tirsdag 7. november 2017

Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge


Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) undersøker kunnskaper om demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål hos 14-åringer. 
Målet er å finne ut hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forbereder seg på rollen som demokratiske medborgere i dagens og fremtidens samfunn.

Den ferske rapporten ble lansert 7. november 2017.

– Elevene i vår studie opplever at skolen har et åpent klima for meningsbryting og diskusjon. Dette gjelder særlig elever med høy kunnskap om og forståelse av demokratiet, forteller forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Norske elever er aktive medborgere med et stort samfunnspolitisk engasjement gjennom deltakelse i enkeltsaksorienterte aktiviteter, frivillige organisasjoner og elevdemokratiet i skolen. Elevers deltakelse i elevdemokratiet er særlig høy, sammenlignet med både et nordisk og internasjonalt gjennomsnitt.


Under kan du lese et sammendrag av undersøkelsen, gjengitt med tillatelse fra HiOA. Hele rapporten kan lastes ned gratis her.

Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge - NOVA Rapport 15/17

Unge medborgere er en rapport om norske 14-åringers kunnskap om, forståelse av og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål. Hensikten er å undersøke hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og framtidens samfunn. I tillegg til å rette søkelyset mot unges demokratiforståelse og atferd i bred forstand, undersøkes også den rollen skolen skal ha som demokratiforberedende arena.

Rapporten presenterer de første analysene fra den norske delstudien av The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016 som er basert på svarene fra 6271 elever på 9. trinn ved 148 ungdomsskoler i Norge. Elevene gjennomførte en kunnskapstest og besvarte et spørreskjema i skoletiden vår­semesteret 2016. Samme undersøkelse ble gjennomført blant elever i samme aldersgruppe i 23 andre land. Studien bygger dermed på et komparativt datasett som gjør det mulig å sammenligne elever i Norge og i andre land når det gjelder deres demokratiforståelse, kunnskap og engasjement. I 2009 ble det gjennomført en tilsvarende ICCS-undersøkelse, noe som gjør det mulig å undersøke end­ringer i svarmønstre i løpet av denne sju-årsperioden.

I tillegg har 2010 lærere og 142 rektorer på de 148 deltakerskolene besvart hvert sitt spørreskjema. Dette datamaterialet gir et innblikk i hvordan skolene legger til rette for elevenes demokratiopplæring.

På bakgrunn av resultatene fra kunnskapstesten beregnes en poengsum som viser nivå (skåre) på en kunnskapsskala for hver elev som deltok. I kapitlene om resultatene fra kunnskapstesten undersøker vi om det er poengforskjeller mellom norske elever og elever fra andre deltakerland i ICCS, både i og utenfor Norden. Vi undersøker i tillegg om elevenes kjønn, minoritetsspråklige bakgrunn samt foreldrenes utdanningsnivå har betydning for unges grad av demokratiforståelse og kunnskapsnivå. Vi spør også i hvilken grad dagens 9.-klassinger framstår som bedre skolerte enn dem som deltok i forrige ICCS-undersøkelse i 2009. På bak­grunn av elevenes svar på spørsmål om holdninger og atferd fra spørreskjema­undersøkelsen, undersøker vi også om elevene i 2016 var mer bevisste og aktive medborgere enn elevene i 2009.


Norske elever har høyt kunnskapsnivå og god forståelse av demokrati, samfunnssystemer og demokratiske prinsipper

Sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet i ICCS-undersøkelsen, skårer norske elever høyt på skalaen for kunnskap om og forståelse av demo­krati. Norske elever i 2016 har et høyere kunnskapsnivå om demokrati enn norske elever som deltok i tilsvarende undersøkelse i 2009. Sammenlignet med et nordisk gjennomsnitt, har økningen i kunnskapsnivå vært høyere i Norge, men svenske elever har hatt en sterkere økning fra 2009 til 2016 enn norske elever.

Norske elever gjør det imidlertid fremdeles svakere enn elevene fra de andre nordiske deltakerlandene, men kunnskapsgapet mellom norske og andre nordiske elever er noe mindre nå enn tidligere.


Fortsatt gap i demokratiforståelse mellom ulike elevgrupper, men det er en tendens til sosial utjevning blant norske elever fra 2009 til 2016

Elever med foreldre uten høyere utdanning har svakere kunnskap om og forståelse av demokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Slik er det i samtlige land som er med i ICCS-undersøkelsen. I Norge er kunnskaps­gapet mellom de to gruppene omtrent på samme nivå som de andre nordiske deltakerlandene, men gapet er noe høyere i Sverige og Danmark, og noe lavere i Finland. I Norge har det i perioden 2009 til 2016 vært en betydelig reduksjon i kunnskapsgapet mellom elever med foreldre med og uten høyere utdanning. Ingen av de andre nordiske deltakerlandene kan vise til en tilsvarende reduksjon av ulikhet i kunnskap mellom de to elevgruppene.

Unge fra minoritetsspråklige familier skårer lavere i demokratiforståelse enn majoritetsspråklige familier. Dette mønsteret gjenfinnes i samtlige deltaker­land. Forskjellene mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i Norge er imidlertid mindre enn i de andre nordiske deltakerlandene, hoved­sakelig fordi de majoritetsspråklige elevene skårer lavere enn tilsvarende elever i de andre nordiske deltakerlandene. Forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i Norge, ligger omtrent på linje med det internasjonale gjennomsnittet.

Sammenlignet med majoritetsspråklige elever har minoritetsspråklige elever i Norge hatt en større framgang i kunnskapsnivå fra 2009 til 2016. Dette har ført til utjevning av kunnskap mellom disse to elevgruppene. Dette er et positivt utviklingstrekk som vi ikke ser i de andre nordiske deltakerlandene.

Det er økte forskjeller i demokratiforståelse og samfunnspolitisk engasjement mellom gutter og jenter

Det er tendenser til økte kjønnsforskjeller blant norske elever på flere områder. Kunnskapstesten både i 2009 og 2016 viser høyere resultater for jenter sammenlignet med gutter. Selv om det har vært en økning i denne type kunnskap fra 2009 til 2016 både for gutter og jenter, har jentene økt forspranget i denne perioden.

Spørreskjemaundersøkelsen viser at 70 prosent av norske elever på 9. trinn enten er eller har vært med i en eller flere samfunnspolitiske aktiviteter. Det er flere jenter enn gutter som har vært med i minst en aktivitet (65 prosent gutter mot 75 prosent jenter).
Norske elever har høy tillit til politiske institusjoner og positive holdninger til å fylle rollen som medborger

Norske elever har svært høyt tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner som regjeringen, politiet og forsvaret. 14-åringer i 2016 har langt høyere tillit til slike institusjoner enn 14-åringer hadde i 2009, og det er spesielt de politiske institu­sjonene som har fått styrket tillit. Internasjonalt skårer norske elever svært høyt på institusjonell tillit, og de ligger også over det nordiske gjennom­snittet. Tilliten til «folk flest» har imidlertid gått noe ned i samme periode. Lavest tillit er det til sosiale medier, som for eksempel Facebook og YouTube og til bloggere, og bare rundt 27 prosent oppgir å stole fullstendig eller ganske mye på disse

Samlet sett antyder resultatene fra ICCS-studien at norske elever framstår som mer moral- og pliktorienterte i 2016 enn elever i 2009. Når elever ble bedt om å verdsette ulike egenskaper som kjennetegner en god samfunnsborger, holdt de fram egenskaper som alltid å følge loven, stemme ved alle nasjonale valg, og ha respekt for regjeringen som de aller viktigste. Disse egenskapene ble ansett som viktigere blant 14-åringer i 2016 enn i 2009. I 2016 verdsetter norske elever slike egenskaper høyere enn elever fra de andre nordiske deltakerland, men lavere enn elever fra de andre deltakerland når vi ser på det internasjonale gjen­nomsnittet.

Valgdemokratiet har en sterk posisjon blant norske elever i 2016, og har blitt styrket siden forrige ICCS-undersøkelse. Dette underbygges blant annet av at norske elever i 2016 viser en større vilje til å bruke stemmeretten når de blir voksne, enn elevene gjorde i 2009.

Tradisjonelle medier er svekket som politisk informasjonskanal

Fra 2009 til 2016 har det vært en nedgang fra 79 prosent til 61 prosent i andelen elever som ser på TV og/eller leser aviser ukentlig for å holde seg informert om norske eller internasjonale nyheter. Til sammenligning er det flere unge i 2016 enn i 2009 som ukentlig eller daglig har samtaler med foreldre og venner om det som skjer i andre land. Det er langt flere unge i 2016 (43 prosent) enn i 2009 (35 prosent) som oppgir at de har samtaler med sine foreldre om denne type tema. Det har også vært en økning i andelen unge som snakker om politikk og sam­funnsspørsmål med venner, men denne er mer beskjeden (fra 20 prosent i 2009 til 23 prosent i 2016).

For de aller fleste unge er sosiale medier en lite relevant arena for å fremme, diskutere eller kommentere egne og andres synspunkter på politikk og samfunnsliv. Norske elever ser ut til å være noe mindre politisk aktive på sosiale medier enn det internasjonale gjennomsnittet, men skiller seg lite fra et nordisk gjennomsnitt.

Den norske skolen kjennetegnes av sterke demokratiske trekk

Norske elever skårer svært høyt på spørsmål om de har deltatt i valg av repre­sentant til elevrådet ved skolen, og skiller seg markant ut både fra det internasjo­nale og det nordiske gjennomsnittet. Mer enn 9 av 10 norske elever oppgir at de har deltatt i valg av tillitsvalgte, og 6 av 10 av har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives.

Norske elever opplever at skolen har et åpent klima for meningsbrytning og diskusjon, noe som er positivt korrelert med elevenes kunnskap om og for­ståelse av demokratiet. Sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt, mener norske elever å ha lært lite om demokrati- og medborgerskapsrelaterte emner på skolen. Høyt presterende gutter mener de har lært betydelig mer om slike emner enn høyt presterende jenter.

Basert på spørreundersøkelsen til norske samfunnsfaglærere oppgir majo­riteten av lærerne at de opplever å være godt forberedt til å undervise i et bredt utvalg av demokrati- og medborgerskapsrelaterte emner. Dette mener de til tross for at få av dem svarer de har fått opplæring i disse emnene. Å utvikle elevenes evne til kritisk og uavhengig tenking, er ifølge lærerne og skolelederne det viktigste målet med undervisningen. Samtidig preges undervisningen av lærer- og lærebokorientert undervisning, lite av undersøkende aktiviteter og innhenting av informasjon utenfor skolen.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
ICCS 2016 er, i likhet med TIMSS og PIRLS-undersøkelsene, en internasjonal komparativ undersøkelse i regi av utdanningsinstitusjonen IEA. ICCS 2016 hadde deltakere fra 24 land. Studien beskriver ungdoms forståelse av, kunnskap om og engasjement i demokrati og medborgerskap. Den er en oppfølging av den tidligere CIVIC-studien som ble gjennomført i 1999, og ICCS-studien fra 2009, og den er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar