lørdag 4. november 2017

Gjesteblogg: Hvorfor svurpet Gimp? Av Merethe Frøyland


Hvorfor svurpet Gimp?
Av Merethe Frøyland, leder av Naturfagsenteret

De nye læreplanene i naturfag må legge vekt på hva elevene skal lære, ikke bare hva de skal gjennom.


Gimp og Mopi
var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte "Komp app froppen min!" Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt.

Så er spørsmålene: Hva var Gimp og Mopi? Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? Og hvorfor svurpet Gimp Mopi?

Poenget er at det er lett å finne riktig svar i teksten uten å begripe hva den handler om. Tilsvarende skjer hele tiden i norsk skole – det er fort gjort at skoleoppgaver ligner på dette. Språket kan skjule at elevene ikke har lært det læreren tror de har lært.

Det gjelder ikke minst i naturfag. Det er for eksempel ikke vanskelig å få geofag-elever til å lære seg at de tre typene bergarter kalles magmatiske, metamorfe og sedimentære. Det vanskelige er å fylle disse begrepene med innhold, og klassifisere steiner etter bergart. Mye lettere blir det når vi starter med å omtale de magmatiske steinene som prikkete, de metamorfe som stripete og de sedimentære som lag-på-lag. Det blir så enkelt at selv barn i andre klasse kan forstå det – og det gjør de, til og med bedre enn elevene på videregående. De lærer seg fagbegrepene og hva de betyr.

Disse eksemplene viser hvor viktig det er at vi bruker språket riktig. Poenget med naturfag er ikke at elevene skal lære utenat en mengde nye ord – de skal skjønne hvordan verden henger sammen, og hvordan vi henger sammen med den.

Gjennom det som kalles fagfornyelsen skal vi få nye læreplaner i skolen. Det første som skal på plass er såkalte kjerneelementer, det vil si "det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen". Det er ikke til å komme fra at språket er det viktigste mediet også når vi skal undervise i naturfag. Naturfaglærere må være bevisste på dette.

I motsetning til hva mange oppfatter, og som kanskje også er tilfelle på akademisk nivå, er det i skole og barnehage ingen motsetning mellom realfag og humanistiske fag som språk. Tvert imot, realfagene og språkfagene bygger opp under hverandre og fremmer elevenes læring.

Poenget med å introdusere kjerneelementer er å gi undervisningen et tydelig definert mål: dette er det viktigste elevene skal sitte igjen med når de er ferdige med skolen. Andre begreper som introduseres, skal bygge opp under kjerneelementene. Er de ikke vesentlige for den oppgaven, skrelles de bort.

Enten de blir definert som kjerneelementer eller støttebegreper, er det ingen som lar seg overraske over at å lære naturfag betyr å lære seg nye begreper. Men det som mange ikke tenker over, er at man også lærer en rekke ord og begreper som ikke vanligvis regnes som naturfaglige.

De færreste vil tenke på ord som "høyde", "moden" og "ressurs" som typiske for naturfag, men likevel er de helt nødvendige for å forklare ulike fenomener i faget.

Vi vet også at en del barn som vokser opp i sentrale bystrøk ikke helt forstår vanlige landskapsbegreper som li, haug, kolle og dal. Dette gjelder spesielt barn av innvandrere som ikke har vokst opp i en tradisjon med å oppsøke naturen for aktiviteter som skiturer, sopplukking eller sauesanking.

De som kommer helt nye til landet, må også lære seg begreper som de ikke har visst om tidligere. Skare, slaps og sludd er opplagte eksempler. Men mange språk mangler ord som barskog, og årstidenes syklus er helt annerledes på våre breddegrader enn rundt ekvator.

Naturfag er et fag som inviterer til at elevene utfører egne aktiviteter, og det skal de for all del fortsette med. Men om ikke elevene utvikler forståelsen av fenomener og begreper gjennom å beskrive og forklare hva som skjer, blir aktiviteten stående alene. Elevene gjør og gjør, men forstår ikke hva og hvorfor.

Elevene er også nødt til å bruke språket aktivt når læreren bruker utforskende undervisning. I denne undervisningsformen tvinges elevene til selv å formulere hypoteser og argumentere for sine synspunkter. Dermed må de tenke gjennom og reflektere over årsaker og sammenhenger. Først ut fra sin egen førkunnskap, som så etter hvert suppleres og om nødvendig endres av det de lærer underveis i undervisningsopplegget.
Gjennom utforskende undervisning oppnår vi dybdelæring hos eleven, sik at kunnskapen sitter lenger enn til neste lekseprøve.

Fjorårets TIMSS-undersøkelse viser at utforskende metoder i naturfag fører til bedre resultater for elevene. Men de viser også at utforskende arbeidsmetoder ikke er en vanlig tilnærming i norske klasserom.

Det kan vi gjøre noe med når vi nå reviderer læreplanene. Dybdelæring er et nøkkelbegrep i arbeidet med fagfornyelsen. Dette innebærer at lærerne må få både opplæring og støttemateriale til å drive utforskende undervisning i naturfag, og rom for å bruke tid på det.
Det er gjort mye bra og viktig forarbeid til prosessen med fagfornyelsen. Nå er det viktig at vi ikke snubler på oppløpssiden ved å miste målet av sikte.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Merethe Frøyland er leder av NaturfagsenteretNasjonalt senter for naturfag i opplæringen skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap.

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen skal gjennom sin virksomhet som nasjonalt ressurssenter bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen. Senteret skal bidra til økt motivasjon og interesse for naturfagene i barnehagen og grunnopplæringen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar