og delta på utstillingen?
- For å bli med på utstillingen Usensurert må man ha en læreforskjell, som for eksempel dysleksi, dyskalkuli, ADHD, ADD osv, med et ønske om å formidle hvordan det er igjennom en kunstform - alt fra dikt til skulptur.

- Mesteparten av deltagerne var under 26 år, men vi hadde noen delagere i år som var over. Den yngste var 15 år og den eldste var 40 år.

3) Hvorfor ville du og dere lage akkurat denne utstillingen?
- Mange med læreforskjeller i dag sliter med dårlig selvtilitt fordi de opplever å feile uansett hvor hardt de jobber.  Mange får i tillegg også høre at de er dumme og ikke kommer til å kunne få til noe i livet. Med Usensurert ønsker vi å gi deltagerne mestringsfølesle, ved at folk fikk vise frem kunstverk og være stolte av det.


- De får muligheten til å se det hengt opp i et kunstmuseum. De får også møte likesinnede. Det er viktig for å selv innse at man ikke er alene om vanskene sine. Og ikke minst vise sammfunnet hva det innebærer å ha en læreforskjell.

4) Fortell om hvordan prosjektet ble til!
- Projektideen kom etter at jeg fortalte Dysleksi Norge om hvordan animasjonsfilmen "I am dyslexic" (av Mads Johan Øgaard & Katie Noel Wyman) ble laget og hvordan det ikke bare ble laget en film, men også et miljø hvor det var trygt å snakke om sine læreforskjeller. Det gjorde filmen bare enda bedre.

- Vi ønsket å gjenskape dette miljøet og få deltagerne til å dele hvordan de faktisk har det. Noe vi definitivt klarte å få til!

5) Fortell om veien videre. Blir det ny utstilling neste år?
- Vi har allerede fått prosjektmidler til å ha Usensurert-utstillingen neste år! Til vår store fryd ønsker mange av deltagerne som var med i år, også å være med til neste år også. Men selvfølgelig håper vi håper å få noen nye fjes med oss i 2018.

- Vi kommer til å starte med promotering og påmelding tidlig neste år. Vi ønsker å ha utstillingen på høsten 2018.

Du kan følge Usensurert på sosiale medier for å få med deg informasjon til neste utstilling, men også se bilder fra dette årets utstilling som vil komme:

Usensurert på facebook
Usensurert på Instagram

Foto: Bildet øverst i saken er laget av Mads Johan Øgaard:


- Det var sånn jeg følte det når jeg tok master i spesialpedagogikk. Å ta en akademisk master med dysleksi var krevende for en som ikke var god til å skrive englsk, men jeg kom meg igjennom - og dette var hvordan jeg følte det.

søndag 10. desember 2017

10. desember er dagen for FNs verdenserklæring om menneskerettigheter


De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.

Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.

Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.

Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.

Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.

1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.

1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.

1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.

1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.

1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.

1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.

1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.

Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.

1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.

Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.

1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Se også:


lørdag 9. desember 2017

Gjesteblogg: Jeg er en lærerstemme og jeg vil også bli hørt. Av Heidi Granberg


Jeg er en lærerstemme og jeg vil også bli hørt
Av Heidi Granberg - @HeidiGranberg

En nasjonal minstenorm har vi ønsket oss lenge, og vi står fjellstøtt sammen med både elever og foreldre i denne saken.

Den siste uka har vedtaket om en nasjonal minstenorm for lærertetthet fått mye oppmerksomhet. I etterkant har en hel profesjon jublet, samtidig som kritikerne har stått i kø. Det er vel omtrent som forventet i et samfunn der alle har en mening om hva som er best for norsk skole. Normens kritikere kaller den lite gjennomtenkt, symbolpolitikk eller en svelget kamel. Et element som trekkes fram er at lærerne mister sitt faglige skjønn. Som lærer mener jeg det er grundig feil, og vil heller oppfordre kritikerne til å lytte til oss som opplever hverdagen i klasserommet. Lærerstemmen er viktig, men blir veldig ofte glemt.

Ett av argumentene mot normen er blant annet at kommunenes mulighet til å sette inn ressurser der behovet er størst og resultatene dårligst, svekkes. Her påstås det at normen ikke vil gi nok fleksibilitet. Etter min mening er det brede mangfoldet av elever som en av faktorene som gjør vedtaket så viktig, og normen vil sørge for at lærerne får økt mulighet til å følge opp elevenes ulike behov, og utøve sin faglige kompetanse og sitt profesjonelle og faglige skjønn i større grad.

Alle elever, uansett utgangspunkt, har krav på faglig god undervisning, tilpasset opplæring og en lærer som skal ha tid til å se individet, og ikke kun gruppa som helhet. Behovene er mange og sammensatte, og som lærer kjenner jeg stadig oftere på en følelse av at jeg ikke lenger strekker til. Det som funker for en elev, funker ikke alltid for en annen. Elevene er ikke en homogen gruppe, og derfor trenger jeg som lærer rammevilkår som legger til rette for at jeg får brukt min kompetanse og erfaring på en god måte, som igjen vil komme både individet og gruppa til gode. Normen er et riktig steg i riktig retning og en bekreftelse på at vi endelig er lyttet til.

Det er heller ikke slik at resultatene på nasjonale prøver eller andre tester er eneste fasit på om jeg er en god lærer eller ikke, som enkelte politikere stadig ser ut til å mene. Det nekter jeg rett og slett å godta. Det finnes ingen test som måler om elevene er trygge, om de føler seg sett eller om de har en god relasjon til læreren sin. Gode relasjoner er også en viktig faktor i et godt læringsmiljø, og for elevenes læring. Elevene er individer, og som lærer er det mitt ansvar å ha kunnskap om mer enn elevenes måloppnåelse på ulike tester og kunnskapsmål. For å klare det, må jeg ha rammevilkår som gjør det mulig.

Et viktig argument for normen er også at det de siste årene har blitt bevilget store summer som ikke har resultert i en eneste ny lærer ute i skolene. Vedtaket sikrer derfor at kommunene ikke lenger kan la bevilgningene forsvinne på grunn av en økning i antall elever, flere undervisningstimer eller gjennom såkalte ostehøvelkutt.

Jeg er glad for at utdanning får er stor del av samfunnsdebatten. Det er ikke mangel på gode intensjoner på elevenes vegne, men det er på tide at vi som opplever hverdagen i klasserommet også får en tydelig stemme. Vi må få mer plass i debatten rundt norsk skole. En nasjonal minstenorm har vi ønsket oss lenge, og vi står fjellstøtt sammen med både elever og foreldre i denne saken.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Heidi Granberg er nestleder hos Utdanningsforbundet Østre Toten og kontaktlærer på barnetrinnet. Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 8. desember 2017.


Foto: Privat.