torsdag 23. november 2017

Gjesteblogg: 8 metoder for å øke elevenes engasjement! Av Barbara Anna Zielonka


8 metoder for å øke elevenes engasjement!
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

For noen dager siden hadde jeg en interessant samtale med en kollega som jobber på en annen videregående skole. Og som det ofte gjør når lærere snakker sammen, gikk diskusjonen fort over til temaer knyttet til undervisningsmetoder og det som skjer på skoler generelt. Etter en kort stund ble min samtalepartner ganske irritert over elever som ikke viste engasjement, elever som kjedet seg i hennes timer og elever som bare stirrer på telefonen. Dette scenario er sikkert kjent for mange, men det finnes måter å endre dette mønstret. I denne teksten vil jeg derfor fokusere på noen av de elevsentrerte undervisningsmetodene som har bidratt til å skape engasjement hos mine egne elever.

Think-Pair-Share
En av de viktigste oppgavene vi lærere gjør er å involvere elevene i egne læringsprosesser. For å gjøre dette må vi prøve å skape aktiviteter der elevene må tenke på og manipulere ideer og konsepter enten alene, i par eller i grupper. Metoden jeg tenker på her heter Think-Pair-Share. Det finnes mange variasjoner av denne metoden. Min favoritt er den der elevene først får et spørsmål eller et problem som er knyttet til en tekst eller en video, og så prøver å svare på spørsmålene selv. Etterpå deler de spørsmålene sine med en annen elev og til slutt gjør de det samme, men i et par eller større grupper. Think-pair-share-metoden er en fin måte å få elever til å samhandle med hverandre om innholdet. Den individuelle betenkningstiden betyr at elevene får mulighet til å reflektere over egne spørsmål, og delingen lar elevene få tilbakemelding fra de andre. På den måten får de enten sett at de hadde rett eller de får mulighet til å forsvare sine egne ideer. Begge deler fører til økt læring.

Problembaset læring
Den andre metoden som virkelig vil hjelpe deg å engasjere elevene er problembasert læring. Med denne arbeidsformen blir elevene presentert for problemer i stedet for innhold. For å opprette en problembasert læringsaktivitet bør man først dele elevene i grupper. Å danne en gruppe er selve nøkkelen i problembasert læring fordi elevene trenger et trygt miljø der de har mulighet til å dele ideer, stille spørsmål knyttet til problemet de prøver å løse og finne gode løsninger. Hvis du ikke vet hvilke problemer elevene kan jobbe med, se på de 17 målene for bærekraftig utvikling utviklet av FN.



Rollespillaktiviteter
En av grunnene til at elevene våre ikke er engasjerte i timene er at de ikke klarer å se sammenhengen mellom innholdet de lærer og hvordan de kan bruke det senere. En måte å gjøre noe med dette er å invitere elevene til rollespillaktiviteter. Rollespill kan brukes i de fleste fag for å illustrere konsepter, men også for å sjekke om elevene har forstått sammenhengen mellom det teoretiske og det praktiske. Det er også den mest effektive metoden for å lære elevene ferdigheter de kommer til å få bruk for senere i arbeidslivet, som problemløsning, kreativitet, kritisk refleksjon og samarbeid.

Speed dating
En annen måte å øke elevens engasjement på er å bruke speed dating. Med denne metoden engasjerer du gjennom å bruke muntlige ferdighetene til alle elevene i klassen. Hvordan ser den ut i praksis? Det første du må gjøre er å lage spørsmål som skal besvares av elevene. Etterpå deler du klasse i to grupper. En gruppe er sittende gjennom hele prosessen, men den andre delen beveger seg hvert 2-3 minutt. Det beste med denne metoden er at i løpet av 60-90 minutter får alle elevene i klassen vært muntlig aktive. Selv om u som lærer stort sett er observatør og har ansvar for tidsbruk, krever denne metoden god klasseledelse fra din side. Jeg pleier å bruke denne metoden med elevene mine hver gang fokus er på skriving av søknader, CV eller personal statements i engelsk.

Peer-undervisning
I tusenvis av år har folk visst at den beste måten å forstå et konsept på er å forklare det for en annen person. Det vil si at vi bør la elevene være lærere og la dem undervise i klassen. Ved å undervise og veilede andre, kommer de til å forstå det de må lære på en helt ny måte. Selv om denne metoden først ble introdusert i 1795 av Andrew Bell, er den ganske ukjent på norske skoler. Peer-undervisning øker ikke bare studentenes engasjement med fagstoffet, men fremmer også et dypere læringsnivå og blir i bedre stand til å lagre kunnskapen de har lært, spesielt når vi kombinerer de med andre aktive læringsstrategier som for eksempel gruppearbeid (dvs. at studentene gir gruppepresentasjoner for å forklare komplisert materiale til klassekameratene).

Blogger
En annen måte å engasjere elevene i arbeidet på er å gi de et publikum og en stemme utenfor klasserommet. Den letteste måten å gjøre dette på er å la elevene lage egne hjemmesider eller opprette egne blogger i begynnelsen av skoleåret. På den måten kan folk fra hele verden kommentere tekstene deres men også stille kritiske spørsmål.

Rømningsrom
For å gjøre undervisningen enda mer spennende kan du prøve å lage "et rømningsrom" utenfor klasserommet. Et rømningsrom (på engelsk brukes ordet escape room) er vanligvis en times nedsenkning i et scenario bygget opp rundt et bestemt tema. Deltakere, i vårt tilfelle elevene, er låst inne et rom og gitt et sett med puslespill og ledetråder/spor? (clues). Disse må de løse før de kan forlate rommet. De får fra 30 til 60 minutter på oppgaven. Først trenger du lås. Den kan du kjøpe mange stede og prisen varierer fra 30 kroner til 500 kroner. Andre ting du bør ha er et sikkerhetsskap, usynlige blyanter og skilt. Det som kan være litt utfordrende med "rømningsrom" er man må dele elever i flere mindre grupper. En annen løsning kan også være deling av klasserom i flere mindre rømningsrom. Verdien av pedagogisk rømningsrom er avhengig av en rekke faktorer. Noen ganger kommer verdien av utvikling av soft skills som for eksempel kommunikasjon, problemløsing, gruppearbeid, samt klasseromsdynamikken. Andre ganger kommer verdien fra bruken av rommene som et verktøy for å hjelpe elevene oppfylle forskjellige aspekter av læringsutbyttet ved å finne svar på de ulike spørsmålene.

Gjester
Den siste metoden, som er ganske effektiv, er å invitere gjester utenfor av skolen. Elever i alle aldre er sultne etter variasjon og nye ansikter i klmetasserom. Jeg er helt sikker at du har opplevd hvordan dynamikken i klasserommet endrer seg når en ny person kommer på besøk. Så neste gang du skal snakke om noe du ikke er ekspert på, prøv å finne noen andre som kan gjøre dette. Tilgang til sosiale medier og Skypekonto er noen ganger det eneste du trenger for å skape en engasjerende time med en person du har aldri truffet i virkeligheten.

For å skape klasserom der graden av nysgjerrighet, optimisme og lidenskap er høy, bør vi bruke varierte og engasjerende undervisningsmetoder og strategier. Håper du vil prøve noen av disse metodene med dine egne elever. Elevene viser ofte stort engasjement når vi setter i gang aktiv læring sammen med dynamiske og morsomme oppgaver.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

tirsdag 21. november 2017

Gode undervisningsopplegg fra NUPI Skole


Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er et ledende miljø for forskning på internasjonale spørsmål innen områder av særlig relevans for norsk utenrikspolitikk. NUPI Skole inneholder gode undervisningsopplegg med nyttig informasjon om internasjonale spørsmål. Oppleggene er rettet mot elever og studenter, lærere og andre interesserte.


NUPI Skole henger sammen med nettstedet Hvor hender det som består av en rekke tilbud til elever, lærere, studenter og folk som er interessert i internasjonale spørsmål.

NUPI Skole tilbyr:

  • Tema-artikler om aktuelle internasjonale forhold. Artiklene er kortfattede, informative og gir en helhetlig framstilling av sakene.
  • Nettmøter med forskere om aktuelle tema. Du får informasjon om nettmøtene ved å bli abonnent på Hvor hender det? sin nyhetstjeneste.
  • UtenriksQuiz: Nettstedet inneholder en rekke quizer både temaquizer og på artikkel-nivå. Quiz er nyttig for å teste seg selv og sine kunnskaper.
  • NUPI-bloggen: Innlegg fra NUPI-forskere om dagsaktuelle spørsmål.
  • Arbeidsoppgaver som er pedagogisk tilrettelagt for bruk i undervisningen.


De legger ut nye opplegg annenhver uke under vignetten "Hvor hender det". Det nyeste opplegget heter Utfordringer etter krig. Opplegget forklarer hva krig er og tar for seg temaer som det internasjonale samfunnet sin rolle, hvorfor vi trenger fredsprosesser, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter;

- Å hindre krig, skape fred og å håndtere etterdønningene etter krig og voldelige konflikter er noen av de mest sentrale utfordringene i vår tid. Historien viser at måten vi avslutter en krig på, har stor innvirkning på om krigen blir fulgt av bærekraftig fred eller av ny krig. Forsking har vist at omkring 50 prosent av alle konflikter blusser opp igjen innen 10 år etter at en fredsavtale er signert. Selv om en internasjonal intervensjon kan gi midlertidig stabilitet, så spiller internasjonale aktørar likevel en avgrenset rolle – freden må støttes lokalt for å bli bærekraftig.

For alle oppleggene er det egne sider med "Utforsk tema", "Quiz", "Ordforklaringer" og "Kompetansemål". Summen av alt dette gjør undervisningsoppleggene både solide og godt forankret i læreplanen.

Du kan også følge NUPI Skole/"Hvor hender det" på facebook og på twitter, de har også en egen YouTube-kanal

mandag 20. november 2017

Mange klasser har minst én fargesvak elev - det kan skape utfordringer for undervisningen. Av Rigmor C. Baraas og Tony Burner


Mange klasser har minst én fargesvak elev - det kan skape utfordringer for undervisningen
Av Rigmor C. Baraas og Tony Burner

Nesten alle skoleklasser har minst én elev som sliter med å oppfatte farger. Manglende kunnskap om problemet kan føre til negativ oppmerksomhet og latterliggjøring fra medelever og lærere.

Bare at ordet "fargeblind" er så til de grader vanlig når vi egentlig mener "fargesvak", sier noe om hvor lite lekfolk kan om temaet. Førsteforfatter av denne artikkelen er professor i synsvitenskap, med fargesyn som spesialitet. Andreforfatter er lærer og skoleforsker, og har kjent på kroppen hvordan det er å være en av de 8 prosent guttene i klasserommet som ikke alltid skjelner mellom ulike farger.

Vi opplever alle fargenyanser noe forskjellig. De som ikke er fargesvake, vil likevel aldri oppleve samme fargenyanse helt likt, men er som regel enige om overordna fargekategorier som fiolett, blå, grønn, gul, oransje og rød; samt brun, grå, svart og hvit. Det kan imidlertid oppleves problematisk om en ikke klarer å skjelne mellom enkelte farger i ulike kontekster. Spesielt problematisk blir det når det i undervisning og oppgaver benyttes fargekoding på en slik måte at du som elev blir forventet å skjelne mellom farger som du ikke ser forskjell på.



Kartutsnittetene øverst til venstre er originalbildet, dvs. slik det kan se ut for en med normalt fargesyn. De øvrige bildene er manipulert for å se ut slik det kan se ut for en med henholdsvis rødgrønn fargesvakhet av protan type (høyre øverst), en med deutan type (venstre nederst) og en med blågrønn fargesvakhet (også kalt tritan) (høyre nederst). Manipuleringen her er gjort med gratis software fra Vischeck. Det finnes også en gratis app, Chromatic Vision Simulator, som gjør det samme og en kan med mobilen se hvordan verden ser ut for de med fargesvakhet.

Fargesynssvakheter er som oftest medfødt (Neitz & Neitz, 2011). En fargesynssvakhet medfører at man forveksler farger som andre med normalt fargesyn greier å se forskjell på. De fleste forveksler lilla og rosa farger med grått; og gult med grønnlige farger. Kanskje de ikke ser forskjell på lilla og blått. Noen kan også forveksle rødt og rosa med gråbrune farger, og gult med oransje. Dette kalles rødgrønn fargesvakhet, og er den vanligste formen for fargesynssvakhet [Se note 1]. En rødgrønn fargesvakhet er nedarvet via X-kromosomet. Derfor er det vanligere at gutter har det. Cirka 8 prosent av gutter og cirka én prosent av jenter har en rødgrønn fargesynssvakhet (Baraas, 2008). Det er sjeldnere å ha en blågrønn fargesvakhet. Dette er arvet via kromosom 7 og er like vanlig hos jenter som hos gutter. De med blågrønne fargesynssvakheter vil ofte forveksle blåfarger med grønne, og gult med fiolett/rosa og grå.

Graden av fargesynssvakheten vil variere. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om hvilke farger en person med en fargesynssvakhet forveksler. De aller fleste vil kun ha problemer med noen av pastellfargene versus grått/hvitt. Men de som har en sterk grad av rødgrønn fargesvakhet, vil for eksempel se rød, oransje, gul og grønn som en og samme farge. Dessuten er det en utfordring at mange fargesvake ikke nødvendigvis er klar over at de har en fargesynssvakhet.

Noen eksempler fra klasserommet
Tenk deg at læreren underviser med en PowerPoint-presentasjon i samfunnsfag. Hun bruker et kart henta fra SSB for å snakke om ulik fordeling av BNP i ulike land. Det er brukt ulike farger for å skille mellom landenes BNP (se figur 1). De fargesvake elevene vil titte på diagrammet, prøve å forstå det, men ikke klare å se alle fargenes referanser. De vil sannsynligvis føle seg dumme og ikke tørre å spørre hvilken farge som representerer hva. Når andre elever ler og har det gøy på deres bekostning, så vil de kunne oppleve det som mobbing.

En med normalt fargesyn vil se fargeforskjellene når det gjelder BNP på alle kartene. En som har en sterk rødgrønn fargesynssvakhet vil ikke nødvendigvis se at det er en fargeforskjell for ulike BNP, litt avhengig av type og grad av fargesvakhet.

Eller tenk deg at læreren deler klassen i grupper i fransktimen. Hver gruppe får lapper med ulike farger: oransje, gul, blå, lilla. Hver farge skal representere et visst tema som de får spørsmål om å finne ut av. Han på gruppa som ikke helt klarer å se forskjell på blå og lilla, peker på den lilla lappen og deretter den blå lappen og spør gruppa: "Er ikke de begge blå da?". Silje svarer kjapt, "Ser du ikke at den er lilla? Ha, ha, ha!". De to andre ler også. Så går de bare videre i gruppearbeidet. Hvordan ville du følt deg dersom du var den fargesvake gutten?

Tenk deg at du går i 5. klasse og har en prøve i engelsk. En av oppgavene går ut på å benevne de ulike fargene på engelsk. Du kan fint se og skrive "black, yellow, red, blue", men så kommer du til en farge som du jo kan se, men ikke klarer å benevne. Er det "brown" eller "green"? Du ser fargen, men vet ikke hvilken av de to. Er det ordforråd og skriving som testes her, eller også fargesyn (som selvsagt ikke er en del av kompetansemålene i læreplanen)?

Tenk deg at du har skrevet en tresiders stil i norsk på Vg1 og får den tilbake fra læreren. Hun har markert teksten din med ulike farger i Word. Du føler du drukner i alle fargene. Du ser dem, men du klarer ikke å se forskjell på alle. Det er noen blåfarger, men det verste er at læreren snakker om at hun har brukt rødt til å markere grammatikkfeil og grønn til å markere stilistiske feil. Det er lyst ute og sola skinner inn på klasserommet. Du tenker lyset som kastes på dataskjermen gjør at du ikke helt klarer å se forskjellen på rød og grønn, så du tar opp pc-en og dreier den rundt for å kunne se om det i det hele tatt er noe rødt i teksten, eller om det bare er grønt. De andre ser rart på deg og ler. Hvordan ville du følt deg dersom du var han som slet med å skjelne fargene på skjerm?

Alle de ovenstående eksemplene er tilfeller som elever til daglig opplever. I hver eneste klasse finnes det gutter som ikke klarer å skjelne mellom alle farger. De ser verden i farger. De er absolutt ikke "fargeblinde". De er fargesvake. Det er ingenting de kan noe for. De er født med fargesvakhet og dør med fargesvakhet. Det finnes ingen kur. Det kan ikke opereres bort.

Det er viktig at barn og unge får vite om de har en fargesvakhet så tidlig som mulig. Dette for selv å kunne forstå hvorfor det er noen farger de ikke kan se forskjell på; at det ikke er noe de kan noe for, men at de må være bevisste på det. Det er også viktig at skolen og lærerne er klar over det. Om du som lærer har en elev som du mistenker at har problem med synet eller fargesynet, så vil det være klokt å ta opp dette med eleven og foreldrene. Det er ikke noe som skal diskuteres med eleven foran andre elever, uten at eleven har gitt samtykke til det. Om det ikke allerede er kjent om eleven har en fargesynssvakhet, så vil lokal optiker kunne bidra med å undersøke synet og gjennomføre en eller to fargesynstester for å avgjøre om det er sannsynlig at eleven er fargesvak eller ikke.

På generelt grunnlag anbefaler vi alle lærere å tenke godt gjennom bruk av farger i klasserommet. Spør deg selv om det er nødvendig, eller om du kan bruke koder eller mønstre for å vise forskjeller dersom det er det som skal gjøres. God kommunikasjon mellom elev og lærer er viktig. Da kan unødvendige misforståelser unngås, og en kan bidra til at eleven føler mestring istedenfor å føle seg latterliggjort eller ikke tatt på alvor. Om du absolutt må bruke farger, vurder om du kan bruke fargene blå og gul istedenfor rød og grønn.

NOTE 1
Fellesbenevnelser som "rødgrønn fargesynssvakhet" sier ikke noe om hvilke farger eleven kan ha problemer med. Faktisk er det et fåtall av de med rødgrønn fargesynssvakhet som sliter med å skille røde og grønne farger. Den ene forfatteren av artikkelen, Tony, har f.eks. moderat rødgrønn fargesynssvakhet, men sliter mest mellom å skille blå/lilla, brun/grønn og blå/grønn/grå –farger. Derfor er det helt nødvendig med dialog og kommunikasjon med den enkelte elev for å forstå bedre hvilke farger hen sliter med. Uansett er blå og gul farger som ingen har problemer å skille fra hverandre. De er dermed trygge farger å bruke.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rigmor C. Baraas er professor i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for helse og sosialvitenskap, Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse. Hennes forskningsinteresser er syn og øye, spesielt variasjoner i synet og øyet hos friske personer og personer med sjeldne øyetilstander, hva som skiller normal aldring av øyet fra tidlige tegn på vanlige øyesykdommer, hvordan vi ser farger og detaljer, samt syn og dets betydning for læring.

Tony Burner er professor i engelsk fagdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk og samfunnsfag i tillegg til engelsk. Hans forskningsinteresser er vurdering, elevsentrert læring, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell diversitet, og han er medforfatter av læreboka Global Visions for internasjonal engelsk (Aschehoug, 2017).

søndag 19. november 2017

Meld deg på SETT-dagene 29. og 30. november 2017!


- Helt fra begynnelsen handlet SETT om at effekten blir så mye større om flere lærerkolleger drar sammen på en konferanse, eller festival, kanskje til og med hele lærerstaben. På den måten kan de dele opplevelser og oppleve de samme foredragene. De får et felles utgangspunkt å forholde seg til, og utviklingsarbeidet starter med en gang, skriver Fredrik Svensson. Han er medgründer av SETT.

I år arrangeres SETT 29. og 30. november på Norges varemesse, Lillestrøm

Det er andre gang SETT arrangeres i Norge. Også i år er det et omfattende program med mange parallelle sesjoner med dyktige foredragsholdere. I år blir messen enda større og et stort antall utstillere vil sørge for et pulserende messeområde.

Se hele programmet og alle foredragsholderne her.

Hva skjer når du gir elevene stemmerett? Det er tittelen på foredraget jeg skal holde. Medbestemmelse er en rettighet elever har og henger nøye sammen med det overordnede formålet med opplæringen, som blant annet er å fremme demokratiforståelse.

Men mange elever opplever at deres stemme ikke blir hørt og at deres meninger ikke er viktige og at det er læreren som tar de fleste beslutningene. Skolen går da glipp av dialogen med de som betyr aller mest, elevene, samtidig som demokratiforståelsen kun blir noe man snakker om og ikke omsettes i praksis.



Graham Brown-Martin er forfatteren av "Learning {Re}imagined". Han har 30 års erfaring fra teknologi og utdanning og er en ettertraktet foredragsholder. Hans key-note heter "Education and the Fourth Industrial Revolution".



På SETT kan du blant annet høre Marte Blikstad-Balas, Simen Spurkeland, June Breivik, Ann Michaelsen, Camilla Hagevold, Berit Bae, Tobias Staaby, Torgeir Waterhouse og Tormod Korpås. Tilsammen er det 72 foredragsholdere som skal snakke om ulike emner.

På SETT er det tre temaer som preger hele programmet:

Tema 1: Mestre det digitale samfunnet og mestre livet

Digitaliseringen gjennomsyrer samfunnet. Via sosiale medier kan alle delta i det offentlige ordskiftet. Samtidig får vi flere utfordringer, spesielt i tilknytning til personvern. Hvordan forbereder vi elevene våre på hva som venter dem? Hva skal til for at de skal bli velfungerende samfunnsborgere som mestrer livet, skolen og det digitaliserte samfunnet?

Tema 2: Hvordan utnytter vi teknologien?

Når undervisningen har blitt bedre ved bruk av digitale verktøy, hvilke grep har lærerne da tatt? Hvordan kan digitale verktøy og læremidler bidra til at elevene lærer mer og bedre? Hvordan kan bruk av teknologi øke motivasjon for læring, tilpasses undervisningen og styrke elevens læring? Ny teknologi gir nye muligheter og vi får vite hvordan den best kan utnyttes.

Tema 3: Barnekultur på ramme alvor

Med en ny rammeplan i hånden skal barnehagelærere landet over ta barns hverdag på alvor. Men hva er egentlig barnekultur på 2000-tallet, og hva må vi vite for å skape et innhold som gir mening for barna? Daglig leker og lærer barn i omgivelser hvor digitale hjelpemidler får en stadig større plass. Hvordan kan nettbrett, koding og Pokemon Go benyttes for å oppmuntre til kreativitet og lek?

Boktips: "Ledelse i fremtidens skole" av Marit Aas og Jan Merok Paulsen (red.)


Ledelse i fremtidens skole (Fagbokforlaget, 2017) handler om skoleledelse i det 21. århundre, slik det blant annet er konkretisert i Ludvigsen-utvalgets innstilling. 
Bokens to redaktører er Marit Aas og Jan Merok Paulsen, og 16 andre forskere har bidratt med sine spesialfelt i boka.

– Forfatterne av kapitlene i denne boken gir alle verdifulle bidrag til hvordan skoleleiere, rektorer, øvrige skoleledere og lærere kan realisere dette samfunnsoppdraget gjennom ledelse av innovasjoner og pedagogisk forbedringsarbeid, sier Jan Merok Paulsen.

En av bidragsyterne er Eirik J. Irgens ved NTNU:

- Vi har en tradisjon og en kultur i Norden for samarbeid; og vi kan snakke om en nordisk samarbeidsmodell i arbeidslivet. I kapitlet kopler jeg eksempler fra norsk skoleutvikling med relevant teori, og diskuterer opprinnelsen til og styrkene ved den nordiske samarbeidsmodellen, hvordan den utfordrer oss, og hva som kjennetegner utviklingsprosesser bygget på reell forankring og samskaping, skriver han i et innlegg på Facebook.

- Budskapet i denne boken er således en "gjenreisning" av det lokale trepartssamarbeidet både hos skoleeier og på den enkelte skole. Trepartssamarbeid innebærer dialog, forhandlinger, relasjonsledelse og er forankret i interpersonell tillit. Det er mer tidkrevende prosesser, men oftest med et mer bærekraftig resultat enn flyktige top-down-initativer, skriver Irgens.

Boka inneholder 17 kapitler og tar for seg mange ulike aspekter ved skoleledelse.

Nyere forskning viser at dagens og morgendagens rektorer må utforme en skole som både vektlegger elevenes dybdelæring og som styrker deres sosiale kompetanse. Tilsvarende må rektorene vare kyndige i å lede lærernes kollektive profesjonsutvikling, være i stand til åsamhandle strategisk med aktorer i skolens omgivelser og utøve ledelse i samspill med sine lederkolleger. Kompleksiteten i de styringssignalene som rektorene står overfor, krever betydelig profesjonelt skjonn. Denne boken gir et tilsvar pa disse utfordringene innenfor moderne skoleledelse.

- Gjennom denne boken gir forfatterne derfor noen dedikerte bidrag også til individuell og gruppebasert selvutvikling i lederrollen. Samtidig er skoleledelse lagarbeid, og vi har lagt særskilt vekt på å belyse gruppenivået innenfor ledelse, skriver redaktørene i forordet.

Kapittel 1: Å lede i fremtidens skole
Av Marit Aas, Jan Merok Paulsen
I denne boka har vi invitert ledende norske forskere på feltet skoleledelse til å presentere sine mest aktuelle forskningsbidrag. Forfatterne, som alle er tilknyttet den nasjonale rektorutdanningen, bygger på sine mangeårige erfaringer om hvilke tematikker som oppleves sentrale i profesjonsutvikling av norske skoledere.

Kapittel 2: Bruk av elevresultater - utfordringer og muligheter
Av Sølvi Mausethagen, Guri Skedsmo, Tine Sophie Prøitz
Forfatterne skriver om hvordan skoleledere og lærere på tre skoler i tre forskjellige kommuner tar i bruk elevresultater i arbeidet med å videreutvikle eksisterende praksis på skolen.

Kapittel 3: Med skråblikk på ledelsesmodeller: "Instructional" og "transformational" ledelse i norsk kontekst
Av Christian Brandmo, Marit Aas
I første del av kapittelet går forfatterne igjennom det historiske grunnlaget for modellene og peker på hvordan disse har utviklet seg gjennom årene. I andre del presenterer de resultater fra egne studier som viser at norske skolelederes preferanser for ledelse er sammensatt og kan knyttes til begge modellene.

Kapittel 4: Forpliktende HR i skolen - Hvordan skoleledere kan utvikle læreres prestasjoner og indre motivasjon gjennom evidensbasert HR
Av Ide Katrine Birkeland, Anders Dysvik, Bård Kuvaas
Dette kapittelet tar utgangspunkt i boken Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: evidensbasert HRM av Bård Kuvaas og Anders Dysvik og er omskrevet med tanke på skolesektoren.

Kapittel 5: Verdsettende ledelse
Av Siw Skrøvset
Verdsettingens betydning i ledelse er de siste årene blitt stadig mer påaktet, særlig fordi erfaring og forskning viser at selv de små, verdsettende ord og handlinger kan bringe store og gode resultater. Arbeidsglede og læringslyst øker når lederne er bevisst på og praktiserer verdsettende ledelse i det daglige.

Kapittel 6: Ledelse for kompetanse - kompetent ledelse
Av Cathrine Filstad
Fremtidens skole skal være en strategisk aktør som samhandler med skolens omgivelser og som dermed er en integrert organisasjon, både i strukturell og kulturell forstand, med stor grad av endringsvillighet og endringskapasitet i henhold til skolens skiftende omgivelser. Dette forutsetter kompetent ledelse, og det forutsetter ledelse av kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling

Kapittel 7: Hva skoleledere må vite om mellommenneskelige konflikter i skolen
Av Kjell B. Hjertø
Forståelse av ulike konfliters natur er viktig for skoleledere. I tillegg er det generelle konfliktnivået for undervisningspersonell klart høyere enn gjennomsnittet for andre yrkesgrupper, hvilket også understreker behovet for kompetanse i forståelse og diagnostisering av ulike konfliktyper.

Kapittel 8: Ledelse i utfordrende omgivelser
Av Marit Aas, Brit Bolken Balangrud, Jan Merok Paulsen
Dette kapittelet analyserer hvordan skoleledelse utspilles i skoler som opererer i omgivelser kjennetegnet av lav sosialøkonomisk status og høy etninsk, språklig og kulturell heteroginitet med hensyn til elevenes bakgrunn.

Kapittel 9: Skoleledelse for fremtiden: Heroisk rektor eller distribuert ledelse i team?
Av Hedvig Abrahamsen
Ledelse i fremtidens skole beskrives som å ta ansvar for kollektiv læring, og lederteamet blir viktig for å støtte læreres læringsarbeid i klasserommet. Dette kapittelet undersøker samspillet mellom nasjonal utdanningspolitikk og rektorers fortolkning og utøvelse av ledelse i reorganiserte lederteam.

Kapittel 10: Rektor som teameier: Kapasitetsbygging gjennom teamarbeid
Av Kjell B. Hertø
Det overornede grepet i dette kapittelet er rektors ledelse av skolers kollektive profesjonsutvikling spesifisert ved samhandling i grupper som en nøkkelkompetanse, der team er den sentrale gruppeformen, både som lærerteam og i form av distribuert ledelse i rektors lederteam.

Kapittel 11: Skoleledere som kulturelle arkitekter og omdømmebyggere
Av Tore Hillestad
Norsk skole er inne i en utvikling som på noen områder vil kreve relativt dyptgripende atferdsendring blant ledere, pedagoger og i organisasjonen forøvrig. I tillegg er kompetansbegrepet utvidet, og legger stor vekt på å utvikle elevers sosiale og emosjonelle kompetanse, og generelt deres kompetanse i å utforske og lære.

Kapittel 12: Den norske veien til en enda bedre skole
Av Eirik J. Irgens
Forfatteren belyser i sitt kapittel både utfordringene og mulighetene ved demokratisk ledelse og lokalt trepartssamarbeid ved hjelp av teori om nasjonale kulturer.

Kapittel 13: Skolevurdering som verktøy for skoleutvikling
Av Anne Berit Emstad, Trond Buland
I dette kapittelet ser forfatterne på hvordan skolebasert vurdering kan brukes som verktøy i profesjonsutvikling gjennom utvikling av et profesjonelt læringsfellesskap i skolen.

Kapittel 14: Skolelederes læring: Gruppecoaching som verktøy
Av Marit Aas
Å importere begreper fra sport og næringsliv til utdanningssektoren kan kanskje virke litt fremmed. I dette kapittelet vises hvordan begrepet gruppecoaching kan forstås i en skolekontekst og hvordan gruppecoaching kan være et kreftfullt verktøy i skolelederes læring og utvikling.

Kapittel 15: Selvvurdering og gruppecoaching: Nye muligheter for rekleksjon og læring for skoleledere
Av Guri Skedsmo, Marit Aas
I dette kapittelet utforsker forfatterne hvordan skolelederes vurdering av egen kompetanse i kombinasjon med gruppecoaching kan stimulere til refleksjon over egen praksis, læring og økt lederkompetanse.

Kapittel 16: Hvordan skoleeier kan forsterke rektorenes ledelseskompetanse
Av Jan Merok Paulsen, Kjell B. Hjertø
Hvordan skal rektorer og skoleeiere sammen bidra til bedre ledelse i fremtidens skole? Det er dette kapittelets hovedfokus, og det innebærer at vi flytter fokuset fra skolens ledelse til samhandlingsarenaer hos skoleeier, der kommunens skolefaglige ledelse møter sine rektorer regelmessig som gruppe.

Kapittel 17: Fremtidens skoler ledes nå
Av Jan Merok Paulsen, Marit Aas
Forfatterne av kapittelene i denne boken gir alle verdifulle bidrag til forståelse av hvordan skoleeiere, rektorer, øvrige skoleledere og lærere kan realisere disse intensjonene i samfunnsoppdraget gjennom ledelse av innovasjoner og pedagogisk forbedringsarbeid.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marit Aas er forsteamanuensis og har vært leder for rektorutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo siden 2009.

Jan Merok Paulsen er førsteamanuensis i ledelsesfag ved Hogskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hvor han har ansvar for rektorutdanningen og interne lederutviklingsprogrammer for kommuner.

Les også:
Ledelse i fremtidens skole
- Skoleledelse i det 21. århundre er stikkord for 18 forskere som har bidratt med sine spesialfelt i en ny bok for studenter på de nasjonale rektorutdanningene.

torsdag 16. november 2017

Ledig stilling som faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo


Ledig stilling som faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo

Faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo: 100% fast stilling
Søknadsfrist: 15. desember 2017
Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no


Nyskolen i Oslo søker en dyktig, faglig sterk, menneskekjær og engasjert faglærer i matematikk som kan passe som samarbeidspartner i vårt unike kollegium av engasjerte lærere på skolens barne- og ungdomstrinn. Denne jobben gir deg mulighet for spennende samarbeid i inspirerte tverrfaglige prosjekter og undervisning med elever du får tett og god kontakt med.

Som faglærer i matematikk har du ansvaret for matematikkundervisning i aldersblandede grupper på barne- og ungdomstrinn.

Som faglærer i matematikk på Nyskolen samarbeider du med en annen lærer. Du har som ansvarsområde å utarbeide halvårsplaner og undervisningsopplegg, gjennomføre undervisning, gjøre vurderinger, utarbeide IOP og delta i tverrfaglige prosjekter. Faglæreren skal tilrettelegge undervisningen. Du er god til å samarbeide og ser viktigheten av elevmedvirkning. Du er kreativ, nytenkende og har god digital kompetanse.

Faglæreren vi søker skal være godt kvalifisert, og personlig egnethet vil bli vektlagt. Det er ønskelig med erfaring fra skole, men nyutdannede oppfordres også til å søke.

Om Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er privat grunnskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn, som ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er med på å diskutere, drøfte og bestemme skolens reglement i et felles møte hver uke. Dette er med på å styrke elevenes evne til kritisk tenkning, utvikle gode muntlige ferdigheter, samt å kunne rette seg etter demokratiske avgjørelser.

Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. De får undervisning i små grupper, slik at læreren har større mulighet til å følge opp hvert enkelt barn tettere.

Elevene jobber med prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. Dette er tverrfaglige prosjekter der styringsfag trekkes inn. I disse periodene får de mulighet til å fordype seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Deler av sluttproduktene i prosjektarbeidet er et musisk uttrykk som kunst, musikk, drama, film etc., i tillegg til en skriftlig oppgave. Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Nyskolen er med på satsningene “Vurdering for læring”, samt “Ungdomstrinn i utvikling”. Skolen følger Kunnskapsløftet på linje med den offentlige skolen.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag.

Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre.

Arbeidsoppgaver
  • utarbeide halvårsplaner og undervisningsopplegg
  • gjennomføre undervisning 
  • utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog
  • delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt
  • samarbeid med foreldre, kontaktlærer, PPT og andre eksterne samarbeidspartnere
  • delta på skolens fellesmøter

Krav til kvalifikasjon
  • utdannet faglærer eller allmennlærer med 30 studiepoeng i matematikk
  • gode muntlige og skriftlige norskferdigheter
  • undervisningskompetanse i andre fag, for eksempel naturfag

Personlige egenskaper
  • gode samarbeidsevner
  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig
  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn
  • høy omstillingsevne
  • positiv og løsningsorientert
  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom 
  • være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby
  • lønn etter avtale
  • medlemsskap i Statens pensjonskasse
  • morsomt og hyggelig arbeidsmiljø
  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
  • høy lærertetthet
  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt

Faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo: 100% fast stilling
Søknadsfrist: 15. desember 2017
Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

mandag 13. november 2017

Omvendt julekalender 2017 - noen tips



En omvendt julekalender går ut på at man gir noe i steden for å få noe. Mange skoler har allerede gjort dette, men det er bare fint om det blir fler. Her er fire tips til hvordan du kan gjennomføre det med din klasse. Lykke til og god advent!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I Norsk nødhjelps kalender samler elevene inn småbarnsleker eller små klær som sendes til en barnehage i Albania.

På skolen pakker dere inn én eller to gaver hver dag.

Norsk nødhjelp er en organisasjon som vil hjelpe mennesker, særlig barn og barnefamilier, i nød, krig og fattigdom. De sender sko, klær og viktige ting som rullestoler og krykker til Albania, som er ett av Europas fattigste land.



--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I SOS-barnebyers kalender jobber elevene hjemme med for eksempel støvsuging, dekke bordet, rydde i stua eller annet husarbeid. Pengene dere tjener sendes til SOS barnebyer.

På skolen får dere hver dag se en liten film om barn i et utviklingsland - et av de fattige landene som SOS-barnebyer ønsker å hjelpe.

SOS-barnebyer er en organisasjon som bygger små landsbyer med en skole og noen hus. I husene er det en dame som har som jobb å passe på og være mamma for omtrent 10 barn som ikke har noen mamma eller pappa.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Redd Barnas Julehjul er en julekalender som handler om vennskap, godt klassemiljø og barns rettigheter i Norge og i verden. Julekalenderen passer for elever fra 1.-7.trinn.

Hjemme samler elevene flasker som de tar med til skolen. Ordenselevene blir med og pante dem. Dere arrangererkakesalg på skolen og/eller foreldrekafé en ettermiddag hvor alle tar med kake/kaffe/saft/te som foreldrene kan kjøpe.

På skolen snurrer vi Julehjulet og får en ny aktivitet, film, historie eller sang for hver skoledag i adventstiden.

Redd Barna er en organisasjon som jobber for barns rettigheter, og er spesielt opptatt av å gi hjelp til barn i de landene hvor det har skjedd katastrofer som jordskjelv eller flom.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Med Hei verden-kalenderen betaler foreldrene for å komme og se en juleforestilling eller kjøpe saker og ting på et julemarked. Dere selger for eksempel ting dere har laget. Pengene sender dere til Skolens egen solidaritetsaksjon.

På skolen ser vi film hver dag, dette året blir vi kjent med urfolksbarn fra Peru.

Skolens egen solidaritetsaksjon er en organisasjon som jobber for at alle barn skal få gå på skole.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Britt Stikbakke Andersen har lagt ut en liste med gode kalenderbøker på Undervisningstips-bloggen. For min egen del foreslår jeg også "En julefortelling" av Charles Dickens - en sikker klassiker!

torsdag 9. november 2017

Konferanse: Mattemestring. Slik hjelper vi elever i matematikk


Regjeringen publiserte i april en artikkel knyttet til realfagsbarometeret hvor de blant annet skrev: 

– Norske elever gjør det bedre i matematikk og naturfag enn for noen år siden, og det er bra. Men i fjor gikk én av fem elever ut av 10. klasse på ungdomsskolen med karakteren én eller to i standpunkt i matematikk. Disse elevene kan få store problemer med å fullføre videregående skole og å få seg en jobb senere i livet, understreker Røe Isaksen.

JobbAktiv ønsker å sette mer fokus på dette området og har derfor laget konferansen Mattemestring. Der har de samlet flere viktige og ikke minst flinke personer på området. JobbAktiv vil i denne konferansen presentere ulike tilnærminger til matematikkmestring:


Det er en imponerende liste med foredragsholdere på konferansen. Til sammen er det ti fagfolk som skal snakke, og det er også lagt inn tid til å bygge nettverk og utveksle ideer. Her er noen av foredragsholderne:

Tone Dalvang fra Statped åpner konferansen. Hun vil snakke om hvordan teorier vi støtter oss til får betydning for hvordan vi legger til rette for elever i matematikkvansker.

Mona Røsseland
skal snakke om hvilke faktorer som er med å påvirke elevenes læring, og hva vi kan gjøre for å stimulere til at flest mulig elever opplever mestring og glede over matematikkfaget.

Mattematikklærer Skage Hansen ved Engebråten skole i Oslo har arbeidet i 14. år med matematikk. Etter at han endret metoden på undervisningen fikk han fantastiske resultater. Bruk av spill, omvendt undervisning og engasjement er nøkkelordene i hans historie.

Hva er nøkkelen til motivasjon og forståelse for elever som sliter med grunnleggende matematikk? spør Hanan M. Abdelrahman som vant Holmboeprisen 2017 begrunnet med hennes engasjement for å få de unge til å forstå. Hun er kjent for å være en innovativ liv og bruker leker og video i undervisningen.

Eva Taflin har i sin forskning interessert seg for lærere som lykkes i å skape et matematisk klasserom, der elevene opplever arbeidsglede og lærer seg matematikk.

Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen, vil i sitt innlegg legge vekt på elevperspektivet, skolemiljø, oppfølging av enkelteleven og se på mulighetene for hvordan hjelpe og motivere elever i matte.

Se hele lista over foredragsholdere her.

Fordi du fant informasjon om konferansen på Lærerbloggen kan du benytte deg av kampanjekoden LB2211 for redusert pris. Kampanjekoden er gyldig til 22. november 2017 og gir en pris på deltakeravgiften på 1980 kroner. Mot 3100 som er fullpris. Hotell, mat og reise er ikke inkludert i prisen.

tirsdag 7. november 2017

Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge


Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) undersøker kunnskaper om demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål hos 14-åringer. 
Målet er å finne ut hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forbereder seg på rollen som demokratiske medborgere i dagens og fremtidens samfunn.

Den ferske rapporten ble lansert 7. november 2017.

– Elevene i vår studie opplever at skolen har et åpent klima for meningsbryting og diskusjon. Dette gjelder særlig elever med høy kunnskap om og forståelse av demokratiet, forteller forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Norske elever er aktive medborgere med et stort samfunnspolitisk engasjement gjennom deltakelse i enkeltsaksorienterte aktiviteter, frivillige organisasjoner og elevdemokratiet i skolen. Elevers deltakelse i elevdemokratiet er særlig høy, sammenlignet med både et nordisk og internasjonalt gjennomsnitt.


Under kan du lese et sammendrag av undersøkelsen, gjengitt med tillatelse fra HiOA. Hele rapporten kan lastes ned gratis her.

Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge - NOVA Rapport 15/17

Unge medborgere er en rapport om norske 14-åringers kunnskap om, forståelse av og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål. Hensikten er å undersøke hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og framtidens samfunn. I tillegg til å rette søkelyset mot unges demokratiforståelse og atferd i bred forstand, undersøkes også den rollen skolen skal ha som demokratiforberedende arena.

Rapporten presenterer de første analysene fra den norske delstudien av The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016 som er basert på svarene fra 6271 elever på 9. trinn ved 148 ungdomsskoler i Norge. Elevene gjennomførte en kunnskapstest og besvarte et spørreskjema i skoletiden vår­semesteret 2016. Samme undersøkelse ble gjennomført blant elever i samme aldersgruppe i 23 andre land. Studien bygger dermed på et komparativt datasett som gjør det mulig å sammenligne elever i Norge og i andre land når det gjelder deres demokratiforståelse, kunnskap og engasjement. I 2009 ble det gjennomført en tilsvarende ICCS-undersøkelse, noe som gjør det mulig å undersøke end­ringer i svarmønstre i løpet av denne sju-årsperioden.

I tillegg har 2010 lærere og 142 rektorer på de 148 deltakerskolene besvart hvert sitt spørreskjema. Dette datamaterialet gir et innblikk i hvordan skolene legger til rette for elevenes demokratiopplæring.

På bakgrunn av resultatene fra kunnskapstesten beregnes en poengsum som viser nivå (skåre) på en kunnskapsskala for hver elev som deltok. I kapitlene om resultatene fra kunnskapstesten undersøker vi om det er poengforskjeller mellom norske elever og elever fra andre deltakerland i ICCS, både i og utenfor Norden. Vi undersøker i tillegg om elevenes kjønn, minoritetsspråklige bakgrunn samt foreldrenes utdanningsnivå har betydning for unges grad av demokratiforståelse og kunnskapsnivå. Vi spør også i hvilken grad dagens 9.-klassinger framstår som bedre skolerte enn dem som deltok i forrige ICCS-undersøkelse i 2009. På bak­grunn av elevenes svar på spørsmål om holdninger og atferd fra spørreskjema­undersøkelsen, undersøker vi også om elevene i 2016 var mer bevisste og aktive medborgere enn elevene i 2009.


Norske elever har høyt kunnskapsnivå og god forståelse av demokrati, samfunnssystemer og demokratiske prinsipper

Sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet i ICCS-undersøkelsen, skårer norske elever høyt på skalaen for kunnskap om og forståelse av demo­krati. Norske elever i 2016 har et høyere kunnskapsnivå om demokrati enn norske elever som deltok i tilsvarende undersøkelse i 2009. Sammenlignet med et nordisk gjennomsnitt, har økningen i kunnskapsnivå vært høyere i Norge, men svenske elever har hatt en sterkere økning fra 2009 til 2016 enn norske elever.

Norske elever gjør det imidlertid fremdeles svakere enn elevene fra de andre nordiske deltakerlandene, men kunnskapsgapet mellom norske og andre nordiske elever er noe mindre nå enn tidligere.


Fortsatt gap i demokratiforståelse mellom ulike elevgrupper, men det er en tendens til sosial utjevning blant norske elever fra 2009 til 2016

Elever med foreldre uten høyere utdanning har svakere kunnskap om og forståelse av demokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Slik er det i samtlige land som er med i ICCS-undersøkelsen. I Norge er kunnskaps­gapet mellom de to gruppene omtrent på samme nivå som de andre nordiske deltakerlandene, men gapet er noe høyere i Sverige og Danmark, og noe lavere i Finland. I Norge har det i perioden 2009 til 2016 vært en betydelig reduksjon i kunnskapsgapet mellom elever med foreldre med og uten høyere utdanning. Ingen av de andre nordiske deltakerlandene kan vise til en tilsvarende reduksjon av ulikhet i kunnskap mellom de to elevgruppene.

Unge fra minoritetsspråklige familier skårer lavere i demokratiforståelse enn majoritetsspråklige familier. Dette mønsteret gjenfinnes i samtlige deltaker­land. Forskjellene mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i Norge er imidlertid mindre enn i de andre nordiske deltakerlandene, hoved­sakelig fordi de majoritetsspråklige elevene skårer lavere enn tilsvarende elever i de andre nordiske deltakerlandene. Forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i Norge, ligger omtrent på linje med det internasjonale gjennomsnittet.

Sammenlignet med majoritetsspråklige elever har minoritetsspråklige elever i Norge hatt en større framgang i kunnskapsnivå fra 2009 til 2016. Dette har ført til utjevning av kunnskap mellom disse to elevgruppene. Dette er et positivt utviklingstrekk som vi ikke ser i de andre nordiske deltakerlandene.

Det er økte forskjeller i demokratiforståelse og samfunnspolitisk engasjement mellom gutter og jenter

Det er tendenser til økte kjønnsforskjeller blant norske elever på flere områder. Kunnskapstesten både i 2009 og 2016 viser høyere resultater for jenter sammenlignet med gutter. Selv om det har vært en økning i denne type kunnskap fra 2009 til 2016 både for gutter og jenter, har jentene økt forspranget i denne perioden.

Spørreskjemaundersøkelsen viser at 70 prosent av norske elever på 9. trinn enten er eller har vært med i en eller flere samfunnspolitiske aktiviteter. Det er flere jenter enn gutter som har vært med i minst en aktivitet (65 prosent gutter mot 75 prosent jenter).
Norske elever har høy tillit til politiske institusjoner og positive holdninger til å fylle rollen som medborger

Norske elever har svært høyt tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner som regjeringen, politiet og forsvaret. 14-åringer i 2016 har langt høyere tillit til slike institusjoner enn 14-åringer hadde i 2009, og det er spesielt de politiske institu­sjonene som har fått styrket tillit. Internasjonalt skårer norske elever svært høyt på institusjonell tillit, og de ligger også over det nordiske gjennom­snittet. Tilliten til «folk flest» har imidlertid gått noe ned i samme periode. Lavest tillit er det til sosiale medier, som for eksempel Facebook og YouTube og til bloggere, og bare rundt 27 prosent oppgir å stole fullstendig eller ganske mye på disse

Samlet sett antyder resultatene fra ICCS-studien at norske elever framstår som mer moral- og pliktorienterte i 2016 enn elever i 2009. Når elever ble bedt om å verdsette ulike egenskaper som kjennetegner en god samfunnsborger, holdt de fram egenskaper som alltid å følge loven, stemme ved alle nasjonale valg, og ha respekt for regjeringen som de aller viktigste. Disse egenskapene ble ansett som viktigere blant 14-åringer i 2016 enn i 2009. I 2016 verdsetter norske elever slike egenskaper høyere enn elever fra de andre nordiske deltakerland, men lavere enn elever fra de andre deltakerland når vi ser på det internasjonale gjen­nomsnittet.

Valgdemokratiet har en sterk posisjon blant norske elever i 2016, og har blitt styrket siden forrige ICCS-undersøkelse. Dette underbygges blant annet av at norske elever i 2016 viser en større vilje til å bruke stemmeretten når de blir voksne, enn elevene gjorde i 2009.

Tradisjonelle medier er svekket som politisk informasjonskanal

Fra 2009 til 2016 har det vært en nedgang fra 79 prosent til 61 prosent i andelen elever som ser på TV og/eller leser aviser ukentlig for å holde seg informert om norske eller internasjonale nyheter. Til sammenligning er det flere unge i 2016 enn i 2009 som ukentlig eller daglig har samtaler med foreldre og venner om det som skjer i andre land. Det er langt flere unge i 2016 (43 prosent) enn i 2009 (35 prosent) som oppgir at de har samtaler med sine foreldre om denne type tema. Det har også vært en økning i andelen unge som snakker om politikk og sam­funnsspørsmål med venner, men denne er mer beskjeden (fra 20 prosent i 2009 til 23 prosent i 2016).

For de aller fleste unge er sosiale medier en lite relevant arena for å fremme, diskutere eller kommentere egne og andres synspunkter på politikk og samfunnsliv. Norske elever ser ut til å være noe mindre politisk aktive på sosiale medier enn det internasjonale gjennomsnittet, men skiller seg lite fra et nordisk gjennomsnitt.

Den norske skolen kjennetegnes av sterke demokratiske trekk

Norske elever skårer svært høyt på spørsmål om de har deltatt i valg av repre­sentant til elevrådet ved skolen, og skiller seg markant ut både fra det internasjo­nale og det nordiske gjennomsnittet. Mer enn 9 av 10 norske elever oppgir at de har deltatt i valg av tillitsvalgte, og 6 av 10 av har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives.

Norske elever opplever at skolen har et åpent klima for meningsbrytning og diskusjon, noe som er positivt korrelert med elevenes kunnskap om og for­ståelse av demokratiet. Sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt, mener norske elever å ha lært lite om demokrati- og medborgerskapsrelaterte emner på skolen. Høyt presterende gutter mener de har lært betydelig mer om slike emner enn høyt presterende jenter.

Basert på spørreundersøkelsen til norske samfunnsfaglærere oppgir majo­riteten av lærerne at de opplever å være godt forberedt til å undervise i et bredt utvalg av demokrati- og medborgerskapsrelaterte emner. Dette mener de til tross for at få av dem svarer de har fått opplæring i disse emnene. Å utvikle elevenes evne til kritisk og uavhengig tenking, er ifølge lærerne og skolelederne det viktigste målet med undervisningen. Samtidig preges undervisningen av lærer- og lærebokorientert undervisning, lite av undersøkende aktiviteter og innhenting av informasjon utenfor skolen.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
ICCS 2016 er, i likhet med TIMSS og PIRLS-undersøkelsene, en internasjonal komparativ undersøkelse i regi av utdanningsinstitusjonen IEA. ICCS 2016 hadde deltakere fra 24 land. Studien beskriver ungdoms forståelse av, kunnskap om og engasjement i demokrati og medborgerskap. Den er en oppfølging av den tidligere CIVIC-studien som ble gjennomført i 1999, og ICCS-studien fra 2009, og den er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

mandag 6. november 2017

Undervisningsopplegg om seksuelle overgrep for elever på 5. - 7. trinn



Redd Barna lanserer nå et nytt undervisningsopplegg om seksuelle overgrep for elever på 5. til 7. trinn. Undervisningsopplegget varer i to skoletimer. Det består av to filmer og et samtaleverktøy med informasjon om forberedelser og etterarbeid, og forslag til diskusjonsspørsmål og forklaringer, samt råd om hvordan møte og følge opp barn som forteller om overgrep.


Omfangsundersøkelser viser at flere enn hver femte jente (21,2%) og nesten hver tiende gutt (8,7%) rapporterer at de har blitt utsatt for uønsket seksuell atferd før de har fylt 18 år. Likevel er temaet omgitt av taushet og tabuer. Gjennomsnittstiden fra et overgrep skjer til den utsatte forteller om det er 17,5 år. Derfor må vi snakke om overgrep, slik at barn forstår at de ikke er alene, at det ikke er deres skyld, og at slike vonde hemmeligheter skal deles.

Mange lærere og andre som har med barn å gjøre synes det er vanskelig å snakke om seksuelle overgrep. Det gjør jeg også. Mange voksne unngår derfor å snakke med barn om incest og seksuelle overgrep, fordi de er usikre på hvordan de skal gjøre det eller frykter at det skremmer barn unødvendig. Derfor er jeg glad for at dette opplegget har kommet.

Alle barn har en historie å fortelle, og det er jobben vår å tro på den. Det er vår jobb å lytte, og det er vår jobb å si fra. Det er mye vanskeligere  for elevene å fortelle, enn det er for oss å høre. Et barn som forteller om seksuelle overgrep eller andre typer vold skal alltid møtes med respekt. Dette opplegget gir oss muligheten til å lære nettopp det.

Alle barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep. At de har kunnskap om rettigheter, kropp, seksualitet og overgrep og trygge voksne som de kan snake med, er helt nødvendig for å forebygge seksuelle overgrep. Systematisk opplæring er i tråd med læreplanens mål om respekt for seksuell integritet og grenser og gjør barna bevisst egne og andres grenser.

Ved å gi barn informasjon og opplæring i egne rettigheter og seksualitet kan man oppnå:

  • at de føler seg trygge på å snakke om det de har opplevd uten å føle skam og skyld
  • at de forstår at det er viktig å snakke med en voksen
  • at de vet hva de skal gjøre hvis det oppstår en situasjon de ikke er trygge på, som at en voksen tar kontakt og de føler seg redde
  • at de tar vare på og respekterer hverandres grenser.

Ansatte i skole og barnehage har en unik mulighet til å bidra fordi vi ser barna hver dag, og kan nå alle barn med kunnskap og informasjon.

Rona Eriksen Andersgaard er sosialkonsulent for Støttesenteret mot Incest i Oslo. Hun har vært med på å utarbeide opplegget og har prøvd det ut ved flere skoler i Oslo. Hun sier:

- Jeg sitter alltid igjen med en følelse av at dette er et tema elevene har ventet på å få snakke om. Det kommer så mange spørsmål, de deler mye av seg selv, kommer med kloke tanker og refleksjoner og det blir de mest fantastiske samtaler.

Mange elever har hørt om seksuelle overgrep, men ikke alle kan forklare hva det betyr.


- Mange av elevene sier de har hørt om og kjenner til ordene seksuelle overgrep, men det er svært få som kan eller ønsker å fortelle meg hva det betyr, når vi sitter sammen i klasserommet.

- Det viser at det er behov for å få en forståelse og kunnskap bak ordene og det viser at dette er det vanskelig å snakke om og at vi må bryte tabuet. Det er viktig at barn får kunnskap om hva som er forskjellen på en god og en vond hemmelighet, at de lærer og forstår at ikke alle hemmeligheter skal holdes hemmelig. Gjennom dette samtaleopplegget får vi muligheten til å komme i en god dialog med barn hvor de kan få stille spørsmål om alt de lurer på. Det blir åpnet et rom for en tematikk det kanskje ikke har vært snakket så mye om på skolen. Ved at både kontaktlærer og helsesøster er til stede under undervisningen vil det forhåpentligvis hjelpe til med at veien i etterkant blir kortere når det er behov for å sette ord på noe som tynger. Vi skal bare passe på at vi voksne står der trygge og gode når de kommer og deler hva de har blitt betrodd. Selv om vi lærer barna hva de skal gjøre, så er det vi voksne som har ansvaret, sier Rona Eriksen Andersgaard.




Det nye undervisningsopplegget og tegnefilmene med tilhørende veileder finner dere på reddbarna.no/jegerher (under fanen - undervisningsopplegg). Tips gjerne andre skoler, barnehager og andre om å ta dette i bruk!