mandag 7. august 2017

Valg 2017: Hvem eier diskursen Tidlig innsats i skolen? Av Øyvind Sørreime


Hvem eier diskursen Tidlig innsats i skolen?
Av Øyvind Sørreime, Ledelse og Læring - @oso3003


En diskurs rommer, litt fritt formulert, den gjeldende virkelighetsforståelsen i et saksfelt. For å eie en diskurs må man ha oppnådd anerkjennelse for egen begrunnelse og anvendelse av sitt syn, virkelighetsforståelsen, hos mange nok til at den kan brukes som grunnlag for kommende handlinger – ikke helt ulikt det som foregår i Bourdieus sosiale felt.

Når noen aktørers verdier og normer i et sosialt felt foretrekkes og vedlikeholdes framfor andres, eies virkelighetsforståelsen av dem. Retorikk, erfaringer, dokumentasjon, studier og forskningsresultater er ofte fundamenter når en diskurs etableres og opprettholdes.

En diskurs er dermed både en tilnærming til tema, og en etablering av maktposisjon.

Kan vi på noen som helst måte finne ut av hvem som eier diskursen? Er det mange aktører som til sammen utgjør eierskapet – slik som aktørene i Bourdieus sosiale felt er?

Et googlesøk på Tidlig innsats i skolen (heretter omtalt som tidlig innsats) gir omtrent 267000 treff, så diskursen er vel etablert. Fra mitt ståsted som en enkelt aktør og observatør i utdanningsfeltet virker det som at diskursen tidlig innsats har flere store aktører. Aktørene legger og opprettholder premissene for virkelighetsforståelsen i diskursen tidlig innsats, og de har i hovedsak oppnådd anerkjennelse hos andre interessenter for sine begrunnelser, normer og verdier. Hvem har lyktes best med å skape virkelighetsforståelsen i Tidlig innsats i skolen?

Stortinget er gjennom Opplæringsloven den første store aktøren i diskursen. Opplæringslovens paragraf 1-3 forplikter kommunene til tidlig innsats. Kommunene skal sikre spesielt høy lærertetthet i fagene norsk (samisk) og matematikk på 1.-4.trinn. Dermed blir lærertetthet introdusert som et kjernepunkt i diskursen tidlig innsats, der ansvaret for økt lærertetthet legges til kommunenivået.

Kunnskapsdepartementet (KD) er en annen av de store aktørene. KDs melding Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, kan stå som eksempel på det. Meldingen understreker at ”Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn og unge en opplæring som ruster dem for fremtiden. Regjeringen foreslår derfor å gi kommunene en plikt til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1. – 4. trinn”.

KD spisser dermed diskursen til spesielt å gjelde intensiv opplæring for elever på 1.-4.trinn som henger etter i lesing, skriving og regning.

Utdanningsdirektoratet (Udir) er en tredje stor aktør. Udir følger for det ene opp KDs satsing på intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning på 1.-4.trinn med en tilskuddsordning som setter ”kommunene i stand til å øke lærertettheten på 1.-4. trinn". Midlene er øremerket lærerstillinger til undervisning, skriver Udir til kommunene. Ordningen går i korthet ut på at kommunene mottar øremerkede tilskudd for å øke lærertettheten på 1.-4.trinn, og kommunene må hvert år i en rapport til Udir bekrefte at tilskuddsmidlene er brukt til nettopp det.

For det andre har Udir en noe utvidet forståelse av hva tidlig innsats betyr enn hva KD bruker. I Udir betyr tidlig innsats ”at man skal sette i gang tiltak for en elev med én gang det er behov for det, når som helst i skoleløpet.”

Statlig spesialpedagogisk tjeneste, Statped, har en diskursforståelse temmelig lik Udirs. Statped mener at ”Tidlig innsats handler om å gi hjelp så tidlig som mulig i et menneskes liv, enten vanskene oppstår i førskolealder eller senere i livet”.

Udir og Statped utvider dermed diskursen til å angå hele utdanningsløpet fra barnehage til videgående opplæring.

Utdanningsforbundet (Udf) kopler i følge sitt nettsted Valg 2017 tidlig innsats til en nasjonal fastsatt norm for økt lærertetthet i både barnehage og skole. Udf representerer det store flertallet av lærerne i landets barnehager og skoler, og er derfor en fjerde stor aktør i diskursen.

For Udf er det sentralt at barnehagesektoren blir oppfattet som første del i et barns utdanningsløp. Udfs forståelse av tidlig innsats koples dermed både til Stortingets og KDs Lærertetthet og til Udirs og Statpeds utvidede definisjon av tidlig innsats – nemlig å ”gi hjelp så tidlig som mulig i et menneskes liv”.

Læringseffekten ved Udirs tilskuddsordning for økt lærertetthet blir fulgt opp av et omfattende forskningsprosjekt initiert av Forskningsrådet. Forskningsprosjektet kalles forståelig nok for Læringseffekt. Læringseffekt skal utvikle kunnskaper om hvordan ulike former for økt lærertetthet påvirker læringen til 1.-4.trinnselever som henger etter i lesing, skriving og regning.

Prosjektet består av flere delprosjekter, og Lesesenteret ved UiS har fått ansvar for et av de store delprosjektene, kalt Two Teachers. I følge Two Teachers hjemmeside skal prosjektet undersøke effekten av økt lærertetthet ved å følge leseopplæringen i 300 skoleklasser ved 150 deltagerskoler fra elevene begynner i første til de går ut av fjerde trinn.

Professor Monica Melby-Lervåg, UiO, viser i et av sine innlegg på Læringsbloggen, her gjengitt på nettstedet Utdanningsforskning.no, til egne studier der hun konkluderer med at tidlig innsats kan ha betydning for barns språkutvikling, men at intervensjonen må være svært systematisk og ”skreddersydd” barnas forutsetninger.

Ulike forskningsmiljøer er dermed i sum også en stor aktør i diskursen tidlig innsats. Gjennom forskningsprosjekter blir tidlig innsats nyansert til også å omhandle Læringseffekt.

I tillegg til disse store aktørene i diskursen, finnes det mange småaktører, representert ved driftige kommuner, skoler og lærere som på eget initiativ fanger opp og setter i verk tiltak for spesielt utsatte elever.

Hvem eier så diskursen Tidlig innsats i skolen? Stortinget, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Utdanningsforbundet mener alle at Lærertetthet er et kjernepunkt i diskursen. Stortinget og KD har spisset lærertetthet til å gjelde 1.-4.trinn i grunnskolen. KD spisser den ytterligere til å bety intensiv opplæring for elever som henger etter i lesing, skriving og regning.

Tidlig innsats defineres av Utdanningsdirektoratet til å gjelde elever når som helst i skoleløpet, altså ikke bare elever på 1.-4.trinn, noe Statped og Utdanningsforbundet også slutter seg til.

Utdanningsforbundet og forskningsmiljøer presiserer videre at tidlig innsats også gjelder barns utvikling i barnehagen.

Forskningsprosjektet Læringseffekt, med sine delprosjekter, og annen forskning, nyanserer diskursen til også å gjelde systematisk innhold i de tiltakene som økt lærertetthet åpner for, og læringseffekten ved tiltakene.

Konklusjon
Nasjonal og internasjonal forskning på Tidlig innsats i skolen indikerer at økt lærertetthet alene ikke har vesentlig læringseffekt på elever som strever i lesing, skriving eller regning.

Studier fra Melby-Lervåg med flere går i retning av at forutsetninger for å lykkes med tidlig innsats for det første knyttes til en sterk intervensjon overfor dem det gjelder, og for det andre at utvalget av de elevene som henger etter gjøres systematisk.

En sterk intervensjon betyr å følge opp elever med målrettede tiltak over tid – av lærere med særskilt kompetanse på fagområdet.

Systematisk å fange opp de elevene som henger etter forutsetter lærere med solid kunnskap om elevenes læringsforutsetninger, og sikres ved bruk av egnede kartleggingsverktøy i kombinasjon med lærers nære kjennskap til elevene sine.

Diskursen Tidlig innsats i skolen domineres foreløpig av de aktørene som argumenterer for det utdanningspolitiske begrepet Lærertetthet.

Forhåpentligvis vil de igangsatte forskningsprosjektene rundt læringseffekter ved økt lærertetthet også få økt innflytelse i diskursen.

Først når virkelighetsforståelsen også vektlegger sterk intervensjon for et systematisk utvalg vil trolig barn og unge få den læringseffektive hjelpen som diskursen Tidlig innsats i skolen bygger på.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Øyvind Sørreime har mer enn 20 år bak seg som rektor i Stavangerskolen. Sørreime var medlem i Utdanningsdirektoratets eksterne rådgivingsgruppe for den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Han tok mastergrad i Utdanningsledelse ved UiO. Satt som sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og var leder for organisasjonens utdanningspolitiske utvalg. Har gjennom enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring oppdrag på høyskoler, og skriver fagartikler om profesjonsutvikling og skoleutvikling.


Dette er det første innlegget i en serie om hva som er viktigst i skolepolitikken.

Mener du at skolen må kvitte seg med eksamen, at det ikke skal gis karakterer i underveisvurderingen, eller at elevene ikke skal få lekser? Mener du at fraværsgrensa må skrotes, eller at avskiltingen i forbindelse med nye kompetansekrav til lærerne må fjernes? Lærertetthet? Og hva med måstyring?

Jeg inviterer med dette skolefolk i alle politiske farger og aldre til å skrive et debattinnlegg på Lærerbloggen om det eller de emnene som er viktigst for deg. Kravene er:

  • Det må handle om skole
  • Minst 1000 ord
  • Skriv også noen ord om deg selv slik at leseren vet hvem du er
Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.no - merk eposten med “Stortingsvalget 2017”. Innleggene vil bli publisert fortløpende. #valg2017

1 kommentar:

  1. At "En diskurs rommer [...] den gjeldende virkelighetsforståelsen i et saksfelt" medfører ikke riktighet.

    "Diskurs" er kun benevnelsen for en mengde ulike måter å forstå en gitt sak på, også kjent som perspektiver m.m.

    "Diskurs" må kontrasteres med begrepene epistem, paradigme, og perspektiv, for at det skal gi mening. Forstå det slik: 1 person eller en gruppe kan innta et perspektiv, minimum 2 ulike perspektiver om samme sak må til for å utgjøre en diskurs, og i den grad en spesiell type perspektiv for forrang innen for ulike diskurser har vi å gjøre med et "epistem" eller hva Thomas Kuhn kaller "paradigme".

    SvarSlett