søndag 14. mai 2017

Gjesteblogg: Den digitale verden - et hav av muligheter, av Barbara Anna Zielonka


Den digitale verden - et hav av muligheter
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

Digitale læringsressurser har alltid vært min store interesse. Men da jeg ble spurt om mine favoritt-apper og læringsressurser av en kollega, var det vanskelig å gi et kort svar. I denne teksten presenterer jeg svaret jeg ga henne. Først vil jeg si noe generelt om prosjektene jeg jobber med, som involverer pedagogisk bruk av IKT-verktøy som eTwinning og Genius Hour. Jeg vil også presentere noen digitale verktøy som jeg bruker mye og som jeg mener har et stort pedagogisk potensial. Helt til slutt vil jeg komme med noen innspill til hvordan bruk av IKT kan bidra til variasjon i undervisningen og utvikling av sentrale ferdigheter som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen.

eTwinning
Min lange reise med digitale verktøy begynte i 2011. Da opprettet jeg mitt første eTwinning-prosjekt. eTwinning er et gratis nettbasert tilbud for alle lærere, elever og barn i barnehagen i 42 land i Europa som har lyst til å skape internasjonale prosjekter sammen. Det kan være både korte prosjekter som tar en uke, eller lengre prosjekter som tar alt fra 3 til 10 måneder.

Målet med mitt første prosjekt var å utvikle bevissthet omkring interkulturell forståelse og utvikle muntlige kunnskaper i engelsk. På dette tidspunktet hadde jeg seks samarbeidspartnere: 2 lærere fra Italia, 1 fra Tyskland, 1 fra Ungarn , 1 fra Portugal og 1 fra Hellas. Prosjektet tok 8 måneder og elevene viste stort engasjement og interesse.

Da så jeg et stort potensial for slikt arbeid og bestemte meg for å fortsette selv om det var mange ting som ikke fungerte på den måten jeg forestilte meg i begynnelsen. For eksempel da vi skulle snakke med greske elever var det kun én PC i det greske klasserommet som var tilgjengelig og jeg tok for gitt at vi ville kjøre 1:! samtaler på Skype. En annen gang avtalte jeg Skype-samtaler som skulle begynne kl. 10, men glemte å sjekke tiden i Portugal og etter 30 minutter fant jeg ut at klokken var 9 i Portugal når klokken var 10 i Norge. Men som John Dewey, amerikansk filosof, pedagog og psykolog en gang sa: “ Å feile er lærerikt. Den som virkelig tenker, lærer like mye av sine nederlag som av sine suksesser.”

Fra 2011 til nå har jeg til sammen opprettet 8 prosjekter, både for studiespesialisering og yrkesfagelever. I september 2016 etablerte jeg det største prosjektet noensinne med 35 skoler fra hele verden. Dette var en stor økning fra oppstarten med eTwinning i 2011 da antallet samarbeidsskoler var seks. Istedenfor å invitere lærere kun fra Europa etablerte jeg samarbeid med flere skoler fra USA, Mexico, Canada, India og Pakistan. Målet med prosjektet var å utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter hos mine elever og gjøre dem bevisst på viktigheten av etablering av eget nettverk. Prosjektet sluttet i april, og selv om det var en ganske tidkrevende prosess, ser jeg alltid flere fordeler enn ulemper. Digitalt samarbeid med elevene og lærerne fra andre land bør være en obligatorisk del av læreplanen på grunn av alle de fordelene det gir. Ved å bruke Skype eller Google Hangouts får man muligheten til å skape noe stort og spennende, som ikke krever pengeressurser, men kun vilje fra lærerens side.

Alle de prosjektene jeg og mine elever jobbet med har én ting til felles; de skaper engasjement og utvikler elevenes IKT-ferdigheter. Ikke bare får elevene muligheten til å snakke med medelever fra andre land, men de får også muligheten til å lage tekster, videoer, elektroniske magasiner og grafiske noveller sammen.

Jeg vet at det finnes mange som jobber på denne måten, men vi må tørre å gå videre og åpne døra til klasserommet vårt slik at vi samarbeider på tvers av landegrenser.

Det som gjør meg inspirert er de ivrige ansiktene til elevene når de jobber sammen med elever fra andre land. Det er vanskelig å beskrive den gleden jeg ser i øynene deres når de får jobbe i fellesskap, og når de spør meg om neste gang vi skal snakke med de nye elevene. Personlig tror jeg også at internasjonale prosjekter åpner for økt, og positiv fremtidig kommunikasjon på tvers av landegrensene. Noe som i fremtiden vil øke mobiliteten av norske studenter. Ved å lære elevene å opprette egne nettverk og oppmuntre dem til å delta aktivt i diskusjoner og samtaler med andre elever fra andre land, blir de aktive borgere.

Genius Hour
Genius Hour er et konsept der elevene får frihet til å skape sitt eget læringsmiljø i løpet av en viss periode på skolen. Konseptet gir elevene reelle valgmuligheter og en egen stemme, men understreker også viktigheten av refleksjon og forespørsel-basert læring. Egentlig stammer Genius Hour fra en praksis opprettet av Google der de ansatte får lov til å bruke 20% av egen arbeidstid til å utforske ideer de er begeistret for så lenge det gir selskapet fordeler. Jeg har valgt å kjøre Genius Hour med mine elever fordi jeg har alltid trodd på at de er modne nok for å velge det de er interessert i og jeg tror at vi må tenke på det de gjør hele tiden - nemlig det å være online og på sosiale medier. 

Så hvordan fungerer dette i praksis? Først må elevene velge et tema de brenner for. Det kan være temaer knyttet til miljø, fysikk, entreprenørskap, geografi, biologi eller politikk. Det er bare fantasien som setter grenser. Etterpå må elevene lage en god problemstilling og finne en eller flere eksperter online ved å bruke Facebook eller Twitter. Denne delen av oppgaven lærer dem hvordan de finner nye folk og hvordan man kan bruke sosiale medier på en effektiv og lærerikt måte.

I begynnelsen brukte jeg min egen Twitterkonto, men etterhvert opprettet elevene sine egne kontoer og twitret på egen hånd for å finne eksperter som kunne bidra til prosjektet. I tillegg er elevene oppmuntret til å lage online-spørreundersøkelser og analysere data de får. Her får de muligheten til å bruke mange digitale verktøy. For eksempel har Google-skjemaer og Survey Monkey fungert som plattformer for dataanalyse. Mens YouTube, Wordpress og andre sosiale nettsteder fungerte som samarbeids- og kommunikasjonssted. All informasjon må publiseres på blogger, som er et perfekt verktøy for å dele alt de gjør med andre.

Det andre viktige aspektet ved Genius Hour, som må understrekes her er delingsmuligheter. Etter gjennomføringsfasen må elevene publisere sitt endelige produkt på bloggene sine og presentere sine funn for andre. Som sagt tidligere finnes det ingen publikumsgrenser når man holder på med Genius Hour. Elevene vet at sluttproduktet vil bli delt med andre studenter, eksperter og lærere på tvers av landegrenser. Det gir dem en annen opplevelse av hva læring egentlig er. De er motiverte og engasjerte når læreren legger læringsprosessen og ansvaret i deres egne hender.

Men kanskje det viktigste er at de har eierskap til den kunnskapen de får. Mange av mine elever sa på slutten av dette prosjektet at det de gjorde var virkelighetsnært og hjalp dem til å utvikle sine ferdigheter som helhet. En annen ting jeg har lyst til å nevne som fascinerer meg med bruk av IKT verktøy er endring i lærerroller. Istedenfor å være foreleser eller underviser, blir man fasilitator og mentor/coach som skaper kreative prosesser sammen med elever.

De fleste av oss bruker mye tid på sosiale medier, men ofte tenker vi lite over de store mulighetene som ligger der. Norske skoler bør bli flinkere til å vise hvordan både elever og lærere kan bruke sosiale medier for å utvikle sine kunnskaper. For meg fungerer Twitter som det beste stedet for profesjonell utvikling. I løpet av 4 år har jeg bygget mitt eget personlige digitale læringsnettverk. Nettverket består av pedagoger fra hele verden, som deler sine erfaringer, lidenskaper, kunnskaper, refleksjoner og ikke minst opplegg med andre. Jeg anbefaler på det sterkeste å opprette en Twitterkonto og bli del av dette globale og profesjonelle læringsfellesskapet for å få til gode kunnskapsprosesser mellom lærere og elever.


Bruk av smarttelefoner
For det første fungerer mobiltelefoner som en must for å installere apper. Det finnes mange gode apper og antallet apper øker stadig. Min største favoritt er Adobe Spark som brukes for å lage digitale portfolio med bilder, lyd og videoer. For eksempel kan elevene lage egne sider hvor de publiserer alt de jobber med og deler med andre medelever. Programmet er brukervennlig og krever ikke mange forkunnskaper. 

Den andre appen jeg bruker ofte med mine elever er FlipGrid. Den fungerer både på PC og mobiler. Denne appen er utviklet for å forsterke elevstemmen og løfte elevengasjement til nye høyder. Ved å stille spørsmål, får elevene muligheten til å gjøre opptak av sine svar ved å bruke telefonen. Etterpå kan de høre på opptak tatt av andre medelever og kommentere eller delta i diskusjoner. Jeg har også brukt dette programmet i formativ vurdering og i arbeid med elevmedvirkning. Flere ganger har jeg sett at elever som er veldige stille og ikke tør å si noe foran andre, elsker å bruke sånne apper og viser stort engasjement. En annen fordel med denne appen er at elevene ikke trenger å opprette egne kontoer eller dele sine e-postadresser. Lærerne har også kontroll over hvilket innhold som blir publisert og kan slette ting som ikke egner seg for deling mellom elever.

Den tredje appen jeg er nesten avhengig av er Barcode Scanner. For å sette fokus på mobil læring og sette QR-koder i pedagogiske og didaktiske rammer lager jeg ofte skattejakt. Elevene må bevege seg for å finne svar på spørsmål eller for å løse et problem. Ved å bruke denne arbeidsmetoden aktiverer du elevene og hjelper dem som sliter med å sitte stille i timevis. QR-koder kan også brukes for å lage gallerier der man viser hva elevene har laget for andre medelever på skolen.

Jeg tror at vi bør være flinkere til å vise hva våre elever gjør for et større publikum. I mange timer og i mange andre fag ser jeg at elevene leverer oppgaver og etterpå er det kun læreren deres som får se det de har skrevet eller gjort. Det er på tide å endre denne tenkemåten. Jeg vet at når elevene får vite at deres arbeid kommer til å bli vist til andre, legger de ned enda mer arbeid og er mer motiverte for det de driver med.

Læring bør være en sosial aktivitet. Vi kan lære så mye fra hverandre når vi deler det vi gjør regelmessige og ofte. Når jeg går i klasserommet mitt, tenker jeg alltid at det er 30 kloke hoder der inne, og det er så mye man kan lære fra hverandre.

Her er det naturlig for meg å nevne Ludvigsen-utvalget som hevder at det er behov for å forbedre dagens skolefag, spesielt for å legge bedre til rette for elevenes dybdelæring og helhetlige forståelse. Ved å bruke alle de tidligere nevnte IKT-verktøyene bidrar du til å fremme dybdelæring på din skole.

Variasjon i undervisningen
En annen fordel jeg ser med hensiktsmessig bruk av IKT-verktøy er at det bidrar til variasjon i undervisning. Den er viktig både for skoleflinke elever og elever med ulike utfordringer fordi den styrker motivasjon og læringen hos elevene. I tillegg hjelper variasjon med å treffe flest mulig elever.

Som tenåring ble jeg, som mange av dere andre, kun eksponert for tavleundervisning. Den måten å undervise på syntes jeg var kjedelig og monoton. Da jeg begynte på lærerutdanningen, sa jeg til meg selv at det viktigste i dette yrket kommer til å bli variasjon og at læringsutbyttet øker. Min stor interesse for IKT-verktøy bidrar til å skape variasjon. 

Ofte pleier jeg å spørre meg selv om jeg har lyst til å være elev i min egen klasse. Den korte øvelsen hjelper meg med å finne ut om timene mine er bra eller ikke. Om svaret er nei, da må jeg sette alle tiltak i gang og prøve å endre min praksis. Det er også en god ide å spørre elevene om de synes at undervisningen er variert nok. Ved å bruke IKT, tar denne prosessen noen få minutterer, men kan bidra mye til vellykket lærerpraksis. Våre elever er de beste indikatorene på om det vi gjør er meningsfullt eller meningsløst.

Som lærere er vi en privilegert gruppe fordi vi i løpet av vår karriere får kontakt med mange mennesker. Det er vår oppgave å gi de minner for livet og gjøre en forskjell som betyr noe.

Det forventes av dagens elever at de skal ha et svært bredt og variert utvalg av ferdigheter. De mest opplagte er å kunne lese, skrive og regne. Samtidig skal de utvikle digitale ferdigheter og ha evne til problemløsning, kritisk refleksjon og kunne drive informasjonssøking og kildekritikk. Kreativitet, drive utforskning og å kunne samarbeide er også sentrale ferdigheter og mange fler kunne vært nevnt.

Noen av dere sitter kanskje og tenker nå, men hvordan kan vi gjøre dette? Min påstand er at digital prosjektbasert undervisning, som jeg har gitt noen eksempler på her, kan ha mye å tilby i forhold til ferdighetsutvikling og dybdelæring. Derfor blir min oppfordring til dere å tørre å eksperimentere mer med IKT og de mange ressursene som ligger der ute.

Lykke til!



-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris i plenum på NKUL torsdag 11. mai. 2017. Gratulerer!

tirsdag 9. mai 2017

Check 123 - videoleksikon på nett



Check123 er et videoleksikon der du finner korte videoer innenfor alle mulige temaer. 1-2-3 antyder lengden på videoene, som er enten er ett, to eller tre minutter lange. Altså korte og gode innføringer. De er kategoristert etter temaer som historie, science, arts, technology, music og mange fler. Det er en gullgruve for alle lærere som er leter etter korte innføringer til nesten alle emner og fag!

Videoene er vurdert av eksperter på ulike felt, og prioriteres etter kvalitet. På den måten er det meningen at du skal finne de beste svarene på det du leter etter. Check123 har i tillegg intern søkefunksjon. Lett å finne fram - og mye å finne!

Check123 på facebook
Check123 på twitter
Check123 Science - Space på twitter
Check123 History på twitter
Check123 Nature på twitter
Check123 Arts på twitter


tirsdag 2. mai 2017

Skole på vannet: Flytende skoler i Bangladesh


Det meste er mulig bare man ønsker det sterkt nok. Mohammed Rezwan ønsket å gi fattige barn i Bangladesh mulighet til å gå på skole når nesten hele landet rammes av oversvømmelser. Derfor laget han flytende skoler.

Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta og Indiahavet. Elvedeltaet gjør at jordsmonnet i Bangladesh er svært fruktbar, men fører også til store årlige oversvømmelser.

Under regntiden hvert år går millioner av barn i Bangladesh glipp av skolegangen når skolene blir tvunget til å stenge på grunn av flom. 

Mohammed Rezvan driver en av disse skolene. Han vokste selv opp nord-vest i Bangladesh. De hadde en familiebåt de brukte til skole under flommen. Men mange av vennene hans hadde ikke tilgang til det samme som han. Og det er det han ville gjøre noe med når han ble voksen. Dersom du ikke kan komme deg på skolen, må skolen komme til deg.

Rezwan er utdannet arkitekt. Han bestemte seg derfor å spesialisere seg på sykehus og skoler. Han kunne ikke stå og se på at så mange barn sto uten skolegang på grunn av flommen. 

I begynnelsen var vanskelig å skaffe finansiering. Han startet derfor opp som sosial entrepenør, og startet Shidhulai Swanirvar Sangstha i 1998. Den første båten sto klar i 2002.

Han har utviklet en finansieringsmodell basert på solcellepanel. Hver båt har solceller på taket. Disse brukes til lanterner slik at elevene får lys når de er hjemme og holder på med skolearbeid. Lanternene selges i områder der folk har råd til det og brukes til å holde tilbudet om båtskoler i gang. De aller fattigste får også lanterner mot at ungene møter opp på skolen.

Nå har de over 90 båter med klasserom om bord i tillegg til opplæringstilbud for mødrene. På den måten får hele familien en vei ut av fattigdom, og blir i stand til å klare seg selv. I løpet av tiden de har holdt på har båtskolene hjulpet 90 000 familier!

Ideen om de flytende skolene har spredd seg over hele verden og skolebåter finnes nå i Kambodsja, Nigeria, Filippinene, Vietnam og Zambia, hvor de har en positiv effekt på utdanning og samfunn i flomutsatte områder.

søndag 30. april 2017

Skole i parken: Master Ayub utdanner fattige barn under åpen himmel


Alle vet at brannmenn er helter. Men noen branmenn er mer helter enn andre. Mohammed Ayub er en av dem.

Mohammed Ayub er brannmann på dagtid og lærer på fritiden. Elevene kaller han for Master Ayub. Han prøver å utrydde analfabetisme og gi utdanning til fattige helt på egenhånd. Sånt står det respekt av. Særlig når du har brukt fritiden din de siste 30 årene på å få det til.

Ayub vokste selv opp i fattigdom og måtte kjempe for utdanningen. Den erfaringen unner han ingen. Samtidig som han begynte å jobbe som brannmann for 30 år siden, begynte han å undervise fattige barn under et tre i en park i Islamabad i Pakistan.


Det begynte med en enkelt elev, men økte til 50 bare den første uka. Nå er det over 200 elever som daglig får all undervisningen sin under åpen himmel midt i hovedstaden. Skolen åpner på ettermiddagen og stenger når sola går ned. Fagene de har er de samme som de ville hatt på den ordinære skolen. 

Tallet på barnearbeidere i Pakisten er ca 3,6 millioner. Et ufattelig tall sett med norske øyne. Uten utdanning vil de vokse opp sam fattige. Det er dette Ayub vil gjøre noe med. Fattigdom fører til at barn må jobbe for at familien skal overleve. Det er disse barna Master Ayub underviser. Ved å gi barna utdanning øker mulighetene for å komme seg ut av fattigdommen.

- Uten utdanning ville jeg plukket søppel på gata, sier en av ungdommene i filmen under.

I løpet av de 30 årene skolen i parken har holdt det gående har tusenvis av elever kommet seg gjennom hele skolegangen, fra første til tiende klasse. Mange av elevene går videre til høyere utdanning, mange kommer seg inn i arbeidslivet og mange starter egne bedrifter. Og alle har lært å lese av Master Ayub.

Ayub har vært med hele tiden. Etterhvert har det kommet flere lærere til. 
De har også startet et frivillig-program hvor studenter fra skoler, høyskoler og universitet bidrar med undervisning. Alt skjer frivilling og ingen får betalt for jobben.

Følg Master Ayub's Park School på facebook!



Master Ayub drømmer om å bygge en ekte skole, med klasserom og datamaskiner, og barna deler denne drømmen. Hver dag samler de inn murstein og steiner som de legger dem ved inngangen til parken. Dette skal de bruke som byggematerialer. 

lørdag 29. april 2017

Gjesteblogg: Emma Goldmans filosofi i krisetider, av Sonia Muñoz Llort


Emma Goldmans filosofi i krisetider
Av 
Sonia Muñoz Llort - @SoniaMunozLlort 

Valgkampen nærmer seg. Både i Norge og i utlandet har de politiske partiene hatt sine landsmøter og forberedt sine kampanjer. Etter siste valgkamp hvor mange stemte for en politisk endring, er det nødvendig å reflektere før vi setter fart i månedene før kommende valg.

Vi hører om vitenskap og politikk i mye større grad enn vi hører om antropologi, psykologi, sosiologi og filosofi. I alle disse feltene har kvinnene historisk sett blitt fullstendig utestengt fordi disse feltene ble ansett som rasjonelle fag, mens kvinner var kun ansett som emosjonelle vesener.

Heldigvis er denne dikotomien gammeldags nå, men kvinnelige stemmer er fortsatt ikke like kjent i offentligheten som sine mannlige makkere.

For å skape strukturelle endringer i samfunnet, må vi kunne forstå vår historisk situasjon. Filosofi kan være faget som hjelper oss i undringen og forståelsen av samfunnet. Som Peter Hacker svarer kort i sin artikkel Why study philosophy om behovet vi har for å filosofere: "Studere filosofi dyrker en sunn skepsis om moralske meninger, politiske drøftinger og økonomiske forklaringer med hvilke vi er daglig bombardert av ideologer, religiøse, politikere og økonomer. Filosofi lærer oss å oppdage høyere former av vrøvl, å identifisere humbug, å skille det gode fra det onde og det bidrar til at vi kan oppdage ugyldige resonnement. Den lærer oss til ikke å haste oss verken å bekrefte eller avkrefte påstander, men å stille spørsmål om dem".

De fleste av oss kjenner til mange mannlige filosofer, mens veldig få av oss får presentert kvinnelig filosofer som en del av pensum på skolen. Derfor kan både Google og YouTube være våre lærerinner i denne teknologiske tidsalderen. Før jeg oppmuntrer dere til å søke og bli kjent med mange enestående kvinner, la meg presentere Emma Goldman.

Emma Goldman (1869 - 1940) var en av de fremste anarkistiske filosofer fra forrige århundre, og det er en av filosofene alle kvinner absolutt burde kjenne til. Emma Goldman skrev sine teorier om anarkisme samtidig som hun virkelig forsøkte å leve etter dem. Hun skrev om hva hun og sine forgjengere i anarkismen anså som stegene for å kunne endre et system de opplevde som brutalt og umenneskelig.

Også nå, i 2017 leser vi alle sammen verdensnyhetene og blir sjokkert over tingenes tilstand. Ubalanserte ledere, høye murer, objektivisering av menneske og klodens ødeleggelse. Det er en kombinasjon ingen har opplevd før og som kan føre til maktesløshet hos mange. Jeg kjenner til følelsen innimellom, men da støtter jeg meg blant annet i Emma Goldmans filosofi som inspirasjon til å kunne skape en bedre verden.



Å plante tankenes frø
Som spesialpedagog støtter jeg at hver enkelt individ kan forstå kun hva det er i stand til å bearbeide. Både gjennom TV-debatter, twittermeldinger og deling av nyheter i andre sosiale medier forsøker vi å spre informasjon for å forbedre dagens situasjon. Både muntlig og skriftlig forsøker vi å lære opp andre i at våre tanker, våre verdier og vårt politisk ståsted er den som gjelder som enkeltstående løsning for å forbedre landets og verdens situasjon.

I boka Anarchism and other essays mener Emma Goldman at verken muntlig eller skriftlig deling av informasjon fullstendig kan overtale andre mennesker til å reflektere, men at vi kan plante tankenes frø. Dette er hva pedagogikkens essensen er, nemlig å dyrke og utvide vår nysgjerrighet ved å bli intellektuelt og emosjonelt i stand til å utvikle vår evne til egen kritisk tenkning. For hver artikkel vi leser, for hver diskusjonen vi deltar i, er det er små frø vi stoler på at en dag kan blomstre i ekte medmenneskelighet.

Emma Goldman var en enestående kvinne som kjempet for å frigjøre andre fra systemets klør. En kamp vi fortsatt 
kjemper i dag i mye større omfang på grunn av teknologien, militært utstyr, en brutal globalisering og et løpsk neoliberalistisk system. Skolesystemet har også blitt standarisert og blitt smittet av produksjonstankegangen. Allerede i begynnelse av den 20. århundre mente Goldman at skolesystemet var en disiplinering i motsetning til et sted for fritenkning tilrettelagt for å undersøke verden, analysere og drøfte. Som Emma Goldman skrev i 1907:

“Offentlig skole, universiteter og andre læringsinstitusjoner, er ikke de organisasjonsmodeller, som tilbyr folk gode muligheter for instruksjon? Langt unna det. Skolen, mer enn ingen annen institusjon, er en ekte brakke, hvor den menneskelig hjernen blir drillet og manipulert til underkastelse overfor forskjellige sosiale og moralske ånder, og dermed klar til å fortsette vårt system av utnyttelse og undertrykking.”

De siste årene har testregimer tatt over som den tilnærmingen til produksjon blant barn. Et forsøk på homogenisering og kontroll over ideene vi presenterer våre barn.

Noen voksne etterlyser arbeid med kritisk tenkning på skolen, men når elevmedvirkning og systematisering av både læringsmål, didaktiske metoder er snevert og humaniora forsvinner fra pensum, hva slags fritenkende mennesker skaper vi? Kanskje veldig få. Det vi får, derimot, er de perfekte individer som ikke gjør opprør og ved deres underordning opprettholder et system som forårsaker stressede unger som blir målt etter deres potensiell fremtidig økonomisk verdi.

Tilgang til informasjon både for voksne og barn er nærmest uendelig, men hvordan kan vi undres over denne og gjøre den om til kunnskap og egne tanker? Bruk av digitale midler som informasjonsspredning kan være et nyttig verktøy på godt og vondt, både som propaganda og kritisk kunnskap. Samtidig er det et verktøy for å knytte kontakter som er nødvendig for å snakke, drøfte og debattere forskjellige synspunkter fra hver enkel sak. Er vi klare til å bruke det for menneskers frigjøring av systemet og hva skal til for å kunne bruke teknologiske midler som verktøy for revolusjon?


Filosofi for å endre verden
Forhåpentligvis skal vi få til Emma Goldmans filosofi i den digitale tiden. Små frø og store oppfordringer til å tenke selv. Anarkisme som filosofi har ikke alle svar, men det gir oss friheten til å kunne utforske forskjellige muligheter selv. Emma Goldman var tydelig i sin presentasjon i "Anarchism and other essays" at det ikke finnes ferdigstilte anarkistiske praksis som sosiale strukturer, men derimot er dette noe grupper av individer må velge fritt om hvordan de kan leve det ut på fredelig vis. Lokal organisering, som mange urbefolkninger lever etter, er fremdeles basert på solidaritet og at individuell frihet er det vi trenger som nytt system for å erstatte brutaliteten vi lever i.

De siste årene har teknologiske og øvrige vitenskapelige utvikling gitt oss mange fordeler, samtidig som vi ikke har kontrollert ulempene i form av miljøødeleggelser på grunn av økt forbruk og økt kontroll både på arbeidsplassene og på fritiden. Akkurat nå, mer enn tidligere, er det nødvendig å ha et større perspektiv i en blanding av disipliner for å kunne frigjøre menneskene og samtidig forstå at vi er en del av naturen og at vi må ta vare på oss selv.

I 2013 professor Onora O’Neill skrev en interessant artikkel hvor hun kritiserer det smale perspektivet om at det er kun gjennom politikken at systemet kan endres. Hennes kritikk baserer seg på en påstand Karl Marx skrev i 1845: "Filosofene har bare tolket verden, men det gjelder å forandre den”. En setning som ble til en mantra i følgende århundre, men som viser seg å være for ensidig. Politikken alene har ikke greid å endre det neoliberalistiske systemet, tvert imot, de fleste av våre politikere opprettholder det til egen fordel i større eller mindre grad.

Videre mener O’Neill at vi må se forbi økonomisk verdi for å kunne foreta strukturelle endringer. I samme ånd som Emma Goldman oppfordrer hun til egen tenkning og refleksjon, da O’Neill mener:

“Forskning i humaniora har offentlig verdi fordi den skaper og forandrer individer og samfunn; den former og forvandler hva mennesker tror på og gjør, samt hva de verdsetter".

Dette er jo selve kjernen i min drøm. En drøm delt av mange tidligere, men hvor Emma Goldman klarte å skriftliggjøre på glimrende vis. Kun ved å tenke selv og være kritiske skal vi greie å erstatte systemet vi lever i. Kun ved å samarbeide og vise solidaritet kan vi alle leve i fred og i pakt med naturen. Vitenskapen og politikken har ikke løsningene alene. Løsningene har vi selv, la oss bruke verktøyene vi har til å danne nettverk og avslutte denne systemisk globalisert volden.



--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog og har en mastergrad i skoleledelse og en i rehabilitering. Til daglig jobber hun på Sunnaas sykehus og er fast skribent for Maddam. Hun er opptatt av tverrfaglig reflekterende praksis, pedagogisk frihet og mangfold på skolen. Hun mener at elevene burde kunne få større eierskap til pedagogiske opplegg på skolen ved å ha frihet til å velge innholdet, ved å samarbeide og ved å bruke både seg selv og omgivelsene som læringsressurser. 

Innlegget ble først publisert i Maddam, et feministisk bloggkollektiv som blogger om politikk, samfunn, kultur og likestilling.

mandag 24. april 2017

Gjesteblogg: Ja til et samlet kunst- og håndverksfag, skriver Laila Lerum Thunes


Ja til et samlet kunst- og håndverksfag - lære ved å gjøre
Tekst og foto: Laila Lerum Thunes


Hvordan skal jeg lære elevene å forstå hvordan de kan designe et tovet produkt, om jeg ikke skal lære dem håndverket?

Håndverk uten dekor og pynt?

Jeg sitter og skal lage en praktisk oppgave til design og redesign for 8. klasse. Jeg jobber til daglig som lærer på barnetrinnet på Nyskolen i Oslo og tar PPU k/h på Høgskolen på Notodden. Nå forbereder jeg meg til 6-ukers praksis på ungdomsskolen. Det slår meg plutselig at om faget kunst- og håndverk blir delt på ungdomsskolen slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil i fremtidens skole, ifølge Klassekampen 22.12.2016, lurer jeg på hvordan han tenker at elevene skal lage det de har designet, uten å ha lært seg håndverket?

Oppgaven jeg laget til elevene i 8. klasse er å lære håndverket å tove og lage pulsvarmere som de skal pynte og dekorere. Hvis faget hadde vært delt, skulle da de som valgte håndverk kun lage pulsvarmere uten å pynte og dekorere? Og hva skal de som valgte kunst og design dekorere om de ikke skal lære håndverket å tove?

I en artikkel i Aftenposten 15.6.2015 skriver Marita E.Valvik om hvordan Ludvigsen utvalget vil at fremtidens skole skal bli. De skriver at å utvikle elevens kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi, i tillegg til at det er verdifult for hver enkelt. Dette skal de løse ved å øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsing og kreativitet. Utvalget legger vekt på at dette behovet ikke er forbeholdt akademiske yrker, men er vel så viktig for fagarbeidere. Derfor skal dette være en del av alle fag. De vil også innføre dybdelæring, det betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis.

Den tause kunnskapen

Jeg ser meg rundt der jeg sitter og skriver, foran meg på bordet ligger legobitene strødd utover, den lille gutten til venninnen min tar opp noen biter og begynner å bygge. Etter en kort stund har han konstruert en figur uten å se etter en tegning eller instruksjon. Hvor har gutten denne kunnskapen fra? I forelesningen på Høgskolen snakket Åsta Rimstad om den tause kunnskapen, den kunnskapen man bare vet og som ikke er skrevet ned noe sted eller man kan lese seg til. Denne kunnskapen kommer gjerne gjennom å øve, gjenta handlingen, utforske og finne nye måter å gjøre på før man etter hvert bare vet hva man skal gjøre.

Jeg lurer på hvor mange ganger den lille gutten har tatt legobitene fra hverandre og prøvd å sette dem sammen igjen før han vet hvordan han skal bygge figuren? Kanskje har noen voksne først gjort det sammen med ham og lært ham hvordan han skal gjøre det så mange ganger at han etter hvert klarer det selv? Gutten kan ikke lese, så han har ikke selv lest seg til kunnskapen. Han kan ha sett på bildene i bruksanvisningen og funnet det ut selv? Det er mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt når jeg studerer den lille gutten og ser hvor sikkert han gjentatte ganger tar fra hverandre figuren og bygger den opp igjen.

Jeg forundres over tålmodigheten han utviser og hvordan han gang på gang lager den på samme måte. Tro hva som hadde skjedd om jeg begynner å snakke med ham og vise ham hvordan han kan fornye figuren ved små endringer, eller utfordrer ham til å bruke egen kreativitet på å endre figuren? Glemmer han da hvordan han bygger den nå? Vil det gi ham ny inspirasjon til igjen å utforske nye måter figuren kan bygges på. Det er lærerikt å se på den lille gutten. Jeg forstår at han har lært seg en grunnleggende kunnskap på en eller annen måte som han kan bruke videre for å gå i dybden og forstå og utvikle figuren sin videre.

Hva kan styrke sentrale verdier i faget kunst og håndverk?
Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Liv Merete Nielsen skriver i Form 1/2017 at vi står foran en spennende periode basert på Stortingsmelding 28 (2015-2016). Fag-Fordypning-Forståelse hvor en fornyelse av Kunnskapsløftet skal konkretiseres. Hun viser også til at Stortinget har gitt sin støtte til at tre temaer skal gjennomsyre alle fag; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som enkelt kan relateres til håndverk, kvalitet og dybdelæring og som hun mener dermed kan bidra til å styrke sentrale verdier i faget kunst og håndverk.

Om fagene blir vinklet opp mot kvalitet som ligger i et godt håndverk, nytte og mening i hverdagslivet og yrkeslivet, tror jeg at det i større grad vil øke motivasjonen, og forståelsen av hva elevene kan bruke det de lærer til og hvordan de kan bruke denne lærdommen ved livsvalg. Vi må ikke ta vekk den skapende, nytenkende dimensjonen som ligger i det å skape fra hjertet og heller ikke muligheten til å fordype seg i materialer, form og farge og bruke fantasi og kreativitet. Dette må sidestilles, ikke skilles, det henger sammen. Kirstine Riis sier i sin Kronikk i Forskning.no 12.1.2017 at et kunnskapssyn og en politikk som berømmer tenkning foran handling, hjerne uten kropp, bidrar verken til bærekrafig kunnskapsutvikling, kreativitet eller innovasjon, men kan tvert imot få ganske alvorlige konsekvenser.

Det vi lærte på skolen og hjemme utfylte hverandre
Det er viktig å se seg litt tilbake. I min egen skolegang har jeg opplevd både Forsøksplanen 1960 og Mønsterplanen 74. På denne tiden var oppbyggingen etter krigen kommet langt. Verdier som felleskap og solidaritet hadde bidratt til oppbyggingen, og enhetsskoletanken var etablert. I denne situasjonen oppstod det også et behov for nytenking, kreativitet og enere (Nielsen, 2012 s.56) I min barndom hadde vi adskilt sløyd og håndarbeidssal og jeg tror at året var delt i to. Den ene halvdelen av året sydde og strikket vi, jeg husker at vi blant annet lagde skolekjøkken forkle og pose som vi kunne ha gymtøyet i. I sløyden lagde vi bl.a kurver og bokstøtte. Vi lagde altså bruksvennlige og nyttige produkter som vi kunne ta med hjem og vise. Som det kreative barnet jeg var har jeg alltid elsket å lage ting.

Jeg vokste opp i en tid da vi også lagde ting hjemme. Jeg lærte å lage barkebåter og seljefløyte på søndagsturene med foreldrene mine. Farmor lærte meg å strikke og mormor lærte meg å male rosemaling og brodere, og mamma lærte meg å lappe bukser og sokker og sy klær. Pappa lærte meg om kunst, om naturen og om fargene som endret seg etter årstidene og vi tegnet og malte hjemme. Det vi lærte på skolen og hjemme utfylte hverandre og vi hadde også glede av det i hverdagslivet. Vi hadde ikke IKT, og telefon, og tv husker jeg når vi fikk. Vi hadde derfor mer glede av å gjøre ting sammen, lære av hverandre og være sammen, mens vi lagde ting.

Når vi lagde for eksempel et forkle til skolekjøkkenet ville vi gjerne sette vårt særpreg på det. Vi fikk et mønster fra læreren som sa noe om form og størrelse. Vi skulle brodere navnet vårt på det med korssting og kunne sy på pynt om vi ville. Pynt og farger på tråd kunne vi velge selv, men alle skulle sy på et kantbånd rundt. Rammen for håndverket var altså satt, men det var muligheter for å være kreativ innenfor rammene. Læreren vår, både i sløyd og sying, viste godt hva de gjorde og kunne veilede oss igjennom hele prosessen. Vi ble vurdert ut fra det arbeidet vi gjorde, og hvis læreren ikke var fornøyd med håndarbeidet vårt, måtte vi ta stingene opp igjen og gjøre det om igjen. Det var ikke rom for å slurve.

Lære å skape fra ide til ferdig produkt!
Med F60 skjedde det store endringer for fagene tegning, sløyd og håndarbeid ved at disse fagene ble slått sammen til ett fag, nemlig forming. Dette førte også til at den kjønnsdelte undervisningen ble avskaffet. Argumenter for vektleggingen av den individuelle prosessen fremsto som viktigere enn argumenter for faglig kompetanse. Denne todelingen mellom kunnskap og prosess kom til å forfølge fagfeltet i mange år. (Nielsen, 2012, s.56)

Det å gå igjennom hele prosessen fra ide til ferdig produkt mener jeg er noe av det viktigste vi kan lære barna, og det kan vi legge forholdene til rette for allerede i barnehagen, og føre igjennom som en rød tråd gjenom hele skoleforløpet. Dette var også i tråd med F60 som sier at elevene gjennom arbeid med faget skal utvikle selvstendighet, de skal arbeide med det som interesserer dem, og de skal oppdras til sosialt samarbeid gjennom gruppearbeid. Orden og nøyaktighet ligger i arven fra håndverkstradisjonen og følger med inn i det nye faget.

I følge (Nielsen, 2012, s.57) var det mye som tyder på at det var de velutdannende sløydlærerne som var mest kritiske til sammenslåingen, fordi den førte til lavere faglig kvalitet. Derfor stod de i spissen for å opprettholde profesjonskunnskapen innen fagfeltet og tilsvarende skjedde også i den tekstilpregede formingen (Nielsen, 2012, s.58). Siden lærestoffet i tegnepreget forming ikke lenger var så knyttet til produkt, men til prosess, var lærernes holdning som inspiratorer og tilretteleggere viktigere enn den tegnefaglige profesjonskunnskap. Dette åpnet opp for at allmennlærere fikk undervise mer og mer i tegning, og at kunnskapsdimensjonen i praksis ble svekket.

Må det et mirakel til? 
I følge artikkelen i Klassekampen 22.12.2016 er kunst- og håndverk i dag blant fagene med lavest andel kvalifiserte lærere i skolen. Bare èn av tre lærere i faget under 30 år har studiepoeng i faget. Tore Risnes, Institutt for estetiske fag ved Høyskolen i Sør-Norge, avd. Notodden, sier til Utdanningsnytt.no 08.01.2017 at det må mer til for å sikre håndverkskunnskap for kommende generasjoner, enn å satse mer på praktiske fag. Faglærerutdanningen på Notodden opplever en dramatisk nedgang i studietall. Han sier at hovedårsaken til at utdanningen er lite attraktiv er at mange av faglærerne sliter med å få seg jobb ute i skolen. Mange lærere uten utdanning i faget, blir satt til å ta kunst- og håndverk. Det finnes per i dag ingen kompetansekrav til lærere som skal undervise i kunst- og håndverk.

Utdanne flere kvalifiserte lærere og øke timetallet 
Skiftende samfunnsforhold og ideologiske strømninger har påvirket skolens mål og dermed læreplanene. En av grunnene til at forslaget om deling av faget kunst og håndverk, har møtt stor motstand på Stortinget, og at samtlige opposisjonspartier og Venstre er kritiske til en mulig oppsplitting, er at de mener at et håndverksfag vil bli et dyrt fag. Regjeringen har ikke sendt noen signaler om at de vil prioritere det et slikt fag vil koste, sier Audun Lysbakken, leder i SV til Klassekampen. Han ønsker å bevare hovedlinjene i faget slik det er nå, men vil ha mer praktisk ved å utdanne flere kvalifiserte lærere og øke timetallet i fagene.

Legge til rette for nyskapning
Skolen skal ta hensyn til tradisjon, men også legge forholdene til rette for nyskapning. På den måten utgjør skolen en viktig del av grunnlaget for de verdier kommende generasjoner vil bygge på. Jeg mener at ut fra dette grunnlaget er det viktig å styrke fagkunnskapen blant håndverkslærere for å kunne opprettholde profesjonskunnskapen. Spesielt fordi det i føringene for fremtidens skole ligger at kreativitet skal inn i alle fag og at faget da lett kan flyte ut slik som tegning gjorde under F60.

Ett samlet almenndannende fag

Det er viktige og grunnleggende verdier det jobbes med nå for fremtidens skole, og det er viktig at vi ikke går for fort frem. Dagens fagplan bør revurderes, det er bare 4 av 21 mål som omtaler aktiviteter hvor elevene skal utføre en form for håndverk. - Om vi har en praktisk/muntlig eksamen i ungdomsskolen vil det gi skoleeier et påtrykk til å prioritere undervisningstid, verksteder, materialer og kompetanse sier Arne O. Walbye til Aftenposten 5.1.2017.

Jeg mener at både den grunnleggende opplæringen og dybdeopplæringen bør være allmenndannende også i ungdomsskolen, og at alle elever bør ha tilgang på materialkunnskap, kjennskap til håndverket og kunsten. I fremtidens skole pekes det på viktigheten av kreativitet for å lykkes, dette må også prege våre håndverkere slik at de ikke bare kan serieprodusere, men også tenke innovativt.

Når 8. klasse elevene får en oppgave om å tove pulsvarmere, skal de lære håndverket å tove og hvordan designe, pynte og dekorere.

Styrken til faget ligger akkurat i at det er samlet, at elevene får brukt både sin skapende evne og får kunnskap i hvordan de kan skape det de ønsker å lage. En arkitekt kan ikke tegne hus uten å forstå håndverket som ligger til grunn for å bygge det. Hvis vi deler faget, vil det føre til at håndverket og kreativitet og innovasjon ikke lenger blir en del av allmenndannelsen som alle lærer. Elevene vil ikke lære å gå i dybden i både håndverk og kunst, noe som er meget verdifult for almenndannelsen deres. Den lille gutten vil ikke lære hvordan figuren han har laget kan bli til noe mer, om han ikke lærer håndverket og hvordan han kan utvikle det videre gjennom å være kreativ og innovativ.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Laila Lerum Thunes tar PPU i kunst- og håndverk ved Høgskolen på Notodden. Hun har jobbet med egen kunst i 15 år og hatt egne utstillinger. Hun er utdannet kunstfotograf og har cand.mag. fra Universitetet i Oslo med blant annet idehistorie og sosiologi. Hun har også tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeide for barn og unge og veiledningspedagogikk. I tillegg har hun lang erfaring i å jobbe med kunst og håndverk både i barnehage, barneskole og har også vært innom ungdomsskolen. Hun brenner for at faget kunst- og håndverk ikke blir delt, fordi hun mener det er viktig at alle får tilgang til grunnleggende kunnskap i både kunst og håndverk, at faget er almenndannende og viktig for en grunnleggende prosessforståelse. Hun har jobbet på Nyskolen siden 2012.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteraturhenvisninger:
Nielsen, Liv Merete. (2017). Håndverk, kvalitet og dybdelæring. Form, 1/2017/51.årgang.

Nielsen, M.L.(2009). Fagdiadaktikk for kunst og håndverk: I går-i dag-i morgen.. Oslo:Universitetsforlaget.

Riis, K. (2017) Hvilken verdi har kunnskapen som utvikles i hendene? Forskerforum.no, 12.1.2017.

Risnes, Tore. (2017) Det må eit mirakel til! Utdanningsnytt.no, 08.01.2017.

Rimstad, Åsta (2017) Vurdering i faget kunst og håndverk. Forelesning på Høyskolen i Sørøst-Norge, Notodden, 2.3.2017.

Skårderud, Jo R. (2016). Regjeringen vil dele kunst- og håndverksfaget for å få mer praktisk arbeid inn i skolen: Henter frem verktøyene. Klassekampen, 22.12.2016.

Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant pugghester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag As.

Valvik, Marita E.(2015). 5 punkter om hvordan Ludvigsen-utvalget vil forandre norsk skole. Aftenposten, 15.6.2015.

Walbye, Arne O. (2017). Torbjørn, du får mitt nei. Jeg nekter å splitte elevene. Aftenposten, 5.1.2017.

søndag 23. april 2017

Gjesteblogg: SETT er en fantastisk møteplass, av Fredrik Svensson


SETT er en fantastisk møteplass
Av Fredrik Svensson

SETT ble startet i Sverige i 2012 som et direkte svar på at veldig mange svensker reiste over til BETT i England for å dele tanker og idéer med andre svensker. Litt som å reise over bekken etter vann. De konferansene som da fantes i Sverige hadde IKT og læring som tema. De var ikke rettet mot alle de andre hardtarbeidende lærerne "på gulvet" og i klasserommet, men heller til andre interessegrupper som hadde god nok økonomi til å delta. En lærer i grunnskolen kunne derfor av økonomiske grunner ikke holde seg oppdatert på utviklingen på området. Derfor har vi på SETT forsøkt å senke billettprisene så lavt så mulig. Alle skal ha anledning til å delta uten at det er "for dyrt".

Selve grunntanken med SETT var allerede fra begynnelsen "moderne læring", noe som inneholder mye mer enn IKT. IKT er faktisk bare et effektivt verktøy som vi tilfeldigvis bruker i dagens samfunn. Mer viktig er heller de pedagogiske og didaktiske utgangspunktene i forhold til ungdomskulturen, altså den tidsalder de lever i, og lærernes betydning i samfunnet. For oss ble IKT og læring en altfor snever tilnærming.

For at en skole utviklingsmessig skal kunne bevege seg framover i dette landskapet, må flere lærere dele samme verdensbilde og være enige om hvor vi er på vei og hvor vi skal. Det er hvertfall min erfaring som tidligere rektor på en grunnskole. Helt fra begynnelsen handlet SETT om at effekten blir så mye større om flere lærerkolleger drar sammen på en konferanse, eller festival, kanskje til og med hele lærerstaben. På den måten kan de dele opplevelser og oppleve de samme foredragene. De får et felles utgangspunkt å forholde seg til, og utviklingsarbeidet starter med en gang.

Dessuten la vi ned ekstremt mye tid på å virkelig finne relevante forelesere. Helst direkte fra klasserommet der mange lærere får ny innsikt og utvikler ny kunnskap hver eneste dag. Men selvsagt også med forelesere fra forskningsfeltet. At vi allerede fra starten prøvde å forstå hva lærere behøver har gjort at innholdet på konferansen har blitt interessant, relevant og innovativt.

Et tredje aspekt ved SETT er at det er en festival der man velger hvilke foredrag man vil høre på stedet og ikke et halvt år i forveien. Grunnen er ganske enkelt den at fokus endrer seg i løpet av seks måneder. Programmet på SETT består av flere paralelle foredrag, og du bestemmer deg for hva du vil se og høre når du er der.

SETT er en fantastisk møteplass, som jeg er utrolig stolt av. For deg som planlegger besøket ditt godt og virkelig prøver å finne kolleger fra hele landet, du kommer til å få veldig mye hjelp, både til egen utvikling og skolens utvikling. Når alt kommer til alt prøver du jo uansett å gi elevene dine en moderne, samfunnsbyggende skolegang og livslang læring, for å bruke en sliten klisje som punktum.

Av Fredrik Svensson / @RAU_fredrik
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Fredrik Svensson er medgründer av SETT. Han har bakgrunn som profesjonell offiser og entreprenør i webindustrien før han i 2002 ble rektor ved en barneskole i krise. Der satte han i gang et utviklingsarbeid som handlet om ledelse, miljø og moderne læring. I løpet av tre år gikk skolen fra å være den verste til å bli den beste i kommunen. Fredrik Svensson leder nå SETT. Han foreleser også om å bryte mønstre og hvordan å lede i endringer.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Teksten er oversatt av meg og du finner den svenske originalteksten her:

SETT startade i Sverige 2012 som ett direkt svar på att väldigt många svenskar åkte över till England för att dela tankar och idéer om modernt lärande med andra svenskar, lite som att gå över ån efter vatten. De konferenser som vid den tiden fanns i sverige hade temat IT och lärande och riktade sig inte till de hårt arbetande lärarna ”på golvet” utan till olika nyckelpersoner med en egen påse utvecklingspengar. En lärare i grundskolan skulle av ekonomiska skäl alltså aldrig kunna hålla sig jour med utvecklingen på området. Det hela ledde till att vi försökte dumpa biljettpriset så mycket vi kunde så att alla som ville komma inte skulle hindras av att det var ”för dyrt”. 

Själva grundtanken med SETT var redan från början ”modernt lärande”, vilket faktiskt inbegriper många olika saker förutom IT. IT är i själva verket bara ett effektivt verktyg som vi standardmässigt råkar använda i samhället idag. Mer viktigt är istället de pedagogiska och didaktiska utgångspunkterna i förhållande till ungas kulturvardag, alltså den ”tidsålder de lever i”, och lärandets betydelse i samhället i stort. Så för oss blev IT och lärande ett alltför smalt synsätt.

För att en skola utvecklingsmässigt ska kund a röra sig framåt i detta måste många lärare dela samma världsbild och vara överens om var man är på väg, det är min erfarenhet som fd rektor för en grundskola. Redan från början handlade iden om att effekten blir så mycket större om flera lärarkollegor kunde åka tillsammans till en konferens eller ”festival”, kanske till och med hela lärarkollegiet, för att få en gemensam historia och gemensam input att förhålla sig till när man sedan kom hem till sin skola. Utvecklingsarbetet kunde så att säga börja direkt där på plats. 

Dessutom la vi ned extremt mycket tid på att verkligen hitta relevanta föreläsare och helst direkt från skolgolvet där många lärare vinner nya insikter och utvecklar ny kunskap varje dag. Detta naturligtvis tillsammans med föreläsare från forskningssidan också. Att vi tidigt la öronen på rälsen och lärde oss förstå vad lärare behöver gjorde att konferensinnehållet blev både intressant, relevant och innovativt. 

En tredje grundbult i SETT är att det är en festival där man väljer sina föreläsningar på plats och inte 6 månader i förväg. Skälet är helt enkelt att på 6 månader har fokus ändrats och risken är att man då tvingas lyssna på något som man är mindre intresserad av. 

SETT är en fantastisk mötesplasts, som jag är sjukt stolt över. För den som planerar sin vistelse lite och som verkligen försöker hitta nya kollegor runt om i Norge kommer att få oerhört mycket hjälp i sin egen och sin skolas utveckling i strävan mot att ge alla barn och unga en modernt anpassad och samhällsbyggande skolgång och livslångt lärande, för att använda en sliten klyscha. 

fredag 14. april 2017

Boktips: "God leseplanlegging", av Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland


God leseplanlegging (Cappelen Akademisk, 2017) er skrevet av Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. De har en bred og sammensatt kompetanse og lang erfaring med lesundervisning. 

Boka er delt i to deler; den første presenterer Leseplanleggeren som didaktisk verktøy og den andre delen dreier seg om hvordan du kan bruke verktøyet i flere fag. Hvert kapittel har også gode praksisfortellinger.

Verktøyet er tenkt som en hjelp til lærerne når de skal planlegge helhetlig undervisning med utgangspunkt i kompetansemålene i ulike fag, slik at det blir god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.


- Leseplanleggeren kan hjelpe lærerne til å integrere kunnskaper om hva som kjennetegner god leseopplæring, i undervisningsplanleggeingen sin og slik jobbe systematisk med lesing, skriver forfatterene (side 22).

De legger også vekt på at du må bruke mer enn læreboka som eneste kilde dersom du ønsker å oppøve elevenes kritiske lesekompetanse. Det klinger godt i mine ører.

Leseplanleggeren i norskfaget
Det er viktig å øve på elevenes sjangerbevissthet, og forståelse av at ulike tekster krever ulike lesemåter. Den viktigste og mest grunnleggende sjangerforskjellen er forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa.

Leseplanleggeren i samfunnsfag
Tekstmangfoldet i samfunnsfag er stort, alt fra fagtekster og litterære tekster til kart og tabeller. Tekster i samfunnsfag skal gi et innblikk i andre tider, steder og mennesker. Det skal utvikle elevenes forståelse av dagens samfunn og viktige grunnleggende verdier som menneskerettigheter, demokrati og likestilling.

Leseplanleggeren i naturfag
Naturfaglige tekster kjennetegnes av et spesialisert språk med mange tekniske begreper og faglige ord og uttrykk. Men også generelle ord som ressurser og oppløsning kan ha bestemte betydninger i naturfag, som skiller seg fra en allmen betydning.

Leseplanleggeren i KRLE
Vi finner leseaspektene finne, tolke og reflektere også i dette faget. Tekstmangfoldet er stort og variert. Det store innslaget av fortellinger gir faget et særpreg.

Leseplanleggeren i mat og helse
Matoppskrifter er kanskje den mest sentrale teksttypen i mat og helse. Språket i faget inneholder både typiske matematiske begreper, fagspesifikke begreper og hverdagslige begreper.

Leseplanleggeren i engelsk
Det å mestre det engelske språket er viktig for å kunne orientere seg i et internasjonalt samfunn der engelsk er det viktigste fellesspråket. På lik linje med andre fag handler også lesing i engelsk om at faget skal gi innsikter i ulike emner.

Leseplanleggeren i matematikk
Lesing i matematikk er en kompleks ferdighet. Den handler ikke bare om å lese verbalspråklige tekster, men også tekster som inneholder en rekke symboler og tegnsystemer. Matematiske tekster kjennetegnes  av å være svært multimodale og rommer tegn og konvensjoner som gjør det mulig å framstille komplekse tanker på en presis og komprimert måte.

Følg Lesesenteret på YouTube!

Les også:
Literacy i skolen - Marte Blikstad-Balas
Å lykkes med elevvurdering - Therese Nerheim Hopfenbeck

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Unni Fuglestad er universitetslektor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun er lektor med hovedfag i historie, og har lang undervisningserfaring fra ungdomsskolen. Hun har arbeidet med videreutdanning av lærere og deltatt i prosjektene Ungdomstrinn i utvikling og Språkløyper.

Toril Frafjord Hoem er førstelektor i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger og har mange års undervisningserfaring fra grunnskolen. Hun har særlig interesse for fagspesifikk lesing og skriving og læreres læring. Foruten å arbeide med videreutdanning for lærere i lesing og norsk for lærerspesialister, har hun også vært prosjektleder for Ungdomstrinn i utvikling.

Anne Håland er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun er også utdannet lærer, og har lang fartstid i grunnskolen. Hun har vært delaktig i ulike prosjekter initiert av Utdanningsdirektoratet, blant annet Ungdomstrinn i utvikling, og hun har gitt ut to bøker om skriveopplæring for lærerutdanningen.

onsdag 12. april 2017

Gjesteblogg: Edtech med fokus på internasjonalisering, av Barbara Anna Zielonka


Edtech med fokus på internasjonalisering
Av Barbara Anna Zielonka


Hvert år er det flere og flere nordmenn som velger å studere i utlandet. I 2016 var det 15 762 studenter som gjorde dette. Det er stor sannsynlighet for at dette tallet kommer til å øke i 2017. For å motivere flere elever til å ta hele utdanningen, eller deler av den i utlandet, bør vi begynne med å introdusere elever for begrepet internasjonalisering allerede når de går på videregående eller tidligere. Mange lærere forbinder dette begrepet med Erasmus+, men det finnes mange andre måter å skape bevissthet om internasjonalisering for elevene.

Som engelsklærer ser jeg på internasjonalisering som en viktig del av min jobb. For det første hjelper internasjonalisering elevene mine å bli bedre kjent med det engelske språket og den engelskspråklige kulturen. For det andre er den en stor motivasjonsfaktor og den letteste måten å åpne døra til klasserommet for verden utenfor. Fordelene med internasjonalt samarbeid er mange og bør understrekes allerede i lærerutdanning. Jo tidligere vi begynner å lære andre om dette, jo mer naturlig vil det være for lærere å jobbe med dette på skolen. Så hvordan kan vi etablere og implementere internasjonalisering i klasserommet?

En måte er å ta i bruk eTwinning. eTwinning er en gratis nettbasert plattform som er tilgjengelig for både elever og lærere i Europa som har lyst til å sette i gang med samarbeidsprosjekter over labdegrensene. Det er også et trygt sted der elevene kan bli bedre kjent med hverandre og dele og lage innhold sammen. For meg er også eTwinning en arena der elevene kan utvikle og utnytte sine digitale kunnskaper som ikke utvikles nok på skolen. Etter å ha drevet med eTwinning i snart 7 år, ser jeg at elevene som har vært med på disse prosjektene blir mer interessert i å ta vg 2 eller studier i utlandet fordi de traff andre som hadde lyst til å gjøre det samme, eller som allerede gjorde det. I tillegg har jeg observert at samarbeid over landegrenser bidrar til integrering av flerkulturelle elever.

En annen måte er å bli medlem av Skype in the Classroom. Skype i klasserommet er en gratis side der lærere kan finne andre lærere og opprette læringsaktiviteter eller delta med elevene i gjesteforelesninger. Du kan for eksempel bruke Skype kan elevene delta i virtuelle turer, høre på spennende foredrag eller lage intervjuer med eksperter fra hele verden. Det viktigste og mest spennende med Skype er at elevene får muligheten til å bruke fremmedspråk på en effektiv måte i autentiske situasjoner.

PenPalSchools er et annet gratis verktøy som jeg anbefaler. Ved å velge riktig kurs for elevene får de muligheten til å lære i fellesskapet og utvikle sine skriftlige ferdigheter. Elevene lærer seg også hvordan konstruktiv dialog fremmer toleranse, demokratiutvikling og likestilling.

Den siste plattformen jeg synes vi lærere bør bruke er iEARN. iEARN er et globalt nettverk for lærere og elever som har lyst til å jobbe med felles prosjekter. Nettverket ligner litt på eTwinning, men her finner man flere samarbeidspartnere: 140 land, 50,000 lærere og 2 millioner elever. Siden 1988 har iEARN hjulpet elever med å gjøre dem til aktive borgere og øke elevenes kompetanse om globale utviklingsspørsmål.

Interakive plattformer som eTwinning, Skype in the Classroom, PenPal Schools og iEARN er viktige verktøy som bidrar til å styrke de skriftlige og muntlige ferdighetene, men også verktøy for deltakelse i internasjonalt samfunn. Jeg håper at slike prosjekter oppmuntrer elevene til å delta mer aktivt i høyere utdanning i framtiden og at de kommer til å bli en del av skolehverdagen på alle norske skoler. Lykke til!


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka - @bar_zie - er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

mandag 10. april 2017

Boktips: "Lær elevene å lære!" av Tacha Elung


Boka Lær elevene å lære! Om læringsstrategier og aktive hjerner (Pedlex, 2017) av Tacha Elung er en inspirerende bok. Boka bygger på systemisk tenkning. Å jobbe systemisk betyr å tenke i helheter, relasjoner og sammenhenger. 

I boka finner du gode eksempler på hvordan du kan bruke reflekterende og metakognitive metoder når du skal aktivere og motivere elevene dine til læring. Sentralt i boka er begrepet The Learning Pit (Grublegropa) og sju metakognitive læringsstrategier.

The Learning Pit - Grublegropa

Når du skal lære noe nytt, er det både vanlig og nødvendig å bli frustrert. Eller læringsfrustret, som forfatteren skriver. Det er godt begrep! Og det er her Grublegropa kommer inn. Ideen med å bruke den i klasserommet er at elevene skal bli bevisste på begrepet. Når de blir det lærer de seg å kjenne det igjen og bruke det på en konstruktiv måte. I stedet for å bli i læringsfrustrasjonen og gi opp, kan de heller se på hvordan de skal komme seg videre.


Samtidig er det viktig å huske på at frustrasjonen er en viktig del av å lære seg noe nytt. 

Forfatteren har hentet flere av ideene fra et studiebesøk til Stonefields School i Auckland på New Zealand. Der er dette en integrert del av skolehverdagen til lærere og elever.

De sju læringsstrategiene i boka er også hentet fra Stonefields School. Forfatteren understreker at det viktig å bruke god tid på å introdusere stragtegiene og undersøke dem sammen med elevene, forklare og la elevene komme med forslag til hvilke strategier de tok i bruk - og hvordan det hjalp dem videre. Her en kort introduksjon hentet fra boka:

Refleksjon
- Refleksjon er nok den viktigste av de sju læringsstrategiene, da den går igjen i de seks andre. Gjennom refleksjon økes bevissteheten om strategien som redskap for alle de andre strategiene (side 28).

Tenkning
- Som strategi kan tenkning være vanskelig å skjelne fra refleksjon, men der refleksjon blir brukt til å se tilbake på læringsprosessen og dermed finne veier til å komme videre, er tenkningnen en mer fremadrettet prosessuell strategi (side 32).

Nysgjerrighet
- Nysgjerrighet er en grunnleggende strategivi må understøtte og videreutvikle hos barn i alle aldre. Også denne strategien fletter seg inn i de andre, men om den brukes, får elevene mulighet til å være målrettede i sine valg når de møter utfordringer. Hun viser fram Sugata Mitras Hole in the Wall-prosjekt som et godt eksempel (side 39).

Utholdenhet og vilje
- Dette er en av de strategiene som kan bringe oss langt i livet. Det er den strategien som skal brukes når vi blir læringsfrustrert og utfordret eller tar en tur i Grublegropa (side 44).

Selvbevissthet
- I forbindelse med den sosiale og selvutviklende delen er det nok denne læringsstrategien, sammen med refleksjon, som har størst vekt når det er snakk om forståelse av egne handlinger i relasjon til andre mennesker (side 49).

Kobling
- Å koble allerede innlært kunnskap med nye utfordringer er noe vi allerede kjenner fra Lev Vygotsky og den proksimale utviklingssonen. Denne strategien baserer seg på samme prinsipp: å gi elevene utfordringer på et nivå som i tilstrekkelig grad utfordrer deres kunnskaper, perspektiver og læring (side 53).

Å stille spørsmål
- Den strategien elevene kjenner best, er å stille spørsmål. Men for å kunne jobbe med spørsmål som læringsstrategi, må elevene vite og lære at det finnes mange forskjellige typer spørsmål (side 58).

Du kan bla i boka her.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tacha Elung er dansk og har de siste 17 årene beveget seg i en pedagogisk og didaktisk verden. Hun er utdannet lærer og veileder og har tatt diplomutdannelse i spesialpedagogikk. Hun har jobbet som lærer i grunnskolen og har vært skoleleder og undevisningskonsulent. Nå er hun eier av konsulentfirmaet Systemisk-consult og er en etterspurt foredragsholder i Danmark og Tyskland.

Illustrasjonen til The Learning Pit er hentet fra bloggen til Heath Lewzey, som er lærer ved Stonefields School. Den er også gjengitt i boka. Et kjapp googling på begrepet tar deg straks til mange ulike varianter av det samme tema.

Det var James Nottingham som først introduserte begrepet The Learning Pit. Det blir ofte oversatt til Læringsgropen, men jeg synes Grublegropa er en bedre oversettelse. Takk til Sunniva som kom med den!