søndag 5. november 2017

Gjesteblogg: 10 tiltak for en bedre skole. Av Arne Øgaard


10 tiltak for en bedre skole
Av Arne Øgaard


I valgkampen lovet alle partier å satse på skole, men løftene var diffuse. Her kommer 10 konkrete bedringsforslag.

Fjern særkrav til lærerutdanning

Snaue 40.000 lærere har forlatt skolen og mange er erstattet av ufaglærte. Samtidig nektes inspirert ungdom å utdanne seg fordi de ikke har karakteren 4 i matematikk. Det er det de unge kan etter fullført utdannelse som må avgjøre hvilke fag de kan undervise i som lærere.

Gi lærerne anstendig lønn og selvstendig ansvar
Norske politikere snakker om å heve lærernes status. Det hjelper ikke med høye inntakskrav når lærere kan tjene mer i andre bransjer. En stilling med mye selvstendig ansvar kan gi status, men i Norge blir lærerne stadig mer detaljstyrt.

Vektlegg realkompetanse
Myndighetene krever at lærere tar tilleggsutdannelse. Tilbud om utdannelse er bra, men mange lærere liker å lære og har tilegnet seg omfattende kunnskaper på egenhånd. Å sette disse på skolebenken for at de skal få et papir på det de allerede kan er sløsing med samfunnets ressurser. Håvard Tjora har beskrevet hvordan denne ordningen kan fortrenge dyktige lærere fra sentrale skoler.

Fjern 10% regelen
Elevorganisasjonen har påpekt uheldige sider av denne regelen. Hvis den blir stående bør foreldre kunne skrive melding om fraværets årsak. I dag må elevene ofte være en ekstra dag borte for å få legeattesten og de legger beslag på verdifull legetid. For skolen er det viktig med kontakt med foreldrene og å kunne stille spørsmål der det er aktuelt. Det kan man ikke med en lege.

La dyslektikerne slippe 2. fremmedspråk
Elever slipper vurdering i sidemål hvis de kan dokumentere dysleksi. For de fleste av disse er det et større problem med 2. fremmedspråk på videregående. Det blir hevdet at de får studiekompetanse på et lavere nivå hvis de fritas, men da overses kravet om individuelle tilpasningen. Et smutthull til studiekompetanse er å velge Service og samferdsel og ta allmennfaglig påbygging etter 2 år. Elever kan på den måten skaffe seg generell studiekompetanse uten 2. fremmedspråk, men de har da en langt lavere reell studiekompetanse enn de hadde hatt om de hadde tatt et studieforberedende løp uten 2. fremmedspråk.

La alle kunne velge fremmedspråk 1
Hvis du har tysk på ungdomsskolen kan du i dag fortsette med tysk på nivå 2 på videregående eller du kan velge et hvilket som helst annet språk på nivå 1 (begynnernivå). Hvis du har tysk på ungdomsskolen og bare så vidt står, men har lyst til å velge tysk 1 på videregående så du kan bygge på det lille du kan, blir du nektet dette. Dette er en absurd regel som gjør livet vanskelig for de som ikke har så lett for fremmedspråk. Hvis man ønsker at flest mulig skal ta fremmedspråk 2, kan disse få et halvt ekstrapoeng.

Styrk de praktisk-estetiske fagene
Jevnlig kommer det forskningsrapporter som viser at solid og praktisk undervisning i kreative fag både øker elevenes trivsel og gir dem en mer helhetlig utvikling. Denne undervisningen øker også resultatene i de grunnleggende teoretiske ferdighetene. Det kan virke som norske myndigheter bevisst overser denne forskningen. På samme måte virker det som de overser den forskning som advarer mot unødvendig og ukritisk bruk av datateknologi.

Innfør karakterer så sent som mulig
Myndighetene ønsker økt innsats mot mobbing, det vil si gjentagende plaging av elevene. Mens jeg jobbet i offentlig ungdomsskole og så hvilken smerte jeg tilførte 8. og 9. klassingene som ikke klarte å oppnå middels karakterer, hadde jeg en klar opplevelse av at jeg bedrev mobbing. Jeg valgte derfor å undervise i Steinerskolen. Karakterer forskyver dessuten interessen fra å lære til det å finne enkleste mulig vei til belønning. Alternativet er en kontinuerlig individuell tilbakemelding til elevene om hva de er gode på og hva de kan forbedre. Karakter er nyttig til sorteringen i et inntaksmaskineri, men sier ikke alltid så mye om hva du kan eller hva salgs menneske du er.

Styrk hjelpeapparatet 
Mange elever sliter psykisk. De har sosial angst og spiseforstyrrelser eller plages av prestasjonspress og opplevelse av meningsløshet. Mange har hatt traumatiske opplevelser og noen har foreldre som ruser seg. Oftest er disse problemene langt større enn en vanlig lærers kompetanse. Det trenges mye mer hjelp av helsesøstre og andre fagfolk. Men det er også et spørsmål om hvordan innholdet i skolen kan oppleves som vesentlig for det å være menneske.

Lytt til lærerne
Det er langt fra å mene noe om hvordan skolen bør være, til å kunne skape en god skole i praksis. Et godt råd er å lytte til lærerne, de har kunnskap og erfaring. Myndighetene må spørre dem om hva som trengs. Er det mere utdannelse, er det mindre klasser, flere lærere inne i øvingsfagene eller er det kanskje noe helt annet? Lærerne bør også spørres om nasjonal prøver og lignende tester gir et godt bilde av hva elevene kan og ikke minst bør lærerne spørres om hva som skal til for at de vil fortsette i dette utfordrende yrket.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar