mandag 11. desember 2017

Er dyslektikere mer kreative?


Er dyslektikere mer kreative?

- Mange hevder at personer med dysleksi er mer kreative enn andre. At det nevrologiske som forårsaker dysleksi, også forårsaker kreative evner. Men stemmer det? Eller er det tilfeldig at kreativitet og dysleksi oppstår samtidig? Og gjelder det også dyskalkuli og SSV(spesifikke språkvansker)?

- Uansett om det stemmer at det er en sammenheng, og uansett hva som eventuelt er årsaken til den, er det påvist gjennom flere studier at blant personer som er spesielt kreative, er dyslektikere overrepresentert, skriver Dysleksi Norge i forbindelse med utstillingen Usensuret, som ble arrangert på Interkulturelt Museum i Oslo i månedsskifte november-desmber 2017.

Ideen til dette prosjektet oppsto da Dysleksi Norge ble kjent med kunstner og animatør Mads Johan Øgaard.

Mads har dysleksi og dyskalkuli og har laget en animert film som heter ”I am dyslexic” (se nederst i saken). Han har også illustrert boken ”Det er ord bak bokstavene”.

Jeg har vært på utstillingen og tok en prat med Mads Johan Øgaard.

1) Dere skriver "læreforskjeller" istedenfor "lærevansker", det likte jeg godt. Hva er tanken bak det?
- Det begrepet leste jeg første gang i boken som heter "That's the Way I Think: Dyslexia, Dyspraxia and ADHD Explained" av David Grant, det ble brukt specific learning differences, jeg likte det så godt at jeg har begynt å bruke det.

2) Hvem kunne sende inn arbeider og delta på utstillingen?
- For å bli med på utstillingen Usensurert må man ha en læreforskjell, som for eksempel dysleksi, dyskalkuli, ADHD, ADD osv, med et ønske om å formidle hvordan det er igjennom en kunstform - alt fra dikt til skulptur.

- Mesteparten av deltagerne var under 26 år, men vi hadde noen delagere i år som var over. Den yngste var 15 år og den eldste var 40 år.

3) Hvorfor ville du og dere lage akkurat denne utstillingen?
- Mange med læreforskjeller i dag sliter med dårlig selvtilitt fordi de opplever å feile uansett hvor hardt de jobber.  Mange får i tillegg også høre at de er dumme og ikke kommer til å kunne få til noe i livet. Med Usensurert ønsker vi å gi deltagerne mestringsfølesle, ved at folk fikk vise frem kunstverk og være stolte av det.


- De får muligheten til å se det hengt opp i et kunstmuseum. De får også møte likesinnede. Det er viktig for å selv innse at man ikke er alene om vanskene sine. Og ikke minst vise sammfunnet hva det innebærer å ha en læreforskjell.

4) Fortell om hvordan prosjektet ble til!
- Projektideen kom etter at jeg fortalte Dysleksi Norge om hvordan animasjonsfilmen "I am dyslexic" (av Mads Johan Øgaard & Katie Noel Wyman) ble laget og hvordan det ikke bare ble laget en film, men også et miljø hvor det var trygt å snakke om sine læreforskjeller. Det gjorde filmen bare enda bedre.

- Vi ønsket å gjenskape dette miljøet og få deltagerne til å dele hvordan de faktisk har det. Noe vi definitivt klarte å få til!

5) Fortell om veien videre. Blir det ny utstilling neste år?
- Vi har allerede fått prosjektmidler til å ha Usensurert-utstillingen neste år! Til vår store fryd ønsker mange av deltagerne som var med i år, også å være med til neste år også. Men selvfølgelig håper vi håper å få noen nye fjes med oss i 2018.

- Vi kommer til å starte med promotering og påmelding tidlig neste år. Vi ønsker å ha utstillingen på høsten 2018.

Du kan følge Usensurert på sosiale medier for å få med deg informasjon til neste utstilling, men også se bilder fra dette årets utstilling som vil komme:

Usensurert på facebook
Usensurert på Instagram

Foto: Bildet øverst i saken er laget av Mads Johan Øgaard:


- Det var sånn jeg følte det når jeg tok master i spesialpedagogikk. Å ta en akademisk master med dysleksi var krevende for en som ikke var god til å skrive englsk, men jeg kom meg igjennom - og dette var hvordan jeg følte det.

søndag 10. desember 2017

10. desember er dagen for FNs verdenserklæring om menneskerettigheter


De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.

Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.

Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.

Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.

Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.

1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.

1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.

1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.

1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.

1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.

1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.

1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.

Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.

1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.

Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.

1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Se også:


lørdag 9. desember 2017

Gjesteblogg: Jeg er en lærerstemme og jeg vil også bli hørt. Av Heidi Granberg


Jeg er en lærerstemme og jeg vil også bli hørt
Av Heidi Granberg - @HeidiGranberg

En nasjonal minstenorm har vi ønsket oss lenge, og vi står fjellstøtt sammen med både elever og foreldre i denne saken.

Den siste uka har vedtaket om en nasjonal minstenorm for lærertetthet fått mye oppmerksomhet. I etterkant har en hel profesjon jublet, samtidig som kritikerne har stått i kø. Det er vel omtrent som forventet i et samfunn der alle har en mening om hva som er best for norsk skole. Normens kritikere kaller den lite gjennomtenkt, symbolpolitikk eller en svelget kamel. Et element som trekkes fram er at lærerne mister sitt faglige skjønn. Som lærer mener jeg det er grundig feil, og vil heller oppfordre kritikerne til å lytte til oss som opplever hverdagen i klasserommet. Lærerstemmen er viktig, men blir veldig ofte glemt.

Ett av argumentene mot normen er blant annet at kommunenes mulighet til å sette inn ressurser der behovet er størst og resultatene dårligst, svekkes. Her påstås det at normen ikke vil gi nok fleksibilitet. Etter min mening er det brede mangfoldet av elever som en av faktorene som gjør vedtaket så viktig, og normen vil sørge for at lærerne får økt mulighet til å følge opp elevenes ulike behov, og utøve sin faglige kompetanse og sitt profesjonelle og faglige skjønn i større grad.

Alle elever, uansett utgangspunkt, har krav på faglig god undervisning, tilpasset opplæring og en lærer som skal ha tid til å se individet, og ikke kun gruppa som helhet. Behovene er mange og sammensatte, og som lærer kjenner jeg stadig oftere på en følelse av at jeg ikke lenger strekker til. Det som funker for en elev, funker ikke alltid for en annen. Elevene er ikke en homogen gruppe, og derfor trenger jeg som lærer rammevilkår som legger til rette for at jeg får brukt min kompetanse og erfaring på en god måte, som igjen vil komme både individet og gruppa til gode. Normen er et riktig steg i riktig retning og en bekreftelse på at vi endelig er lyttet til.

Det er heller ikke slik at resultatene på nasjonale prøver eller andre tester er eneste fasit på om jeg er en god lærer eller ikke, som enkelte politikere stadig ser ut til å mene. Det nekter jeg rett og slett å godta. Det finnes ingen test som måler om elevene er trygge, om de føler seg sett eller om de har en god relasjon til læreren sin. Gode relasjoner er også en viktig faktor i et godt læringsmiljø, og for elevenes læring. Elevene er individer, og som lærer er det mitt ansvar å ha kunnskap om mer enn elevenes måloppnåelse på ulike tester og kunnskapsmål. For å klare det, må jeg ha rammevilkår som gjør det mulig.

Et viktig argument for normen er også at det de siste årene har blitt bevilget store summer som ikke har resultert i en eneste ny lærer ute i skolene. Vedtaket sikrer derfor at kommunene ikke lenger kan la bevilgningene forsvinne på grunn av en økning i antall elever, flere undervisningstimer eller gjennom såkalte ostehøvelkutt.

Jeg er glad for at utdanning får er stor del av samfunnsdebatten. Det er ikke mangel på gode intensjoner på elevenes vegne, men det er på tide at vi som opplever hverdagen i klasserommet også får en tydelig stemme. Vi må få mer plass i debatten rundt norsk skole. En nasjonal minstenorm har vi ønsket oss lenge, og vi står fjellstøtt sammen med både elever og foreldre i denne saken.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Heidi Granberg er nestleder hos Utdanningsforbundet Østre Toten og kontaktlærer på barnetrinnet. Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 8. desember 2017.


Foto: Privat.

torsdag 7. desember 2017

Gjesteblogg: Klassen. Historier om ”de andre” elevene. Av Marte Spurkland


Klassen: Historier om ”de andre” elevene
Av Marte Spurkland - @martepurk

"Klassen" er en bok jeg har tenkt på lenge. Først var den en vag idé, oppstått gjennom kaffemøter med lærervenn ”Anette”. Historiene hun fortalte fra sin skolehverdag var så annerledes enn de historiene jeg selv som journalist har vært med å fortelle. For mens media de siste årene har laget en masse saker om ressurssterke generasjon prestasjon-tenåringer og curlingbarn, har elevene i Anettes klasserom fått lite eller ingen oppmerksomhet. ”Hvor er Anettes skolehverdag i den offisielle fortellingen om den norske skolen”, lurte jeg.

Etter hvert ble ideen mer påtrengende. Skal vi skjønne det norske samfunnet, skal vi vite hvem vi er og hvem vi kommer til å være, trenger vi fortellingene om de andre ungdommene, tenkte jeg. For det er ikke bare generasjon prestasjon og curlingbarn som skal forme den norske fremtiden. Det skal også elevene i klasserom som Anettes.

Med boka ønsket jeg å fortelle historier om ”de andre” elevene. Talentfulle, smarte ungdommer med sterk vilje og høye ambisjoner – men med faktorer og forutsetninger i livet som trekker dem i en annen retning. En hjemmesituasjon som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolefag og lekser. Forpliktelse til å bidra til en dårlig familieøkonomi. Foreldre som ikke har mulighet og forutsetninger til å hjelpe med skolearbeidet. Å stå i en evig spagat mellom den norske virkeligheten og en annen kulturbakgrunn med andre normer og forventninger. En guttegjeng som du må være lojal mot når de skal ut og slåss. Psykiske utfordringer. Eller ”helt vanlig” tenåringskaos. Jeg ville møte tenåringer på vippepunkter i livet. Og læreren som har dem i klasserommet sitt hver dag, og som kan bli helt avgjørende for om de vipper den ene eller andre veien. Dropper ut eller får vitnemål. Havner utenfor eller innenfor. Det angår ikke bare hver enkelt elev og hver enkelt lærer. Det angår oss alle.

I løpet av året med "Klassen" fikk jeg mange oppvekkere og overraskelser. Først og fremst: De enorme forskjellene. I kilometer er det ikke langt fra mitt middelklassemiljø på Torshov i Oslo til Anettes skole. Likevel er Anettes skole en annen verden. Her møtte jeg Mouna, som ikke har spist middag hjemme siden hun var 15 år – fordi det tærer for mye på familieøkonomien. Mouna ville ikke krysset av i noe spørreskjema på at hun er ”fattig”. Hun har hatt en eller to jobber ved siden av videregående for å slippe nettopp det, for å kunne kjøpe mobiltelefon, treningstights, vinterjakke, pc, alle tingene en tenåring trenger. Jeg møtte Carina, som er dypt religiøs og vurderer å konvertere til katolisismen. Hun definerer seg som Frper og vi ikke ha flere utlendinger i Norge. Men det er bare de ”utenlandske” jentene på skolen hun kan dele sine religiøse følelser og betraktninger med. I "Klassen" går også Daran, som kjente seg som alle andre norske gutter da han gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Men som ble ”utlending” da han begynte på en videregående med større minoritetsandel enn gjennomsnittet og fikk kompiser som bryter på norsken, er stolte av ”hjemlandet” og har en æreskultur å forsvare. Og Rebecca, som ikke kan fortelle noen om voldtektsforsøket hun ble utsatt for – for ingen vil tro henne, og ingen elsker en dramajente.

Og Nahid, som har en pappa som truer henne på livet, en pappa hun mener bør kastes ut av Norge så fort som mulig, mens hun selv så inderlig håper at hun skal få lov til å være her.

Det overraskende har ikke bare vært de store utfordringene disse elevene har i livene sine. Men også hvor sterkt de står i dem. Og hvor lite hjelp vi – som samfunn - gir dem.

En annen oppvekker har vært hvor stor betydningen av én person kan være. Det er jo en klisjé ”den ene som ser deg”. Men klisjeer er klisjeer av en grunn. Jeg tror lærere blir førstelinjen for elever på vippepunktet. I det ligger stort ansvar og store muligheter. Når Anette bidrar til at elevene hennes vipper den rette veien er det samfunnsbygging hun driver med. Det bør vi være veldig oppmerksomme på når norsk skolepolitikk skal utformes og defineres. Denne type lærerinnsats bør styrkes og belønnes. Og lærere som Anette bør få flere støttespillere rundt seg. Så de ikke blir stående så alene, med så mye, så ofte.

Noe annet som har gjort inntrykk på meg er tilbakemeldingen fra lærere som har lest – eller lest om – boka. Det er mange som sier at de kjenner seg igjen i Anette, at de fullt ut eller stykkevis gjør som henne, at de har elever som hennes, at de kjennes igjen utfordringer og prosesser. Da jeg spurte lærere på lærergrupper på Facebook hva jeg burde ta med meg til kunnskapsministeren før en samtale med ham om boka og hva de trenger for å skape gagns mennesker av elevene sine svarte de, ganske unisont: "Dette kan vi. Vi trenger bare tiden til å gjøre det. Vi trenger tid til å utøve relasjonsledelse, vi trenger støttefunksjoner så vi slipper å være helsesøster, sosiallærer og miljøarbeider. Vi trenger relasjonskompetanse inn i lærerutdanningen. Vi trenger ikke den overdrevne testingen og målingen som går på bekostning av den mellommenneskelige jobben vi gjør.”

Og skriveprosessen? Samarbeidet med elevene og Anette? Jeg kan si så mye som at jeg har vært svært berørt underveis. Elevenes åpenhet (de fikk selv definere hva og hvor mye de ville fortelle meg om tanker, opplevelser, følelser) og styrke (først fortviler og raser de, så ser de fremover og finner løsninger, oppi det hele viser de så mye humor og varme) imponerer meg. Anettes innsats og utholdenhet likeså. Det har vært mange og lange samtaler som har lært meg mye om å være ungdom (og lærer!) i Norge, 2017. Mest av alt sitter jeg igjen med dyp respekt for elevene og læreren som har lånt meg fliker av livet sitt slik at vi kunne lage boka "Klassen".


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marte Spurkland er journalist og programleder. Hun har jobbet i NRK, DN og VG, og nå for TV2. Fikk Riksmålsforbundets lytterpris 2015 for VG-podcasten "Tett på", har tidligere skrevet "Førstedamer: En dannelsesreise i kvinneliv" (2005); "Skjebnereisen: En norsk-russisk kjærlighetshistorie" (2007) og vært redaktør for diktsamlingene "Kjærlighet og Sorg" (Humanist forlag). "Klassen. Fortellinger fra et skoleår" ble gitt ut på Cappelen Damm i 2017.

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard.

onsdag 6. desember 2017

LearnLab: En digital plattform for å skape og dele undervisningsopplegg for dypere læring


LearnLab er en digital plattform for å skape og dele undervisningsopplegg for dypere læring. Plattformen er gratis og legger stor vekt på interaksjon, aktivitet og medskaping. Målet er å bidra med teknologi som gjør lærere og elever til produsenter mer enn bare konsumenter.

Jarl Inge Wærness er content director hos LearnLab. Han sier:

- Vårt pedagogiske utgangspunkt er progressiv pedagogikk der vi viderefører det beste av John Deweys og Erling Lars Dales filosofi, og ser dette opp mot den generelle delen av læreplanen og Ludvigsen-utvalgets ideer om fremtidens skole.

- Den norske skolen er i verdensfronten når det gjelder progressiv pedagogikk representert gjennom den generelle læreplanen. Vi møter stadig vekk lærere som i enda større grad ønsker å fronte en slik pedagogikk i sin praksis. Vi ønsker å utvikle teknologi som stimulerer til en undervisning som i enda større grad legger vekt på kreativitet, åpne spørsmål, tid til å tenke, aktive elever, kort sagt: dypere læring.

- LearnLab er, sammen med professor Andy Hargreaves, initiativtaker til Atlantic Rim Collaboratory (ARC), der 10 utdanningssystemer sammen utforsker mulighetene for å utvikle en utdanningspolitikk som tar mer hensyn til det brede utdanningsmandatet som skolen faktisk har. ARC ønsker å flytte fokus fra øving på prøver og standardiserte tester til å forberede elevene på livet. I Norge og Danmark driver vi et nettverk bestående av kommuner, skoler og barnehager kalt Deep Learning Society (DLS). Nettverket består av 200 skoler og barnehager der vi sammen utforsker og deler konkrete praksiser.

Fordeler med LearnLab er mange:

  • Kunne involvere elevene mer i undervisningen ved bruk av digital teknologi
  • Tilgang til kvalitetsinnhold – både for lærere, skoleledere og skoleeier
  • Kunne planlegge undervisning ved å ta i bruk og tilpasse andre læreres undervisningsopplegg
  • Elevene kan delta aktivt og produsere innhold til undervisningen live
  • Muligheter for å justere underveis
  • Bruke teknologi slik at den bidrar til dybdelæring, i stedet for kun konkurranser, quiz og overflatelæring
  • Gir skoleledere mulighet til å modellere dypere læring 
  • Passer for lærende møter – med lærere, skoleledere og politikere


LearnLab er svært enkelt å bruke. Det er bare å registrere seg på learnlab.net med e-postadressen din og så er du i gang! Verktøyet fungerer glimrende også på nettbrett og smarttelefoner.


Følg LearnLab på Twitter og Facebook.

tirsdag 5. desember 2017

PIRLS: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv


Resultatene og analysene fra den nyeste PIRLS-undersøkelsen ble offentliggjort i dag, 5. desember 2017. Den gir unik kunnskap om 10-åringenes leseferdigheter og utfordrer lærere, politikere og alle andre som former barns skolehverdag.

PIRLS gir unik innsikt i elevers leseutvikling over tid fordi den er gjennomført i Norge hvert 5. år siden 2001. I 2016 deltok 8600 norske elever ved 160 skoler, i 430 klasser. I 2016 ble også den elektroniske varianten ePIRLS gjennomført på 5. trinn. Mer enn 50 land deltar i undersøkelsen.

Boken som presenterer resultatene, er åpent tilgjengelig og kan leses her.

PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever på 4. og 5.trinn. I tillegg til å kartlegge hvor godt barna leser, både på papir og digitalt, gir PIRLS også viktig informasjon om forhold som påvirker utvikling av leseferdigheter. Hvilken betydning har alder ved skolestart, klassestørrelse, lærerens kompetanse og rektors holdninger? Hvilke forskjeller er det mellom lesekompetansen til gutter og jenter og hvordan følger skolen opp dem som strever? Resultantene er både interessante og oppsiktsvekkende.


- Elevene på 5. trinn leser bedre enn tidligere. Norges resultat vekker oppsikt også i internasjonal sammenheng, sier forsker og prosjektleder Egil Gabrielsen fra Lesesenteret.

Med 559 poeng ligger Norge (5. trinn) godt over gjennomsnittet, og av de nordiske landene er det bare Finland med 566 poeng som rangeres foran Norge. De to andre nordiske landene ligger også godt over det internasjonale snittet med Sverige på 555 poeng og Danmark (4. trinn) på 547 poeng.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Lesesenteret har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001 og fram til i dag.

Resultater fra tidligere undersøkelser finner du her.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing: 
  • Hvorfor vi leser
  • At vi forstår det vi leser
  • Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

  • Hente ut informasjon
  • Trekke enkle slutninger
  • Tolke og sammenholde informasjon
  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

PIRLS går mye grundigere inn på leseferdighetene i grunnskolen enn andre studier, som for eksempel PISA. De norske resultatene er oppmuntrende på mange måter. Både på grunn av en klar framgang, og fordi vi ligger svært bra an også sammenliknet med andre land. 

Resultatene og analysene fra PIRLS 2016 er viktig for alle som er interessert i barns lesing og norsk skole.

Boken som presenterer resultatene, er åpent tilgjengelig og kan leses her.

Resultatene fra PIRLS 2016 ble lagt fram på en pressekonferanse i Oslo, tirsdag 5. desember. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil kommenterer resultatene etter at forskerne fra Lesesenteret har lagt fram den norske rapporten. Du kan se hele pressekonferansen her.