søndag 14. mai 2017

Gjesteblogg: Den digitale verden - et hav av muligheter, av Barbara Anna Zielonka


Den digitale verden - et hav av muligheter
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

Digitale læringsressurser har alltid vært min store interesse. Men da jeg ble spurt om mine favoritt-apper og læringsressurser av en kollega, var det vanskelig å gi et kort svar. I denne teksten presenterer jeg svaret jeg ga henne. Først vil jeg si noe generelt om prosjektene jeg jobber med, som involverer pedagogisk bruk av IKT-verktøy som eTwinning og Genius Hour. Jeg vil også presentere noen digitale verktøy som jeg bruker mye og som jeg mener har et stort pedagogisk potensial. Helt til slutt vil jeg komme med noen innspill til hvordan bruk av IKT kan bidra til variasjon i undervisningen og utvikling av sentrale ferdigheter som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen.

eTwinning
Min lange reise med digitale verktøy begynte i 2011. Da opprettet jeg mitt første eTwinning-prosjekt. eTwinning er et gratis nettbasert tilbud for alle lærere, elever og barn i barnehagen i 42 land i Europa som har lyst til å skape internasjonale prosjekter sammen. Det kan være både korte prosjekter som tar en uke, eller lengre prosjekter som tar alt fra 3 til 10 måneder.

Målet med mitt første prosjekt var å utvikle bevissthet omkring interkulturell forståelse og utvikle muntlige kunnskaper i engelsk. På dette tidspunktet hadde jeg seks samarbeidspartnere: 2 lærere fra Italia, 1 fra Tyskland, 1 fra Ungarn , 1 fra Portugal og 1 fra Hellas. Prosjektet tok 8 måneder og elevene viste stort engasjement og interesse.

Da så jeg et stort potensial for slikt arbeid og bestemte meg for å fortsette selv om det var mange ting som ikke fungerte på den måten jeg forestilte meg i begynnelsen. For eksempel da vi skulle snakke med greske elever var det kun én PC i det greske klasserommet som var tilgjengelig og jeg tok for gitt at vi ville kjøre 1:! samtaler på Skype. En annen gang avtalte jeg Skype-samtaler som skulle begynne kl. 10, men glemte å sjekke tiden i Portugal og etter 30 minutter fant jeg ut at klokken var 9 i Portugal når klokken var 10 i Norge. Men som John Dewey, amerikansk filosof, pedagog og psykolog en gang sa: “ Å feile er lærerikt. Den som virkelig tenker, lærer like mye av sine nederlag som av sine suksesser.”

Fra 2011 til nå har jeg til sammen opprettet 8 prosjekter, både for studiespesialisering og yrkesfagelever. I september 2016 etablerte jeg det største prosjektet noensinne med 35 skoler fra hele verden. Dette var en stor økning fra oppstarten med eTwinning i 2011 da antallet samarbeidsskoler var seks. Istedenfor å invitere lærere kun fra Europa etablerte jeg samarbeid med flere skoler fra USA, Mexico, Canada, India og Pakistan. Målet med prosjektet var å utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter hos mine elever og gjøre dem bevisst på viktigheten av etablering av eget nettverk. Prosjektet sluttet i april, og selv om det var en ganske tidkrevende prosess, ser jeg alltid flere fordeler enn ulemper. Digitalt samarbeid med elevene og lærerne fra andre land bør være en obligatorisk del av læreplanen på grunn av alle de fordelene det gir. Ved å bruke Skype eller Google Hangouts får man muligheten til å skape noe stort og spennende, som ikke krever pengeressurser, men kun vilje fra lærerens side.

Alle de prosjektene jeg og mine elever jobbet med har én ting til felles; de skaper engasjement og utvikler elevenes IKT-ferdigheter. Ikke bare får elevene muligheten til å snakke med medelever fra andre land, men de får også muligheten til å lage tekster, videoer, elektroniske magasiner og grafiske noveller sammen.

Jeg vet at det finnes mange som jobber på denne måten, men vi må tørre å gå videre og åpne døra til klasserommet vårt slik at vi samarbeider på tvers av landegrenser.

Det som gjør meg inspirert er de ivrige ansiktene til elevene når de jobber sammen med elever fra andre land. Det er vanskelig å beskrive den gleden jeg ser i øynene deres når de får jobbe i fellesskap, og når de spør meg om neste gang vi skal snakke med de nye elevene. Personlig tror jeg også at internasjonale prosjekter åpner for økt, og positiv fremtidig kommunikasjon på tvers av landegrensene. Noe som i fremtiden vil øke mobiliteten av norske studenter. Ved å lære elevene å opprette egne nettverk og oppmuntre dem til å delta aktivt i diskusjoner og samtaler med andre elever fra andre land, blir de aktive borgere.

Genius Hour
Genius Hour er et konsept der elevene får frihet til å skape sitt eget læringsmiljø i løpet av en viss periode på skolen. Konseptet gir elevene reelle valgmuligheter og en egen stemme, men understreker også viktigheten av refleksjon og forespørsel-basert læring. Egentlig stammer Genius Hour fra en praksis opprettet av Google der de ansatte får lov til å bruke 20% av egen arbeidstid til å utforske ideer de er begeistret for så lenge det gir selskapet fordeler. Jeg har valgt å kjøre Genius Hour med mine elever fordi jeg har alltid trodd på at de er modne nok for å velge det de er interessert i og jeg tror at vi må tenke på det de gjør hele tiden - nemlig det å være online og på sosiale medier. 

Så hvordan fungerer dette i praksis? Først må elevene velge et tema de brenner for. Det kan være temaer knyttet til miljø, fysikk, entreprenørskap, geografi, biologi eller politikk. Det er bare fantasien som setter grenser. Etterpå må elevene lage en god problemstilling og finne en eller flere eksperter online ved å bruke Facebook eller Twitter. Denne delen av oppgaven lærer dem hvordan de finner nye folk og hvordan man kan bruke sosiale medier på en effektiv og lærerikt måte.

I begynnelsen brukte jeg min egen Twitterkonto, men etterhvert opprettet elevene sine egne kontoer og twitret på egen hånd for å finne eksperter som kunne bidra til prosjektet. I tillegg er elevene oppmuntret til å lage online-spørreundersøkelser og analysere data de får. Her får de muligheten til å bruke mange digitale verktøy. For eksempel har Google-skjemaer og Survey Monkey fungert som plattformer for dataanalyse. Mens YouTube, Wordpress og andre sosiale nettsteder fungerte som samarbeids- og kommunikasjonssted. All informasjon må publiseres på blogger, som er et perfekt verktøy for å dele alt de gjør med andre.

Det andre viktige aspektet ved Genius Hour, som må understrekes her er delingsmuligheter. Etter gjennomføringsfasen må elevene publisere sitt endelige produkt på bloggene sine og presentere sine funn for andre. Som sagt tidligere finnes det ingen publikumsgrenser når man holder på med Genius Hour. Elevene vet at sluttproduktet vil bli delt med andre studenter, eksperter og lærere på tvers av landegrenser. Det gir dem en annen opplevelse av hva læring egentlig er. De er motiverte og engasjerte når læreren legger læringsprosessen og ansvaret i deres egne hender.

Men kanskje det viktigste er at de har eierskap til den kunnskapen de får. Mange av mine elever sa på slutten av dette prosjektet at det de gjorde var virkelighetsnært og hjalp dem til å utvikle sine ferdigheter som helhet. En annen ting jeg har lyst til å nevne som fascinerer meg med bruk av IKT verktøy er endring i lærerroller. Istedenfor å være foreleser eller underviser, blir man fasilitator og mentor/coach som skaper kreative prosesser sammen med elever.

De fleste av oss bruker mye tid på sosiale medier, men ofte tenker vi lite over de store mulighetene som ligger der. Norske skoler bør bli flinkere til å vise hvordan både elever og lærere kan bruke sosiale medier for å utvikle sine kunnskaper. For meg fungerer Twitter som det beste stedet for profesjonell utvikling. I løpet av 4 år har jeg bygget mitt eget personlige digitale læringsnettverk. Nettverket består av pedagoger fra hele verden, som deler sine erfaringer, lidenskaper, kunnskaper, refleksjoner og ikke minst opplegg med andre. Jeg anbefaler på det sterkeste å opprette en Twitterkonto og bli del av dette globale og profesjonelle læringsfellesskapet for å få til gode kunnskapsprosesser mellom lærere og elever.


Bruk av smarttelefoner
For det første fungerer mobiltelefoner som en must for å installere apper. Det finnes mange gode apper og antallet apper øker stadig. Min største favoritt er Adobe Spark som brukes for å lage digitale portfolio med bilder, lyd og videoer. For eksempel kan elevene lage egne sider hvor de publiserer alt de jobber med og deler med andre medelever. Programmet er brukervennlig og krever ikke mange forkunnskaper. 

Den andre appen jeg bruker ofte med mine elever er FlipGrid. Den fungerer både på PC og mobiler. Denne appen er utviklet for å forsterke elevstemmen og løfte elevengasjement til nye høyder. Ved å stille spørsmål, får elevene muligheten til å gjøre opptak av sine svar ved å bruke telefonen. Etterpå kan de høre på opptak tatt av andre medelever og kommentere eller delta i diskusjoner. Jeg har også brukt dette programmet i formativ vurdering og i arbeid med elevmedvirkning. Flere ganger har jeg sett at elever som er veldige stille og ikke tør å si noe foran andre, elsker å bruke sånne apper og viser stort engasjement. En annen fordel med denne appen er at elevene ikke trenger å opprette egne kontoer eller dele sine e-postadresser. Lærerne har også kontroll over hvilket innhold som blir publisert og kan slette ting som ikke egner seg for deling mellom elever.

Den tredje appen jeg er nesten avhengig av er Barcode Scanner. For å sette fokus på mobil læring og sette QR-koder i pedagogiske og didaktiske rammer lager jeg ofte skattejakt. Elevene må bevege seg for å finne svar på spørsmål eller for å løse et problem. Ved å bruke denne arbeidsmetoden aktiverer du elevene og hjelper dem som sliter med å sitte stille i timevis. QR-koder kan også brukes for å lage gallerier der man viser hva elevene har laget for andre medelever på skolen.

Jeg tror at vi bør være flinkere til å vise hva våre elever gjør for et større publikum. I mange timer og i mange andre fag ser jeg at elevene leverer oppgaver og etterpå er det kun læreren deres som får se det de har skrevet eller gjort. Det er på tide å endre denne tenkemåten. Jeg vet at når elevene får vite at deres arbeid kommer til å bli vist til andre, legger de ned enda mer arbeid og er mer motiverte for det de driver med.

Læring bør være en sosial aktivitet. Vi kan lære så mye fra hverandre når vi deler det vi gjør regelmessige og ofte. Når jeg går i klasserommet mitt, tenker jeg alltid at det er 30 kloke hoder der inne, og det er så mye man kan lære fra hverandre.

Her er det naturlig for meg å nevne Ludvigsen-utvalget som hevder at det er behov for å forbedre dagens skolefag, spesielt for å legge bedre til rette for elevenes dybdelæring og helhetlige forståelse. Ved å bruke alle de tidligere nevnte IKT-verktøyene bidrar du til å fremme dybdelæring på din skole.

Variasjon i undervisningen
En annen fordel jeg ser med hensiktsmessig bruk av IKT-verktøy er at det bidrar til variasjon i undervisning. Den er viktig både for skoleflinke elever og elever med ulike utfordringer fordi den styrker motivasjon og læringen hos elevene. I tillegg hjelper variasjon med å treffe flest mulig elever.

Som tenåring ble jeg, som mange av dere andre, kun eksponert for tavleundervisning. Den måten å undervise på syntes jeg var kjedelig og monoton. Da jeg begynte på lærerutdanningen, sa jeg til meg selv at det viktigste i dette yrket kommer til å bli variasjon og at læringsutbyttet øker. Min stor interesse for IKT-verktøy bidrar til å skape variasjon. 

Ofte pleier jeg å spørre meg selv om jeg har lyst til å være elev i min egen klasse. Den korte øvelsen hjelper meg med å finne ut om timene mine er bra eller ikke. Om svaret er nei, da må jeg sette alle tiltak i gang og prøve å endre min praksis. Det er også en god ide å spørre elevene om de synes at undervisningen er variert nok. Ved å bruke IKT, tar denne prosessen noen få minutterer, men kan bidra mye til vellykket lærerpraksis. Våre elever er de beste indikatorene på om det vi gjør er meningsfullt eller meningsløst.

Som lærere er vi en privilegert gruppe fordi vi i løpet av vår karriere får kontakt med mange mennesker. Det er vår oppgave å gi de minner for livet og gjøre en forskjell som betyr noe.

Det forventes av dagens elever at de skal ha et svært bredt og variert utvalg av ferdigheter. De mest opplagte er å kunne lese, skrive og regne. Samtidig skal de utvikle digitale ferdigheter og ha evne til problemløsning, kritisk refleksjon og kunne drive informasjonssøking og kildekritikk. Kreativitet, drive utforskning og å kunne samarbeide er også sentrale ferdigheter og mange fler kunne vært nevnt.

Noen av dere sitter kanskje og tenker nå, men hvordan kan vi gjøre dette? Min påstand er at digital prosjektbasert undervisning, som jeg har gitt noen eksempler på her, kan ha mye å tilby i forhold til ferdighetsutvikling og dybdelæring. Derfor blir min oppfordring til dere å tørre å eksperimentere mer med IKT og de mange ressursene som ligger der ute.

Lykke til!



-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris i plenum på NKUL torsdag 11. mai. 2017. Gratulerer!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar