fredag 7. juli 2017

Gjesteblogg: Fraværsgrensa - et absurd og uvitenskapelig eksperiment, av Jan Terje Bakler


Fraværsgrensa - et absurd og uvitenskapelig eksperiment
Av Jan Terje Bakler - @jtbakler

Tallene fra det absurde og uvitenskapelige eksperimentet med å innføre fraværsgrense i videregående opplæring har kommet.

Forkjemperne for fraværsgrensen, de som setter skolen og lærernes behov foran elevenes, viser til at fraværet har gått ned med henholdsvis 40 og 33 prosent for dager og timer, og kaller det en suksess.

Jeg mener argumentet for fraværsgrense ble påstått å være for å få ned antallet elever som ikke får karaktergrunnlag og for å få ned frafallet.

Det viser seg at antallet elever som ikke får vurdering i minst ett fag har gått ned med én promille, og antall elever som falt ut av videregående opplæring har falt med to promille (med forbehold om at tallene er rundet opp eller ned).

Samtidig har mange skoler satt inn andre tiltak som å tilby elevene frokost for å møte opp, og avholde informasjonsmøter med foreldrene og elevene om at de ikke får karaktergrunnlag dersom grensen overstiges. I tillegg har nok alle oppslagene i nyhetene hatt en effekt, i tillegg til at en kan tenke at arbeidet i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet med andre fraværs- og frafallsforebyggende tiltak kan ha hatt en marginal positiv effekt.

Har virkelig innføringen av fraværsgrense på 10% i videregående opplæring hatt den ønskede virkningen på manglende karaktergrunnlag og frafall dersom en korrigerer for disse andre tiltakene og effektene som er satt inn samtidig? Eller kan fraværsgrensen isolert sett ha hatt en motsatt virkning?

Jeg har ikke forsket på dette så jeg har ikke fasiten, men jeg mener Kunnskapsministeren er uredelig når han fremstiller fraværsgrensen som en ubetinget suksess. Jeg vet i hvert fall at den har slått enda mer negativt ut for enkelte elever som jeg har kjennskap til, sårbare ungdommer som nå har blitt enda mer marginalisert.

Ja, fraværet har gått dramatisk ned men hjelper dette elever som strever med mistilpassethet, kjedsomhet og mobbing fra elever og lærere? Bidrar fraværsgrensen til å oppfylle noen av paragrafene i Opplæringsloven eller Barnekonvensjonens artikkel 29? Eller er fraværsgrensen mest egnet til å dekke over for lærere og skoler som ikke engasjerer elevene og ikke leverer i tråd med elevenes behov og krav? Etter min mening vil ikke elever utebli fra skolen dersom de opplever tilhørighet, læring og mening i timene.

Men når lærerstanden, skolenes ledelse, lærernes arbeidstakerforeninger og politikerne har bestemt seg for at det skal være slik så er det nok umulig å fjerne denne dårlige ordningen. Kausalitet og dokumentert virkning er dessverre ikke et begrep pedagogikken eller politikken er spesielt opptatt av, det holder lenge med korrelasjon og gode pressemeldinger.


Les også:
Død over "skulkeren", av Roar Ulvestad
Fraværsgrensen er en frafallsfelle, av Alida De Lange D'Agostino
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jan Terje Bakler har offisersutdanning fra forsvaret og har jobbet med utdanning av vernepliktige og høyskoleelever. Bakler er er fast varamedlem for Høyre i kultur og oppvekstkomiteen i bydel Ullern. Han driver også Fabulinus, som er er et rådgivningsselskap for barn og unge som ikke finner seg til rette i skolen. Fabulinus rådgivning ble til som et resultat av erfaringer fra hans egne barns skolegang. Disse erfaringene, samt egenstudier og kurs i psykologi, pedagogikk, nevrobiologi og sosiologi, ga grunnlaget for å hjelpe andre i liknende situasjon.

1 kommentar:

  1. Takk, Jan Terje. Strålende!
    Elever reagerer ulikt på et mer eller mindre meningsløst undervisningstilbud, ofte til skade for dem selv på kort sikt:
    Fysisk tilstedeværelse, men mentalt fraværende. God læring? Men får vurdering.
    Fysisk fravær - behov for pustehull og alternative læringsarenaer. Men ingen vurdering i fag.
    Utagering i skolen, av og til som vold mot lærer som er satt til å administrere regelverket. Sunn reaksjon, men feil metode.
    Noe må gjøres med skolen - ikke med eleven som reagerer:
    Inholdet i fagene må gjøres mer relevant.
    Fra teori til praksis.
    Alt skolearbeid gjøres ferdig i elevenes arbeidstid/skoletid
    Lavere elevtall per lærer.
    Lærlingplasser.

    SvarSlett