lørdag 7. oktober 2017

Gjesteblogg: Har barnet ditt det trygt på skolen? Av Ingrid Grimsmo Jørgensen


Har barnet ditt det trygt på skolen?
Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ


1.august ble opplæringsloven kapittel 9a endret. Den nye loven sier at alle barn skal ha det trygt på skolen og at skoler skal ha nulltoleranse for alle typer krenkelser. At barn skal ha det trygt kan bety flere ting, men det handler om å vite at skolen tar tak i ting hvis barn opplever å bli utsatt for krenkelser. Krenkelser er et samlebegrep for negative ord og handlinger som krenker barn og unges verdighet eller integritet. Krenkelser kan være mindre enkeltstående ytringer eller handlinger, eller mer alvorlige gjentatte episoder. Krenkelser kan være direkte handlinger som hatytringer (jævla homse), eller mer indirekte krenkelser som baksnakking, utfrysing og ryktespredning. Det handler altså om ord og handlinger som gjør at ditt barn opplever utrygghet, ubehag eller ikke føler seg inkludert i klassen eller gruppen.

Aktivitetsplikt
Noe av det mest sentrale i lovendringen er skolens aktivitetsplikt. Plikten innebærer at den enkelte voksne på skolen aktivt og bevisst skal følge med på hva som foregår mellom elever, og mellom de voksne og elever på skolen. Formålet med å følge med er å forebygge, og så tidlig som mulig avdekke og stoppe alle krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Hva som oppleves som krenkende ord og handlinger kan være forskjellig fra person til person, det kan avhenge av alder, kjønn og andre forutsetninger. Fra 1. august er det lovstridig å bagatellisere en elevs egen opplevelse av skolemiljøet.

Hvordan defineres mobbing?

Forståelsen av mobbing er i utvikling, og når skoler skal forebygge, avdekke og håndtere mobbing er det avgjørende med en felles oppdatert forståelse slik at barn får hjelp. Mange skoler har tidligere definerer mobbebegrepet for strengt noe som har gjort at mobbing ikke har blitt fanget opp. Mobbenestor Dan Olweus beskriver mobbing som gjentatte krenkelser eller gjentatte negative handlinger over tid mot en person som har vansker for å for å forsvare seg. Dette er en definisjon som Elevundersøkelsen benytter og som skoler og elever kjenner godt. Det nye nå er at opplæringsloven sier at skoler skal ha nulltoleranse for alle typer krenkelser, inkludert mobbing. Trenger vi derfor en diskusjon om mobbedefinisjonen?

Mobbing er et komplekst sosialt fenomen som ikke kan forklares ut fra individuelle forutsetninger hos den som mobber eller den som blir utsatt for mobbing, skriver professor Ingrid Lund ved UiA og Anne Helgeland ved Sørlandet sykehus i Aftenposten 13. april 2017. I kronikken slår de i bordet overfor mobbefeltets nestor Dan Olweus og mener at vi trenger en ny definisjon av mobbing for at alle barn skal få det trygt i barnehagen og på skolen. De viser til en merkbar ny trend i internasjonal forskning som i større grad enn tidligere legger vekt på sosiale aspekter av forståelsen av mobbing. De skriver i sin kronikk at utfordringen med den gamle definisjonen har gjort og gjør at voksne glemmer at mobbing kan være sammensatt og at årsakene kan være utfordrende å få øye på hvis vi kun retter blikket mot individet. For å forstå hva som ligger bak barns atferd må vi ha et mer helhetlig fokus mener forskerne.

De har derfor utformet en ny mobbedefinisjon; "Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning". Lund og Helgeland understreker i kronikken at en ny forståelse av mobbing ikke betyr at barnets individuelle forutsetninger ikke er en del av de sosiale prosessene i en klasse eller gruppe, men for å forstå hvorfor mobbing skjer og hvordan det kan forebygges bør hovedfokuset rettes mot relasjonene og konteksten barna er en del av. Fokus rettes da mot hele oppvekstmiljøet som barnet og ungdommen er en del av. Da ledes voksne fra å stille spørsmålet; "Hva er det som er galt med barnet?", til å spørre "Hva er det i omgivelsene rundt barnet som gjør at det går galt?".

De blir ikke møtt med stor forståelse av nestoren selv. Han slår tilbake i Aftenposten den 30. april i kronikken Mangelfullt om mobbing. Han skriver at det er mange grunner til at en elev kan ha opplevelsen av å ikke høre til i en klasse eller en gruppe, uten at det kan kalles mobbing. Det har han jo rett i. Men barnet kan føle seg krenket og det skal skolen ifølge den nye opplæringsloven gjøre noe med. Professor i psykologi Dan Olweus er en sentral forsker innenfor temaet mobbing, og har gjort et stort arbeid for å kartlegge hvem som mobbes, hvem som mobber og hvordan mobbing kan stoppes. Utviklingen av Olweusprogrammet har uten tvil bidratt til at mobbetallene har sunket siden 70-80-tallet. Olweus har i publikasjoner beskrevet barn som "De underdanige mobbeofrene" og "De provoserende mobbeofrene" og gir inntrykk av at vi må være på leting etter barn med mobbetendenser i en klasse eller gruppe for å beskytte potensielle mobbeofre. Et fremtredende kjennetegn ved barn som mobber at de viser det vi kan kalle aggressiv atferd i samspill med andre. Dette er jo tydelige beskrivelser av både de som kan bli utsatt for mobbing og av de som typisk kan mobbe andre. Hvorfor er det ikke tilstrekkelig å stille spørsmålet "hva er det som er galt med disse barna"?

S
ystemforståelse når det gjelder mobbing
Barn deltar i ulike sosiale fellesskap, i familien, i barnehagen, på skolen, i ulike fritidsaktiviteter og sammen med venner. Som Thomas Nordahl og kolleger skriver i kronikken Et helhetlig syn på atferdsvansker hos barn, er vi er alle deltakere i ulike sosiale systemer. Mange barn viser en annen atferd i trygge kjente omgivelser som hjemme, enn i klassen, på fotballbanen eller i barnehagen. En skoleklasse kan endre seg relativt mye ved at det kommer en ny elev i klassen og eleven som er ny kan vise sin utrygghet gjennom på bli stille eller ekstra utrolig eller lei seg. Da endres klassens sosiale system ved at den nye eleven bidrar til at det kanskje blir det mer uro i en periode. En erfaren lærer vet om slike prosesser og forbereder seg godt i møte med klassen og den nye eleven. En slik systemisk forståelse av handlinger og atferd innebærer at det foregår en interaksjon mellom omgivelsen og det enkelte individ, skriver Nordahl og kollegene. En systemforståelse når det gjelder mobbing mellom barn i en klasse innebærer at vi noen ganger må jobbe med flere sosiale systemer samtidig for å kunne forstå og hjelpe en klasse som anvender strategier som ikke er positive i møte med hverandre. Det kan være en klasse med mye drittslenging, baksnakking og utestengelse av enkeltelever. Årsakene til hvorfor klassen har det slik er sammensatte og en kan ikke rette pekefingeren mot et eller to barn og dermed forvente at oppvekstsvilkåret for barna i de klasse blir bedre.

Lund og Helgeland sitt fokuset på mobbing får betydning for bygging av inkluderende barnehage- og skolemiljøer, hva man ser etter når en avdekker mobbing, hvordan en kan stoppe mobbing og hvordan man følger med i etterkant.

Alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen har plikt til å følge med på om den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø.

Trivsel
Mange skoler gjør allerede en flott innsats og har et høyt fokus på å fremme elevenes trivsel og forebygge mobbing. Men med tanke på at det fortsatt er om lag 50.000 barn og unge som gruer seg for å gå på skolen, kan det likevel være slik at skolenes innsats bør være mer systematisk, spesifikk og målrettet. Det starter med at de voksne følger bedre med.

Rektor må sammen med personalet finne svar på om aktivitetsplikten ivaretas, og derfra arbeide systematisk med rutiner og planverk som sikrer at skolen og den enkelte medarbeider oppfyller pliktene i lovverket. Ved skolestart i august bør skolene informere foreldrene om hvordan de skal ivareta aktivitetsplikten og hvordan de sammen med foreldrene skal oppnå til at alle barn har det trygt på deres skole.

Den profesjonelle holdningen
En annen endring ved kapittel 9a er at du som ansatt på skolen, enten du er lærer, SFO-ansatt eller vaktmester, har plikt til å følge med på om elevene har det trygt og godt. For at du skal kunne klare å være observant og følge med på skolemiljøet, må du kjenne elevene. Endring av atferd bør nemlig alltid sees på som et varselsignal, men all atferd, som for eksempel at eleven er utprøvende, utagerende, uinteressert, stille og/eller innesluttet, er signaler på at noe ikke er som det skal være.

Andre tegn kan være at mat- og søvnmønster endres. Kanskje observerer du mer kroppslig uro, konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Økt fravær er et annet typisk signal en må være obs på, og som bør føre til at du spør deg selv om elevene har det trygt og godt. Den atferden du observer kan være symptomer på mer underliggende problemer, og har du en mistanke om at en eller flere elever ikke har det bra, så er det din plikt å undersøke hvorfor. Å snakke med elevene og vise at du er der for dem kan da være en god start.

Personalet må sammen reflektere over hvor og når krenkelser kan forekomme, hvem som kan være utsatt for å bli krenket eller krenke, samt hvordan de som arbeider på skolen skal følge med. Skolen må videre våge å reflektere over de voksnes rolle, og vurdere risiko og sannsynlighet for at voksne kan krenke elever. Ved å ivareta et trygt og godt skolemiljø vil du kunne bidra til økt læring og bedre fysisk og psykisk helse hos elevene.

Den subjektive opplevelsen
– Har du det trygt og godt på skolen? Det spørsmålet skal voksne stille til alle elever, på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole. Noen elever føler at skolemiljøet er trygt og godt, uansett hva som skulle skje. For andre vil det å gå forbi busskuret på vei til og fra skolen, det å være ute i friminuttet, å si noe høyt i klassen eller å delta i gymtimen være ubehagelig. Vi er alle forskjellige, også når det kommer til hva som oppleves som trygt og godt.

Svarer en elev at skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt, har skolen plikt til å gjøre noe med det, selv om resten av klassen skulle svare noe annet. Endringen av kapittel 9a betyr at den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet vektlegges tydeligere. Det blir rett og slett lovstridig å bagatellisere en elevs egen opplevelse av skolemiljøet.

I inkluderende læringsmiljøer definerer ikke de voksne barns handlinger som «ondsinnede», eller veileder sårbarhet med: "skjerp deg". Der handler det om at de voksne er ansvarlige for å forebygge at mobbing skjer, for å avdekke de sosiale prosessene som er på avveie, for å stoppe uønsket adferd og for oppfølging der vi ser at barn og unge trenger ekstra veiledning og støtte i å håndtere både egne og andres følelser.

Det betyr at alle barn har rett til å høre til, føle seg som en betydningsfull deltaker av fellesskapet og oppleve at de har mulighet til å medvirke (Lund, 2015).

Se også: Mobbing blant barn og unge / Bufetat

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog ved Høgskolen i Innlandet og foredragsholder om bygging av trygge læringsmiljøer i skole og barnehage, avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar