tirsdag 4. juli 2017

Hva vet du om overvåking?


Hvor langt er det greit at myndighetene går inn i privatlivet til sine egne borgere med overvåkingsmetoder for å avdekke, forebygge og avverge kriminalitet? Hva er konsekvensene for deg som enkeltmenneske som bor i Norge? Hvordan ville du kommunisert saken slik at enkeltmennesker skal bry seg om et så viktig men litt vanskelig tilgengelig tema?

Disse spørsmålene stilte Aftenposten til tre lærere og tre komikere da de inviterte oss til en formidlingsduell. 
Lærerlaget består av Thom Jambak fra Utdanningsforbundet, Anne Marte N. Sandnes fra Lakkegata skole og meg. Komikerlaget består av Joachim Skage, Odin Eriksson og Anders Lohne Fosse.

Aftenposten stilte med tema, bakgrunnsstoff, redaktørinnspill fra Harald Stanghelle, tips fra journalist Andreas Bakke Foss, og Aftenpostens formidlingskanaler til disposisjon. Vi skulle stille med kreativitet, erfaring og engasjement. Det laget som formidler tema slik at leserne/lytterne/seerne mener de får den mest engasjerende fremstillingen "vinner". Forslaget vil bli dokumentert og formidlet i sosiale medier i uke 27/2017.

Det var lettere sagt enn gjort. Temaet overvåking er omfattende og lovverket er kronglete. Men det angår likevel alle. Og det er viktig å formidle dette på et språk som alle kan forstå. Vi valgte ungdom og unge voksne som målgruppe. Om vi lykkes med formidlingen eller ikke, får vi snart vite!

Her er bidraget fra lærerne:
Ungdom og sosiale medier: Derfor bør du bry deg om overvåking.

Her er bidraget fra komikerne:
Ville du lagt mobilen din ulåst på et bord med fremmende?

Prosjektet tok utgangspunkt i artikkelen Slik blir politiets nye overvåkingshverdag (Aftenposten)

- Tenk deg: Du sitter og skriver en e-post eller er i en videosamtale med en venn på datamaskinen. Samtidig kan politiet kan lese alt du taster inn og se videosamtalen mens den foregår.

8. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringene som gjør dette mulig. Det er mildt sagt problematisk og derfor viktig å formidle. Les lovteksten her.

Daværende justis- og beredskapsminister hevder at overvåkingen ikke skal rettes mot folk flest:

- Først vil jeg imidlertid understreke at politiets metoder ikke skal rettes mot folk flest. Metodene skal spisses mot personer det er grunn til å mistenke for alvorlige lovbrudd, skriver han.

Når muligheten for overvåking brer om seg må du alltid passe på hva du gjør digitalt. Det er heller ingen grunn til å tro at det vil bli mindre overvåking i tiden som kommer. Den digitale teknologien utvikler seg i et rasende tempo og det kan være vanskelig å følge med. 

I videoen under stiller vi spørsmålene:

  • Visste du at myndighetene kan finne ut hva du har googlet?
  • Visste du at myndighetene kan overvåke deg selv om du ikke har gjort noe galt?
  • Visste du at politiet kan lese det du skriver, når du skriver det, før du har publisert det?
  • Visste du at du blir sett - selv om du gjemmer deg?



Vil det bli mindre terror selv om folket blir overvåket? Hva skal myndighetene med all informasjonen? Hvor skal det lagres? Er det en aldersgrense på folk som blir overvåket? Er det greit at myndighetene stadig får større anledning til å overvåke sitt eget folk?

Vi aksepter ofte brukervilkår for populære medier og apper som facebook, snapchat og instagram. Men er det greit at myndighetene har like stor adgang til Big Data, overvåking og avlytting? Eller er vi bare naive som ikke tror at dette allerede foregår?


Er det du eller myndighetene som har retten til ditt privatliv? Overvåking angår alle. Også deg.

Det er derfor viktig å være klar over at det du sier og skriver digitalt kan bli brukt mot deg. Det kan dermed være et demokratisk problem fordi det kan hindre demokratisk aktivitet. Dagens lovverk er tilpasset dagens virkelighet. Vi vet ikke hvilken politisk situasjon vi er i om 10 år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar