torsdag 13. juli 2017

Tjoras kritikk er unyansert og bygd på et feilaktig grunnlag, skriver Henning Fjørtoft


Tjoras kritikk er unyansert og bygd på et feilaktig grunnlag
Av Henning Fjørtoft - @hennif

Mange er begreistret for denne meningsytringen av Håvard Tjora, der han omtaler kravene til kompetanseheving for lærere som det største skuddet for baugen han har fått som lærer, mistillit og lærerforakt, og en "real spyttklyse i ansiktet" på lærere med lang erfaring. Han hevder at de nye kompetansekravene mangler "de saklige begrunnelsene, de gjennomtenkte konsekvensutredningene". Samtidig hevder han at både Utdanningsforbundet og fagforeningen Skolenes landsforbund har forbigått denne reformen med "stor og øredøvende stillhet".

Jeg er en av dem som underviser på slike videreutdanningsprogrammer, og opplever at Tjoras kritikk er unyansert og bygd på et feilaktig grunnlag. Et par eksempel: I motsetning til det Tjora hevder, har ikke Utdanningsforbundet forbigått dette i stillhet. De har en klart formulert politikk som kan leses på deres hjemmesider der de blant annet peker på behovet for å ivareta de små fagene samt skoleeiers ansvar for å sikre nok og riktig kompetanse.

Vi mangler heller ikke begrunnelser og utredninger for denne politikken. Statistisk sentralbyrå publiserer jevnlig oversikter over grunnskolelæreres kompetanseprofil. Her kan vi f.eks. lese at: 

- over 80 % av lærere i norsk og matematikk har fordypning i disse fagene (men likevel har altså over 15 % av disse lærerne bare en halvårsenhet i to sentrale skolefag)

- både engelsk og flere av de mindre fagene har få lærere med fordypning: mat og helse (54 %), kunst og håndverk (44 %), engelsk (43 %) og kroppsøving (41 %).

- nesten halvparten (47 %) av lærerne under 30 år som underviser i naturfag, har ingen studiepoeng i faget

- det er til dels store kjønnsforskjeller i fag som kroppsøving og samfunnsfag (menn har oftere fordypning)

Det er ikke en god situasjon for elevene at lærere med kun noen måneders matematikkstudier fra høyskole eller universitet skal undervise på tiende trinn. Det er slett ikke bra at yngre lærere, som skal stå i yrket i noen tiår til, ikke har et eneste poeng naturfag. Og selv om norske elever er ganske dyktige i engelsk, er det ikke godt for engelskfaget at over halvparten av lærerne bare har en halvårsenhet med fag og fagdidaktikk.

Kravene som stilles i dag, innebærer at mange lærere må ta 30 studiepoeng i halv fart. Skoleeierne har ti år på å sikre dette, med visse muligheter for forlengelse noen steder. Til sammenligning ble det innført nye krav til utdanning for eiendomsmeglere i 2007 med bare 4 års overgangsfrist. Det har ikke vært mange oppslag om spyttklyser i den sammenheng. Bransjen ønsket snarere dette velkommen fordi det kunne styrke ryktet til yrket. Lærere må gjerne kritisere nye krav og manglende tilbud, men bør vokte seg vel for å fremstå som direkte kunnskapsfiendtlige.

Reformen er ikke noe Høyre har funnet på selv. Lenge før den blåblå regjeringen ble valgt var det tverrpolitisk enighet om å bygge ut videreutdanningstilbudet til lærere. SVs Kristin Halvorsen var svært opptatt av dette da hun ledet Kunnskapdepartementet. Videreutdanningsprogrammet "Kompetanse for kvalitet" ble for eksempel opprettet i 2009. Sammen med innføringen av mastergrad for lærere på alle trinn, har kompetansekravene vært en del av en tverrpolitisk strategi som har ligget klar i departementet i mange år.

Og vi har hatt statsråder fra både SV og Høyre som mener at disse problemene må løses fra politisk hold. For eksempel har Utdanningsdirektoratet utviklet et MOOC-tilbud for å tilby både etter- og videreutdanning i vurdering. Nå er det dessuten åpnet for at lærere kan samarbeide om å ta videreutdanningskurs ved for eksempel å skrive felles oppgaver (vi starter et slikt tilbud nå til høsten ved NTNU). Den politiske viljen til å styrke økonomien og kapasiteten i videreutdanningssystemet er altså stor, selv om den selvfølgelig kan bli enda større.

Skolen skal være en god arbeidsplass for lærere slik at de yter sitt beste, samarbeider godt og fortsetter å utvikle seg. Lærere som kan sine fag, utgjør en tydelig forskjell i klasserommet, som Tjora selv påpeker. For meg er det derfor ikke noe tegn på forakt eller mistillit at politisk ledelse ønsker å styrke lærernes kompetanse. Snarere er det i Norge tverrpolitisk enighet om å styrke de ulike delene av skole- og utdanningssystemet slik at vi får en god offentlig skole og en best mulig lærerutdanning. Den som kjenner skolesystemer i andre land, vet at det kunne vært så uendelig mye verre.

Vi bør også hele tiden ønske oss kunnskapsrike lærere. De nye kravene bør vi ønske velkommen, slik Utdanningsforbundet gjør. Selv om det er krevende å stille høyere krav og bygge kapasitet for å tilfredsstille dem, kommer dette elevene til gode. Det er en verdi vi bør fremheve mer når vi diskuterer skolesystemets fremtid.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Henning Fjørtoft jobber med områdene norskdidaktikk, vurdering, literacy (lesing og skriving) og skoleutvikling i nært samarbeid med både utdanningsmyndigheter, praksisutøvere og internasjonale forskningsmiljø. Han har lærerutdanning og doktorgrad (ph.d.) i nordisk litteratur fra NTNU, og har praktisert som lærer både i barneskole, ungdomsskole og i videregående opplæring.

6 kommentarer:

  1. Det er ikke krav om kompetanse i naturfag. Kun matematikk, engelsk og norsk. Jeg som har et fag fra lærerskolen som heter natur, samfunn og miljø, ti vekttall, kan altså undervise i det. Men ikke i engelsk. Et fag jeg har fordypet meg i, har ti vekttall, og undervist i 16 år. Jeg elsker faget. Leser faglitteratur. Ønsker alltid å bli bedre. Klart jeg vil ha videreutdanning i faget. Men er det riktig å fjerne min godkjenning for å undervise mens det blir plass for meg på videreutdanning?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!

      Jeg antar at du snakker om barne- og ungdomstrinn her og det du sier stemmer for så vidt, men er litt unyansert.


      Vi skiller på tilsettingskrav og undervisningkrav når det gjelder kompetanse og i tilsettingskravene for barnetrinnet er det bare basisfag (30 stp) som har kompetansekrav, mens i ungdomstrinn er det både basisfag (60stp) og øvrige fag (30 stp) man stiller krav til (gjelder ikke valgfag, Utdanningsvalg, mv.)
      ----
      Kravet gjelder ikke for de som før 1. januar 2014 hadde kompetanse etter dagjeldende tilsettingskrav, eller som senere har fullført allmennlærerutdanningen. Disse har dispensasjon fra kravet frem til 1. august 2025.
      -----------

      Det er altså ikke snakk om at en, eventuelt, mister sin "godkjenning" før tidligst i 2025 (forutsetter at en oppfyller kriteriene, jf. 2014) og det er presisert at det "bare" er basisfagene som vil få "tilbakevirkende" kraft (fra 2025).

      Slett
  2. En må kunne ta hensyn til de som gjennom et langt liv i skolen har skaffet seg faglig og didaktisk kompetanse gjennom erfaring og selvstudier. For meg virker det som om myndighetene totalt overser disse. Arne Øgaard

    SvarSlett
  3. Ja, Utdanningsforbundet erfor kompetanse, men ikke for underkjenning av tidligere godkjent kompetanse. Det er hva over 30 000 lærere opplevde i juni 2015. Jeg kan medgi at der er noen unyanserte element i Tjoras utspill, men sånn sett er det vel gjerne også noen unyanserte element i Fjørtofts betraktning? Kompetanse for kvalitet var bra, nå er den i ferd med å bli ensrettet. Man skal gjerne "kunne sine fag", også når man ser utenfor norsk, engelsk, matematikk, samisk og norsk tegnspråk? Også lærere, som uderviser i helt andre fag, vil få problemer med tilsetting i jaget etter disse fem fagene. Det er både trist og er med på ensretting av norsk grunnskole. Speielt statushevende er vel kravene neppe heller? Til sist, reformen, som i grunnen ikke er en reform, om kompetansekravene, har ikke i seg selv store sammenhengen med kompetanse for kvalitet. Kompetansekravene ble vedtatt i 2012, men dengang fantes en sikringsbstemmelse for lærere som ble ferdig med utdanning før 2014. Kravene skulle gjelde fra 2014, fordi lærerutdanninga dermed ville bli justert for kravene. Det lærere bråker for, er ikke det som angår kompetanse i seg selv, men det at fjerning av sikringsbesstemmelsen resulterte i underkjenning av erfarne læreres kompetanse til å utføre den jobben de har utført i opptil flere tiår. Dertil må de samme lærerne betale minst en fjerdeldel av kostnadene for å få rekompetansen. I mellomtiden er det andre fag som fortrenges fra kompetanse for kvalitet, og skolen oversvømmes av ufaglærte, som i verste fall ikke engang har videregående skole til å hjelpe seg med faglig. Var det noen som sa status eller underkompetanse?

    SvarSlett
  4. At kompetanse er velkomment i skolen er alle enige i, men at dette skal skje ved at det innføres nye krav som alle må oppfylle før 2025 gir noen konsekvenser som i praksis avskiltet erfarne lærere. For Tjoras del er det slik at han har tatt så mye matematikk som var mulig på lærerskolen da han tok utdanningen. Han har i de senere år jobbet på Svalbard som ikke enda har fått tilbud om videreutdanning. Hvis han skulle ha tatt videreutdanningen som er samlingsbasert ville han måtte reise til fastlandet seks ganger i løpet av året. Dette er utgifter som skolen må være med å dekke, og det er lite trolig at en rektor med stram økonomi kan si ja til dette. Dermed har Tjora bare to valg. Vente til Svalbard får tilbudet, eller gjøre det av egen lomme. Problemet er at Tjora ønsker å dra tilbake til Oslo å jobbe der. Da må han konkurrere om jobber som han på papiret ikke er kvalifisert for. Dette på to måter. Hvis stillingen blir utlyst med krav til utdanning i matematikk som Tjora har, så vil det helt sikkert være nyutdannede lærere med større formell kompetanse i søkerbunken, og de vil dermed stille foran i køen. Hvis stillingen blir utlyst med de nye kravene, så er ikke Tjora kvalifisert til å søke. Uansett vil ikke Tjora få jobb hvis tilsetningsreglene blir fulgt. Dermed blir Tjora tvunget til å bli på Svalbard hvis han ønsker å fortsette som lærer. Dette er i realiteten et yrkesforbud som rammer alle lærere uten vidreutdanning som ønsker/må skifte arbeidsplass til ny kommune. Dette er total mangel på respekt for erfarne lærere som er utdannet etter tidligere kompetansekrav.

    SvarSlett