torsdag 23. november 2017

Gjesteblogg: 8 metoder for å øke elevenes engasjement! Av Barbara Anna Zielonka


8 metoder for å øke elevenes engasjement!
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

For noen dager siden hadde jeg en interessant samtale med en kollega som jobber på en annen videregående skole. Og som det ofte gjør når lærere snakker sammen, gikk diskusjonen fort over til temaer knyttet til undervisningsmetoder og det som skjer på skoler generelt. Etter en kort stund ble min samtalepartner ganske irritert over elever som ikke viste engasjement, elever som kjedet seg i hennes timer og elever som bare stirrer på telefonen. Dette scenario er sikkert kjent for mange, men det finnes måter å endre dette mønstret. I denne teksten vil jeg derfor fokusere på noen av de elevsentrerte undervisningsmetodene som har bidratt til å skape engasjement hos mine egne elever.

Think-Pair-Share
En av de viktigste oppgavene vi lærere gjør er å involvere elevene i egne læringsprosesser. For å gjøre dette må vi prøve å skape aktiviteter der elevene må tenke på og manipulere ideer og konsepter enten alene, i par eller i grupper. Metoden jeg tenker på her heter Think-Pair-Share. Det finnes mange variasjoner av denne metoden. Min favoritt er den der elevene først får et spørsmål eller et problem som er knyttet til en tekst eller en video, og så prøver å svare på spørsmålene selv. Etterpå deler de spørsmålene sine med en annen elev og til slutt gjør de det samme, men i et par eller større grupper. Think-pair-share-metoden er en fin måte å få elever til å samhandle med hverandre om innholdet. Den individuelle betenkningstiden betyr at elevene får mulighet til å reflektere over egne spørsmål, og delingen lar elevene få tilbakemelding fra de andre. På den måten får de enten sett at de hadde rett eller de får mulighet til å forsvare sine egne ideer. Begge deler fører til økt læring.

Problembaset læring
Den andre metoden som virkelig vil hjelpe deg å engasjere elevene er problembasert læring. Med denne arbeidsformen blir elevene presentert for problemer i stedet for innhold. For å opprette en problembasert læringsaktivitet bør man først dele elevene i grupper. Å danne en gruppe er selve nøkkelen i problembasert læring fordi elevene trenger et trygt miljø der de har mulighet til å dele ideer, stille spørsmål knyttet til problemet de prøver å løse og finne gode løsninger. Hvis du ikke vet hvilke problemer elevene kan jobbe med, se på de 17 målene for bærekraftig utvikling utviklet av FN.



Rollespillaktiviteter
En av grunnene til at elevene våre ikke er engasjerte i timene er at de ikke klarer å se sammenhengen mellom innholdet de lærer og hvordan de kan bruke det senere. En måte å gjøre noe med dette er å invitere elevene til rollespillaktiviteter. Rollespill kan brukes i de fleste fag for å illustrere konsepter, men også for å sjekke om elevene har forstått sammenhengen mellom det teoretiske og det praktiske. Det er også den mest effektive metoden for å lære elevene ferdigheter de kommer til å få bruk for senere i arbeidslivet, som problemløsning, kreativitet, kritisk refleksjon og samarbeid.

Speed dating
En annen måte å øke elevens engasjement på er å bruke speed dating. Med denne metoden engasjerer du gjennom å bruke muntlige ferdighetene til alle elevene i klassen. Hvordan ser den ut i praksis? Det første du må gjøre er å lage spørsmål som skal besvares av elevene. Etterpå deler du klasse i to grupper. En gruppe er sittende gjennom hele prosessen, men den andre delen beveger seg hvert 2-3 minutt. Det beste med denne metoden er at i løpet av 60-90 minutter får alle elevene i klassen vært muntlig aktive. Selv om u som lærer stort sett er observatør og har ansvar for tidsbruk, krever denne metoden god klasseledelse fra din side. Jeg pleier å bruke denne metoden med elevene mine hver gang fokus er på skriving av søknader, CV eller personal statements i engelsk.

Peer-undervisning
I tusenvis av år har folk visst at den beste måten å forstå et konsept på er å forklare det for en annen person. Det vil si at vi bør la elevene være lærere og la dem undervise i klassen. Ved å undervise og veilede andre, kommer de til å forstå det de må lære på en helt ny måte. Selv om denne metoden først ble introdusert i 1795 av Andrew Bell, er den ganske ukjent på norske skoler. Peer-undervisning øker ikke bare studentenes engasjement med fagstoffet, men fremmer også et dypere læringsnivå og blir i bedre stand til å lagre kunnskapen de har lært, spesielt når vi kombinerer de med andre aktive læringsstrategier som for eksempel gruppearbeid (dvs. at studentene gir gruppepresentasjoner for å forklare komplisert materiale til klassekameratene).

Blogger
En annen måte å engasjere elevene i arbeidet på er å gi de et publikum og en stemme utenfor klasserommet. Den letteste måten å gjøre dette på er å la elevene lage egne hjemmesider eller opprette egne blogger i begynnelsen av skoleåret. På den måten kan folk fra hele verden kommentere tekstene deres men også stille kritiske spørsmål.

Rømningsrom
For å gjøre undervisningen enda mer spennende kan du prøve å lage "et rømningsrom" utenfor klasserommet. Et rømningsrom (på engelsk brukes ordet escape room) er vanligvis en times nedsenkning i et scenario bygget opp rundt et bestemt tema. Deltakere, i vårt tilfelle elevene, er låst inne et rom og gitt et sett med puslespill og ledetråder/spor? (clues). Disse må de løse før de kan forlate rommet. De får fra 30 til 60 minutter på oppgaven. Først trenger du lås. Den kan du kjøpe mange stede og prisen varierer fra 30 kroner til 500 kroner. Andre ting du bør ha er et sikkerhetsskap, usynlige blyanter og skilt. Det som kan være litt utfordrende med "rømningsrom" er man må dele elever i flere mindre grupper. En annen løsning kan også være deling av klasserom i flere mindre rømningsrom. Verdien av pedagogisk rømningsrom er avhengig av en rekke faktorer. Noen ganger kommer verdien av utvikling av soft skills som for eksempel kommunikasjon, problemløsing, gruppearbeid, samt klasseromsdynamikken. Andre ganger kommer verdien fra bruken av rommene som et verktøy for å hjelpe elevene oppfylle forskjellige aspekter av læringsutbyttet ved å finne svar på de ulike spørsmålene.

Gjester
Den siste metoden, som er ganske effektiv, er å invitere gjester utenfor av skolen. Elever i alle aldre er sultne etter variasjon og nye ansikter i klmetasserom. Jeg er helt sikker at du har opplevd hvordan dynamikken i klasserommet endrer seg når en ny person kommer på besøk. Så neste gang du skal snakke om noe du ikke er ekspert på, prøv å finne noen andre som kan gjøre dette. Tilgang til sosiale medier og Skypekonto er noen ganger det eneste du trenger for å skape en engasjerende time med en person du har aldri truffet i virkeligheten.

For å skape klasserom der graden av nysgjerrighet, optimisme og lidenskap er høy, bør vi bruke varierte og engasjerende undervisningsmetoder og strategier. Håper du vil prøve noen av disse metodene med dine egne elever. Elevene viser ofte stort engasjement når vi setter i gang aktiv læring sammen med dynamiske og morsomme oppgaver.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar