fredag 30. desember 2016

Gjesteblogg: Ta sjansen – vær litt gal? Av Ann S. Michaelsen


Ta sjansen – vær litt gal?
Jeg skrev nylig en artikkel på egen blogg med tittelen Risks – tell risky stories. Utgangspunktet var Will Richardson som stiller følgende spørsmål; det er interessant for meg å observere at lærere tror de ikke kan ta sjanser (take risks). Hvordan overtaler vi dem til å skjønne at de både må og bør? Han går videre med å si at det mange lærere ser på som farlig – risikofylt virkelig ikke er det. Hvordan kan det å gi elever eierskap over deres læring, samt det å delta i en verden utenfor skolen, mens de lærer, være risikofylt? Bør vi være forsiktige med å la dem kommunisere med en verden utenfor eget klasserom og skole? Er det risikofylt å la dem jobbe med problemstillinger som ikke har fasitsvar i læreboken, ja som læreren ikke vet svaret på engang? Er det risikofylt å la elever bruke teknologi i egen læring og la dem jobbe med tema som virkelig engasjerer og som de bryr seg om?

Jeg er veldig sikker på at dette allerede foregår i mange klasserom, også i Norge, men at dette ikke er transparent og tilgjengelige for andre lærere. Hvor mange lærere vet du om?

Sandvika vgs vant nylig prisen for den mest innovative skolen i Norge, en pris som deles ut av Senter for IKT i utdanning hvert år. Foruten ære og berømmelse får skolen som vinner en tur til Bett i London med 2 lærere og 3 elever i januar. VI takker for tilliten og gleder oss til å delta og presentere litt fra det vi gjør til et nordisk publikum den 27. januar. Pussig nok ble vi for første gang på de 10 årene vi har jobbet med ikt i undervisningen invitert til å holde en presentasjon for virksomhetsledere i Akershus under tittelen ”Sandvika vinner innovasjonsprisen, hva er hemmeligheten?” Der ligger kimen til ”utfordringen” muligens. Hvis målet er at alle elever skal ha samme fordel av bruken av teknologi, så må vi finne arenaer der vi kan dele erfaringer med andre. På Sandvika vgs har vi i ti år invitert skoler i Akershus og resten av landet på konferansen Del og Bruk. Vi opplever ofte at skoleledere og lærere fra andre deler av landet besøker oss, ingen blir profet i eget fylke må vite.

Som lærer ser jeg et utrolig potensiale blant elever og lærere i møte med teknologi. Det har aldri vært så spennende å jobbe i skolen er min påstand - og jeg har vært lærer siden før reform 94. Bruker vi teknologi til å oppnå kontakt med lærere, elever og eksperter i andre deler av verden? Produserer vi innhold andre har bruk for? Hjelper vi andre som trenger det? Ja, da utnytter vi teknologien! Da kan vi kanskje legge til side diskusjonene om stadig bedre resultater til eksamen og tenke at skolen også skal forberede elevene til å bli bedre samfunnsborgere som utnytter teknologien på en god og smart måte. I disse tider der falsk informasjon spres på nettet i et alarmerende omfang blir informasjonskompetanse og kildekritikk i opplæringen stadig viktigere.

Avslutningsvis vil jeg gjerne dele litt fra det vi gjør i min klasse. Jeg setter pris på om flere deler det de gjør her og at vi på den måten kan gjøre hverandre gode! Uansett riktig godt nytt år og ønske om et spennende undervisningsår! Heldige er vi som får undervise!


1) Blogg, alle elevene skriver egne blogger. Du kan finne flere av våre prosjekter på min side, sist denne oppgaven der vi skrev om klima-endring og uttalelser fra Donald Trump, noen svar fra elever her: Christina, Thomas, Sara.

2) Skype in the classroom, here from a conversation between students in Norway and Australia.

3) Hele klassen har investert og lånt penger til prosjekt via Kiva. Klassen har blitt delt inn i grupper på tre eller fire og de har selv gjort bakgrunnsarbeidet for å finne hvilket prosjekt de vil investere i. Se her for hva gruppene har skrevet om prosjektene: Henrik, Sandra, Ole, Sara. ”Kiva is an international nonprofit, founded in 2005 and based in San Francisco, with a mission to connect people through lending to alleviate poverty.”

4) We made a short movie from the project, all student lead. See how they divided the roles here:

5) Mysimpleshow, how to make a presentation online, here explaining literary devices.


Foto: Elevene filmet fra sitt Kiva-prosjekt - og filmen kan du se her:



Av Ann S. Michaelsen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ann S. Michaelsen - @annmic - er pedagogisk utviklingsleder og lærer i engelsk på Sandvika videregående skole. Hun er en av initiativtakerne til Sandvikakonferansen, som hvert år inviterer internasjonale foredragsholdere til Norge. Hun har holdt en rekke foredrag og kurs i Sør Afrika, Australia, USA, Danmark, Sverige og rundt i Norge. I 2013 publiserte hun boken Connected Learners, som hun skrev sammen med sine 27 elever i engelsk vg1. Boken er solgt i mange land, og BBC viste et program der de intervjuet elevene om deres bruk av teknologi i klasserommet. Hun har også skrevet boka "Det digitale klasserommet" (Cappelen Damm Akademisk, 2015).

lørdag 17. desember 2016

Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres


På Nyskolen har vi saksmøte èn gang i uka. Møtet er obligatorisk for alle elever og ansatte. Møtet ledes av en gruppe elever fra ungdomstrinnet. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skriver den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger de fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har én stemme.

Nyskolen i Oslo mener at det er utrolig viktig at alle barn får lære demokrati. Det betyr å øve på demokrati, å gjøre demokrati. Nyskolen i Oslo gjør dette hver dag:

 morgenmøter på barnetrinnet, en felles samling med spennende tema og samtaler 
 søskengrupper der helt forskjellige ungdommer eller barn løser faglige og sosiale oppgaver i fellesskap og blir gode til å samarbeide 
 matlaging og andre oppgaver for hverandre 
 åpent kontor for alle elever, eller voksne hos lederne 
 løsningsmøter når noe er vanskelig

Og så har vi saksmøtet vårt. Saksmøtet er hjertet til Nyskolen.

Dette er en gjennomgang av hvordan et saksmøte skal ledes og gjennomføres. Teksten er skrevet av Joachim Præsthus. Han er kontaktlærer og samfunnsfaglærer på ungdomstrinnet, og det er han som holder tak i elevrådet og er den ansvarlige for gjennomføring av saksmøte.

Saksmøte er Nyskolens øverste organ hvor elever og ansatte tar opp saker de vil skal diskuteres og/eller stemmes over. Gjennom saksmøte får alle elever og ansatte en mulighet til å påvirke sin egen hverdag på skolen. Det er elevrådet som avgjør hvilke saker som skal sendes til saksmøte.

Det er også en viktig del av elevenes samfunnsfagsundervisning. Alle elever ved ungdomstrinnet på Nyskolen skal på rundgang være med å lede, styre, samt referere et saksmøte. Saksmøte er slik en del av elevenes undervisning i hvordan demokratiske prosesser fungerer i praksis og hvordan man kan avgjøre saker med direkte demokrati. Det er en viktig arena for å øve på god og saklig diskusjon.

Alle som er tilstede på et saksmøte har et ansvar for å gjøre møtet så godt som mulig, det være seg ved å følge med, komme med innspill, stemme, passe på at andre ikke forstyrrer eller ved å lede, styre ordet og referere. 


(Foto: Kari Oliv Vedvik / Utdanning)

Roller

Her kommer en beskrivelse av de tre rollene til de som leder møte. Alle tre har sine egne oppgaver og noen av oppgavene deler de på. Alle elever på ungdomstrinnet skal gjøre seg kjent med de ulike rollene og oppgavene som faller under hver rolle.

Møteleder
Forberedelse

Har hovedansvaret for å lede møtet. Det betyr at eleven skal kjenne godt til og lese opp sakene på møte. Møteleder har hovedansvar for at saksgangen går riktig for seg og må derfor sette seg godt inn i den før møte.

Saksmøte har bestemt at de som er møteledere skal delta på elevrådsmøte den uken sakene til møte blir gjennomgått, slik at de kan sette seg godt inn i det som skal opp påfølgende onsdag morgen. Det er elevenes ansvar å sjekke listen over når de skal være møteledere og å komme på elevrådsmøtet.

Under møte
Den som leder møte skal lese opp sakene og forklare referatet, samt holde styr på saksgangen. De er viktig å ha med PC og vite hvor referatet ligger.

Møteleder har ansvar for å holde ro og orden i møte. Eleven må kunne stoppe forstyrrelser og uro.

Møteleder har også en viktig oppgave i å passe på at innspill og replikker er relevante for saken slik at vi ikke får en debatt som sklir ut. Møteleder har altså ansvar for at det som blir sagt og diskutert holder seg til saken.

For at alle skal kunne delta i diskusjonene er det viktig at møteleder bruker et språk også de yngste kan forstå. Hvis vanskelige ord eller vendinger blir brukt av de som diskuterer er det fint om møteleder kan spørre om de kan forklare med andre ord.

Ordstyrer
Forberedelse

Ordstyrer skal styre ordet. Eleven må øve på et system for å holde oversikt over hvem som tegner seg og kjenne til hvilke tegn som betyr hva. (1 finger; nytt argument/innspill. 2 finger; replikk).

Det er viktig å kjenne saksgangen for å styre ordet og eleven må derfor sette seg inn i den før møte.

Det er elevenes ansvar å sjekke listen over når de skal være ordstyrere og sette seg inn i rollen hvis noe er uklart.

Under møte
Ordstyrer skal holde oversikt over hvem som tegner seg under møte og hvilke tegn som kommer (1 finger; nytt argument/innspill. 2 finger; replikk som går foran 1 finger).

Ordstyrer skal også kunne gripe inn hvis diskusjonen ikke er relevant for saken som diskuteres eller hvis den som tegner seg ikke følger saksgangen.

Det forventes at ordstyrer henvender seg til de som tegner seg ved navn. Hvis ordstyrer ikke husker elevens eller lærerens navn kan hen spørre hva vedkommende heter.

Referent
Forberedelser

De som refererer må stille forberedt med PC og kjenne til hvor referatet er. For å kunne referere er det en fordel å kjenne saksgangen og viktig å vite hvordan det skal refereres i dokumentet.

Under møte
Referenten skal notere ned hvor mange som er til stede, stemmegivning (hvor mange for og mot) og notere ned eventuelle endringer av sakene.

Ved diskusjonssaker er det viktig at referenten skriver ned forslag og innspill. Dette er saker hvor det i første omgang ikke skal fattes et endelig vedtak. Det er derfor viktig å få notert ned forslag/innspill som kan brukes ved senere anledning. Referenten har ansvar for å spørre hvis hen ikke rekker å skrive ned eller lurer på formuleringer.

Referenten har ansvar for at referatet er riktig og skrevet i Google docs. Referat på papir er ikke godkjent.

Slik gjennomføres saksmøte
Her er en gjennomgang av hvordan et saksmøte forløper og hvordan en sak behandles og stemmes over. Rød markering viser hvem som har ansvar for å gjennomføre de ulike delene av møte. Alle de tre elevene som leder møte bør kjenne hverandres roller og oppgaver og hjelpe hverandre.

Oppstart av møte. Møteleder (med hjelp fra ordstyrer/referent) må få ro og orden, ønske velkommen og sjekke at alle på møte sitter slik de skal (møteleder, ordstyrer og referent)

Alle som er tilstede telles og noteres i referatet (referent og ordstyrer).

Gjennomgang av tidligere referat. For å gjøre det tydelig skal det fortelles om forrige ukes referat (møteleder) og elevrådets referat (elevrådstyre).

Dagens saker. Alle sakene på dagsorden leses opp. Husk å si hvem som eier saken (møteleder).

Saksgang. Første sak leses opp på ny (møteleder)
Ordet gis til den/de som har saken og møteleder spør om de vil si noe mer forklarende om saken sin (møteleder og ordstyrer)

Møteleder spør så om noen har noen spørsmål til saken og ordet styres av ordstyrer

NB! Kun spørsmål - ingen meninger! (møteleder og ordstyrer).

Første avstemning: Les opp saken enda en gang og be elevene stemme ved håndsopprekning (møteleder) Stemmer noteres (referent).

Mindretallet får så ordet og kan komme med sine argumenter. Så flertallet. Hvis møteleder ser behovet, åpnes det opp for diskusjon til slutt. (møteleder og ordstyrer).

Hvis det kommer forslag om endringer til saken skal disse vurderes av de som eier saken (møteleder og referent).

Så andre avstemming. Stemmene telles opp og noteres. (Referent og møteleder)
VIKTIG: Møteleder og ordstyrer må stoppe utrop og kommentarer under avstemming- den skal være fri for press.

Neste sak leses opp og samme prosedyre følges (møteleder).
Avslutning: Når det er igjen ca. 5 minutter av møtetiden bør sakene avrundes. Viktig at referenten noterer hvor langt vi var kommet i referatet. (møteleder og referent).

Oppvask og matlaging og andre vaskelister leses opp og elevene sendes ut i grupper med læreren (møteleder og ordstyrer).


(Fra saksmøtet onsdag 28. januar, 2015. Foto: Pedagogisk profil 1:2015)

onsdag 14. desember 2016

Blogging i klasserommet: Rothaugen Global Classroom


Terje Pedersen er lærer i engelsk og samfunnsfag ved Rothaugen skole i Bergen. Han og elevene i to 10.klasser har etablert en blogg der tekstene til elevene blir publisert. De har også opprettet en lukket Facebookgruppe der de er i kontakt med ulike eksperter på områdene de skriver om. 

Bloggen heter Rothaugen Global Classroom.

- Bakgrunnen for bloggen er at vi de siste to årene har invitert inn tidsvitner/eksperter til temaer vi jobber med i undervisningen, skriver Terje Pedersen i en epost. Han er nøye med å påpeke at det 
er elevene som har hovedrollen på denne bloggen. Det er deres tekster. 

- Eksempler kan være forfattere av bøker vi leser; vi leste den grafiske novellen "Turning 15 on the road to freedom" og fikk muligheten etterpå til å stille spørsmål til Lynda Lowery som boken er bygget på. Vi har stilt spørsmål til Thomas Seltzer etter å ha sett hans dokumentar fra USA om valget. Vi har stilt den Amerikanske senator Marty Golden spørsmål om Donald Trump og hans politikk. Vi har stilt spørsmål til barn av Holocaust overlevende og vi har stilt spørsmål til både Espen Aas og Kristin Solberg fra utenriksavdelingen i NRK.

- Grunnen til at vi gjør dette er flere. For det første tror jeg at undevisningen blir mer virkelighetsnær for elevene og på den måten forhåpentligvis mer motiverende. Ved å gjøre det slik for også alle elevene en sjanse til å få sin stemme ut, siden alle må stille spørsmål, vi jobber også en del med å diskutere hva er gode spørsmål, hvordan vise kunnskaper gjennom å stille spørsmål. Dette er også et veldig godt hjelpemiddel for meg siden jeg ikke bruker lærebøker, men bruker en mengde ulike dokumentarer, nyhetsartikler og nyhetssendinger. 

Jeg anbefaler alle lærere å besøke bloggen! Dette er et glimrende eksempel på kreativ og god bruk av digitale verktøy i klasserommet. I tillegg tror jeg at det å flytte skrivingen fra PCen og ut på bloggen virker skjerpende på elevene. Ikke bare på rettskrivingen, men også på selve innholdet.

Når du publiserer en tekst på en blogg er den offentlig. Det betyr at helt andre folk enn de du møter i klasserommet kan lese og kommentere tekstene. Når du leverer en tekst bare til læreren stopper den ofte der. På bloggen fortsetter den å leve sitt eget liv. Elevene må også velge bilder eller andre illustrasjoner til blogginnleggene. Bloggen må være attraktiv å lese. Det har Pedersen og elevene fått til! 

lørdag 10. desember 2016

Gjesteblogg: Hva slags dybdelæring? Av Arne Øgaard


Hva slags dydelæring?
Det skal bli mer dybdelæring i skolen. Det har Ludvigsen-utvalget foreslått og politikere og byråkrater skal nå planlegge gjennomføringen. Behovet er åpenbart. I et samfunn med økende informasjonsstrøm og en læreplan som er proppet med mer eller mindre usammenhengende kompetansemål, kan læring lett reduseres til raskt passerende inntrykk. Å ha lært blir synonymt med det å ha hørt om og kanskje gjengitt på en prøve, men det meste kan være fort glemt. Et spørsmål er om planleggerne av den nye dybdelæringen har tilstrekkelig innsikt til å endre på dette.

Utvalgsleder Sten Ludvigsen skrev i Aftenposten den 24.10.2016: "Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemer som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter en aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang."

Dette høres jo flott ut, men jeg er usikker på hva det vil innebære i praksis. Det er selvsagt viktig å aktivisere elevenes egne evner, men etter min erfaring tar det lang tid å trene elevene til å bruke sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Men elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde må være et viktig prinsipp.

Vi lever i et samfunn med lett tilgang på store mengder informasjon. Men kunnskap blir det først nå den enkelte er i stand til å vurdere informasjonens kvalitet og kan sette den inn i en relevant sammenheng. Dette krever solide grunnkunnskaper, noen bevegelige rammer vi kan sette det nye inn i. Skal den nye dybdelæringen bli vellykket må planleggerne makte å velge ut helt sentrale fagemner som elevene kan forbinde seg med. Uten at følelsene er involvert vil det neppe oppstå en slik forbindelse, og jeg er bekymret for om planleggerne har en tilstrekkelig bevissthet om dette.

I en læringssituasjon kan følelsene aktiviseres på ulike måter. Det kan være gjennom å møte noe vakkert eller et inntrykksfullt naturfagseksperiment. Det kan være gjennom fortellinger om mennesker som har gjort en innsats på et fagområde eller i en historisk situasjon. Noe av det lille jeg husker fra barneskolen var lignelsen om den barmhjertige samaritan. Den vekket en følelse i meg av at det er slik vi bør leve. På videregående fikk jeg en tilsvarende sterk opplevelse av Obstfelders dikt: "Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig...". Måten menneskene behandlet hverandre på i den moderne verden var jo virkelig underlig. Folks oppførsel hadde i liten grad tatt inspirasjon fra den barmhjertige samaritan.

En gradvis utvikling av forståelse og begreper kan lykkes hvis man inviterer elevene med i en spennende oppdagelsesferd hvor de kan glede seg over det de lærer og samtidig se med forventing fram til å lære mer i de kommende årene. Et mulig eksempel er naturfagundervisningen. De minste elevene kan en ta med ut i naturen og la dem oppleve glede og skjønnhet ved å bevege seg ute i det fri. Et kjærlighetsfullt forhold til naturen kan legge grunnlaget for et senere miljøengasjement. For hvert år kan opplevelsesområdet utvides og elevene kan bli kjent med stadig mer omfattende sammenhenger i det de opplever. De kan også bli kjent med hagen og bondegården, med dyrene og fuglenes liv, med plantenes relasjon til naturforholdene, og etter hvert en mer akademisk naturforståelse. Ganske tidlig kan en ta elevene ut for å rydde søppel på strender. Hvis de også kan arbeide i en skolehage, kan de få en opplevelse av at naturen er noe vi kan forholde oss til ansvarlig og aktivt. I møte mellom samfunn og natur vil undervisningen bli tverrfaglig, og ved å lytte til naturlyrikken vil både norskfaget og naturforståelsen kunne berikes. Sett ut fra dette perspektivet er dybdelæring noe som må utvikles gjennom mange år og i samsvar med elevenes modningsnivå. Presenteres den intellektuelle forståelsen for tidlig blir det lett overfladisk kunnskap som fort går tapt.

Noe tilsvarende er det mulig å skissere for historiefaget. En kan ikke lære om alle de kongene og krigene som stod på pensum i min tid, men en kan fordype seg i viktige endringsperioder som blant annet renessansen, reformasjonen og den industrielle revolusjon. Hvis en ikke bare beskriver det som skjedde, men går inn på de dypere motivene hos de menneskene som drev endringene fram, vil elevene også kunne lære noe om det å være menneske. Det menneskelige perspektivet vil alltid gi undervisningen dybde og vekke tanker som elevene bærer med seg videre.


Av Arne Øgaard.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående. Han har skrevet flere tekster på Lærerbloggen:


torsdag 8. desember 2016

Boktips: "Hva skal vi med skole?" av Anne-Mette Stabel


Boka Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926 – 2016 (Pax, 2016) er skrevet av Anne-Mette Stabel. Det er den første boka i sitt slag og tar for seg historien fra og med den første steinerskolen i Oslo ønsket 12 elever velkommen høsten 1926.

Det er 90 år siden den første steinerskolen åpnet i Norge. Her er historien om skolens kamp for tilværelsen, dens liv og utvikling her i landet. Fra å oppta en beskjeden plass ved oppstarten har steinerskolen blitt det tydeligste pedagogiske alternativet til den offentlige skolen. Å legitimere seg som et alternativ fordrer en egenart, og det er i dette spennet mellom egenart og krav om tilpasning til det offentlige skolesystemet at steinerskolen har kjempet sine viktigste kamper.


- Jeg har skrevet boka fordi det ikke tidligere er utgitt noen bok om steinerskolens historie i Norge, skolen er i liten grad omtalt i litteratur om norsk skole, og det var derfor et kunnskapshull i norsk utdanningshistorie, skriver Anne-Mette Stabel i en epost.

Mine fem første lærerår tilbrakte jeg som kontaktlærer på Steinerskolen i Bærum. Boka minner meg på de positive sidene ved pedagogikken, det kreative klasserommet og den kunstneriske bearbeidelsen av lærestoffet. Steinerskolen har opponert mot normerte prøver, eksamen, nasjonale prøver og andre standaristerte tester. Det er en viktig kritikk som fremdeles er aktuell.

- Steinerskolen mener at slike prøver styrker sorterings- og utvelgelsesfunksjonen i utdanningen, og dette kan svekke elevenes interesse for arbeidet med fagene. Steinerskolen har gjennom praksisen sin forsøkt å holde fast ved prinsippene om at både praktiske, kunstneriske og teoretiske fag og arbeidsformer må inngå som en integrert del av undervisningen på alle klassetrinn, skriver forfatteren i innledningen (side 10).

Forfatteren deler historien om steinerskolen inn i fem perioder, som får hvert sitt kapittel:

Steinerskolen 1926 - 1940: Et nytt pedagogisk alternativ
Steinerskolen 1941 - 1970: Et kritisk pedagogisk alternativ
Steinerskolen 1971 - 1985: Et pedagogisk alternativ i vekst
Steinerskolen 1986 - 2004: Et kritisert pedagogisk alternativ
Steinerskolen 2005 - 2016: Mellom tilpasning og egenart

Jeg håper at boka vil bli benyttet i undervisningen ved både ved Steinerhøyskolen og ved andre lærerutdanningsinstitusjoner i Norge og at den vil føre til økt interesse for steinerskolens alternative pedagogikk, både i den allmenne debatten om barn og skole og i det pedagogiske forskningsmiljøet. Jeg ønsker at kunnskap om steinerskolens historie skal føre til at det etableres forskningsprosjekt der steinerskolens pedagogiske praksis, hvordan lærere i steinerskolen ser på sitt oppdrag, elevenes motivasjon, trivsel og læring blir gjort til gjenstand for undersøkelser. Jeg håper også at boka benyttes i steinerskolene for å drøfte skolens videre utvikling og fornyelse.


Les også:
Dagens utdanningspolitikk må utfordres - av Anne-Mette Stabel
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Anne-Mette Stabel er utdannet kulturhistoriker ved UiO og har videreutdanning i fortellerkunst ved HiOA og maling ved Steinerhøyskolen. Hun er førsteamanuensis på Steinerhøyskolen der hun blant annet underviser i steinerskolens historie, didaktikk og fortellerkunst. Våren 2014 disputerte hun med avhandlingen Visjoner og vilkår, om steinerskolen historie i Norge fra 1926 til 2004 ved UiO.