mandag 24. april 2017

Gjesteblogg: Ja til et samlet kunst- og håndverksfag, skriver Laila Lerum Thunes


Ja til et samlet kunst- og håndverksfag - lære ved å gjøre
Tekst og foto: Laila Lerum Thunes


Hvordan skal jeg lære elevene å forstå hvordan de kan designe et tovet produkt, om jeg ikke skal lære dem håndverket?

Håndverk uten dekor og pynt?

Jeg sitter og skal lage en praktisk oppgave til design og redesign for 8. klasse. Jeg jobber til daglig som lærer på barnetrinnet på Nyskolen i Oslo og tar PPU k/h på Høgskolen på Notodden. Nå forbereder jeg meg til 6-ukers praksis på ungdomsskolen. Det slår meg plutselig at om faget kunst- og håndverk blir delt på ungdomsskolen slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil i fremtidens skole, ifølge Klassekampen 22.12.2016, lurer jeg på hvordan han tenker at elevene skal lage det de har designet, uten å ha lært seg håndverket?

Oppgaven jeg laget til elevene i 8. klasse er å lære håndverket å tove og lage pulsvarmere som de skal pynte og dekorere. Hvis faget hadde vært delt, skulle da de som valgte håndverk kun lage pulsvarmere uten å pynte og dekorere? Og hva skal de som valgte kunst og design dekorere om de ikke skal lære håndverket å tove?

I en artikkel i Aftenposten 15.6.2015 skriver Marita E.Valvik om hvordan Ludvigsen utvalget vil at fremtidens skole skal bli. De skriver at å utvikle elevens kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi, i tillegg til at det er verdifult for hver enkelt. Dette skal de løse ved å øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsing og kreativitet. Utvalget legger vekt på at dette behovet ikke er forbeholdt akademiske yrker, men er vel så viktig for fagarbeidere. Derfor skal dette være en del av alle fag. De vil også innføre dybdelæring, det betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis.

Den tause kunnskapen

Jeg ser meg rundt der jeg sitter og skriver, foran meg på bordet ligger legobitene strødd utover, den lille gutten til venninnen min tar opp noen biter og begynner å bygge. Etter en kort stund har han konstruert en figur uten å se etter en tegning eller instruksjon. Hvor har gutten denne kunnskapen fra? I forelesningen på Høgskolen snakket Åsta Rimstad om den tause kunnskapen, den kunnskapen man bare vet og som ikke er skrevet ned noe sted eller man kan lese seg til. Denne kunnskapen kommer gjerne gjennom å øve, gjenta handlingen, utforske og finne nye måter å gjøre på før man etter hvert bare vet hva man skal gjøre.

Jeg lurer på hvor mange ganger den lille gutten har tatt legobitene fra hverandre og prøvd å sette dem sammen igjen før han vet hvordan han skal bygge figuren? Kanskje har noen voksne først gjort det sammen med ham og lært ham hvordan han skal gjøre det så mange ganger at han etter hvert klarer det selv? Gutten kan ikke lese, så han har ikke selv lest seg til kunnskapen. Han kan ha sett på bildene i bruksanvisningen og funnet det ut selv? Det er mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt når jeg studerer den lille gutten og ser hvor sikkert han gjentatte ganger tar fra hverandre figuren og bygger den opp igjen.

Jeg forundres over tålmodigheten han utviser og hvordan han gang på gang lager den på samme måte. Tro hva som hadde skjedd om jeg begynner å snakke med ham og vise ham hvordan han kan fornye figuren ved små endringer, eller utfordrer ham til å bruke egen kreativitet på å endre figuren? Glemmer han da hvordan han bygger den nå? Vil det gi ham ny inspirasjon til igjen å utforske nye måter figuren kan bygges på. Det er lærerikt å se på den lille gutten. Jeg forstår at han har lært seg en grunnleggende kunnskap på en eller annen måte som han kan bruke videre for å gå i dybden og forstå og utvikle figuren sin videre.

Hva kan styrke sentrale verdier i faget kunst og håndverk?
Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Liv Merete Nielsen skriver i Form 1/2017 at vi står foran en spennende periode basert på Stortingsmelding 28 (2015-2016). Fag-Fordypning-Forståelse hvor en fornyelse av Kunnskapsløftet skal konkretiseres. Hun viser også til at Stortinget har gitt sin støtte til at tre temaer skal gjennomsyre alle fag; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som enkelt kan relateres til håndverk, kvalitet og dybdelæring og som hun mener dermed kan bidra til å styrke sentrale verdier i faget kunst og håndverk.

Om fagene blir vinklet opp mot kvalitet som ligger i et godt håndverk, nytte og mening i hverdagslivet og yrkeslivet, tror jeg at det i større grad vil øke motivasjonen, og forståelsen av hva elevene kan bruke det de lærer til og hvordan de kan bruke denne lærdommen ved livsvalg. Vi må ikke ta vekk den skapende, nytenkende dimensjonen som ligger i det å skape fra hjertet og heller ikke muligheten til å fordype seg i materialer, form og farge og bruke fantasi og kreativitet. Dette må sidestilles, ikke skilles, det henger sammen. Kirstine Riis sier i sin Kronikk i Forskning.no 12.1.2017 at et kunnskapssyn og en politikk som berømmer tenkning foran handling, hjerne uten kropp, bidrar verken til bærekrafig kunnskapsutvikling, kreativitet eller innovasjon, men kan tvert imot få ganske alvorlige konsekvenser.

Det vi lærte på skolen og hjemme utfylte hverandre
Det er viktig å se seg litt tilbake. I min egen skolegang har jeg opplevd både Forsøksplanen 1960 og Mønsterplanen 74. På denne tiden var oppbyggingen etter krigen kommet langt. Verdier som felleskap og solidaritet hadde bidratt til oppbyggingen, og enhetsskoletanken var etablert. I denne situasjonen oppstod det også et behov for nytenking, kreativitet og enere (Nielsen, 2012 s.56) I min barndom hadde vi adskilt sløyd og håndarbeidssal og jeg tror at året var delt i to. Den ene halvdelen av året sydde og strikket vi, jeg husker at vi blant annet lagde skolekjøkken forkle og pose som vi kunne ha gymtøyet i. I sløyden lagde vi bl.a kurver og bokstøtte. Vi lagde altså bruksvennlige og nyttige produkter som vi kunne ta med hjem og vise. Som det kreative barnet jeg var har jeg alltid elsket å lage ting.

Jeg vokste opp i en tid da vi også lagde ting hjemme. Jeg lærte å lage barkebåter og seljefløyte på søndagsturene med foreldrene mine. Farmor lærte meg å strikke og mormor lærte meg å male rosemaling og brodere, og mamma lærte meg å lappe bukser og sokker og sy klær. Pappa lærte meg om kunst, om naturen og om fargene som endret seg etter årstidene og vi tegnet og malte hjemme. Det vi lærte på skolen og hjemme utfylte hverandre og vi hadde også glede av det i hverdagslivet. Vi hadde ikke IKT, og telefon, og tv husker jeg når vi fikk. Vi hadde derfor mer glede av å gjøre ting sammen, lære av hverandre og være sammen, mens vi lagde ting.

Når vi lagde for eksempel et forkle til skolekjøkkenet ville vi gjerne sette vårt særpreg på det. Vi fikk et mønster fra læreren som sa noe om form og størrelse. Vi skulle brodere navnet vårt på det med korssting og kunne sy på pynt om vi ville. Pynt og farger på tråd kunne vi velge selv, men alle skulle sy på et kantbånd rundt. Rammen for håndverket var altså satt, men det var muligheter for å være kreativ innenfor rammene. Læreren vår, både i sløyd og sying, viste godt hva de gjorde og kunne veilede oss igjennom hele prosessen. Vi ble vurdert ut fra det arbeidet vi gjorde, og hvis læreren ikke var fornøyd med håndarbeidet vårt, måtte vi ta stingene opp igjen og gjøre det om igjen. Det var ikke rom for å slurve.

Lære å skape fra ide til ferdig produkt!
Med F60 skjedde det store endringer for fagene tegning, sløyd og håndarbeid ved at disse fagene ble slått sammen til ett fag, nemlig forming. Dette førte også til at den kjønnsdelte undervisningen ble avskaffet. Argumenter for vektleggingen av den individuelle prosessen fremsto som viktigere enn argumenter for faglig kompetanse. Denne todelingen mellom kunnskap og prosess kom til å forfølge fagfeltet i mange år. (Nielsen, 2012, s.56)

Det å gå igjennom hele prosessen fra ide til ferdig produkt mener jeg er noe av det viktigste vi kan lære barna, og det kan vi legge forholdene til rette for allerede i barnehagen, og føre igjennom som en rød tråd gjenom hele skoleforløpet. Dette var også i tråd med F60 som sier at elevene gjennom arbeid med faget skal utvikle selvstendighet, de skal arbeide med det som interesserer dem, og de skal oppdras til sosialt samarbeid gjennom gruppearbeid. Orden og nøyaktighet ligger i arven fra håndverkstradisjonen og følger med inn i det nye faget.

I følge (Nielsen, 2012, s.57) var det mye som tyder på at det var de velutdannende sløydlærerne som var mest kritiske til sammenslåingen, fordi den førte til lavere faglig kvalitet. Derfor stod de i spissen for å opprettholde profesjonskunnskapen innen fagfeltet og tilsvarende skjedde også i den tekstilpregede formingen (Nielsen, 2012, s.58). Siden lærestoffet i tegnepreget forming ikke lenger var så knyttet til produkt, men til prosess, var lærernes holdning som inspiratorer og tilretteleggere viktigere enn den tegnefaglige profesjonskunnskap. Dette åpnet opp for at allmennlærere fikk undervise mer og mer i tegning, og at kunnskapsdimensjonen i praksis ble svekket.

Må det et mirakel til? 
I følge artikkelen i Klassekampen 22.12.2016 er kunst- og håndverk i dag blant fagene med lavest andel kvalifiserte lærere i skolen. Bare èn av tre lærere i faget under 30 år har studiepoeng i faget. Tore Risnes, Institutt for estetiske fag ved Høyskolen i Sør-Norge, avd. Notodden, sier til Utdanningsnytt.no 08.01.2017 at det må mer til for å sikre håndverkskunnskap for kommende generasjoner, enn å satse mer på praktiske fag. Faglærerutdanningen på Notodden opplever en dramatisk nedgang i studietall. Han sier at hovedårsaken til at utdanningen er lite attraktiv er at mange av faglærerne sliter med å få seg jobb ute i skolen. Mange lærere uten utdanning i faget, blir satt til å ta kunst- og håndverk. Det finnes per i dag ingen kompetansekrav til lærere som skal undervise i kunst- og håndverk.

Utdanne flere kvalifiserte lærere og øke timetallet 
Skiftende samfunnsforhold og ideologiske strømninger har påvirket skolens mål og dermed læreplanene. En av grunnene til at forslaget om deling av faget kunst og håndverk, har møtt stor motstand på Stortinget, og at samtlige opposisjonspartier og Venstre er kritiske til en mulig oppsplitting, er at de mener at et håndverksfag vil bli et dyrt fag. Regjeringen har ikke sendt noen signaler om at de vil prioritere det et slikt fag vil koste, sier Audun Lysbakken, leder i SV til Klassekampen. Han ønsker å bevare hovedlinjene i faget slik det er nå, men vil ha mer praktisk ved å utdanne flere kvalifiserte lærere og øke timetallet i fagene.

Legge til rette for nyskapning
Skolen skal ta hensyn til tradisjon, men også legge forholdene til rette for nyskapning. På den måten utgjør skolen en viktig del av grunnlaget for de verdier kommende generasjoner vil bygge på. Jeg mener at ut fra dette grunnlaget er det viktig å styrke fagkunnskapen blant håndverkslærere for å kunne opprettholde profesjonskunnskapen. Spesielt fordi det i føringene for fremtidens skole ligger at kreativitet skal inn i alle fag og at faget da lett kan flyte ut slik som tegning gjorde under F60.

Ett samlet almenndannende fag

Det er viktige og grunnleggende verdier det jobbes med nå for fremtidens skole, og det er viktig at vi ikke går for fort frem. Dagens fagplan bør revurderes, det er bare 4 av 21 mål som omtaler aktiviteter hvor elevene skal utføre en form for håndverk. - Om vi har en praktisk/muntlig eksamen i ungdomsskolen vil det gi skoleeier et påtrykk til å prioritere undervisningstid, verksteder, materialer og kompetanse sier Arne O. Walbye til Aftenposten 5.1.2017.

Jeg mener at både den grunnleggende opplæringen og dybdeopplæringen bør være allmenndannende også i ungdomsskolen, og at alle elever bør ha tilgang på materialkunnskap, kjennskap til håndverket og kunsten. I fremtidens skole pekes det på viktigheten av kreativitet for å lykkes, dette må også prege våre håndverkere slik at de ikke bare kan serieprodusere, men også tenke innovativt.

Når 8. klasse elevene får en oppgave om å tove pulsvarmere, skal de lære håndverket å tove og hvordan designe, pynte og dekorere.

Styrken til faget ligger akkurat i at det er samlet, at elevene får brukt både sin skapende evne og får kunnskap i hvordan de kan skape det de ønsker å lage. En arkitekt kan ikke tegne hus uten å forstå håndverket som ligger til grunn for å bygge det. Hvis vi deler faget, vil det føre til at håndverket og kreativitet og innovasjon ikke lenger blir en del av allmenndannelsen som alle lærer. Elevene vil ikke lære å gå i dybden i både håndverk og kunst, noe som er meget verdifult for almenndannelsen deres. Den lille gutten vil ikke lære hvordan figuren han har laget kan bli til noe mer, om han ikke lærer håndverket og hvordan han kan utvikle det videre gjennom å være kreativ og innovativ.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Laila Lerum Thunes tar PPU i kunst- og håndverk ved Høgskolen på Notodden. Hun har jobbet med egen kunst i 15 år og hatt egne utstillinger. Hun er utdannet kunstfotograf og har cand.mag. fra Universitetet i Oslo med blant annet idehistorie og sosiologi. Hun har også tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeide for barn og unge og veiledningspedagogikk. I tillegg har hun lang erfaring i å jobbe med kunst og håndverk både i barnehage, barneskole og har også vært innom ungdomsskolen. Hun brenner for at faget kunst- og håndverk ikke blir delt, fordi hun mener det er viktig at alle får tilgang til grunnleggende kunnskap i både kunst og håndverk, at faget er almenndannende og viktig for en grunnleggende prosessforståelse. Hun har jobbet på Nyskolen siden 2012.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteraturhenvisninger:
Nielsen, Liv Merete. (2017). Håndverk, kvalitet og dybdelæring. Form, 1/2017/51.årgang.

Nielsen, M.L.(2009). Fagdiadaktikk for kunst og håndverk: I går-i dag-i morgen.. Oslo:Universitetsforlaget.

Riis, K. (2017) Hvilken verdi har kunnskapen som utvikles i hendene? Forskerforum.no, 12.1.2017.

Risnes, Tore. (2017) Det må eit mirakel til! Utdanningsnytt.no, 08.01.2017.

Rimstad, Åsta (2017) Vurdering i faget kunst og håndverk. Forelesning på Høyskolen i Sørøst-Norge, Notodden, 2.3.2017.

Skårderud, Jo R. (2016). Regjeringen vil dele kunst- og håndverksfaget for å få mer praktisk arbeid inn i skolen: Henter frem verktøyene. Klassekampen, 22.12.2016.

Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant pugghester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag As.

Valvik, Marita E.(2015). 5 punkter om hvordan Ludvigsen-utvalget vil forandre norsk skole. Aftenposten, 15.6.2015.

Walbye, Arne O. (2017). Torbjørn, du får mitt nei. Jeg nekter å splitte elevene. Aftenposten, 5.1.2017.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar