lørdag 16. september 2017

Gjesteblogg: Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere? Av Barbara Anna Zielonka




Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Det er ingen tvil at alle lærere bør delta i utviklingen av digitale borgere og ledere på sine skoler. Er du lærer har du sikkert spurt deg selv om hvordan du kan bidra til at gode ​​digitale borgere bruker teknologi på hensiktsmessige og respektfulle måter, og bygger fellesskap i alle kriker og kroker av internett? Denne teksten skal gi deg svar på dette spørsmålet.

Digitalt medborgerskap
Digitalt medborgerskap refererer til prinsipper og normer som forventes å følge av alle når de er på nettet. Det å være en god borger i hverdagen i 2017 er nesten det samme som det å være en god digital borger. Vi bruker stadig mer tid på internett og derfor blir denne grensen mellom de to verdene så små. Det blir forventet av oss å være ansvarlig og respektfull både på internett og hverdagen. Men i tillegg må vi også være bevisste på vårt digitale fotavtrykk, digital nettikette, digital tilgang, digitale rettigheter og ansvar, digital sikkerheten, digital handel og digital ledelse.

Digitalt fotavtrykk
Alle sporene vi etterlater når vi bruker internett er våre digitale fotavtrykk. Hver gang vi sjekker noe online eller kommenterer på venners Facebook-sider, legger ut et bilde på Instagram eller SnapChat, eller kommenterer på TripAdvisor, kommer det til å være online for alltid. Selv om det er vanskelig å tenke på konsekvensene av dette, må vi vise elevene våre gode eksempler på positive og negative fotavtrykk. I mitt fag blir elevene oppfordret til å uttrykke seg positivt om andre på sosiale medier, dele arbeidet sitt med andre online og heie på andre. En annen oppgave jeg har brukt ofte i nesten alle klasser er sjekking av elevens eget fotavtrykk. En av min favorittmåter å illustrere dette i klasserommet er bruk av elevens navn og etternavn. Elevene får 15 minutter til å gå online og google seg selv. De sjekker hva som finnes når de skriver sitt eget navn. Etterpå snakker de sammen om det digitale fotavtrykket. Denne enkle oppgaven viser at de alltid må tenke på det de skriver online og at i framtiden kommer sjefen deres til å sjekke det som står online om dem først. Hvordan du har lyst til å bli sett av andre på internett og hvordan du lager et positiv fotavtrykk online, er to spørsmål elevene må ha i bakhodet hele tiden.

Digital nettikette
Den grunnleggende ideen bak digital nettikette er "hvordan vi behandler andre og hvordan vi vil bli behandlet av andre." Fra en tidlig alder lærer vi barna våre hvordan de skal oppføre seg når de er på kino, i butikken, på besøk hos bestemor eller i bursdagsselskap. Med det voksende engasjementet på sosiale medier er det derfor viktig for elevene å forstå hvilken oppførsel som er riktig når du er online, men også hvilke konsekvenser upassende tekster, meldinger og bilder kan ha i deres online-liv. Lærere bør være rollemodeller for sine elever og proaktive i diskusjoner som handler om digital nettikette.

Digital tilgjengelighet 
Det er et annet viktig konsept som er knyttet til digital medborgerskap som omfatter utvidet tilgang til teknologi. For å være digitale borgere må alle først ha tilgang til nettet, mobiletelefoner, bibliotek og skoler med internettilgang og digitale ressurser. Selv om 96% av alle norske husholdninger har tilgang til bredbånd kan vi ikke glemme alle landene som ikke er så heldige, eller er barn som ikke får muligheten til å bruke internett på skoler eller som har begrenset tilgang til lærere med avansert og pedagogisk kompetanse i IKT-bruk.

Digital rettigheter og ansvar
Det er viktig for elevene å forstå at de har visse rettigheter når de er på nettet uansett om de snakker på Skype med noen, eller om de skriver et blogginnlegg. Noen av rettighetene vet de sikkert om, som for eksempel rett til å publisere ting på nettet, men også hva som kommer til å skje når noen stjeler tekster, bilder eller videoer fra andre. Elevene må vite hvordan de skal uttrykke seg på nettet, vite hva som er etisk og uetisk, hvilket språksom er passende og upassende og hvilke innvirkning deres aktivitet online kan ha på livet til andre. I begynnelsen av skoleåret starter jeg derfor alltid med noen timer knyttet til kildebruk, plagiat, avsløring av plagiat og forebygging av plagiat. Senere lager jeg oppgaver der elever må sitere, omformulere og omskrive kilder på riktig måte.

Digital sikkerhet og databeskyttelse
I den digitale verden vi lever i stoler vi mer og mer på teknologien for å skape og lagre viktig informasjon. Derfor er det viktig å ta de riktige trinnene for å beskytte og sikre denne informasjonen. Hvis vi ikke gjør elevene våre bevisste på bruk av programmene som beskytter maskinene eller andre mobile verktøy, måter for å lagre sikre passord eller lagring av personlige filer og data, kan de komme til å bli offer for online-kriminalitet. Som lærere kan vi henvise elevene til antivirusprogrammer og/eller oppfordre dem til å ta gratis kurs på for eksempel Coursera som handler om digital sikkerhet.

E-handel
Hvert år bruker vi mer og mer penger på e-handel. I følge denne e-handel-rapporten omsetter den norske e-handelen for over 100 milliarder. Fler enn annenhver nordmann har handlet fra mobilen. Denne trenden kommer bare til å fortsette og derfor må vi utdanne elevene våre til å bli ansvarlige og bevisste kjøpere når de er online. For å gjøre dette kan vi for eksempel la dem gå online og sammenligne sikre og trygge butikker mot de som ser mistenkelige ut. En annen måte å jobbe med dette temaet er å la elevene dele sine erfaringer rundt e-handel og lage diskusjoner. Sjansene er store at de har kjøpt produkter online på eBay eller Amazon eller i norske nettbutikker, og at de vil dele sine erfaringer med andre.

Digital ledelse
De fleste av oss har elever som er kjempeflinke med data. Noen av dem programmerer i fritiden, andre er medlemmer av Makerspace eller Hackerspace og bruker internett for å starte eget foretak. De elevene kan være gode eksempler i sine klasser og være ambassadører for digital medborgerskap. Mange norske skoler investerer mye penger i 3D-printere, VR-briller, avanserte datamaskiner og utstyr, men glemmer det mest grunnleggende. Nemlig at folk som bør være i stand til å forklare hvordan slik teknologi fungerer og hvordan den kan brukes i undervisningen. Min oppfordring er å finne ut om du har elever i din klasse som kan være bindeleddet mellom IKT-avdeling og deg. Elevene som har lyst til å snakke om teknologi foran medelever, foran ansatte, men som også kan være e-ambassadører utenfor sine skoler. Noen ganger må vi tørre å spørre og starte endringsprosesser på egne skoler. Sammen med elever kan vi oppnå det vi drømmer om.

Noen av dere tenker kanskje nå hva du skal gjøre når du ikke har slike elever i klassen din? Hvordan kan jeg bidra til utvikling av digitale ledere på en annen måte? For å gjøre dette må man først se på begrepet digital lederskap. Begrepet defineres ofte som bruk av sosial medier og internett for å forberede livet og gi positive opplevelser til andre. I steden for å sette seg selv i sentrum av den digitale verden, ser man på andre og prøver å hjelpe dem på forskjellige måter. Så hvordan kan dette oppnås? For det første kan vi lærere oppfordre elevene våre til å gi stemme til de som sliter eller de som ikke kan dele innhold på internett. For det andre kan elever fremme hverandre og støtte aksjoner som setter lys på ulikheter i verden. Ved å bruke sosiale medier eller være deltakere i internasjonale digitale prosjekter kan elevene dele sine kunnskaper med hele verden, snakke om det som er viktig for dem og delta i online-kampanjer eller støtte de som trenger dette.

Utvikling av digitale borgere og ledere i skolen bør prioriteres og bør diskuteres på hver enkelt skole. Hvis vi ikke bidrar i denne viktige oppgaven, kommer vi til å frarøve elevene våre essensielle kunnskaper og ferdigheter de må ha i 2017.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

torsdag 7. september 2017

Boktips: "Inkluderende og flerspråklig opplæring" av Marit Lunde og Sigrun Aamodt (red.)


Inkluderende og flerspråklig opplæring (Fagbokforlaget, 2017) handler om opplæring i mangfoldige og flerspråklige klasserom. I kapitlene legger forfatterne vekt på hva som skal til for å skape et inkluderende læringsmiljø der alle elever opplever mestring, læring og fellesskap.


- Særskilt språkopplæring innebærer både norskopplæring og tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I tillegg til å lære norsk, skal nyankomne elever lære seg fag. Dersom ikke elevene får særskilt språkopplæring, kan det føre til svake norskferdigheter, dårlig læringsutbytte og dårlig inkludering i skolen og i samfunnet for øvrig. I Stortingsmelding 21: Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen pekes det på nødvendigheten av å gi barn og unge som kommer til landet underveis i skoleløpet, en god opplæring. Lykkes vi ikke med det, kan kostnadene for samfunnet bli store, skriver Vigdis Glømmen.

Denne boka tar for seg utfordringer og kunnskap om nettopp dette. Boken retter seg mot lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i PPT som arbeider og skal arbeide i den norske flerkulturelle skolen.


- Kunnskap om forskjeller og det at mange beveger seg i ulike kulturelle og sosiale miljøer, har nok bidratt til at de fleste ser på mangfold og ulike bakgrunner og erfaringer som normaltilstand. Flerkulturelle samfunn med stor tilgang på forskjellig språklig og kulturell kapital kan være en stor berikelse for alle innbyggere, og gi alle ny kunnskap og utvidelse av perspektiver. Dette fordrer selvsagt at det er en kommunikasjon mellom deltakerne i samfunnet, at den er likeverdig og gjenstand for interesse og respekt. Dette er forhold som vil bli diskutert og beskrevet i boka, skriver redaktør Sigrun Aamodt i innledningen.

I boken belyser forfatterne dagens situasjon for minoritetsspråklige elever. De viser til forskning, både fra Norge og andre land, som beskriver praksis og metoder som virker fremmende på elevers læring og trivsel generelt og minoritetsspråklige elevers læring spesielt. Forfatterne belyser også hvilke metoder som ikke gir gode læringsbetingelser for minoritetsspråklige elever.

Inkluderende arbeidsmåter
Av Sigrun Aamodt
Her gir forfatteren eksempler på hva som fremmer inkluderende læringsfellesskap. Alle elever skal sosialiseres inn i et fellesskap de kan identifisere seg som en del av, men mange elever opplever å ikke tilhøre dette fellesskapet.

Minoritetsspråklige elever i det ordinære klasserommet i grunnskolen - tilrettelegging eller usynliggjøring?
Av Kirsten Palm
Kirsten Palm viser til klasseromsforskning i Norge. Hun trekker fram noen arbeidsmåter som kan virke særlig uheldig på minoritetsspråklige eleversom trenger språkling støtte og stimulans.

Særskilt språkopplæring i et helhetlig perspektiv
Av Marit Lunde
Marit Lunde skriver om ulike former for opplæring av minoritetsspråklige elever. Hun legger vekt på særskilt språkopplæring, innføringstilbud og tiltak innenfor ordinær opplæring.

Nyanlända elevers relationer till lärare
Av Eva Skowronski
Forfatteren tar  utgangspunkt i i sin doktorgradsstudie og beskriver nyankomne elever på ungdomstrinn eller videregående opplæring, elevenes relasjoner til sine lærere og hvilken betydning denne har hatt for dem i møtet med svensk skole.

Involvering av foreldre og andre omsorgspersoner
Av Sigrun Aamodt
Dette kapitlet handler om samarbeid med foresatte og involvering i barnas skolearbeid. Det er et fokus på hvordan skoler kan møte minoritetsspråklige foreldre.

Kartlegging i et minoritetsspråklig perspektiv
Av Liv Bøyesen
Liv Bøyesen gjør rede for kartlegging av minoritetsspråklige elever. Kommunene (oftest skolene) skal kartlegge minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk før det gjøres vedtak om særskilt språkopplæring. Det er ofte lærerne som får ansvaret for denne kartleggingen, og flere etterlyser kunnskap om framgangsmåte og ulikt materiell.

Skoleledelse for et flerkulturelt samfunn
Av Fred Carlo Andersen
I dette kapitlet skriver Fred Carlo Andersen om hvordan skoleledelsen kan arbeide med bevisstgjøring og kompetanseheving av personalet, og hvordan det kan legges til rette for skoleutvikling i en flerkulturell skole.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bokens redaktører er Marit Lunde, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), og Sigrun Aamodt, leder ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Andre bidragsytere er Fred Carlo Andersen, Liv Bøyesen, Kirsten Palm og Eva Skowronski.

mandag 4. september 2017

Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi


Dysleksi Norge lanserte i august 2017 Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi.

Dysleksi Norges formål med å utarbeide dette er primært å gi generelle anbefalinger til de som jobber i PP-tjenesten eller som koordinator for spesialpedagogiske tiltak og/eller tilrettelegging på den enkelte skole.

Disse retningslinjene skal bidra til likere, og mer presis, hjelp til elever med dysleksi i norsk skole.

Som tittelen antyder handler dette om retningslinjer, utredning og oppfølging av elever med dysleksi. I heftet kan du lese om screening, kartlegging og diagnostisering. Du kan lese om anbefalte tiltak. Temaer som lese- og skriveutvikling og indikatorer på dysleksi blir også behandlet.

Papirutgaven koster 70,-. Du kan laste ned heftet som PDF gratis her.

søndag 3. september 2017

Boktips: To nye bøker om Ungdomstrinn i utvikling





Nå kommer det to nye bøker om et av Norges mest omfattende skoleutviklingsprogram, Ungdomstrinn i utvikling med undertittel funn og fortellinger: Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling og ledelse og Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling, lesing, skriving og regning. Begge bøkene utgis på Universitetsforlaget.

NTNU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet hatt et koordineringsansvar for universitets- og høgskolesektorens innsats i Ungdomstrinn i utvikling. Professor May Britt Postholm har ledet denne koordineringsgruppen.

Hun er sammen med Thomas Dahl, Erlend Dehlin, Gunnar Engsvik, Eirik J. Irgens, Anita Normann og Alex Strømme redaktører for begge bøkene.

Rundt 1150 skoler med ungdomstrinn har i perioden 2012-2017 fått hjelp av kompetansemiljøene fra UH-sektoren til å utvikle mer praktisk, variert og motiverende undervisning.


- På NTNU har vi både forsket på Ungdomstrinn i utvikling, og hatt en oppgave i å koordinere universitetets- og høgskolesektorens innsats nasjonalt. Begge deler under ledelse av professor May Britt Postholm, og flere andre av vår faggruppe SKULEs ansatte har deltatt i dette arbeidet, skriver Eirik J. Irgens på sin facebook-side.

- De ulike kapitlene tar oss inn i skolehverdagen, og de mange utfordringer og dilemmaer som skoleutvikling medfører.





"Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling og ledelse" handler om samarbeidet mellom ulike aktører i skoleutvikling. Forfatterne setter fokus på læreres profesjonelle utvikling og på kollegaobservasjon som utviklingsverktøy. Boken handler også om skoleledelse og ledelse av elever.

"Ungdomstrinn i utvikling - skoleutvikling, lesing, skriving og regning" handler om læreres utvikling og læring, knyttet både til profesjonsutøvelse og til spesifikk fagforståelse. Forfatterne belyser hvordan man jobber med ulike læringsområder i klasserommet.


Primærmålgruppe er studenter og forskere innen skolesektoren, men boken er også relevant for lærere, skoleledere og andre som er opptatt av hvordan kvaliteten i skole og utdanning kan forbedres gjennom systematisk utviklingsarbeid.

Begge bøkene retter fokus mot læreres utvikling og erfaringer, og hvordan man jobber med disse læringsområdene i klasserommet.