søndag 26. november 2017

Gjesteblogg: Taust om kritikk av nasjonale prøver. Av Arne Øgaard


Taust om kritikk av nasjonale prøver
Av Arne Øgaard

I begynnelsen av november hadde Ingjerd Schou (H) og Ulf Leirstein (FRP) et innlegg i Moss avis hvor de argumenterte for at Nasjonale prøver var et nyttig redskap for lærerne. Jeg sendte inn artikkelen under som ble trykket 13. november.

De to stortingsrepresentantene fra Østfold kom ikke med noe svar og det var heller ingen lærere i offentlig skole som rykket ut med noen lovprisning av disse prøvene. Til meg privat har det derimot kommet lærere fra offentlig skole som har uttrykt støtte til mine synspunkter, men de har ikke våget å uttale seg i media. Jeg opplever det som svært alvorlig at politikere med begrenset innsikt får utøve sin makt, mens de som blir rammet ikke tør uttale seg offentlig.

Nasjonale prøver, mest til bry!
Jula nærmer seg og du har kanskje ei tante som gir deg en kostbar gave du ikke vil ha. Du klarer ikke å forklare henne at gaven er uønsket, og hun har slik makt at du ikke kan si nei, bytte gaven eller stue den inn i et kott.

Slik opplever jeg det når Ingjerd Schou og Ulf Leirstein argumenterer for at de med nasjonale prøver har gitt lærerne et godt verktøy for å forbedre den enkelte elevs lærings og utviklingsmuligheter. Det virker som om de ikke vet at det i skolen allerede finnes et godt utvalg av kartleggingsprøver og andre tester som gir et bedre innsyn i f.eks. hvordan den enkelte elev leser og forstår tekst.

Men det viktigste redskapet for lærerne, er de observasjonene de daglig gjør i klasserommet og oppgaver og prøver som de selv lager ut fra helhetssituasjonen i undervisningen. En av lærernes mange utfordring er å få skoledagen til å oppleves som en meningsfull helhet, og de nasjonale prøvene kommer ofte inn som et forstyrrende element. Det er svært sjelden å høre lærere som gir uttrykk for at dette er det verdifulle verktøyet som Schou og Leirstein påstår. Nasjonale prøver gir heller en opplevelse av 1984 hvor "storebror" prøver å få innsyn i de norske skolene, men dette innsynet blir svært snevert og gir ikke noe bilde av hvordan skolen prøver å realisere alle skolehverdagens mål.

At de nasjonale prøvene er unødvendig kan man lese i Schous og Leirsteins egen argumentasjon hvor de påpeker at de skolene som gjør det godt på nasjonale prøver er de samme som gjør det godt på eksamen. Ut fra eksamensresultater og standpunktkarakterer har allerede myndighetene og skoleledere målbare resultater å forholde seg til. De nasjonale prøvene blir dermed et unødvendig og svært kostbart tillegg. For to partier som argumenterer sterkt for offentlige innsparinger burde det være en selvfølge å fjerne disse prøvene i stedet for de mange samfunnsnedbrytende innsparingsforslagene som de ellers er i ferd med å gjennomføre.

I debatten om måling i skolen er det også nødvendig å påminne om at det viktigste med skolen ikke er målbart. At elevene lærer å lese, skrive og regne burde være en selvfølge, men enda viktigere er det om de unge går ut i verden som selvstendige og fantasifulle mennesker med evne til å forandre hverdagen i en mer bærekraftig og medmenneskelig retning. Forberedende drilling til nasjonale prøver bidrar ikke nødvendigvis til dette.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar