torsdag 26. oktober 2017

Gjesteblogg: Lektor Spurklands to favorittapp’er. Av Anders Baumberger


Lektor Spurklands to favorittapp’er
Tekst og foto: Anders Baumberger, redaktør i Kikora

“Hei det er Anders i Kikora. Kan jeg være flue på veggen i noen timer hos deg?” Simen Spurkland svarer kjapt at jeg kan komme i overmorgen. Jeg er nysgjerrig på samtaledynamikken i klasserommet til en av Norges mest etterspurte lærere så jeg vil observere.

Vøyenenga skole i Bærum kl 08:30, onsdag 25. oktober
Nå sitter jeg her bakerst i klasserommet til 10D og ser to meter lærer stå i døråpningen. Han ønsker hver elev velkommen med et raskt håndtrykk. Når alle er inne reiser de seg, hilser god morgen og tar fram hvert sitt nettbrett. Over tavla henger store plansjer med ordene “Respekt”, “Mot”, “Raushet” og “Tydelighet”.

Simen har klare meninger om hva god undervisning er. Han gir for eksempel knapt noen lekser. Jeg er skeptisk, men vi lar det ligge her. Simen legger opp undervisningen sin rundt nettbrettene, men reiser land og strand rundt og forteller at de to desidert viktigste “app’ene" han bruker er two eyes og two feet. Han mener de digitale verktøyene og læremidlene han bruker først og fremst gjør det lettere for ham å være tilstede for elevene, både i timene og til faglig kommunikasjon utenom.

Vi er en halvtime inn i første time. Simen har ikke gjennomgått noe i plenum. Elvene løser matteoppgaver i par eller grupper. Noen sitter alene. Det er lav summing tidvis avbrutt av latter. Andre ganger småfrustrert stønning over en oppgave. Simen har brukt den hele den første halvtimen sittende sammen med en liten gruppe elever. De har fordypet seg i noen få oppgaver. Nå har han forflyttet seg til neste gruppe. Tre jenter trenger hjelp til låsing av celler i regneark. Selv raste jeg som lærer fra elev til elev for å “rekke over alle”. Simen tenker motsatt.

Etter én time på Vøyenenga har jeg ikke sett noe magi. Ikke noe revolusjonerende klasseromsledelse eller didaktiske genistreker, men summen av små grep som jeg prøver å fange opp for å forstå dynamikken. For god dynamikk og faglig trykk er det utvilsomt her denne onsdags morgenen. Jeg har ikke sett annet enn matte på skjermene. Jeg har ikke hørt annet enn faglig prat mellom elevene.

Bak Simens rygg forsøker jeg å finne noen sprekker i fasaden. Jeg borer forsiktig hos tre av jentene: “Dere har ikke hatt noe teori i dag. Hvordan lærer dere stoffet?” Lure smil tilbake, før en av tiendeklassingene letter på sløret. “Vi skal egentlig se noen videoer hjemme, men ikke alle gjør det.” Ja, så fant jeg noe, men det forandrer ikke totalinntrykket mitt av en gruppe elever i flytsonen og her er noen av de små enkle grepene som bidrar til å gjøre forskjellen. Selvfølgeligheter for noen, men kanskje noe å plukke opp for andre? Har du innspill eller flere tips til hvordan man får mer ut av oppgaveregningen i mattetimene. Del de gjerne nedenfor!

Tre grep for bedre læringsutbytte gjennom oppgaveregning på skolen:

1. Papir og blyant: Det er svært lenge mellom hver gang jeg observerer en hel klasse jobbe digitalt hvor samtlige elever også har papir og blyant framme - og bruker det aktivt, slik jeg så i dag. Muligheten for å tegne og rable ned tanker kan være hele forskjellen på om man kommer i mål med et problem. Skjermens mange muligheter har også store begrensninger og kan fort bli en tvangstrøye om elevene låser seg til den. Til alle mattelærere: Hjelp elevene med å gjøre det til en selvfølge at papir og blyant er tilgjengelig i alle timer - også når det regnes digitalt. Hjemme bruker vi en whiteboard som barna kan tegne og rable på mens de løser oppgaver i boka eller på skjermen. Kanskje noe å tipse foreldrene om i neste info-skriv? Det funker!

2. “Hjelpeliste”: Grunnen til at jeg i mine egne timer stresset rundt for å hjelpe flest mulig, var at mange satt med hendene i været og ventet på hjelp. Lite produktivt for dem som ventet - og trolig lite utbytterikt når de først fikk hjelp fordi hjelpen nok kunne bli for overfladisk. Simen praktiserer “hjelpeliste” i timene. Elevene tegner seg i et google doc på nettbrettet sitt for hjelp, og jobber videre med noe annet til two feet og two eyes kommer for å hjelpe. Noe å plukke opp for andre? Her har Simen laget en enkel oppskrift for å lage en “Hjelpeliste”.

3. Den matematiske samtalen: 1:1 nettbrett/elev er i utgangspunktet et mål på tettheten av digitale dingser, men ender i mange tilfeller opp med å bli en slags undervisningsform der hver elev er henvist til sin skjermflate. Ved å la elever heller jobbe i par eller små grupper etter behov kommer også de viktige samtalene rundt matematikken, og ikke minst avlastes læreren når elevene i større grad hjelper hverandre. Før elevene tegner seg på hjelpelista i Simens timer, skal de ha spurt en medelev om hjelp først. Også medelever har appene two eyes og two feet, og læreren har ikke monopol på å stå for det faglige løftet - tvert imot! Total stillhet i klasserommet gir behagelige arbeidsforhold, men roen kommer med en pris som jeg tror er høyere enn gevinsten ved å tilrettelegge for veiledning og gode samtaler mellom elevene.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Anders Baumberger er redaktør i Kikora. Kikora er et av Skandinavias mest utbredte læremidler i matematikk for grunnskole og videregående. Kikora lar elever og lærere arbeide mer effektivt med matematikk. @AndersBaum

Simen Spurklands hverdag er primært som matematikk- og musikklærer i et heldigitalt klasserom på Vøyenenga ungdomsskole som ligger i Bærum. @simenspurkland

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar