fredag 11. august 2017

Undervisningsopplegg: Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra)


Skoleprosjektet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) bidrar i ungdomsskolers og videregående skolers arbeid med å forebygge antisemittisme, rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger. De tilbyr kompetanseutvikling for skoler til støtte i forebygging.

Alle skoler kan gjennomføre Dembra nettbasert. På disse sidene finner du også åpne læringsressurser med undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning.

Dembra passer for skoler med ledelse og lærere som:
  • ønsker å arbeide mer systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og inkludering, og/eller
  • opplever at skolen har utfordringer eller kan komme til å få utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet

Utgangspunktet i Dembra er at demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet – slik som gruppefiendtlighet og antidemokratiske ideologier. Les mer om bakgrunnen for prosjektet her.

Opplegget består av syv ulike emner med læringsressurser, undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning:

Skolens forebyggende arbeid: Hvilke utfordringer opplever dere som aktuelle på deres skole? Hvilke mekanismer for inkludering og ekskludering ser dere? Skolens arbeid med forebygging av gruppefiendtlighet må ta utgangspunkt i det lærere, ledelse og elever på skolen mener er viktig. Her kan du lese om hvordan arbeidet med forebygging kan gjøres til mer enn enkeltstående tiltak: hvordan både fag og helhetlig arbeid med læringsmiljø kan bidra til å skape inkludering og kultur for kritisk tenkning.

Rasisme, antisemittisme og gruppefiendtlighet: Rasisme og antisemittisme har lange historiske røtter i Europa. Kjennskap både til historien og til aktuelle forestillinger er viktig for å gjenkjenne og forstå disse fenomenene i dag. Dette gjelder også andre former for gruppefiendtlighet, slik som islamofobi og fordommer mot homofile. Alle former for gruppefiendtlighet har noen felles funksjoner knyttet til det å gi en følelse av tilhørighet, trygghet og mening. Samtidig har hver forestilling sin historie som må tas på alvor, og som man må kjenne til for å forstå fenomenet. For læringsressurser som tar for seg fordommer generelt, velg fanen "Fordommer, fiendtlighet og hat."

Fordommer, fiendtlighet og hat: Ingen er helt fri for fordommer. Men det kan synes langt mellom den typen fordommer vi alle bærer på og det ekstreme hatet vi ser at enkelte uttrykker. Mange av mekanismene bak er likevel de samme. Stikkord er menneskelige behov for identitet og tilhørighet, sammenheng og mening. For læringsressurser som tar for seg konkrete fordommer, velg fanen "Rasisme, antisemittisme og gruppefiendtlighet."

Kritisk tenkning og kunnskap: Kritisk tenkning og refleksjon utfordrer og nyanserer fastlåste forestillinger. Kunnskap om ulike former for gruppefiendtlighet er nødvendig for å kunne fortolke, forebygge og håndtere holdninger i skole der slike forestillinger kommer til uttrykk.

Identitet og tilhørighet: Alle mennesker har en oppfatning om hvem de er, en identitet. I stor grad handler identiteten om hvem vi hører til og hvilke verdier vi står for. Det er menneskelig å oppfatte sin egen gruppe likere innad enn den er. Derfor er selvrefleksjon en viktig kompetanse for forebygging.

Nasjonale minoriteter: Undervisning knyttet til nasjonale minoriteter og urfolk er solid forankret i Kunnskapsløftet, både i læreplanens generelle del og fag som norsk, samfunnsfag, historie og KRLE. Likevel viser forskning at det er lite om nasjonale minoriteter og deres langvarige historie i Norge i skolens undervisning. Mange lærere anser det bare som relevant å undervise om nyere minoritetsgrupper, som innvandrere og deres etterkommere, for å oppfylle aktualitetskravet.

Denne læringsressursen ønsker å vise hvordan aktualitet og de nasjonale minoritetene i norsk historie og politikk kan knyttes sammen i undervisningen. På denne nettsiden ligger fagstoff som forsøker å binde fortid, samtid og undervisning sammen. Den inkluderer også veiledning om pedagogiske utfordringer og tips for undervisning på dette området. For mer informasjon om læreplanen og kompetansemål, besøk Utdanningsdirektoratet sine sider.

Radikalisering og voldelig ekstremisme: Terror og voldelig ekstremisme oppleves som en skremmende trussel mot samfunnet vårt i dag ‒ fra terroren 22. juli 2011, til aksjonene i Nice og Berlin i 2016 og de stadige beretningene om terror i Istanbul, Beirut, Kabul og andre byer. Skolen kan ikke bekjempe terror. Men kanskje kan den bidra til at færre blir tiltrukket av ekstremistiske organisasjoner og deres budskap.

Her kan du lese mer om hva radikalisering og voldelig ekstremisme er. Denne kunnskapen er på den annen side ikke det viktigste verktøyet for lærere i arbeidet mot radikalisering. Det viktigste verktøyet ligger allerede i kjernen av lærernes profesjonskompetanse: evnen til å se og møte eleven og ta elevens perspektiv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar