torsdag 28. september 2017

Gjesteblogg: Løser ny mobbelov den mystiske mobbegåten? Av Ingrid Grimsmo Jørgensen


Løser ny mobbelov den mystiske mobbegåten?
Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ


Vi har aldri hatt så mye kunnskap om mobbing som i dag. Alle prater om det og alle har en plan for å stoppe det. Likevel blir tusenvis av barn jevnlig krenket på skolen.

Regjeringen har derfor gitt skoler tydeligere regler for hva som skal gjøres når barn blir mobbet. Ifølge den nye loven skal alle barn ha et trygt skolemiljø fritt for krenkelser.

Dette er et flott og ambisiøst mål som barna våre fortjener. Utfordringen er at loven alene aldri vil bidra til at krenkelser og mobbing stoppes. Voksnes kunnskap, holdninger og handlinger er det som vil gjøre en forskjell.

Det handler om en grunnleggende holdning til hva som er rektors og lærerne sitt ansvar. Og hvordan vi foreldre støtter opp under den jobben som skolen skal gjøre. Er vi villige til å ta oppgaven på alvor?

Krenkelser er det største og vondeste problemet i norsk skole
Titusener av barn og unge opplever krenkelser daglig, ukentlig eller månedlig. Krenkelser skiller seg fra typiske uenigheter eller konflikter som oppstår mellom venner eller klassekamerater. Krenkelser kan man si er et samlebegrep for enkeltstående episoder med negative ord og handlinger som gjør at barn og unge opplever å bli såret, skadet eller ydmyket uten at de klarer å forsvare seg. Jeg vil si at det er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna eller lei seg. Men utfordringen for skolen er ikke at for mange hendelser har fått merkelappen mobbing og at alt for mange barn får en hjelp de ikke trenger. Utfordringen er at skolen ikke vet at barn blir mobba, ikke hjelper barn som opplever mobbing og ikke gir god støtte når familier står i en krise. For mobbing oppleves som en krise. Så hvorfor svikter vi voksne når barn og unge virkelig trenger oss?

Lite kunnskap
Undersøkelser viser at hver fjerde voksne bagatelliserer mobbing. Voksne har en tendens å beskrive utestengelse og baksnakking som typiske "jentegreier", og drittslenging og trakassering som typiske "guttegreier". Lund og Godtfredsen (2015) fant i sine undersøkelser at både foreldre og ansatte synes at barn som blir mobbet har litt skyld i det selv, mange mener at barna kan unngå mobbing med litt innsats og flere er enige om at det ikke er så rart at noen barn blir mobbet. Mange voksne mener at den som mobber er et barn som føler lite skyld og er lite medfølende. Mobbing og krenkelser blir dessverre ofte møtt med lite kunnskap og tiltak som ikke hjelper. Dette er et stort feilgrep som kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel på dette er dokumentaren "Mia og Arnar" på NRK Brennpunkt. Mia tok sitt eget liv i 2015.

Dårlige holdninger
I Elevundersøkelsen 2016 sier tusenvis av barn at de opplever å bli mobbet av voksne i skolen. De opplever at voksne sier sårende ord, får dem til å føle seg utenfor, blir ledd av, hengt ut i klasserommet og får de andre elever til å le av dem. Skolen må i større grad våge å reflektere over de voksnes rolle, og vurdere risiko og sannsynlighet for at voksne i skolen kan krenke elever. Det er faktisk slik at noen lærere ikke burde være lærere. Når de som skal være barnas rollemodeller krenker elever, kan det være med på å legitimere at elever kan krenke hverandre. Det kan også ødelegge elevenes tillit til skolen og gjøre at de ikke føler seg trygge nok til å si fra. Skolen må gjøre det klart at all mobbing er uakseptabel, også fra voksne på skolen. Og skolen må vise elever og foreldre at den tar mobbing og krenkelser på alvor. Hvorfor er dette så vanskelig?

Erting og krangling
Erting og krangling er jo ganske vanlig i norske skolegårder, og det betyr at en elev må tåle å plutselig stå midt oppi en krangel når han eller hun er sammen med andre barn. De amerikanske psykologene Mills og Carvile (2009) peker på ertingens positive rolle i relasjonen mellom mennesker. Erting kan brukes til å bygge og styrke forholdet til venner, takle vanskelige temaer eller bare ha det gøy med andre. Deres forskning viser at erting kan lære barn hvordan de kan vise følelser og takle konflikter. Men det kan være utfordrende for barn å forstå forskjellen mellom erting som en del av lek og vennskap, og erting som sårer og krenker.

Barna vet best
På mitt siste foredrag sa en oppgitt lærer; "Skal vi innføre forbud mot erting også nå da, barn må da kunne lære seg forskjellen mellom erting og mobbing". Men kanskje det er de voksne som må lære seg forskjellen. Konflikter eller uenigheter er noe både voksne og lærere ofte vitne til når barn leker eller henger sammen. I skolegården kan elever erte hverandre hvis en jente begynner å gråte. "Trine er en sutrejente" kan klassekameratene hviske. Trine kan oppfatte kommentarene som vennskapelige, men mest trolig oppleves ordene som krenkende. Da kan faktisk ikke en voksne si til Trine; dette skal du ikke bry deg om. Det er det samme som at den voksne sier at Trines følelser ikke er legitime. Veiledning av barn som velger negative strategier i møte med andre barn og støtte dem som utsettes for det er en av de mest sentrale måtene å forebygge og stoppe krenkelser på. En kan beste illustrere dette gjennom et eksempel.

Fredrik er en potensielt god venn
Fredrik går i 7. klasse. Han er kjempeflink i fotball og i friminuttene finner du han alltid på fotballbanen. Men han liker ikke at Espen er med fordi han er ikke så god i fotball, synes Fredrik. Så begynner han å erte Espen. Klasker seg i pannen og himler med øynene når Espen bommer på ballen.

Etter hvert sier han at Espen er treig. Knut, Sivert, Filip, William og Martin blir med på ertingen for Fredrik er jo så kul, han er en god kompis.

I begynnelsen sier Espen at Fredrik skal holde kjeft, men etter hvert blir det vanskelig å forsvare seg for Espen. De er jo så mange. Hvis han bommer på ballen så buer gutta og har han en dårlig takling så kommer de med sarkastiske kommentarer.

Gutta i klassen slutter etter hvert å spørre om han vil være med, og flere har en tendens til å snakke negativt om han. Så begynner de andre i klassen også å overse han. Espen slutter å spille fotball og går for seg selv i friminuttene. Han trekker bare på skuldrene når de voksne spør hvordan han har det.

Riktige handlinger
Men hvem har skylda? Voksne er ofte nådeløse når de uttaler seg om straffen som mobberen fortjener. Men Fredrik trenger ikke straff, han trenger ledelse fra varme og tydelige voksne som gir han den støtten han trenger for å bli inkluderende. Fredrik er jo en hyggelig gutt med et stort potensiale for å være en inkluderende leder. I dette tilfelle er det første spørsmålet som må stilles; hva er det på vår skole og i vår klasse som gjorde at klassen krenket Espen? Hva slags tiltak vil bidra til å må målet om et trygt klassemiljø hvor alle føler seg som en del av fellesskapet. Mobbing er et sosial fenomen hvor alle i klassen spiller en rolle når handlinger går fra erting, til krenkelser og til slutt ender som alvorlig mobbing. Da må en ta tempen på hele læringsmiljøet for å finne de riktige tiltakene.

Det vennlige gnagsåret
At barn krenker hverandre tenker man har sammenheng med å fikse det sosiale livet på skolen, opprettholde vennskap og få nye venner. For mange elever betyr det i praksis at når de jobber med å beholde viktige vennskap, så kan de samtidig stenge andre ute eller baksnakke. Hvordan elever tillater å samhandle og kommuniser med hverandre styres mye av hvilke kultur som har fått lov til å utvikle seg ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. Læreren er avgjørende i byggingen av et inkluderende klassemiljø med gode normer for positive relasjoner mellom alle elevene. Dette krever et systematisk arbeid gjennom hele skoleåret. Læreren og foreldrene må være de "vennlige gnagsårene" som kontinuerlig minner ungene våre på hva det betyr å være en god klassevenn. Dette kan ikke bare være en plakat som henger på veggen. Ungene våre trenger et lovverk som styrker rettighetene deres, men mest av alt trenger de voksne med bred kunnskap, gode holdninger og et varmt ønske om å hjelpe barn som krenker eller blir utsatt for krenkelser.

Tipsplakat til skoler når barn og deres familier opplever mobbing
  1. Rektor må ta regien. Viktig å møte foreldre og barn med forståelse, respekt og et tydelig løsningsfokus "Slik skal du ikke ha det ved vår skole"
  2. Ta barnets subjektive opplevelse på alvor
  3. Ha fokus på å stoppe krenkelser og bygge opp igjen klassemiljøet, ikke å ta noen enkeltelever
  4. Tren på å kommunisere med foreldre som uttrykker sterke emosjoner
  5. Gjør grundige undersøkelser av hele klassemiljøet, årsaken til at barna i en klasse krenker hverandre kan ha helt andre forklaringer enn man tror
  6. Bruk forskningsbasert kunnskap når krenkelser skal stoppes (mobbing er ikke konflikter)
  7. Hold alle foreldre oppdaterte og være åpen for innspill til hvordan saken kan løses
  8. Unngå at mobbing og krenkelser blusser opp igjen, følg opp saken over lang tid
  9. Gi hjelp til det utsatte barnet. Krenkelser og mobbing er en stor emosjonell belastning 
  10. Når barn krenkes må skolen og foreldre må ha en holdning som sier; Alle mann til pumpene. Da må alt annet arbeid vike. For så viktig er det å beskytte barn!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog ved Høgskolen i Innlandet og foredragsholder om bygging av trygge læringsmiljøer i skole og barnehage, avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser

torsdag 21. september 2017

Gjesteblogg: La læring være læring! Av Halvor Thengs


La læring være læring!
Av Halvor Thengs - @Hthengs


Før årets stortingsvalg inviterte Martin Johannessen til skrivedugnad på Lærerbloggen. Utfordringen var klar: Hva er aller viktigst i skolepolitikken? Er det fraværsgrensa, kompetansekrav og avskilting eller eksamensordningen som må opp og frem i debatten? Jeg fikk ikke somlet meg til å skrive noe før valget, men jeg har et innspill til debatten (og heldigvis ruller skoledebatten videre selv om valget er over). Mitt innlegg – mitt hjertesukk – handler om å slippe taket og omfavne læring som det ubestemmelige, udefinerbare og nydelig flyktige det faktisk er.

Videregående skole forandret seg betraktelig fra jeg gikk ut av VK2 i 2003 til jeg returnerte til andre siden av kateteret i 2008. Som elev var jeg en del av en skole som hadde åpne dører ut mot verden. Representanter fra storsamfunnet var ganske så ofte inne i ulikt elevrettet ærend, og skolen brukte villig tid på ting som trafikksikkerhet og psykisk helse. I elevrådet fikk vi anledning til å samle skolen i plenum flere ganger per semester for å informere om aktuelle saker, la musikalske talenter i elevmassen få utfolde seg og fjase rundt med mikrofon. Vi var ikke klare over det, men det fremmet eierskap. Vi fikk også relativt frie tøyler til å arrangere egne elevarrangement, gjerne over hele dager, hvis vi hadde fornuftige opplegg og det var rettet inn mot elevenes generelle læring. Skolen var ferskvare – læring var ikke en størrelse bundet til klasserommets fire vegger. Læring var aktualitet, læring var relevans, og læring var undring og kos, for å låne Camilla Hagevolds elegante penn.

Som fersk student, lei av vernepliktens åk og kongens klær, dro jeg til Bergen i 2004, lykkelig uvitende om det veiskillet som kom til å komme med Vestfolddommen i 2006. Jeg klarer ikke å tolke diskusjonene om arbeidstid, utnulling og arbeidsplanpraksis etter denne dommen som annet enn en sakte utvikling inn i en skyttergravskrig mellom KS og lærerne. Hele historien om Skolepakke 1 og tolkningen av arbeidstidsavtalen får ligge til en annen gang, men dommen i Arbeidsretten i Vestfold har uansett fått en uheldig innvirkning på skolenes arbeid med den generelle delen av læreplanen, og læringsarbeidet er sakte, men sikkert endret fra det fleksible og undrende til det rigide og målbare.

Etter 2006 har vi gått fra det generelle til det spesifikke i skolen. Vi teller timer og minutter for å oppfylle elevers årstimetall i de enkelte fag. Det virker unektelig som et gode for elevene, å få oppfylt årstimetallet sitt i fagene de har, men medaljen har en bakside. Alle aktiviteter som ikke er undervisning, trekkes fra i årstimetallet i fagene. For lærerne vil aktiviteter som ikke er undervisning ofte innebære utnulling og teknisk undertid, som igjen kan løses inn i vikartimer og annet pålagt arbeid uten ekstra kompensasjon. Dersom skolen arrangerer idrettsdag for alle elevene, mister elevene kanskje undervisningstimer i norsk, naturfag, matematikk og samfunnsfag. Disse timene får de ikke tilbake, og med tilsynsspøkelset hengende over rektor er det bare én fornuftig ting å gjøre: avlyse idrettsdagen. Den generelle – eller overordnede – delen av læreplanen blir stadig vanskeligere å bruke som brekkstang for gode tiltak i skoleregi.

Med definisjonen av undervisning som Utdanningsdirektoratet legger til grunn må det være en lærer til stede i en læringssituasjon for at man skal unngå at elevers årstimetall rammes. De varierte aktivitetene som gjerne gir læring av mer generell art har altså over lengre tid vært under press, ettersom verken lærerorganisasjonene eller KS vil ta i arbeidstidsproblematikken med ildrake. Konsekvensen? Det finnes knapt egne temadager om psykisk helse eller trafikksikkerhet, timer borttelles over en lav sko og skolen lukker døra mot alt som ikke passer i formen.

Lærerstreiken i 2014 representerte et kort avbrekk fra skyttergravskrigen og en fullskala utblåsning i åpent lende. Nå er vi tilbake i grøftene, og skolen er fortsatt preget av et rigid system innrettet mot telling og kontroll. Skolepolitikken har ikke i tilfredsstillende grad tatt tak i en utvikling som dytter et ubestemmelig og udefinerbart læringsbegrep inn i bokser som søker å måle alt, alltid. Eller sagt på en annen måte: Aktørene i skolepolitikken har for lenge godtatt et narrativ basert på premisset om at vi trenger mer læring og mer kontroll over elevenes læringsutbytte. Vekstmetaforen er under press både i miljø- og finanssektoren, så hvorfor kan vi ikke stoppe opp og utfordre ideen om at vi hele tiden må strebe mot mer læring? Hva med heller å slippe taket og la læring være læring; en størrelse det verken går an å kontrollere eller måle effektivt. Hva med å åpne for at skolene kan la læring være ferskvare, og plutselig bryte opp i timeplanen for å lage rom for noe skolen kan gjøre i fellesskap? Hva med å legge litt mer vekt på skolens danningsoppdrag?

Om jeg får legge frem en hypotese – og det får jeg jo, det er jo min tekst: Et løsere grep om læringsbegrepet åpner for større grad av eierskap til prosjektet skolen, både for lærere og elever. Og eierskap skal man ikke undervurdere. En skole som oppfattes som min og din av de som har søkt seg inn dit, og de som jobber der, er fruktbar jord for alle slags former for læring. Det å åpne for mer fleksibilitet i arbeidstiden, mindre telling av timer og et læringssyn som knytter sammen læreplanene i fag vil muliggjøre arbeid med eierskap på hver enkelt skole. Fordi plenumssamlinger, fordi temadager, fordi elevorganiserte arrangementer.

Min bønn for en ny retning i skolepolitikken er enkel og innstendig: Stak ut en retning som gjør skolen i stand til å omfavne alle former for læring, for å se skolen i en større sammenheng enn læring i hvert enkelt fag for seg. Se Ludvigsenutvalgets ideer om fagoverskridende kompetanse som et uttrykk for at læring ikke er begrenset til fagspesifikke læreplaner, men til summen av fagene i symbiose. Kom opp av skyttergravene med et felles, tillitsbasert prosjekt: En skole der summen av det vi får til sammen alltid representerer idealet for læring.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Halvor Thengs er 32 år. Han jobber som lærer ved Dalane videregående skole i Egersund. Plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Masterstudent i Lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

onsdag 20. september 2017

Undervisningsopplegg: "Antisemittisme - før og nå". Ny nettressurs for ungdomsskolen og videregående skole




Jødisk Museum i Oslo har lansert en ny nettressurs om antisemittisme, som heter Antisemittisme - før og nå. Opplegget er utviklet for elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Nettressursen gir innsikt i hva antisemittisme er, hvor den kommer fra og hvordan den har endret seg gjennom historien. I tillegg viser den hvorfor kunnskaper om antisemittisme fremdeles er aktuelle og viktige.


Antisemittisme er et stort og komplekst tema. Det kan være vanskelig å finne gode og pålitelige tekster. Med dette opplegget finner du garantert sikker informasjon.

Tekstene på nettsiden er skrevet av Kjetil Braut Simonsen, som er historiker og tidligere doktorgradsstipendiat ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Han er nå ansatt som historiker ved Jødisk museum i Oslo. Nettstedet er utvilket i samarbeid mellom lærere på ungdomsskolen og videregående, og designere og eksperter på temaet.


Nettsiden er åpen for alle og gratis å bruke og krever ikke innlogging. I tillegg til tekster, videoer og undervisningsopplegg er det en kunnskapsbank som gir innsikt i hva antisemittisme er, hvor fenomenet kommer fra og hvordan det har endret seg gjennom tidene.

Den er knyttet til en rekke kompetansemål innenfor samfunnsfag og KRLE på ungdomstrinnet og samfunnsfag og historie i videregående skole - og ikke minst faglig oppdatert. Den er enkel å bruke tverrfaglig, for eksempel til skriving, som er sentralt i alle fag og særlig i norskfaget

Nettstedet er delt inn i åtte hovedtekster, med tilhørende fordypningstekster og repetisjons-,
kilde-, refleksjons- og aktualitetsoppgaver. Den har en egen side som inneholder korte filmintervjuer av norsk-jødisk ungdom og faghistorikere.

Nettstedet Antisemittisme - før og nå finner du her.

lørdag 16. september 2017

Gjesteblogg: Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere? Av Barbara Anna Zielonka




Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Det er ingen tvil at alle lærere bør delta i utviklingen av digitale borgere og ledere på sine skoler. Er du lærer har du sikkert spurt deg selv om hvordan du kan bidra til at gode ​​digitale borgere bruker teknologi på hensiktsmessige og respektfulle måter, og bygger fellesskap i alle kriker og kroker av internett? Denne teksten skal gi deg svar på dette spørsmålet.

Digitalt medborgerskap
Digitalt medborgerskap refererer til prinsipper og normer som forventes å følge av alle når de er på nettet. Det å være en god borger i hverdagen i 2017 er nesten det samme som det å være en god digital borger. Vi bruker stadig mer tid på internett og derfor blir denne grensen mellom de to verdene så små. Det blir forventet av oss å være ansvarlig og respektfull både på internett og hverdagen. Men i tillegg må vi også være bevisste på vårt digitale fotavtrykk, digital nettikette, digital tilgang, digitale rettigheter og ansvar, digital sikkerheten, digital handel og digital ledelse.

Digitalt fotavtrykk
Alle sporene vi etterlater når vi bruker internett er våre digitale fotavtrykk. Hver gang vi sjekker noe online eller kommenterer på venners Facebook-sider, legger ut et bilde på Instagram eller SnapChat, eller kommenterer på TripAdvisor, kommer det til å være online for alltid. Selv om det er vanskelig å tenke på konsekvensene av dette, må vi vise elevene våre gode eksempler på positive og negative fotavtrykk. I mitt fag blir elevene oppfordret til å uttrykke seg positivt om andre på sosiale medier, dele arbeidet sitt med andre online og heie på andre. En annen oppgave jeg har brukt ofte i nesten alle klasser er sjekking av elevens eget fotavtrykk. En av min favorittmåter å illustrere dette i klasserommet er bruk av elevens navn og etternavn. Elevene får 15 minutter til å gå online og google seg selv. De sjekker hva som finnes når de skriver sitt eget navn. Etterpå snakker de sammen om det digitale fotavtrykket. Denne enkle oppgaven viser at de alltid må tenke på det de skriver online og at i framtiden kommer sjefen deres til å sjekke det som står online om dem først. Hvordan du har lyst til å bli sett av andre på internett og hvordan du lager et positiv fotavtrykk online, er to spørsmål elevene må ha i bakhodet hele tiden.

Digital nettikette
Den grunnleggende ideen bak digital nettikette er "hvordan vi behandler andre og hvordan vi vil bli behandlet av andre." Fra en tidlig alder lærer vi barna våre hvordan de skal oppføre seg når de er på kino, i butikken, på besøk hos bestemor eller i bursdagsselskap. Med det voksende engasjementet på sosiale medier er det derfor viktig for elevene å forstå hvilken oppførsel som er riktig når du er online, men også hvilke konsekvenser upassende tekster, meldinger og bilder kan ha i deres online-liv. Lærere bør være rollemodeller for sine elever og proaktive i diskusjoner som handler om digital nettikette.

Digital tilgjengelighet 
Det er et annet viktig konsept som er knyttet til digital medborgerskap som omfatter utvidet tilgang til teknologi. For å være digitale borgere må alle først ha tilgang til nettet, mobiletelefoner, bibliotek og skoler med internettilgang og digitale ressurser. Selv om 96% av alle norske husholdninger har tilgang til bredbånd kan vi ikke glemme alle landene som ikke er så heldige, eller er barn som ikke får muligheten til å bruke internett på skoler eller som har begrenset tilgang til lærere med avansert og pedagogisk kompetanse i IKT-bruk.

Digital rettigheter og ansvar
Det er viktig for elevene å forstå at de har visse rettigheter når de er på nettet uansett om de snakker på Skype med noen, eller om de skriver et blogginnlegg. Noen av rettighetene vet de sikkert om, som for eksempel rett til å publisere ting på nettet, men også hva som kommer til å skje når noen stjeler tekster, bilder eller videoer fra andre. Elevene må vite hvordan de skal uttrykke seg på nettet, vite hva som er etisk og uetisk, hvilket språksom er passende og upassende og hvilke innvirkning deres aktivitet online kan ha på livet til andre. I begynnelsen av skoleåret starter jeg derfor alltid med noen timer knyttet til kildebruk, plagiat, avsløring av plagiat og forebygging av plagiat. Senere lager jeg oppgaver der elever må sitere, omformulere og omskrive kilder på riktig måte.

Digital sikkerhet og databeskyttelse
I den digitale verden vi lever i stoler vi mer og mer på teknologien for å skape og lagre viktig informasjon. Derfor er det viktig å ta de riktige trinnene for å beskytte og sikre denne informasjonen. Hvis vi ikke gjør elevene våre bevisste på bruk av programmene som beskytter maskinene eller andre mobile verktøy, måter for å lagre sikre passord eller lagring av personlige filer og data, kan de komme til å bli offer for online-kriminalitet. Som lærere kan vi henvise elevene til antivirusprogrammer og/eller oppfordre dem til å ta gratis kurs på for eksempel Coursera som handler om digital sikkerhet.

E-handel
Hvert år bruker vi mer og mer penger på e-handel. I følge denne e-handel-rapporten omsetter den norske e-handelen for over 100 milliarder. Fler enn annenhver nordmann har handlet fra mobilen. Denne trenden kommer bare til å fortsette og derfor må vi utdanne elevene våre til å bli ansvarlige og bevisste kjøpere når de er online. For å gjøre dette kan vi for eksempel la dem gå online og sammenligne sikre og trygge butikker mot de som ser mistenkelige ut. En annen måte å jobbe med dette temaet er å la elevene dele sine erfaringer rundt e-handel og lage diskusjoner. Sjansene er store at de har kjøpt produkter online på eBay eller Amazon eller i norske nettbutikker, og at de vil dele sine erfaringer med andre.

Digital ledelse
De fleste av oss har elever som er kjempeflinke med data. Noen av dem programmerer i fritiden, andre er medlemmer av Makerspace eller Hackerspace og bruker internett for å starte eget foretak. De elevene kan være gode eksempler i sine klasser og være ambassadører for digital medborgerskap. Mange norske skoler investerer mye penger i 3D-printere, VR-briller, avanserte datamaskiner og utstyr, men glemmer det mest grunnleggende. Nemlig at folk som bør være i stand til å forklare hvordan slik teknologi fungerer og hvordan den kan brukes i undervisningen. Min oppfordring er å finne ut om du har elever i din klasse som kan være bindeleddet mellom IKT-avdeling og deg. Elevene som har lyst til å snakke om teknologi foran medelever, foran ansatte, men som også kan være e-ambassadører utenfor sine skoler. Noen ganger må vi tørre å spørre og starte endringsprosesser på egne skoler. Sammen med elever kan vi oppnå det vi drømmer om.

Noen av dere tenker kanskje nå hva du skal gjøre når du ikke har slike elever i klassen din? Hvordan kan jeg bidra til utvikling av digitale ledere på en annen måte? For å gjøre dette må man først se på begrepet digital lederskap. Begrepet defineres ofte som bruk av sosial medier og internett for å forberede livet og gi positive opplevelser til andre. I steden for å sette seg selv i sentrum av den digitale verden, ser man på andre og prøver å hjelpe dem på forskjellige måter. Så hvordan kan dette oppnås? For det første kan vi lærere oppfordre elevene våre til å gi stemme til de som sliter eller de som ikke kan dele innhold på internett. For det andre kan elever fremme hverandre og støtte aksjoner som setter lys på ulikheter i verden. Ved å bruke sosiale medier eller være deltakere i internasjonale digitale prosjekter kan elevene dele sine kunnskaper med hele verden, snakke om det som er viktig for dem og delta i online-kampanjer eller støtte de som trenger dette.

Utvikling av digitale borgere og ledere i skolen bør prioriteres og bør diskuteres på hver enkelt skole. Hvis vi ikke bidrar i denne viktige oppgaven, kommer vi til å frarøve elevene våre essensielle kunnskaper og ferdigheter de må ha i 2017.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

torsdag 7. september 2017

Boktips: "Inkluderende og flerspråklig opplæring" av Marit Lunde og Sigrun Aamodt (red.)


Inkluderende og flerspråklig opplæring (Fagbokforlaget, 2017) handler om opplæring i mangfoldige og flerspråklige klasserom. I kapitlene legger forfatterne vekt på hva som skal til for å skape et inkluderende læringsmiljø der alle elever opplever mestring, læring og fellesskap.


- Særskilt språkopplæring innebærer både norskopplæring og tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I tillegg til å lære norsk, skal nyankomne elever lære seg fag. Dersom ikke elevene får særskilt språkopplæring, kan det føre til svake norskferdigheter, dårlig læringsutbytte og dårlig inkludering i skolen og i samfunnet for øvrig. I Stortingsmelding 21: Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen pekes det på nødvendigheten av å gi barn og unge som kommer til landet underveis i skoleløpet, en god opplæring. Lykkes vi ikke med det, kan kostnadene for samfunnet bli store, skriver Vigdis Glømmen.

Denne boka tar for seg utfordringer og kunnskap om nettopp dette. Boken retter seg mot lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i PPT som arbeider og skal arbeide i den norske flerkulturelle skolen.


- Kunnskap om forskjeller og det at mange beveger seg i ulike kulturelle og sosiale miljøer, har nok bidratt til at de fleste ser på mangfold og ulike bakgrunner og erfaringer som normaltilstand. Flerkulturelle samfunn med stor tilgang på forskjellig språklig og kulturell kapital kan være en stor berikelse for alle innbyggere, og gi alle ny kunnskap og utvidelse av perspektiver. Dette fordrer selvsagt at det er en kommunikasjon mellom deltakerne i samfunnet, at den er likeverdig og gjenstand for interesse og respekt. Dette er forhold som vil bli diskutert og beskrevet i boka, skriver redaktør Sigrun Aamodt i innledningen.

I boken belyser forfatterne dagens situasjon for minoritetsspråklige elever. De viser til forskning, både fra Norge og andre land, som beskriver praksis og metoder som virker fremmende på elevers læring og trivsel generelt og minoritetsspråklige elevers læring spesielt. Forfatterne belyser også hvilke metoder som ikke gir gode læringsbetingelser for minoritetsspråklige elever.

Inkluderende arbeidsmåter
Av Sigrun Aamodt
Her gir forfatteren eksempler på hva som fremmer inkluderende læringsfellesskap. Alle elever skal sosialiseres inn i et fellesskap de kan identifisere seg som en del av, men mange elever opplever å ikke tilhøre dette fellesskapet.

Minoritetsspråklige elever i det ordinære klasserommet i grunnskolen - tilrettelegging eller usynliggjøring?
Av Kirsten Palm
Kirsten Palm viser til klasseromsforskning i Norge. Hun trekker fram noen arbeidsmåter som kan virke særlig uheldig på minoritetsspråklige eleversom trenger språkling støtte og stimulans.

Særskilt språkopplæring i et helhetlig perspektiv
Av Marit Lunde
Marit Lunde skriver om ulike former for opplæring av minoritetsspråklige elever. Hun legger vekt på særskilt språkopplæring, innføringstilbud og tiltak innenfor ordinær opplæring.

Nyanlända elevers relationer till lärare
Av Eva Skowronski
Forfatteren tar  utgangspunkt i i sin doktorgradsstudie og beskriver nyankomne elever på ungdomstrinn eller videregående opplæring, elevenes relasjoner til sine lærere og hvilken betydning denne har hatt for dem i møtet med svensk skole.

Involvering av foreldre og andre omsorgspersoner
Av Sigrun Aamodt
Dette kapitlet handler om samarbeid med foresatte og involvering i barnas skolearbeid. Det er et fokus på hvordan skoler kan møte minoritetsspråklige foreldre.

Kartlegging i et minoritetsspråklig perspektiv
Av Liv Bøyesen
Liv Bøyesen gjør rede for kartlegging av minoritetsspråklige elever. Kommunene (oftest skolene) skal kartlegge minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk før det gjøres vedtak om særskilt språkopplæring. Det er ofte lærerne som får ansvaret for denne kartleggingen, og flere etterlyser kunnskap om framgangsmåte og ulikt materiell.

Skoleledelse for et flerkulturelt samfunn
Av Fred Carlo Andersen
I dette kapitlet skriver Fred Carlo Andersen om hvordan skoleledelsen kan arbeide med bevisstgjøring og kompetanseheving av personalet, og hvordan det kan legges til rette for skoleutvikling i en flerkulturell skole.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bokens redaktører er Marit Lunde, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), og Sigrun Aamodt, leder ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Andre bidragsytere er Fred Carlo Andersen, Liv Bøyesen, Kirsten Palm og Eva Skowronski.

mandag 4. september 2017

Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi


Dysleksi Norge lanserte i august 2017 Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi.

Dysleksi Norges formål med å utarbeide dette er primært å gi generelle anbefalinger til de som jobber i PP-tjenesten eller som koordinator for spesialpedagogiske tiltak og/eller tilrettelegging på den enkelte skole.

Disse retningslinjene skal bidra til likere, og mer presis, hjelp til elever med dysleksi i norsk skole.

Som tittelen antyder handler dette om retningslinjer, utredning og oppfølging av elever med dysleksi. I heftet kan du lese om screening, kartlegging og diagnostisering. Du kan lese om anbefalte tiltak. Temaer som lese- og skriveutvikling og indikatorer på dysleksi blir også behandlet.

Papirutgaven koster 70,-. Du kan laste ned heftet som PDF gratis her.

søndag 3. september 2017

Boktips: To nye bøker om Ungdomstrinn i utvikling





Nå kommer det to nye bøker om et av Norges mest omfattende skoleutviklingsprogram, Ungdomstrinn i utvikling med undertittel funn og fortellinger: Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling og ledelse og Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling, lesing, skriving og regning. Begge bøkene utgis på Universitetsforlaget.

NTNU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet hatt et koordineringsansvar for universitets- og høgskolesektorens innsats i Ungdomstrinn i utvikling. Professor May Britt Postholm har ledet denne koordineringsgruppen.

Hun er sammen med Thomas Dahl, Erlend Dehlin, Gunnar Engsvik, Eirik J. Irgens, Anita Normann og Alex Strømme redaktører for begge bøkene.

Rundt 1150 skoler med ungdomstrinn har i perioden 2012-2017 fått hjelp av kompetansemiljøene fra UH-sektoren til å utvikle mer praktisk, variert og motiverende undervisning.


- På NTNU har vi både forsket på Ungdomstrinn i utvikling, og hatt en oppgave i å koordinere universitetets- og høgskolesektorens innsats nasjonalt. Begge deler under ledelse av professor May Britt Postholm, og flere andre av vår faggruppe SKULEs ansatte har deltatt i dette arbeidet, skriver Eirik J. Irgens på sin facebook-side.

- De ulike kapitlene tar oss inn i skolehverdagen, og de mange utfordringer og dilemmaer som skoleutvikling medfører.





"Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling og ledelse" handler om samarbeidet mellom ulike aktører i skoleutvikling. Forfatterne setter fokus på læreres profesjonelle utvikling og på kollegaobservasjon som utviklingsverktøy. Boken handler også om skoleledelse og ledelse av elever.

"Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling, lesing, skriving og regning" handler om læreres utvikling og læring, knyttet både til profesjonsutøvelse og til spesifikk fagforståelse. Forfatterne belyser hvordan man jobber med ulike læringsområder i klasserommet.


Primærmålgruppe er studenter og forskere innen skolesektoren, men boken er også relevant for lærere, skoleledere og andre som er opptatt av hvordan kvaliteten i skole og utdanning kan forbedres gjennom systematisk utviklingsarbeid.

Begge bøkene retter fokus mot læreres utvikling og erfaringer, og hvordan man jobber med disse læringsområdene i klasserommet.