torsdag 31. august 2017

Valg 2017: Om å levere resultat når vi driver skole på en holme. Av Tone Larssen


Om å levere resultat når vi driver skole på en holme
Av Tone Larssen - @ToneLarssen


Høringsfristen for Ny tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæringen 4. september nærmer seg. Det gjør også stortingsvalget. Tilbudsstruktur i videregående skole opptar oss yrkesfaglærere, kanskje spesielt vi som bor ute i distriktene.

"Vi trenger et utdanningssystem som leverer", sa kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen da han nylig gjestet Utdanningskonferansen i Lofoten.

At vi ikke leverer, fikk vi behørig poengtert da SØF-rapporten om Skolekvalitet i videregående opplæring kom i 2016. Skal vi tro det forskerne fant, er kvaliteten på våre videregående skoler omvendt proporsjonal med avstanden til Kunnskapsdepartement. Vi fikk høre at selv kunnskapsministeren ble så urolig for tilstanden i nord at han vurderte å sende eksperthjelp til landsdelen. Ikke har vi bare dårlige resultater, vi har en elendig gjennomføring i videregående opplæring. Og det er på yrkesfag det er verst.

I Nordlandsforskning sin rapport om Frafall og tiltak mot frafall i videregående opplæring i Lofoten (NF rapport nr: 10/2016) trekkes tilbudsstruktur frem som en mulig årsak til frafallet i Lofoten. Mange av våre elever oppgir feilvalg som sluttårsak. Men i rapporten fremkommer det at feilvalg også handler om strukturelle årsaker som elev- og læreplasser eller en begrenset tilbudsstruktur. I rapporten kan vi lese at ungdommer i Lofoten starter på programområder mer på bakgrunn av hva som fins ved skolen nært bostedet enn på bakgrunn av interesse, eller fordi de ikke vil flytte på hybel. Det kan være grunnlag for å tro at dette gjelder for mange elever ute i distriktene.

Det foregår i disse dager et arbeid med å gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Tanken er at de foreslåtte endringene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov og at flere bedrifter skal benytte seg av lærlingeordningen.

Utfordringen er at arbeidslivet er i stadig endring. Forventede prognoser kan slå feil, slik vi har sett i oljenæringen. At tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen skal være styrt av arbeidslivets behov, er derfor betenkelig. I tillegg må vi forholde oss til fylkestingspolitikernes skiftende vedtak om skolestruktur. Det er mange hensyn å ta når vi skal drive skole.

I Nordland har våre politikere bestemt at vi skal ha tre inntaksregioner. I region nord kan avstand til nærmeste skoletilbud nesten tilsvare avstanden mellom Oslo og Trondheim. Med de kommunikasjonsmulighetene vi har her oppe i nord, kan det for noen elever innebærer at det knapt nok er hensiktsmessig i reise hjem når det er ferie. Det kan være lenge for en 15-16-åring å være borte fra hjemmet. Det forklarer hvorfor våre ungdommer starter på programområder mer på bakgrunn av hva som finnes ved skolen nært bostedet enn av interesse.

Forslagene til strukturendringene på yrkesfag kan oppfattes som en uuttalt sentraliseringspolitikk. En sentralisering av utdanningsprogram, på grunn av fagfeltets ønske om mer spesialisering i utdanningen, vil kunne medføre at tilbudsstrukturen ute i distriktene blir ytterligere redusert. Blir endringene vedtatt, kan det være grunnlag for å tro at vi i fremtiden vil få enda flere elever på feil utdanningsprogram.

For å få et utdanningssystem som leverer, er det nødvendig å få "rett elev på rett plass". For å få dette til, må det være en politisk vilje til å kompensere driftsulempene vi har i distriktene. På den måten får alle fylkeskommuner en reell mulighet til å opprettholde en stabil og attraktiv tilbudsstruktur slik at vi kan fortsette å bo og å drive skole også på en holme. Først da kan vi begynne å snakke om et utdanningssystem som leverer.


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tone Larssen er sykepleier, ATV, HTV, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Nordland, men primært yrkesfaglærer og innlegget er skrevet i hennes rolle som yrkesfaglærer.

Dette er det andre innlegget i en serie om hva som er viktigst i skolepolitikken.

Mener du at skolen må kvitte seg med eksamen, at det ikke skal gis karakterer i underveisvurderingen, eller at elevene ikke skal få lekser? Mener du at fraværsgrensa må skrotes, eller at avskiltingen i forbindelse med nye kompetansekrav til lærerne må fjernes? Lærertetthet? Og hva med måstyring?

Jeg inviterer med dette skolefolk i alle politiske farger og aldre til å skrive et debattinnlegg på Lærerbloggen om det eller de emnene som er viktigst for deg. Kravene er:

  • Det må handle om skole
  • Minst 1000 ord
  • Skriv også noen ord om deg selv slik at leseren vet hvem du er.

Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar