onsdag 14. juni 2017

Insektøkologene


Noen ganger kommer jeg over et nettsted eller en blogg som er usedvanlig god og som alle skolefolk burde vite om. Insktøkologene er en slik blogg. Her møter vi en formidlingsevne på høyt nivå. Bloggen er full av underholdende fortellinger om insekter, som det er en fryd å lese. De tre som skriver bloggen har alle høy faglig kompetanse, og en evne til å fortelle en historie som fenger både lærere og elever.

Insektøkologene er en liten, men entusiastisk forskergruppe innenfor temaet insektøkologi og bevaringsbiologi, med base på Institutt for naturforvaltning på NMBU. Gruppa består av Tone Birkemoe, Rannveig Jacobsen og Anne Sverdrup-Thygeson og et knippe andre, og det er i hovedsak de som skriver på bloggen. De studerer insekter: hvordan de lever, hvordan de bidrar i naturens store samspill og ikke minst: hvorfor vi trenger dem.

Oregano - ikke så uskyldig som du tror

- Hvem skulle tro at denne grønne urten er involvert i en dramatisk kamp, et skikkelig intrigespill, der både mektige allianser, forkledning og falskhet er viktige ingredienser?

La meg introdusere de tre stridende parter: oregano – en grønn urt (Origanum vulgare, strengt tatt kalt bergmynte på norsk, men la oss bruke det mer kjente kryddernavnet her), timianblåvingen – en vakker sommerfugl, og til sist en eitermaur.

Det hele starter fredelig.


Kaffe: Om bønner, bier og bæsj
- Visste du at den mest luksuriøse kaffen i verden er en skikkelig drittkaffe, i ordets bokstavelige forstand? Når kaffebønnen passerer gjennom dyrs tarmsystem, brytes noen av bestanddelene ned. Ut kommer en søtere og mindre bitter kaffebønne.

Dette merkelige påfunnet startet med den asiatiske palmesivetten, en skapning i snikekatt-familien. Den lever i tropeskog i Indonesia. Her koser den seg med et variert kosthold av både smådyr og frukt, inkludert velkjente eksotiske ting som mango, rambutan og ja, nettopp – bær fra kaffeplanten. Ikke spør meg hvem som fant det på, men noen begynte altså å pille ut halvfordøyde kaffebønner fra møkka til palmesivetten, og selge dem til en stiv pris. Vi snakker fort 500 kroner for en ferdig kopp snikekatt-kaffe…

tirsdag 13. juni 2017

Barnas valg 2017: Hvordan ville Norge sett ut om barn fikk bestemme?



For første gang i historien arrangeres Barnas valg der barn kan gi sin stemme til det partiet de mener bør bestemme i Norge. Det er Redd Barna som står bak opplegget.

Barnas valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene. Alle barn mellom 5. - 10. klasse skal få mulighet til å stemme digitalt på det partiet de mener bør bestemme.

Alle partiene som sitter på Stortinget har for første gang laget et eget partiprogram rettet mot barn. I Barnepartiprogrammet presenterer de partiet sitt og de viktigste sakene sine. I tillegg har hvert parti spilt inn en kort filmsnutt om sitt parti. Dette vil være tilgjengelig på barnasvalg.no og reddbarna.no/barnasvalg. I tillegg vil man finne video, bilder, lyd og tekst som beskriver demokrati og Norges politiske system.





Jeg har vært i kontakt med Reber Iversen i Redd Barna for å høre mer om opplegget og hva de ønsker å oppnå:

- Det er flere sider av hva vi vil oppnå med Barnas valg. For det første er det for Redd Barna utrolig viktig å bidra til å realisere barns rettigheter. Som Barnekonvensjonen fastslår er det avgjørende ting et barn har rett til å bli vernet fra, er det også avgjørende at barn har rett til å påvirke. På lik linje med andre mennesker har barn rett til å være informert om hva som former de omgivelsene barn lever i, og ikke minst har de også en rett til å påvirke disse prosessene – barn skal også være en del av det politiske felleskapet, enn om ikke i samme grad som voksne. Men når vi ser rundt oss, så mangler barn i målgruppen vår reelle politiske plattformer, hvor man kan ta stilling til politikk og ikke minst ta et standpunkt.Det er dette vi først og fremst ønsker å oppnå med Barnas valg, skriver han i en epost.

-  Litt mer konkret ønsker vi at dette på sikt skal være så stort at det kan bli et standard verktøy for skolene i sin undervisning, og at så mange deltar som mulig slik at vi kan få et kvalitativt svar på hvordan Stortinget ville sett ut om barna fikk bestemme. For på den andre siden, skal vi realisere barns rettigheter, så må politikerne og beslutningstakere være informert om hvilken virkelighet barna lever i, og hvilke saker som er viktige for dem. Derfor håper vi også å skape debatt blant barna, og gi barna en stemme og et talerør inn til de som tar avgjørelser som påvirker omgivelsene barn lever i. Og skal vi gjøre det må vi snakke et annet språk enn de voksnes språk. Derfor er vi så glade for at Stian Barsnes Simonsen – som har utviklet konseptet – ville gjøre dette med oss. Sammen skal vi presentere politikk på en gøy og spennende måte, sier Reber Iversen.

Redd Barna har sendt ut en epost til alle landets skoler og opplegget ble også viet plass i Dagsrevyen. Men hvordan vil samarbeidet med skolene foregå?

- Dette er et prosjekt som ikke omhandler de som har stemmerett, og har derfor vist seg å være litt vanskelig å få støtte til. Derfor har vi enn så lenge ganske få ressurser. Ideelt sett skulle vi i god tid ha koordinert med skolene, svart på spørsmål underveis og i forkant, og produsert mer materiell skolene kunne bruke. Derfor blir det ikke i år et konkret samarbeid med skolene slik vi skulle ønsket, sier Iversen.


- Vi håper at alle skolene i Norge vil ta i bruk dette verktøyet for å informere og engasjere barn i demokrati og politiske systemer. Mange skoler skal ha fokus på stortingsvalget til høsten og Barnas valg er et godt tilbud til de som virkelig vil ta barn på alvor. Vi vil samarbeide tettere med noen skoler, Barnas Valg-skoler, som vi vil ha litt ekstra fokus på, invitere politikere til å ha valgkamp i skolegården og andre arrangementer. Vi tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan samarbeide fra alle kanter!

Dermed kaster jeg ballen videre til alle som leser dette blogginnlegget. Sørg for at lærerne på din skole blir informert. Sørg for at barna får bruke stemmeretten. Og sørg for at de demokratiske verdiene står i sentrum!

Barnas valg lanseres for fullt 14. august 2017. Da er nettsidene klare med alt innholdet som nevnt ovenfor. Alle episodene av Barnas valgshow vil ligge på nettsiden og på youtube.

Barna vil kunne gi sin stemme i perioden 4. til 7. september, i "Barnas valguke". Alle norske barne- og ungdomskoler vil oppfordres til å invitere politikere og lage litt ekstra stas rundt valget denne uken og til å sette av tid til å stemme.

Torsdag 7. september er selve "Barnas valgdag" og vi stenger stemmeslusene samtidig som SFO stenger. Fredag 8. september vil vi invitere til pressekonferanse for å presentere resultatet og vinneren av Barnas valg 2017.


Redd Barna vil på det sterkeste anbefale alle skolene om å la barna få delta på Barnas valg og legge til rette for at de kan gi sin stemme på Barnas valgdag 7. september!

søndag 11. juni 2017

Boktips: "Fra læreplan til klasserom" av Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille


Fra læreplan til klasserom (Gyldendal Akademisk, 2017) av Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille er en inspirerende bok som handler om kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring i fag. Det er en bok det er lurt å ha tilgjengelig når du skal i gang med å planlegge opplæring og undervisning.

Planlegging og arbeid med blant annet progresjon, elevmedvirkning, dybdelæring, problemløsning og tverrfaglighet, vies stor oppmerksomhet i boken. Målet med dette arbeidet er å tilpasse opplæringen på ulike måter for å imøtekomme elevenes faglige nivå, personlige interesser og forutsetninger.

Målet med denne boken er derfor å inspirere lærere og skoler til å jobbe kreativt med kompetanse og underveisvurdering i fag, for å fremme læring og motivasjon for alle elever.

- Forskningen vil aldri kunne fortelle lærerne hva de skal gjøre, for oppgavene de utfører hver dag, er for kompliserte til å kunne reduseres til et enkelt sett med instrukser. Det forskningen kan bidra med, er å identifisere i hvilken retning det er sannsynlig at forbedringene bør gå for å ha størst effekt, og her er evidensen klar. Det er ingenting lærere kan gjøre som i større grad kan påvirke elevenes prestasjoner enn at de utvikler sitt arbeid med formativ vurdering i undervisningen, skriver Dylan Wiliam i forordet.

Før du starter å lese denne boken, vil forfatterne gi noen tips og råd:
  • Enkelte strategier og metoder virker for noen elever, men ikke for alle.
  • Elevene har selv mye kunnskap om hva som motiverer dem.
  • Det er lov å gjøre feil, det er læring det også.
  • Kompetanse i fag er ikke statisk og vil hele tiden være i utvikling og prosess.
  • Det finnes ingen fasit for hvordan man skal jobbe med underveisvurdering, og hvordan man skal bygge og styrke elevenes kompetanse.
  • Det finnes mange ulike og kreative måter å støtte elevers læring og kompetanse på.
  • Samarbeid med kolleger. De kan gi idéer, inspirasjon og tilbakemeldinger som er nyttige.

Boken er delt i tre deler.

Del 1: Kompetanse, vurdering for læring og kreativitet
I denne delen kan du lese om hvordan arbeid med kompetanse og vurdering for læring henger tett sammen. Videre vil forfatterne vise til verdien av å tilrettelegge for kreative prosesser gjennom dybdelæring og tverrfaglige metoder. Målet er at elevene skal møte en kreativ opplæring som imøtekommer deres faglige nivå og personlige interesser slik at de opplever opplæringen som relevant og motiverende.

Del 2: Planlegge kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring
Denne delen handler om prosesser som er viktige å ta hensyn til når du skal planlegge opplæringen. Her vises det blant annet til eksempler på hvordan du kan bli kjent med elevene og hvordan du kan arbeide med kjennetegn på måloppnåelse og progresjon.

Del 3: Kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring
I denne delen vil forfatterne vise eksempler og prosesser som har som mål å fremme elevenes motivasjon og kompetanse. Du kan blant annet se eksempler på oppgaver og læringsaktiviteter som tar utgangspunkt i problemløsningsmetodikk og tverrfaglige metoder. Innholdet i kapitlene i denne delen bygger på Dylan Wiliam og Siobhan Leahys prinsipper for læringsfremmende vurdering.

tirsdag 6. juni 2017

Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning, skriver Tony Burner


- Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning
Av Tony Burner - @Tony_Burner

Nylig hilste jeg på en lærer. Hun visste jeg jobber på lærerutdanningen. "Hvor jobber du?", spurte jeg. Hun svarte: "Jeg er en vanlig dødelig lærer på gulvet jeg da". Jeg hørte sarkasmen i stemmen. Jeg så sarkasmen i ansiktet.

Akkurat som pasifister som drømmer om fred på jorden, drømmer jeg om at alle vi som jobber som lærere tenker kollektivt om vår identitet som lærere.

I mine arbeidsår har jeg alltid tenkt at det er skole og utdanning jeg driver med. Det har vært ungdomsskole, videregående skole, voksenopplæring og høyskole. Likevel er det alltid skole og utdanning det har dreid seg om. Det er min identitet i yrkeslivet. I en ideell verden ville alle som jobba med å utdanne andre tenkt at vi er sammen om dette. Det er "vi" som driver med skole og utdanning.

Det gjør også at jeg prøver så godt jeg kan å kombinere de ulike nivåene sammen.

De to siste årene har jeg faktisk vært i barnehager i forbindelse med utviklingsprosjekt. "Faktisk" fordi jeg aldri har vært barnehagelærer. Men i forbindelse med det nasjonale utviklingsprosjektet Kompetanse for mangfold fikk jeg muligheten til å bidra i og lære noe om barnehage.

På lærerutdanninga deltar vi i forsknings- og utviklingsprosjekter i ungdomsskoler og på videregående skoler.

For et par år sida hadde jeg min egen klasse på en ungdomsskole. Så var jeg på Briskeby videregående skole (for hørselshemmede). Muntlig sensor på ungdomsskole har det også blitt. I år har jeg vært konsulent for eksamener og sensor for skriftlige eksamener.

Hvorfor sier jeg dette? Fordi det er så utrolig viktig å forstå at vi er sammen om skole og utdanning vi som er lærere.

Det er ikke sjeldent jeg møter kolleger som baksnakker praksisfeltet (om man kan kalle det det), eller fagdidaktikere som baksnakker pedagoger og vise versa. Eller ungdomsskolelærere som den beskrevet innledningsvis og andre som sier "velkommen til det virkelige liv" når folk fra lærerutdanninga kommer innom.

Vi må kvitte oss med disse stereotypene. Vi må kvitte oss med de kunstige skillene teori og praksis.

Det kanskje mest ødeleggende ordet for yrket vårt er "praksissjokk". Vi må kvitte oss med den seiglivede myten om "jo mer erfaring, jo bedre lærer" eller "jo høyere kompetanse, jo bedre lærerutdanner". Og vi må hele tida tenke "vi" – det er vi på alle nivåer, fra barnehage til universitet – som jobber med skole og utdanning.

Vi må tenke profesjon. Profesjonsyrket LÆRER.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tony Burner er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk og historie i tillegg til engelsk. Hans forskningsinteresser er engelsk fagdidaktikk, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell diversitet.

søndag 4. juni 2017

Gjesteblogg: Avslutt skoleåret med nye ideer, av Barbara Anna Zielonka


Avslutt skoleåret med nye ideer
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Om noen få dager skal vi feire avslutningen av dette skoleåret. Mange av oss er opptatt med muntlige eksamener. Men det er fortsatt mange elever som ikke kom opp i muntlig og derfor er det viktig å ta hensyn til dem også. Hvordan kan vi lærere bruke de siste skoledagene på den beste måten? Noe som mange gjør, er å vise en film knyttet til noen av kompetansemålene. Tenk om alle bestemmer seg for å gjøre dette. Da kommer elevene fort til å gå lei. Derfor har jeg lyst til å dele noen andre undervisningsideer som jeg har brukt på slutten av skoleåret med mine egne elever.

Tidslinjer
Tidslinjer er et perfekt verktøy som ofte brukes når man jobber med historiske hendelser eller når man lager biografier eller autobiografier. Tidslinjer kan også erstatte tradisjonelle portfolio.

Man kan lage digitale versjoner av tidslinjer ved å bruke Timeline, Sutori eller Our Story eller la elevene skrive ut tidslinjer på papir og henge dem opp i klasserommet. På slutten av skoleåret er det en god ide og la elevene reflektere over alle temaer de har lært noe om. Hvert år pleier vi å velge den beste tidslinjen som brukes neste skoleår for å presentere terminplaner for nye elever. Elevene blir kjent med temaer, begreper og oppgaver på en visuell måte allerede i august.

Brevskriving
En annen oppgave jeg bruker ofte i juni er brevskriving. Elevene blir bedt om å skrive brev til nye elever som skal begynne på skolen vår. Brevene skrives ut anonymt og gis til nye elever i august. Ofte er de overrasket at de får brev fra noen de ikke kjenner, men de er også spent fordi de får en smakebit på det som venter dem senere.

Smashboard
Smashboard er utviklet av Dee Lanier og ligner litt på typiske brettspill. For å lage en smashboard, trenger du kun Google Docs Template og et utvalg av problemer elevene kan løse, eller mål som elevene må oppnå. Både elever og lærere kan velge hvilke problemer eller mål de har lyst til å fokusere på. I geografi eller internasjonal engelsk kan man for eksempel velge problemer knyttet til globale utfordringer. Bruk av Smashboard bidrar til utvikling av kreativitet og kritisk tenking og involverer app-smashing som er en prosess der man bruker forskjellige apper for å fullføre en oppgave. Sånne oppgaver er både morsomme og de hjelper elevene til å bli bedre kjent med apper som kan brukes i læring senere. I tillegg egner Smashboard seg for alle som er interessert i spillbasert læring og som vil utfordre elevene på en morsom måte.

Undersøkelser
Å kunne lage gode undersøkelser, å samle og analysere data, å stille gode spørsmål er en nyttig og praktisk ferdighet vi må utvikle hos elevene våre. I juni oppmuntrer jeg mine elever til å lage digitale spørreundersøkelser ved å ta i bruk Google Forms og Survey Monkey. Først pleier jeg å lage en workshop om datainnsamling, spørreskjemaer, statistikk, kvalitative og kvantitative analyseteknikker. Etter denne delen får elevene starte med en idemyldring og må velge et tema de har lyst til å jobbe med. På slutten må de dele resultatene sine med andre ved å bruke sosiale medier.

Graffitivegg
Har du elever som elsker å tegne bør du la dem lage en graffitivegg. Den letteste måten å gjøre dette på er å kjøpe brunt papir og henge det opp på den største veggen du har i klasserommet. Denne oppgaven hjelper elevene med å reflektere over det de har gått gjennom dette skoleåret, men den gir deg også mye informasjon om oppgaver elevene likte eller husket best. Jeg har også lagt merke til at elever som ikke hadde lyst til å delta i diskusjoner om alt vi har jobbet med, var ganske engasjerte da de kunne tegne sine ideer rett på veggen.

Videoårbok
I løpet av skoleåret pleier jeg å ta mange bilder av elevene mine. Bildene viser hva vi har gjort og hvilke undervisningsmetoder vi har brukt. Istedenfor å lage mine egne videoer, gir jeg elevene tilgang til alle bildene og ber dem om å lage videoer som oppsummerer hele året. iMovie, Adobe Spark og Splice er elevens favoritt-apper.

Tiden vi bruker med elevene våre er kjempeviktig. Å gi elevene tid til å reflektere over det de har lært er så verdifullt og meningsfullt! Jeg håper at du bruker den siste tiden til å vise elevene dine hvordan de har vokst i løpet av det siste året og hva du selv har lært ved å samarbeide og lære med dem.

Ønsker alle lærere en god sommer!


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

lørdag 3. juni 2017

Boktips: "Lesson Study i en nordisk kontekst", av Bjørg Oddrun Hallås, Gerd Grimsæth (red.)


Lesson Study i en nordisk kontekst (Gyldendal Akademisk, 2016) er en vitenskapelig antologi med bidrag fra forskere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Å utvikle undervisningspraksisen er et sentralt tema innenfor utdanningsforskningen. Kapitlene i boka viser hvordan forskere fra de nordiske landene har utviklet forskningsprosjekter, brukt varierte metodiske tilnærminger og fått frem ny kunnskap på feltet.

Førstelektorene Bjørg Oddrun Hallås og Gerd Grimsæth har vært redaktører for boken. 

- Det viktigste er å få noen felles begreper som gjør at man kan reflektere sammen med kollegaer og ha fokus på best mulig undervisningspraksis. Og da er ikke de personlige egenskapene til hver enkelt lærer det sentrale, men å teste ut en undervisningsøkt man har planlagt sammen med andre lærere, sier Hallås i et intervju.

Målet for Lesson Study og Learning Study er å forbedre elevenes læring. Erfaringer fra en rekke land er at det er akkurat det som skjer. Lesson Study stammer fra Japan, der det heter Kenkyou jugyou (forskningstime). Metoden handler om at lærere samarbeider i små grupper, diskuterer elevenes læringsmål for en økt eller en periode, planlegger undervisningsopplegg, observerer hverandres undervisning (gjerne ved videofilming) og så analyserer resultatet og deler/publiserer erfaringene med de andre lærerne på skolen. Lesson Study er lærernes samarbeidslæring satt i system.

- Det å forske på egen (og andres) undervisning dreier seg grunnleggende om profesjonalitet i yrkesutøvelsen, skriver Thorolf Krüger, professor ved Senter for utdanningsforskning, i forordet.

Lesson Study. Forskningsgrunnlaget
Kapittel 1. Lesson- och Learning Study. Modeller för undervisningsutveclande undervisning
Av Inger Eriksson

Kapittel 2. Hva er forskningsgrunnlaget for Lesson Study som metode til styrking av profesjonskunnskap i skolen?
Av Elaine Munthe, Raymond Bjuland og Nina Helgevold

Lesson Study. Profesjonsutveckling
Kapittel 3. Istället för at tjata. Om lärares och forskares lärandeprocess i ett Learning Lesson Study-pilotprojekt i Finland
Av Katarina Rejman og Anna Slotte

Kapittel 4. Lesson Study i en nasjonal satsing for bedre klasseledelse
Av Christine Hope og Gerd Grimsæth

Kapittel 5. Vad lär sig lärare från Lesson Study och Learning Study?
Av Angelika Kullberg

Lesson Study i lærerutdanning
Kapittel 6. Lektionstudier og læringsfellesskaber
Guðný Helga Gunnarsdóttir og Guðbjörg Pálsdóttir

Kapittel 7. Lektionstudier i læreruddanelsens praktik - et profesionelt løft?
Av Ella Jørgensen, Peder Rostgaard og Arne Mogensen

Kapittel 8. Det aktionslæringsbaserede bachelorprojekt
Av Karen Hedegaard, Elise Dahl Krogh og Carsten Høi

Kapittel 9. Lesson Study som redskap i forskningsbasert lærerutdanning
Av Nina Helgevold, Gro Næsheim-Bjørkvik og Sissel Østrem

Kapittel 10. Aktivitetsteoretiske perspektiver på Lesson Study og praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning
Av Reidar Mosvold og Raymond Bjuland

Kapittel 11. The impact of Lesson Study and Content Representation on student teacher's Science teaching
Av Martin Vogt Juhler og Bjørn Håland

Kapittel 12. Student teacher reflections on the experiences of undertaking an EFL Lesson Study project in initial teacher education
Av Deborah L.S. Larssen og Ion Drew

Lesson Study i lokal kontekts
Kapittel 13. Et deltagelsesperspektiv på lektionstudier som metode til lærerudvikling i Danmark
Av Charlotte Krogh Skott og Hanne Møller

Kapittel 14. Å transformere en global pedagogisk idé i lokale kontekster
Av Gerd Grimsæth, Bjørg Oddrun Hallås og Asle Holthe

Presentasjon av boka "Lesson Study i en nordisk kontekst" i Universitetsbiblioteket i Stavanger, 28. september 2016:



Les også:
Ny bok: Lesson Study i en nordisk kontekst - intervju med redaktørene

mandag 29. mai 2017

Gjesteblogg: Aktiv læring og fysisk aktivitet med TUTANK, av Kenneth Nordvik


Aktiv læring og fysisk aktivitet med TUTANK
Av Kenneth Nordvik

Når elever fra ulike barneskoler på 4. trinn får 83 + 4 til å bli 89 eller når Helsinki plutselig er hovedstaden i Belgia, da er det en sann glede for meg å hjelpe barn som muligens trenger et ekstra lite løft i skolehverdagen.

Med 11 års ansiennitet som pedagogisk medarbeider ved Skeie skole i Bergen og assistent i SFO, har jeg utviklet konseptet TUTANK Active Learning.

Konseptet er hovedsaklig basert på fysisk aktivitet og læring, men fungerer utmerket ved stasjonsarbeid i mindre grupper.

Hittil er det utviklet 23 aktivitetstilbud for aktiv læring i barneskoler, ungdomsskoler og for førskolebarn i barnehager.

Siste nytt i 2017 er Tutank TELLUS (geografi + matematikk). Her får barna boltre seg med både geografi og matematikk i samme setting.

Tellus består av 2 aktivitetsmatter med navn på 199 land rangert stigende. Brikkene som medfølger består av 199 internasjonale flagg med navn på hovedsteder. Hver brikke har ulike regneoppgaver som gjør at elevene kan regne seg fram til riktig navn på land.

Eksempel på oppgave
Hovedstaden i landet er Havana. Hva heter landet?

Hvert lag har kun 2 hjelpemidler tilgjengelig:

1) Kan vi få se flagget?
2) Hva er regnestykket? (40 + 2)

Se eksempel på hvordan det gjøres i denne videoen:




Oppgavetyper
Velg ut alle europeiske brikker med flagg og hovedstad. Hver brikke har enkle addisjonsoppgaver. 

Svaret på regneoppgavene gjør at elevene raskt finner navnet på riktig land i Europa.
Elevene er fysisk aktive, samarbeider på lag og lærer av hverandre. Lignende opplegg finnes også for Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Tutank TELLUS er en selvgående aktivitet etter at læreren har gitt en rask instruksjon og kort forklaring på hvordan elevene skal løse oppgavene. Elevene er fysisk aktive og samarbeider på lag. På den måten får du mulighet til å observere hver enkelt elev i samspill med andre elever. Elevene observerer, lytter og lærer av hverandre.

Oversikt over oppgavetyper og priser på materiell finner du her.

Følg TUTANK på Facebook!

søndag 28. mai 2017

Boktips: "Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv", av Marit Uthus (red.)


Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv (Gyldendal Akademisk, 2017) er en nyttig og viktig bok for alle skolefolk.

- Nyere forskning viser at mange elever i den norske skolen opplever et betydelig press om å oppnå gode skolefaglige prestasjoner, og symptomene som oppstår som følge av dette presset karakteriseres om psykiske helseplager. Så alvorlig anses situasjonen, at skolen nå betegnes som en ny helserisiko, skriver redaktør av boka, Marit Uthus i en kronikk.

- Kanskje er det ikke så rart hvis myndighetene unnlater å se økningen i barn og unges psykiske helseplager i lys av prestasjonspresset i skolen. Det måtte jo i så fall innebære et kritisk blikk på egen skolepolitikk, skriver Uthus.

Psykisk helse-begrepet som er lagt til grunn for denna boka, viser til at god psykisk helse er et resultat av å mestre livet til tross for stressende livsbetingelser. Uthus diskuterer også begrepet knyttet til skolen, elevene og samtiden i det første kapitlet av boka.

Boka er delt inn i to hoveddeler, der hver del representerer undertemaer forfatterne mener er særlig relevante for å belyse bokas overordnede tema: elevenes psykiske helse i skolen og utdanning til å mestre egne liv.

Del 1. Elevenes psykiske helse i møte med skolens krav
I den første delen av boka belyser forfatterne hvordan skolem påvirker elevens psykiske helse positivt eller negativt. Som en rød tråd vektlegges hvordan skolen med økende vekt på prestasjoner utgjør et speilbilde av samfunnet

Kapittel 2. Prestasjonspresset i skolen. Om skolens målstruktur og elevenes mentale helse

Av Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik
Elever opplever et betydelig prestasjonspress på ungdomstrinnet og på videregående. Forfatterne viser at dette presset har systematiske og negative konsekvenser for elevenes mentale helse.

Kapittel 3. Elevenes selvverd. Et aspekt ved mental helse
Av Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik
I dette kapitlet skriver Skaavik og Skaalvik om begrepet selvverd eller selvakseptering og viser hvordan begrepet har en sentral dimensjon ved mental helse og livskvalitet.

Kapittel 4. Skolens håndtering av mobbing og krenkelser. Konsekvenser for gutter og jenters opplevelse av læringsmiljø
Av Christian Wendelborg
Wendelborg tar utgangspunkt i Elevundersøkelsen, og omfanget av mobbing og krenkelser blant jenter og gutter på skolen. Han diskuterer skolens håndtering av disse forholdene, og hvilke konsekvenser krenkelser, mobbing og skolens håndtering av dette kan ha for gutter og jenters opplevelser av ulike aspekter ved læringsmiljøet.

Kapittel 5. Inkludering versus marginalisering. Konsekvenser for elevenes psykiske helse
Av Christian Wendelborg
Dette kapitlet handler om situasjonen for barn og unge som er i risiko for marginalisering i en skole med økende krav om prestasjoner og resultat.

Kapitttel 6. Den inkluderende skolen. Muligheter og begrensninger
Av Marit Uthus
Uthus skriver om både muligheter og begrensninger knyttet til inkludering av elever med særskilte opplæringsbehov.

Del 2. Skolens helsefremmende ressurser

I den andre delen vektlegges de ressursene forfatterne mener er verdifulle for skoler å satse på i arbeidet med å etablere et helse- og læringsfremmende skolemiljø

Kapittel 7. Et helsefremmende inkluderingsbegrep
Av Marit Uthus
Uthus argumenterer for en nysatsing på den inkluderende skolen i dette kapitlet. Hun presenterer et helsefremmende inkluderingsbegrep der tre sentrale aspekter ved elevenes psykiske helse inngår som satsingsområder i fremtidens skole: tilhørighet, mestring og agent i eget liv.

Kapittel 8. Lærer-elev-relasjonen
Av Roger Andre Federici og Einar M. Skaalvik
Forfatterne belyser perspektiver på lærer-elev-relasjonen og hvordan relasjonen kan ha en betydning for elevenes opplevelse av prestasjonspress og deres psykiske helse.

Kapittel 9. Mentalisering, sosioemosjonell kompetanse og psykisk helse i skolen
Av Jan Arvid Haugan
Forfatteren legger i dette kapitlet vekt på hvordan elevens mentaliseringsevne har betydning for deres sosioemosjonelle læring, som i sin tur er avgjørende for både deres og medelevers psykiske helse.

Kapittel 10. Å bli agent i egen medieverden. Skolens rolle for barn og unge i mediekulturen
Av Daniel Schofield
Skolen kan spille en viktig rolle for barn og unge når det gjelder å forstå, mestre og konstruktivt delta i en mediemettet kultur, hevder Schofield i dette kapitlet. Å forholde seg kritisk og refleksivt til eget mediebruk blir derfor en viktig del av det å mestre eget liv og ha en god psykisk helse.

Kapittel 11. Psykisk helse som eget fag på timeplanen
Av Anne Torhild Klomsten
Skolen er en sentral arena som kan bidra til  pstyrke elevenes psykiske helse. Klomsten drøfter muligheter for og utfordringer med å innføre psykisk helse som et obligatorisk fag på timeplanen.

Kapittel 12. Etterord. Elevenes psykiske helse i fremtidens skole
Av Marit Uthus
Uthus viser til viktige skolepolitiske dokumenter som er lansert mens boka er skrevet, og konkluderer med at disse gir signaler om at man er på riktig vei, der elevenes psykiske helse og livsmestring angår skolen.

Les også:
"Psykisk helse i skolen" (Universitetsforlaget, 2016)

Bekymret over presset i skolen - kronikk av Marit Uthus

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marit Uthus, Phd, jobber som førsteamanuensis ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU. Uthus sine forskningsinteresser er knyttet til elever og ansatte i skolen, samt lærerstudenter i lærerutdanningen. Særlig fokuseres emner som læringsmiljø, selvoppfatning, motivasjon og skoletrivsel. Spesialpedagogiske emner opptar henne også.

lørdag 27. mai 2017

Boktips: " Digital dømmekraft ", av Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver, Louise Mifsud (red.)


Digital dømmekraft (Gyldendal Akademisk, 2017) består av en rekke artikler skrevet av forskere på feltet. Boken inneholder analyserer og diskusjoner rundt sosiale, juridiske og etiske problemstillinger og omkostninger ved bruk av de digitale mediene, med et særlig blikk rettet mot skolens forpliktelse overfor barn og unge.


Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp i læreplanverket og andre steder. Men hva er egentlig digital dømmekraft, og hvorfor trenger vi det? Det er dette boka forsøker å gi svar på.

- Boka presenterer ny forskning og kunnskap om de sosiale, juridiske og etiske sidene ved bruk av digitale medier med særlig vekt på barn og unge. Den vi være til nytte for lærerstudenter, dem som jobber i skolen, og kolleger innenfor forskningsfeltet. Boken kan også ses som et bidrag til en større diskusjon om hvordan hverdagslivet for dagens barn og unge har endret seg i en "digital" tidsalder, skriver redaktørene i forordet.

Arbeidet med digital dømmekraft må skje hele tiden. Det kommer hele tiden nye teknologier og bruksområder som man må forhold seg til. I denne boka er det samlet mye og god informasjon på norsk på ett sted.

– I det digitale landskapet må man kunne utøve dømmekraft og vurdere situasjonene for å kunne beskytte seg selv og beskytte andre. Det er viktig at voksne har kunnskaper og gjør seg refleksjoner rundt bruken av nettet. Dette gjelder både som profesjonsutøvere i et klasserom og personlig bruk av nettet, sier redaktør Bård Ketil Engen i et intervju med HiOA.

Boka handler blant annet om nettvett, opphavsrett, regler og lover ved deling av bilder, filmer og musikk, kildekritikk, ytringsfrihet, personvern og mobbing. I boka bidrar fagpersoner innen språkvitenskap, jus, samfunnsvitenskap, informatikk, medievitenskap og utdanningsvitenskap.

Den består av 12 fagfellevurderte artikler:

Kapittel 1: Om å utøve digital dømmekraft
Av Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud
- Å utøve digital dømmekraft er ikke alltid kun et spørsmål om å holde seg innenfor lovens grenser, men også et spørsmål om hvorvidt man kan foreta en vurdering om hva som er gode og dårlige handlinger, og hvilke konsekvenser ens handlinger kan få overfor andre mennesker.

Kapittel 2: Opphavsrett
Av Olav Torvund
- Forfatteren gir en innføring i opphavsrett og setter søkelyset på hva lærere kan gjøre og ikke gjøre i et klasserom.

Kapittel 3: Fire perspektiver på kildebruk, troverdighet og kildekritikk
Av Per Hetland
- Med særlig vekt på skolen som læringsarena diskuterer Hetland nye betingelser for hva som kan bidra til enten å styrke eller svekke budskapet i en tekst. Han diskuterer kildebruk, troverdighet og kildekritikk ut fra forfatterens, leserens og publiseringskanalens prespektiv samt likemannsperspektivet.

Kapittel 4: Tekst uten grenser
Av Håvard Skaar
- Skaar diskuterer hvordan ulike kommersielle nettsteder som tilbyr ferdige elevtekster, brukes til inspirasjon og til plagiering, og at tilgang til slike kilder gjør elevene usikre på hva som er korrekt kildebehandling.

Kapittel 5: Personvern
Av Olav Torvund
- Forfatteren presenterer Datatilsynets rapport om personvernutfordringer i skole og barnehage. Vi får presentert et omfattende og detaljert bilde av personvernutfordringer i et barns utvikling og faglige og sosiale atferd gjennom et helt utdanningsløp.

Kapittel 6: Hvordan kan Aftenposten vite hvem jeg er venn med på Facebook?
Av Bård Ketil Engen
- Forfatteren retter søkelyset mot hvordan de digitale mediene med ulike sporingsteknologier skaper nye menneskeskapte risikoer som gjør at personvernet er truet. Engens bidrag inngår i diskusjonen om risikosamfunnet.

Kapittel 7: Digital dømmekraft i skolen: Læreres tilnærming
Av Tonje Hilde Giæver, Louise Mifsud og Eli Gjølstad
- Forfatterne tar i utgangspunkt i definisjonen av digital dømmekraft i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og retter søkelyset mot læreres forståelse og håndtering av digital dømmekraft i konkrete undervisningssituasjoner.

Kapittel 8: Utfordringer ved publisering i sosiale medier
Av Monica Johannesen og Leikny Øgrim
- Forfatterne diskuterer hvordan både egenprodusert materiale og materiale hentet fra Internett, kan publiseres i sosiale medier. De diskuterer de utfordringene digital publisering skaper, og tar spesielt opp publisering av bilder og videoer.

Kapittel 9: Ytringsfrihet
Av Olav Torvund
- Forfatteren trekker frem ytringsfrihet som en grunnleggende rettighet. At vi kan skaffe oss informasjon og ytre oss fritt, er en forutsetning for at vi skal kunne utvikle oss som selvstendige individer.

Kapittel 10: Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?
Av Karoline Tømte, Greta Björk Gudmundsdottir og Ove Edvard Hatlevik
- Forfatterne retter oppmerksomheten mot uønskede hendelser som digitale krenkelser og digital mobbing. Disse to begrepene kobles mot mobbing og diskuteres i lys av definisjoner av mobbing. Formålet med kapitlet er å diskutere hvordan kunnskap om mediebruk på nett kan bidra til en utvidet forståelse av digital mobbing.

Kapittel 11: Et gagns digitalt menneske
Av Elisabeth Staksrud
- Staksrud tar utgangspunkt i skolens formålsparagraf og hvordan de målene som beskrives i formålsparagrafen, har direkte relevans for elevenes digitale liv og ferdigheter: De skal være trygge, reflekterte, kritiske og kreative i møtet med Internett.

Kapittel 12: Det produktive paradoks: Koding, makt og dømmekraft i nye mediestrukturer
Av Ola Erstad
- Forfatteren viser hvordan digital dømmekraft de senere årene har beveget seg fra å dreie seg om navigasjon i informasjonsflommen til å bli et sentralt spørsmål om demokratisk deltakelse.

Denne boka sammen med nettressurser som Du bestemmer, Del rett, Redd Barnas nettvett og Personvernskolen er nyttige hjelpemidler til arbeidet med digitale utfordringer i skolen.

onsdag 24. mai 2017

SKUV - Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering


SKUV - Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering
Av Lise Vikan Sandvik på vegne av SKUV-gruppa


Hva er SKUV?
SKUV er et skolebasert kompetanseutviklingstiltak i vurdering som Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU har inngått en avtale om. Avtalen omfatter samtlige videregående skoler i fylket, og går over fire år (21 skoler). Utgangspunktet for tiltaket er STFKs behov for skolebasert kompetanseheving i vurdering.

Et sentralt tiltak i denne satsingen er å integrere et skolebasert videreutdanningstilbud innen vurdering og FoU-kompetanse (15 stp). Dette innebærer at utdanningen skjer ved den enkelte skole, og det skjer kollektivt. I stedet for at lærerne reiser til universitetet, så kommer universitet til skolen, og utdanningen skjer gjennom et samarbeid som skal sikre at utdanning tilpasses skolens behov. Lærerne jobber ikke individuelt, men kollektivt om arbeidskrav og eksamensoppgaver, og innholdet er knyttet til lærernes daglige arbeidsoppgaver i klasserommet med elever. Denne måten å drive etter- og videreutdanning på gir muligheten til å nå langt flere lærere enn individuelle tilbud innen enkeltfag, og er en langt bedre utnyttelse av ressursene. Samtidig gir det en økt mulighet til å fremme kollektiv læring og profesjonelle læringsfelleskap på skolen.

SKUV handler om å oversette kunnskaper om vurdering som allerede finnes i skolene til fagenes egenart og skolens kontekst. Det faglige perspektivet på vurdering er viktig med tanke på læreplanstrukturen i Kunnskapsløftet. Vekten på kompetansemål og observerbare endringer i elevers kompetanse krever at lærerne behersker læreplananalyse og operasjonalisering. Denne kompetansen krever lærere med fagdidaktisk kompetanse som forstår vurdering ut fra fagenes premisser. Tiltaket vil handle om hva det innebærer for elevers, læreres og skolelederes læring.

Hvorfor en satsing på vurdering?
For lærere er kunnskap om vurdering en helt sentral kompetanse. En lærer som ikke kan se hvilket faglig nivå en elev befinner seg på, vil ikke kunne avgjøre hvilken støtte som trengs for videre læring. Samarbeid om elevers læring og utvikling krever også forståelse for vurderingens rolle. For eksempel er det ofte behov for å avklare hva praksiser som kartleggingstester, nasjonale prøver, standpunktkarakterer og veiledningssamtaler egentlig innebærer. Hva sier de noe om? Hvilket formål tjener de? Hvordan kan de forstås, og hvilke misforståelser kan de lede til (Fjørtoft & Sandvik, 2016)? Å ha vurderingskompetanse innebærer derfor å vite noe om vurdering, å kunne utføre vurdering på en faglig god måte i utdanningssammenheng, men også å forstå hvilken kontekst vurdering foregår i og hvordan vurdering kan brukes på gode og mindre gode måter (Xu & Brown, 2016).

Skolens vurderingskultur formes både av forskning, utdanningspolitiske føringer og praksis i skolen. Disse tre kunnskapsfeltene former i tillegg hverandre på gjensidig vis: Politiske myndigheter anvender forskning for å påvirke praksis; forskere refererer til og analyserer politikk for å forstå skolen; lærere og andre profesjonsutøvere må forholde seg til både forskningsfunn og politiske føringer i sitt daglige virke.

Vurderingskompetanse er derfor viktig også for dem som arbeider i eller er i kontakt med skolesystemet uten å undervise: Skoleledere, foreldre, elever og ansatte i kommuner og fylkeskommuner har behov for å forstå hvordan vurdering fungerer, hva formålet med en vurderingssituasjon er, hvordan avgjørelser tas på grunnlag av vurdering og hvilke konsekvenser dette kan få for elever og for andre i skolen. I tillegg er vurdering hyppig debattert i offentligheten for øvrig, og en opplyst diskusjon om bruken av vurdering i skolen er avgjørende for å sikre best mulig vilkår for den offentlige samtalen om skolen. Å vite hva vurderingskompetanse er, vil derfor være viktig for videre utvikling av skolen (Fullan, 2001).

Skolebasert kompetanseutvikling
Kompetansetiltaket vektlegger skolebasert kompetanseutvikling (Cochran- Smith & Lytle, 2009; Timperley, 2011). Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle deltakere i kompetansetiltaket, deltar aktivt i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir, 2012).

Kompetansehevingstiltaket gjennomføres i nær dialog med ledelsen ved skolene, og det vil legges stor vekt på kartlegging av skolens behov og ståsted før man iverksetter tiltaket. Aktiv deltakelse i utviklingsprosessen innebærer at skolens ledelse bygger opp under en profesjonell vurderingskultur, og at vurderingskompetanse utvikles i et lærende fellesskap.

SKUV vektlegger en undersøkende og skolebasert holdning til læreres og skolelederes profesjonelle læring (Cochran-Smith & Lytle, 2009; Timperley, 2011). Hensikten med denne kompetanseutviklingen er å utvikle skolens samlede kunnskaper og forståelser for profesjonsutvikling av vurderingskompetanse i et praksisfellesskap. Et sentralt mål er å bidra til å utvikle vurderingskompetanse gjennom praktisk handling i de enkelte fag/fagområder. Ledere og lærere må undersøke sammenhengene mellom undervisning og læring, danne seg hypoteser om hva som virker for hvem og hvorfor, og søke å finne løsninger for elever som ikke lærer. I dette arbeidet er vurdering en viktig kilde til informasjon om elevenes faglige progresjon.

En undersøkende holdning til praksis
Begrepet inquiry brukes ofte for å beskrive denne tilnærmingen til læring - å være undrende og undersøkende i møte med nye situasjoner og utfordringer (Wells, 1999, Cochran-Smith & Lytle, 2009). Hensikten med inquiry ikke bare å tilegne seg kunnskap, men også å kunne bruke den i framtidige situasjoner, på en ansvarlig og vitenskapelig måte. Inquiry er dermed både et redskap og en grunnleggende innstilling i møte med nye utfordringer. Inquiry kan ifølge Cochran-Smith & Lytle (2009) beskrives som et ståsted eller perspektiv – an inquiry stance. Fra dette ståstedet er det lærere eller forskere positivt kritisk kan undersøke den praksisen de er en del av, i dette tilfelle utvikling av vurderingskompetanse i fag og i skole. Vi må stille kritiske spørsmål, slik at vi kan trenge dypere inn i kjernen av praksisen.

Skoleledelse er viktig
I SKUV spiller skoleledelsen av viktig rolle. Det er ulike kompetanser som det forventes at skoleledere skal inneha: faglig ledelse, administrativ ledelse og å lede lærernes læring, noe som har betydning for elevenes læring og utvikling (Lillejord, 2011). En skoleleder kan lede sin skole ved å fremme og samtidig delta i lærernes læring og deres profesjonelle utvikling. Dette vil omfatte en dimensjon i lederrollen som i første rekke krever faglig kompetanse som gjør at hun/han kan diskutere lærernes oppgaver innen fag og fagdidaktikk og en skoleleder med nødvendig innsikt i og forståelse for de utfordringer lærerne møter i sin hverdag (Robinson, Hohepa, & Lloyd, 2009). En forutsetning for en slik involvering fra skoleledelsens side er at skolen har en godt utviklet læringskultur basert på samhandling mellom skoleleder og lærere og mellom lærere. Samhandling mellom aktørene i skolen blir slik kjernen i effektiv skoleledelse, og det vil fordre at skolelederen har en bred kompetanse på alt fra klasseromsobservasjoner til datainnsamlinger, kunnskap om lærernes læring og utvikling samt på gode relasjoner og kommunikasjonsevner (Robinson et al., 2009). I SKUV-prosjektet handler det mye om å bistå skolene i å utvikle denne kompetansen hos skoleledelsen.



Litteratur:
Avalos, B. (2011). Teacher professional development in Teaching and Teacher Education over ten years. Teaching and Teacher Education, 27(1), 10–20.

Bennett, R. E. (2011). Formative assessment: a critical review. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 18(1), 5–25. https://doi.org/10.1080/0969594X.2010.513678

Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and Classroom Learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), 7–74. https://doi.org/10.1080/0969595980050102

Cochran-Smith, M., & Lytle, S. L. (2009). Inquiry as stance: practitioner research for the next generation. New York; London: Teachers College Press.

Desimone, L.M. (2009). Improving impact studies of teachers’ professional development: toward better conceptualizations and measures. Educational Researcher, 38(3), 181–199.

Ford, M. J., & Forman, E. A. (2006). Redefining Disciplinary Learning in Classroom Contexts. Review of Research in Education, 30(Special Issue on Rethinking Learning: What Counts as Learning and What Learning Counts), 1–32.

Gillis, V., & Van Wig, A. (2015). Disciplinary Literacy Assessment: A Neglected Responsibility. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 58(6), 455–460. https://doi.org/10.1002/jaal.386

Hutchinson, C., & Hayward, L. (2005). The journey so far: assessment for learning in Scotland. Curriculum Journal, 16(2), 225–248. https://doi.org/10.1080/09585170500136184
Xu, Y., & Brown, G. T. L. (2016). Teacher assessment literacy in practice: A reconceptualization. Teaching and Teacher Education, 58, 149–162. https://doi.org/10.1016/j.tate.2016.05.010

Kennedy, A. (2005). Models of Continuing Professional Development: a framework for analysis. Journal of In-service Education, 31(2), 235–250. https://doi.org/10.1080/13674580500200277.

Lillejord, S. (2011). Kunsten å være rektor. I J. Møller & E. Ottesen (red.), Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen (s. 284–301). Oslo: Universitetsforlaget

Robinson, V., Hohepa, M. & Lloyd, C. (2009). School leadership and student outcomes: Identifying what works and why (Best Evidence Synthesis Iteration). Auckland: University of Auckland.

Shanahan, T., & Shanahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolescents: Rethinking Content-area Literacy. Harvard Educational Review, 78(1), 40–59.
Sandvik, L. V., & Buland, T. (2013). Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser Delrapport 2 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU/SINTEF.

Sandvik, L.V. & Buland T. (red.) (2014).Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet «Forskning på individuell vurdering i skolen»(FIVIS). Trondheim:NTNU, Program for lærerutdanning.

Sandvik, L. V., & Fjørtoft, H. (2016). Å utvikle tolkningsfellesskap i skolen: et verktøy og et kart for vurdering. I Vurderingskompetanse i skolen. Praksis, læring og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget.

Timperley, H. (2011). Realizing the power of professional learning. Berkshire, England; New York: Open University Press.

Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Hentet fra: https://www.udir.no/kvalitet-og- kompetanse/nasjonale-satsinger/ungdomstrinn-i-utvikling/Rammeverk- skolebasert-komputv-utrinnet2012-2017/Skolebasert-komputv/

Wells, G. (1999). Dialogic inquiry: Towards a sociocultural practice and theory of education. Cambridge: Cambridge University Press.

Wickens, C. M., Manderino, M., Parker, J., & Jung, J. (2015). Habits of Practice: Expanding Disciplinary Literacy Frameworks Through a Physical Education Lens. Journal of Adolescent & Adult Literacy, n/a-n/a. http://doi.org/10.1002/jaal.429

Wilson, A. (2013). To be specific: using professional development with subject-specific and generic literacy components to raise secondary students’ achievement in English, mathematics and science. Ph.d.-avhandling, The University of Auckland, Auckland.

Wineburg, S., & Reisman, A. (2015). Disciplinary Literacy in History: A Toolkit for Digital Citizenship. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 58(8), 636–639. http://doi.org/10.1002/jaal.410

tirsdag 23. mai 2017

Gjesteblogg: Morgendagens klasseskiller, av Arne Øgaard


Morgendagens klasseskiller

Av Arne Øgaard

I Klassekampen uttrykte Andrew Rhodes for en tid tilbake sin frykt for for at vi vil få et digitalt klasseskille mellom de som kan og de som ikke kan bruke en datamaskin. Vi har allerede en overklasse og det er de som kan bruke en datamaskin uten å la seg avspore i arbeidet av maskinenes store underholdningspotensiale. Underklassen er de som lett mister fokus fordi de uavbrutt må sjekke sosiale medier og kanskje legge en kabal. Det er neppe antall timer databruk i skolen som fremmer dette skillet.

Ikke alle hjem har råd til å være oppdatert på den nyeste teknologien, men som lærer er det sjelden å møte unge som ikke kan forholde seg aktivt til en datamaskin. De fleste lærer raskt det de trenger i sitt daglige virke. Rhodes som mange andre skriver om digital kompetanse uten å presisere hva de mener. De mest kompetente kan hacke andres nettsider, men de fleste klarer seg godt med et mindre repertoar. Mye av det som vi tilbragte lange kurstimer for å lære for noen år tilbake, er for lengst utdatert.

Det finnes langt viktigere klasseskiller enn ulikhet i dataferdigheter. Mange unge er ikke vant til å tenke praktisk og de mangler håndlag for å løse enkle oppgaver. De mangler livs- og virkelighetskompetanse. Som samfunnsfagslærer ser jeg at stadig færre unge har bevissthet om hva som skjer i verden. Raske titt på nettnyheter gir hverken grundig eller varig innsikt. Det er få som leser lengre nyhetsartikler på nettet, og færre som leser mer enn tegneseriene i papiraviser. Bare et fåtall leser et bredt utvalg av bøker og henter inspirasjon fra mangfoldet av natur- og kulturopplevelser. Det sies at vi lever i et kunnskapssamfunn, men mange av oss som var unge på 70-tallet hadde langt videre kunnskaper enn en moderne gjennomsnittsungdom.

Det kan være en sammenheng mellom databruk og det undertrykkende av presset fra dagens skjønnhetsidealer. Begjæret etter likes og frykten for nettmobbing innsnevrer manges oppmerksomhet. Morgendagens overklasse vil være de som klarer å frigjøre seg fra dette presset og som har glede av å hente inspirasjon og innsikt fra mange ulike kilder. De som kan bruke sine hender, har frodig fantasi, klar tenkning og kan uttrykke seg på mange ulike måter. Dataverktøy vil bare være ett av mange redskaper. Den ensidige påvirkningen fra databransjen kan lure noen til å tro at data er det eneste forløsende, men etter min erfaring kan livet bli fattig hvis mye tid er bundet til skjermopplevelser.

Andrew Rhodes skrev: "Den norske skolen gjennomgår et paradigmeskifte der barn kommer inn i et læresystem hvor alle svar finnes innenfor rekkevidde av noen få tastetrykk". Informasjon av ulik kvalitet kan en taste fram, men det blir ikke til kunnskap før en er i stand til å sette informasjonen inn i en større sammenheng.

Den norske skolen skal nå følge steinerskolen ved å satse på dybdelæring. Det vil si å belyse et tema fra mange ulike kanter slik at en er i stand til å forstå grunnleggende sammenhenger og vurdere disse i et større perspektiv. Det er noe helt annet enn å finne svar. For å gi elevene denne typen kunnskap og for å styrke deres personlige utvikling, må skolen ha mange ulike arbeidsmåter og redskaper. Det kommer jevnlig forskningsartikler som forteller om betydningen av håndskrift og formidling av levende mennesker. Mye kan tyde på at bruken av dataverktøy allerede tar for mye plass i den norske skolen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.

Han har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

søndag 14. mai 2017

Gjesteblogg: Den digitale verden - et hav av muligheter, av Barbara Anna Zielonka


Den digitale verden - et hav av muligheter
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

Digitale læringsressurser har alltid vært min store interesse. Men da jeg ble spurt om mine favoritt-apper og læringsressurser av en kollega, var det vanskelig å gi et kort svar. I denne teksten presenterer jeg svaret jeg ga henne. Først vil jeg si noe generelt om prosjektene jeg jobber med, som involverer pedagogisk bruk av IKT-verktøy som eTwinning og Genius Hour. Jeg vil også presentere noen digitale verktøy som jeg bruker mye og som jeg mener har et stort pedagogisk potensial. Helt til slutt vil jeg komme med noen innspill til hvordan bruk av IKT kan bidra til variasjon i undervisningen og utvikling av sentrale ferdigheter som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen.

eTwinning
Min lange reise med digitale verktøy begynte i 2011. Da opprettet jeg mitt første eTwinning-prosjekt. eTwinning er et gratis nettbasert tilbud for alle lærere, elever og barn i barnehagen i 42 land i Europa som har lyst til å skape internasjonale prosjekter sammen. Det kan være både korte prosjekter som tar en uke, eller lengre prosjekter som tar alt fra 3 til 10 måneder.

Målet med mitt første prosjekt var å utvikle bevissthet omkring interkulturell forståelse og utvikle muntlige kunnskaper i engelsk. På dette tidspunktet hadde jeg seks samarbeidspartnere: 2 lærere fra Italia, 1 fra Tyskland, 1 fra Ungarn , 1 fra Portugal og 1 fra Hellas. Prosjektet tok 8 måneder og elevene viste stort engasjement og interesse.

Da så jeg et stort potensial for slikt arbeid og bestemte meg for å fortsette selv om det var mange ting som ikke fungerte på den måten jeg forestilte meg i begynnelsen. For eksempel da vi skulle snakke med greske elever var det kun én PC i det greske klasserommet som var tilgjengelig og jeg tok for gitt at vi ville kjøre 1:! samtaler på Skype. En annen gang avtalte jeg Skype-samtaler som skulle begynne kl. 10, men glemte å sjekke tiden i Portugal og etter 30 minutter fant jeg ut at klokken var 9 i Portugal når klokken var 10 i Norge. Men som John Dewey, amerikansk filosof, pedagog og psykolog en gang sa: “ Å feile er lærerikt. Den som virkelig tenker, lærer like mye av sine nederlag som av sine suksesser.”

Fra 2011 til nå har jeg til sammen opprettet 8 prosjekter, både for studiespesialisering og yrkesfagelever. I september 2016 etablerte jeg det største prosjektet noensinne med 35 skoler fra hele verden. Dette var en stor økning fra oppstarten med eTwinning i 2011 da antallet samarbeidsskoler var seks. Istedenfor å invitere lærere kun fra Europa etablerte jeg samarbeid med flere skoler fra USA, Mexico, Canada, India og Pakistan. Målet med prosjektet var å utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter hos mine elever og gjøre dem bevisst på viktigheten av etablering av eget nettverk. Prosjektet sluttet i april, og selv om det var en ganske tidkrevende prosess, ser jeg alltid flere fordeler enn ulemper. Digitalt samarbeid med elevene og lærerne fra andre land bør være en obligatorisk del av læreplanen på grunn av alle de fordelene det gir. Ved å bruke Skype eller Google Hangouts får man muligheten til å skape noe stort og spennende, som ikke krever pengeressurser, men kun vilje fra lærerens side.

Alle de prosjektene jeg og mine elever jobbet med har én ting til felles; de skaper engasjement og utvikler elevenes IKT-ferdigheter. Ikke bare får elevene muligheten til å snakke med medelever fra andre land, men de får også muligheten til å lage tekster, videoer, elektroniske magasiner og grafiske noveller sammen.

Jeg vet at det finnes mange som jobber på denne måten, men vi må tørre å gå videre og åpne døra til klasserommet vårt slik at vi samarbeider på tvers av landegrenser.

Det som gjør meg inspirert er de ivrige ansiktene til elevene når de jobber sammen med elever fra andre land. Det er vanskelig å beskrive den gleden jeg ser i øynene deres når de får jobbe i fellesskap, og når de spør meg om neste gang vi skal snakke med de nye elevene. Personlig tror jeg også at internasjonale prosjekter åpner for økt, og positiv fremtidig kommunikasjon på tvers av landegrensene. Noe som i fremtiden vil øke mobiliteten av norske studenter. Ved å lære elevene å opprette egne nettverk og oppmuntre dem til å delta aktivt i diskusjoner og samtaler med andre elever fra andre land, blir de aktive borgere.

Genius Hour
Genius Hour er et konsept der elevene får frihet til å skape sitt eget læringsmiljø i løpet av en viss periode på skolen. Konseptet gir elevene reelle valgmuligheter og en egen stemme, men understreker også viktigheten av refleksjon og forespørsel-basert læring. Egentlig stammer Genius Hour fra en praksis opprettet av Google der de ansatte får lov til å bruke 20% av egen arbeidstid til å utforske ideer de er begeistret for så lenge det gir selskapet fordeler. Jeg har valgt å kjøre Genius Hour med mine elever fordi jeg har alltid trodd på at de er modne nok for å velge det de er interessert i og jeg tror at vi må tenke på det de gjør hele tiden - nemlig det å være online og på sosiale medier. 

Så hvordan fungerer dette i praksis? Først må elevene velge et tema de brenner for. Det kan være temaer knyttet til miljø, fysikk, entreprenørskap, geografi, biologi eller politikk. Det er bare fantasien som setter grenser. Etterpå må elevene lage en god problemstilling og finne en eller flere eksperter online ved å bruke Facebook eller Twitter. Denne delen av oppgaven lærer dem hvordan de finner nye folk og hvordan man kan bruke sosiale medier på en effektiv og lærerikt måte.

I begynnelsen brukte jeg min egen Twitterkonto, men etterhvert opprettet elevene sine egne kontoer og twitret på egen hånd for å finne eksperter som kunne bidra til prosjektet. I tillegg er elevene oppmuntret til å lage online-spørreundersøkelser og analysere data de får. Her får de muligheten til å bruke mange digitale verktøy. For eksempel har Google-skjemaer og Survey Monkey fungert som plattformer for dataanalyse. Mens YouTube, Wordpress og andre sosiale nettsteder fungerte som samarbeids- og kommunikasjonssted. All informasjon må publiseres på blogger, som er et perfekt verktøy for å dele alt de gjør med andre.

Det andre viktige aspektet ved Genius Hour, som må understrekes her er delingsmuligheter. Etter gjennomføringsfasen må elevene publisere sitt endelige produkt på bloggene sine og presentere sine funn for andre. Som sagt tidligere finnes det ingen publikumsgrenser når man holder på med Genius Hour. Elevene vet at sluttproduktet vil bli delt med andre studenter, eksperter og lærere på tvers av landegrenser. Det gir dem en annen opplevelse av hva læring egentlig er. De er motiverte og engasjerte når læreren legger læringsprosessen og ansvaret i deres egne hender.

Men kanskje det viktigste er at de har eierskap til den kunnskapen de får. Mange av mine elever sa på slutten av dette prosjektet at det de gjorde var virkelighetsnært og hjalp dem til å utvikle sine ferdigheter som helhet. En annen ting jeg har lyst til å nevne som fascinerer meg med bruk av IKT verktøy er endring i lærerroller. Istedenfor å være foreleser eller underviser, blir man fasilitator og mentor/coach som skaper kreative prosesser sammen med elever.

De fleste av oss bruker mye tid på sosiale medier, men ofte tenker vi lite over de store mulighetene som ligger der. Norske skoler bør bli flinkere til å vise hvordan både elever og lærere kan bruke sosiale medier for å utvikle sine kunnskaper. For meg fungerer Twitter som det beste stedet for profesjonell utvikling. I løpet av 4 år har jeg bygget mitt eget personlige digitale læringsnettverk. Nettverket består av pedagoger fra hele verden, som deler sine erfaringer, lidenskaper, kunnskaper, refleksjoner og ikke minst opplegg med andre. Jeg anbefaler på det sterkeste å opprette en Twitterkonto og bli del av dette globale og profesjonelle læringsfellesskapet for å få til gode kunnskapsprosesser mellom lærere og elever.


Bruk av smarttelefoner
For det første fungerer mobiltelefoner som en must for å installere apper. Det finnes mange gode apper og antallet apper øker stadig. Min største favoritt er Adobe Spark som brukes for å lage digitale portfolio med bilder, lyd og videoer. For eksempel kan elevene lage egne sider hvor de publiserer alt de jobber med og deler med andre medelever. Programmet er brukervennlig og krever ikke mange forkunnskaper. 

Den andre appen jeg bruker ofte med mine elever er FlipGrid. Den fungerer både på PC og mobiler. Denne appen er utviklet for å forsterke elevstemmen og løfte elevengasjement til nye høyder. Ved å stille spørsmål, får elevene muligheten til å gjøre opptak av sine svar ved å bruke telefonen. Etterpå kan de høre på opptak tatt av andre medelever og kommentere eller delta i diskusjoner. Jeg har også brukt dette programmet i formativ vurdering og i arbeid med elevmedvirkning. Flere ganger har jeg sett at elever som er veldige stille og ikke tør å si noe foran andre, elsker å bruke sånne apper og viser stort engasjement. En annen fordel med denne appen er at elevene ikke trenger å opprette egne kontoer eller dele sine e-postadresser. Lærerne har også kontroll over hvilket innhold som blir publisert og kan slette ting som ikke egner seg for deling mellom elever.

Den tredje appen jeg er nesten avhengig av er Barcode Scanner. For å sette fokus på mobil læring og sette QR-koder i pedagogiske og didaktiske rammer lager jeg ofte skattejakt. Elevene må bevege seg for å finne svar på spørsmål eller for å løse et problem. Ved å bruke denne arbeidsmetoden aktiverer du elevene og hjelper dem som sliter med å sitte stille i timevis. QR-koder kan også brukes for å lage gallerier der man viser hva elevene har laget for andre medelever på skolen.

Jeg tror at vi bør være flinkere til å vise hva våre elever gjør for et større publikum. I mange timer og i mange andre fag ser jeg at elevene leverer oppgaver og etterpå er det kun læreren deres som får se det de har skrevet eller gjort. Det er på tide å endre denne tenkemåten. Jeg vet at når elevene får vite at deres arbeid kommer til å bli vist til andre, legger de ned enda mer arbeid og er mer motiverte for det de driver med.

Læring bør være en sosial aktivitet. Vi kan lære så mye fra hverandre når vi deler det vi gjør regelmessige og ofte. Når jeg går i klasserommet mitt, tenker jeg alltid at det er 30 kloke hoder der inne, og det er så mye man kan lære fra hverandre.

Her er det naturlig for meg å nevne Ludvigsen-utvalget som hevder at det er behov for å forbedre dagens skolefag, spesielt for å legge bedre til rette for elevenes dybdelæring og helhetlige forståelse. Ved å bruke alle de tidligere nevnte IKT-verktøyene bidrar du til å fremme dybdelæring på din skole.

Variasjon i undervisningen
En annen fordel jeg ser med hensiktsmessig bruk av IKT-verktøy er at det bidrar til variasjon i undervisning. Den er viktig både for skoleflinke elever og elever med ulike utfordringer fordi den styrker motivasjon og læringen hos elevene. I tillegg hjelper variasjon med å treffe flest mulig elever.

Som tenåring ble jeg, som mange av dere andre, kun eksponert for tavleundervisning. Den måten å undervise på syntes jeg var kjedelig og monoton. Da jeg begynte på lærerutdanningen, sa jeg til meg selv at det viktigste i dette yrket kommer til å bli variasjon og at læringsutbyttet øker. Min stor interesse for IKT-verktøy bidrar til å skape variasjon. 

Ofte pleier jeg å spørre meg selv om jeg har lyst til å være elev i min egen klasse. Den korte øvelsen hjelper meg med å finne ut om timene mine er bra eller ikke. Om svaret er nei, da må jeg sette alle tiltak i gang og prøve å endre min praksis. Det er også en god ide å spørre elevene om de synes at undervisningen er variert nok. Ved å bruke IKT, tar denne prosessen noen få minutterer, men kan bidra mye til vellykket lærerpraksis. Våre elever er de beste indikatorene på om det vi gjør er meningsfullt eller meningsløst.

Som lærere er vi en privilegert gruppe fordi vi i løpet av vår karriere får kontakt med mange mennesker. Det er vår oppgave å gi de minner for livet og gjøre en forskjell som betyr noe.

Det forventes av dagens elever at de skal ha et svært bredt og variert utvalg av ferdigheter. De mest opplagte er å kunne lese, skrive og regne. Samtidig skal de utvikle digitale ferdigheter og ha evne til problemløsning, kritisk refleksjon og kunne drive informasjonssøking og kildekritikk. Kreativitet, drive utforskning og å kunne samarbeide er også sentrale ferdigheter og mange fler kunne vært nevnt.

Noen av dere sitter kanskje og tenker nå, men hvordan kan vi gjøre dette? Min påstand er at digital prosjektbasert undervisning, som jeg har gitt noen eksempler på her, kan ha mye å tilby i forhold til ferdighetsutvikling og dybdelæring. Derfor blir min oppfordring til dere å tørre å eksperimentere mer med IKT og de mange ressursene som ligger der ute.

Lykke til!



-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris i plenum på NKUL torsdag 11. mai. 2017. Gratulerer!