søndag 31. juli 2016

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet



De fem grunnleggende ferdighetene i LK'06, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive og å kunne bruke digitale verktøy, blir beskrevet som selve grunnlaget for all annen læring.

Jeg vil påstå at problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er vel så viktig, ikke bare for læring, men også for at vi skal kunne utvikle oss som mennesker og som samfunn. 

Det fremste mål for utdanning er utvikling står det i generell del av læreplanen.

Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. Dette er altså grunnleggende ferdigheter som må få en mer fremtredende plass i klasserommet.



Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode - å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling.

Det er dette vi jobber for i skolen. Oppgaven blir derfor å finne gode måter å nå dette målet på. Og da må vi se dypere og bredere enn det de grunnleggende ferdighetene legger opp til. Vi er nødt til å integrere problemløsing, kritisk tenking og kreativitet i alle fag i mye større grad enn i dag. Hver skoledag bør være farget av dette. Og elevene må vite at det er dette målet vi jobber for å oppnå.

Skal vi lykkes med skolen må vi slutte å se på skole og utdanning som en konkurranse. Jeg tror at vi må gjøre mer plass til prosjektarbeid, samarbeid og tverrfaglig arbeid for å lykkes i fremtidens skole. 

Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.  

Det er ikke sikkert at den beste måten å lære på er å sitte stille på en stol mens svarer på et spørsmål skriftlig. Men det er ganske vanlig form for undervisning i mange klasserom. Kan hende er det størrelsen på klassen og for få lærere som gjør at dette er en utbredt "metode". Men jeg er ikke sikker på at det er den beste. 

Skole er nemlig mye mer enn bare fag. Og pedagogikk er mer enn læring. Pedagogikken tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. 

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og hjelper fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv. 

Kreativitet er som en muskel. Den må trenes, bøyes og tøyes. Den må bli utfordret og ta deg med på utsiden av komfortsonen.

Så, hvordan står det til i norske klasserom? Er vi gode nok til å identifisere og støtte de mest kreative elevene? Er vi gode nok til å legge til rette for kreativitet, oppfinnsomhet og forskertrang?

Jeg mener ikke at vi på mirakuløst vis skal få alle elevene til å bli spektakulære oppfinnere. Du vil trenge kreativitet i alle yrker. Jeg mener at vi må legge til rette for skapertrang og virkelyst. Vi må skape et læringsmiljø der det er naturlig å eksperimentere, feile, diskutere og skape.

Dessuten; Elevene lærer mer når de samarbeider med andre. 

- Vi kommer aldri til å lære alene i hodet, vi lærer i fellesskap. Video og bøker er nyttige å bruke for å formidle kunnskap, men vi må ha mulighet til å arbeide sammen, snakke med hverandre og løse komplekse problemer sammen, sier faglærer Frank Alexander Kraemer ved NTNU i Trondheim. Der har de brukt teambasert læring som metode og er overrasket over det gode resultatet. Studentene lærte rett og slett mer ved å samarbeide.

Vi skal altså ikke bare formidle kunnskap, men sørge for at elevene lærer. Og det gjør de gjennom å prate, diskutere og jobbe sammen med andre. Egentlig ganske opplagt. Likevel er det for lite av dette i skolen etter mitt syn. Kanskje jeg tar feil, kanskje ikke.

Prøving og feiling er viktig i all pedagogisk arbeid. Problemløsing er en viktig kompetanse i skolen og i arbeidslivet. Å være en god problemløser er å ta i bruk metoder og verktøy på en hensiktsmessig måte. Kompetanse i problemløsing handler om å både ha ferdigheter og vilje til å løse problemer hvor veien fram mot målet ikke er opplagt.

Og da  er vi nødt til å legge til rette for dette i klasserommet. Hver dag.

Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten. Det er som oftest knyttet til matematikkfaget. Men problemløsing er en aktivitet som kan benyttes i flere fag og kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Tankesettet du bruker ved problemløsing er overførbart til mange ulike situasjoner.

Problemløsing krever at man forstår problemet, planlegger og gjennomfører en løsningsprosess, overvåker og vurderer progresjonen underveis. Evne og vilje til kreativitet og kritisk tenkning er helt sentralt. Man må være kreativ for å tenke ut nye løsninger, og kritisk tenkning er viktig for å vurdere ulike løsningsalternativer. 


fredag 29. juli 2016

Boktips: "Å lykkes med elevvurdering", av Therese N. Hopfenbeck


- Jeg tror det er viktig at vi anerkjenner at vi ikke nødvendigvis vil klare å skape systemer hvor elevvurdering fungerer uten dilemmaer og problemstillinger, skriver Therese N. Hopfenbeck i forordet til sin nye bok "Å lykkes med elevvurdering" (Fagbokforlaget, 2016). Du kan lese hele forordet her.


Boka gir et overblikk over ulike former for elevvurdering, med utgangspunkt i ulike forskningsstudier fra blant annet Norge, Irland og England som forfatteren har ledet og/eller deltatt i. Hopfenbeck oppsummerer egen og andres forskning på feltet elevvurdering, med tanke på hva som er viktig for lærere som møter elevene daglig i klasserommet.

- Som skoleforsker har jeg mulighet til å formidle nyere funn som lærere kan diskutere og vurdere i forhold til egen praksis, men jeg kan ikke fortelle lærere hvordan de skal løse sine daglige utfordringer, skriver hun i første kapittel. Det er den enkelte lærer, i samarbeid med kolleger og skoleleder, som til syvende og sist må være ansvarlig for å utvikle de gode vurderingspraksisene for elevene.

Boka er skrevet med tanke på hva som kan være viktig kunnskap for lærere og studenter i arbeid med å sikre en rettferdig elevvurdering, og tar derfor også opp temaer som bruk og misbruk av vurderingsdata – og vurdering sett fra elevenes perspektiv.

Følg Lærerbloggen Facebook!

1. Hvorfor skal vi vurdere elever?
Vi har nå solid dokumentasjon som viser at dersom vurdering gis på en god måte, kan den fremme læring. Men vi skal også være kritisk til vurdering som stresser barn, er av lav kvalitet og som blir gitt i feil sammenhenger. Derfor er kompetanse om god vurderingspraksis viktig. 

2. Ulike former for vurdering
En oversikt som kan være god for skolefolk som er nye når det gjelder vurderingsfeltet. Her beskriver forfatteren ulike vurderingsformer, som vurdering for læring (formative vurderingspraksiser) og vurdering av læring (summative vurderingspraksiser). Her får du også noen råd om hva som kjennetegner undervisning med tanke på vurdering og læring.

3. Evaluering: Elevvurdering på systemnivå
Her presenteres for første gang på norsk resultater fra forskningsstudien Govering Complex Education System (GCES). Målet med prosjektet var å gi en evaluering av Vurdering for læring-programmet i Norge, på vegne av Kunnskapsdepartementet.

4. Elevers syn på vurdering for læring
Her kommer elever fra ni ulike skoler i Norge til orde. De ble intervjuet i forbindelse med GCES-studien, og forteller hvordan vurdering for læring oppleves i klasserommet.

5. Vurderingskompetanse
Her presenteres eksempler på mål og kriterier som brukes i skolen, og noen av utfordringene som er knyttet til bruken av disse.

6. Elektronisk elevvurdering
Her diskuteres ulike sider ved elektroniske prøver med utgangspunkt i en nylig publisert studie med over 200 000 elever.

7. Hva kan storskalaundersøkelser lære oss om elevvurdering?
Her gir forfatteren en oversikt over de internasjonale studiene som Norge deltar i, og hva som er formålet med dem. Her drøftes også noen frigitte oppgaver fra PISA, TIMMS og PIRLS for å illustrere hva man kan lære av disse studiene om vurdering.

8. Vurdering i England og Norge
Her får vi se på likheter og ulikheter mellom det norske og engelske systemet. Også her er det tatt med noen frigitte oppgaver fra engelske prøver, for å illustrere hvilke oppgaver engelske elever får på ulike trinn i matematikk og naturfag.

9. Mellom medvirkning og kontroll
Her kan du lese om noen problemstillinger knyttet til vurdering og motivasjon, manglende motivasjon og frafall i videregående skole. Forfatteren problematisere også systemer hvor vurderingsformer knyttes til sanksjoner og straff, da Vurdering for læring-filosofien bygger på elevenes reelle medvirkning.

10. Eksamen og dybdelæring - et eksempel fra Irland
Her drøftes forholdet mellom dybdelæring og overflatisk læring, med utgangspunkt i en forskningsstudie OUCEA-teamet gjennomførte i Irland i 2013.

11. Bruk og misbruk av vurderingsdata
Her tar forfatteren opp noen innspill rundt de nasjonale prøvene, med utgangspunkt i Elevorganisasjonen og enkelte skoleforskere.

12. Elevvurdering for framtidas skole
Her oppsummerer forfatteren hovedbudskapet fra boka og beskriver noen råd for en bedre vurderingspraksis.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Therese Nerheim Hopfenbeck (@TNHopfenbeck) er Director for Oxford University Centre for Educational Assessment (OUCEA) ved Universitetet i Oxford. Hopfenbeck leder to store forskningsprosjekt ved OUCEA, Assessment for Learning in Africa (2016–2019) og PIRLS for Teachers (2015–2016). Hun er også nasjonal forskningsleder for Englands deltakelse i PIRLS 2016.

torsdag 7. juli 2016

Robot hjelper syke barn ut av ensomheten


AV1 er en robot som skal hjelpe barn som er langtidssyke. Det er en datamaskin med motorer, kamera, mikrofon og høyttaler. Den er knyttet til en app som barnet styrer. Sammen med AV1 kan barnet se og høre alt fra klasserommet.

– Når noen blir borte fra skolen, tar det dessverre ikke så lang tid før de blir “glemt” av sine jevnaldrende. De blir noen man snakker om, og ikke med. Bare i Norden anslår vi at det er rundt 30.000 langtidssyke barn med alle mulige diagnoser. For mange av disse er det ikke nødvendigvis behandlingen og smertene som er det verste, men følelsen av å være isolert, sier Karen Dolva i et intervju med Link.

Karen Dolva er daglig leder i selskapet No Isolation som har utviklet roboten AV1.





Målet er å gjøre livet til barn og unge i vanskelige situasjoner litt lettere. Ved å gi langtidssyke barn muligheten til å delta i sin egen hverdag, med venner, familie og skole, på sine egne premisser, håper de på å oppnå dette.


Les mer om prosjektet her!

Roboten, eller avataren, er en datamaskin med motorer, kamera, mikrofon og høyttaler. Den sender videostrøm fra klasserommet til barnets mobil eller nettbrett.

Det er barnet som kontrollerer når roboten er på. Gjennom appen kan barnet se klasserommet, høre alt, styre blikket til roboten og snakke med de andre barna og læreren med sin egen stemme.


Vil du vite mer om AV1? Sett deg på venteliste nå, så tar No Isolation kontakt med deg.



Følg No Isolation på Facebook!
Følg No Isolation på Twitter!

onsdag 6. juli 2016

Disse bøkene kan du lese høyt på ungdomstrinnet


Lesekompetanse er knyttet til høytlesing. Høytlesing innebærer mye mer enn å formidle bokens innhold. Elevene blir kjent med nye ord og hvordan historie er bygget opp. De lærer å følge en lang tråd. Og det er jo bra i en verden med konstante distraksjoner.

Her er ti bøker du kan lese høyt på ungdomstrinnet. Lista er ikke alfabetisk og ellers i tilfeldig rekkefølge. Lista kan gjerne være lenger - kom med tips!

Yatzy, av Harald Rosenløw Eeg

Boka handler om å være 15 år og tåle alt - unntatt seg selv. Dag Vidar får en ny start, på et nytt sted, i en ny familie. Han får et dv-kamera så han kan filme starten på sitt nye liv. Alt ser egentlig veldig lyst ut.

Men jo lenger Dag Vidar kommer i filmen om sitt nye liv, jo reddere blir han for at noen skal avsløre det som har skjedd, grunnen til at han har måttet flytte til en fosterfamilie. Og tvilen har aldri kommet den tiltalte til gode, så Daggi begynner å tvile på alt dette fine rundt han og blir sin egen verste fiende i redsel for å avsløre sin egen historie.

Ufo! Ufo! av Tore Aurstad

David Hansen, er tretten. Denne høsten skjer det to skjellsettende begivenheter i livet hans. Han deltar i Kvitt-eller-dobbelt, der han ryker ut på 24 000-kroners spørsmålet, og venninnen, Karine, klassens mest populære, blir sporløst borte.

David er sykelig opptatt av fysikk. Han tenker og spekulerer rundt alskens spørsmål fra fysikkens verden. Einsteins relativitetsteori, kvantefysikk, tidsreiser og disses paradokser, kosmologi, hvorvidt det finnes et uendelig antall univers.

Døden på Oslo S, av Ingvar Ambjørnsen

"Klokka var halv ti. Vi gikk nedover mot sentrum igjen. Det var ikke nødvendig for oss å avtale noe som helst nå. Proffen visste hva jeg ville. og jeg visste hva Proffen ville. Vi ville finne Lena. Vi måtte finne Lena. Om det så skulle ta oss hele natta, så måtte vi spore henne opp."

Narkotika og prostitusjon er hverdagen for Lena. Pelle og Proffen kan selvsagt ikke la være å engasjere seg.

#alfahann, av Jan Tore Noreng

Han har hele pakka: Han er smart, populær, kjekk, og har en kropp som alle de andre guttene i tiende misunner ham. I tillegg er Torstein sammen med Viktoria, den perfekte dama. Livet hans er som skapt for Instagram. Men den som har ALT, har også ALT å tape.

Katakombens hemmelighet, av Tom Egeland

Gamle myter, mørke katakomber og mystiske forbindelser. Tom Egelands første spenningsroman for ungdom vant Arks barnebokpris 2013.

En romersk katakombe. En magisk amulett. 14 år gamle Robert blir med moren til Roma for å utforske en katakombe - en gammel gravplass. En kveld tar han seg ned i katakomben. Alene. Tror han.

Zweet, av Marit Kaldhol

Alarmen går, og ungdomsskulen blir evakuert på grunn av ein livsfarleg gasslekkasje. 10. klassingane Lill Miriam, Susan og Ruben opplever den dramatiske situasjon på kvar sin måte. Lill Miriam tenkjer heilt annleis enn dei andre. Ho som er så oppteken av at honningbiene forsvinn, er plutseleg sjølv forsvunnen. Overlever ho eller ikkje? Susan har ein vond løyndom ho ikkje klarer å gløyme. Ruben er ny i landet og har berre ein venn, Lill Miriam. Klarer han å finne ut kvar ho gøymer seg før det er for seint?

Ulike tankar og ulike minne fer gjennom hovudet på dei tre ungdommane. Korleis er liva deira knytte saman? Kva er sanning, og kva er løgn? Kven er modig, og kven er feig? Kven er tøff nok til å stå på for det ein kjenner er rett?

Herman, av Lars Saabye Christensen

På skolen er Ruby med det store røde håret, som noen påstår at det er fem fuglereder i. Hjemme er moren til Herman som arbeider i Jacobsens kolonial, og som kan le slik at Nesoddbåten går på grunn og klokka i Rådhustårnet stanser. Dessuten er hun ganske god til å kaste langt med matpakke. Faren til Herman kjører heisekran, og derfra kan han se til Amerika og enda lenger. Bestefar ligger i en himmelseng i fjerde etasje og kan ikke gå og er frisk som en fisk. Det er Herman også, helt til den dagen frisøren ber om å få snakke med moren hans.

Sugemerket, av Unni Lindell

Stella er fjorten og forelsket i Manne. Hun blir mobbet på skolen og sliter med det innderlige savnet etter morens død. Men den veldige forelskelsen hjelper henne å komme videre.

Stella svelget og gjemte ansiktet inn mot halsgropen hans. Når han brukte navnet hennes, kilte det et sted dypt inne i henne. Hun kjente hvordan blodet dunket gjennom halspulsåren. Munnhulen var tørr som sandpapir da han la leppene sine over hennes. Det kjentes fuktig og levende, fremmed.

Dødsengler, av Matt Whyman

To tretten år gamle gutter, blodsbrødre og bestevenner, blir dratt inn i en farlig, voldelig verden i en av Colombias brutale byer, Medellín.

Et rystende, internasjonalt prisbelønnet drama basert på virkelige hendelser.

I Medellín i Colombia veier våpen tyngre enn ord. Småen og Alberto er begge snart tretten og mer enn bestevenner, de er blodsbrødre. Virkeligheten er vold, hat og håpløshet, og angsten lar seg ikke engang døyve av dop. Et bestillingsmord får du billig i denne brutale søramerikanske byen, det er barn som gjør drittjobbene, for barn kan ikke straffeforfølges.

Da Alberto plukkes opp av en gjeng gangstere, står Småen alene tilbake og kjeder seg. Han vil også gjøre nytte for seg og tjene penger, og bli møtt med hengivenhet og respekt. Småen får det som han vil. Eller som han på forhånd trodde han ville.

"Tro meg, det finnes ikke noe mer skremmende her i verden enn en guttunge med pistol. Det sier sjefen alltid når han presenterer meg for nye folk. Jeg har aldri opplevd å befinne meg på feil side av en skyter, ikke på ordentlig. Men så er jeg også av den type guttunge folk frykter."

Tidsvokteren, av Jeanette Winterson

Silver er 11 år og bor sammen med den humørsjuke og griske tanta si i det 400 år gamle huset Tanglewreck. Det er knytta ei mystisk historie og en verdifull gjenstand til huset; ei gammel klokke. Det er mange mektige krefter som er ute etter klokka, men den er forsvunnet. Silver må finne Tidsvokteren før det er for seint, bare hun og Gabriel kan ta tida tilbake. Romanen handler om reiser i tid og rom, hypnose, svarte hull og tidstyver.

Følg Lærerbloggen på Facebook!

tirsdag 5. juli 2016

Bøker du kan lese høyt på videregående


Det er ingen grunn til å slutte med høytlesing bare fordi elevene blir eldre. Det er en glimrende anledning til å føre ungdommen inn i bøkenes verden. Høytlesing er også en god måte å øke lesekompetansen hos elevene, og til å utvide ordforrådet. Dessuten gir det gode anledninger til å samtale om språk.

Disse ti bøkene kan du fint lese høyt på videregående. Lista kunne selvsagt blitt lenger - og jeg tar gjerne imot tips! Lista er ikke alfabetisk og ellers i tilfeldig rekkefølge:

Jakten, av Baroch Tendler
Johan og bestekompisen Qasim gruer seg til skole og nok en kjedelig høst. Men det blir alt annet enn kjedelig når moren til Mounir blir drept, og han flytter inn hos Johan. Alt peker i retning av æresdrap og at det er faren til Mounir som står bak, men han har forsvunnet sporløst.

I lokalmiljøet på Grønland maler noen hakekors og rasistiske slagord på veggene, og Johan og Qasim begynner å undersøke saken. I nærkontakt med Mounir, oppdager Johan sider ved seg selv som både overrasker og skremmer ham, og han må legge ut på sin egen jakt for å finne ut hvem han selv egentlig er.

Mens Johan og Mounir gjør sine første famlende tilnærmelser til hverandre, blir Johans indre kamp for å akseptere seg selv stadig hardere. Jakten gir et troverdig bilde av ungdomsmiljøer som ellers savner en stemme i offentligheten.

Det er også en historie om varme og vennskap, om å finne seg selv og om gryende kjærlighet som vokser frem under vanskelige forhold.

Beatles, av Lars Saabye Christensen
Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen - "Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut" - til 25. september 1972. Ingen går tørskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse.

Haikerens guide til galaksen, av Douglas Adams
Verdens lengste trilogi kaller forfatteren disse fem bøkene. Du trenger ikke lese alle sammen, men lese den første og håpe på at elevene leser resten. Det tror jeg mange vil gjøre.

I Haikerens guide til galaksen blir den jordiske hovedpersonen virvlet ut i en fantastisk reise gjennom universet sammen med sin venn som viser seg å være utsendt medarbeider for tidenes mest bemerkelsesverdige reisehåndbok.

I Restauranten der universet slutter står det igjen et spørsmål etter at alle eksistensielle spørsmål er besvart: Hvor skal vi spise middag? Restauranten ved verdens ende tilbyr de mest utsøkte gastronomiske opplevelser.

I Livet, universet og alt mulig tror innbyggerne på planeten Krikitt på fred, rettferdighet, moral, kultur, sport, familieliv og utslettelsen av alle andre livsformer. Over natten forandrer de sjarmerende og intelligente krikkitianerne seg til maniske fremmedhatere.

I Ha det, og takk for all fisken møter Arthur Dent drømmepiken. Han finner henne på det siste stedet i universet der han ikke hadde ventet å finne noe i det hele tatt.

I Stort sett harmløs møter vi Random, datteren til Arthur Dent. Hun forlater sin hjemplanet i utkanten av universet for å dra på en reise i galaksen for å finne sannheten om sin forsvunne far.

Utsikt til paradiset, av Ingvar Ambjørnsen
I denne første boken i serien om Elling, møter vi Elling, bokens jeg-person, i en treroms blokkleilighet i utkanten av Oslo. Her har han og moren bodd i alle år, mer eller mindre isolert fra omverdenen. Det var bare moren han hadde noe som helst kontakt med, og moren hadde heller ikke noen spesiell kontakt med andre heller. Som han sier så sørgmodig: ”Hun var enebarn. Jeg var enebarn. Det kom ingen på besøk.”

Handlingen begynner med at moren dør, den eneste personen han har hatt kontakt med. Gråter gjør han ikke, og er heller ikke særlig trist. Hennes død etterlater imidlertid ett tomrom som Elling fyller igjen med sine oppdiktede forestillinger. Han begynner nå å se mer ut på verden, blant annet blokkene som omkranser leiligheten. Som om det ikke var ille nok fra før, tar han på ingen måte initiativ til å oppsøke og kontakte andre mennesker nå. I hvert fall ikke direkte kontakt. Rommet til mor tømmer han, og han investerer i et rådyrt teleskop med penger han har spart opp på konto. Teleskopet plasserer han i vinduskarmen rettet mot leilighetene i de andre blokkene. Meningen hans med dette, er å få et innblikk i andres liv gjennom vinduet, uten at han på noe som helst måte skal bli oppfattet som en kikker. Gjennom teleskopet observerer han hva som foregår i de andre leilighetene. Han merker seg små, avslørende detaljer, gir personene navn, livshistorie, dikter handlinger og samtaler.

Gyldig fravær, av Harald Rosenløw Eeg
Ungdommene Sherpa, Anjo, Albert, Bruno og Ida går i samme klasse på videregående. Tidsrekkefølgen i handlingen går både forlengs og baklengs, og i tida før bokas dramatiske vendepunkt skildres ungdommene både alene og sammen, og i samspill med hver sine sidekarakterer. Trådene møtes en formiddag under Oslo, når en eksplosjon sperrer de fem inne i en T-banevogn. Liv og død møtes i en drakamp om virkeligheten, mens leseren kommer stadig tettere på ungdommene.

Darlah, av Johan Harstad
Handlingen er lagt til 2011-2012. NASA utlyser en konkurranse der tenåringer fra hele verden kan melde seg på for å bli med på en måneferd. En av de tre heldige er Mia fra Våland. Hun spiller i punkbandet Rogue Squadron og kjeder seg på skolen. Hun blir til dels tvunget til måneferden av sine velmenende foreldre, som mener hun har godt av å oppleve noe nytt. Franske Antoine melder seg på fordi han er ulykkelig forelsket — kjærligheten styrer som kjent det meste i Frankrike. Mens japanske Midori bare vil langt vekk fra Tokyo. Fra et overstyrt liv, venninner som mobber henne og overbeskyttende foreldre.

Bouvetøya 2052, av Lars Mæhle
Året er 2052. Startskotet går for tidenes heftigaste nett-reality, ein klimakonkurranse på isolerte Bouvetøya i Sørishavet.

Ein ungdom frå kvar verdsdel, kvar med sine unike eigenskapar, skal knive om enorme pengesummar. Dei skal vere offline i tre dagar, mens resten av verda kan følgje dei gjennom liveoverføringar. Men er Bouvetøya 2052 verkeleg ein sjanse til å endre planetens framtid? Mot sin vilje blir den norske aktivisten Roland vikla inn i eit spel på liv og død.

Rød som blod, av Salla Simukka
17 år gamle Lumikki Andersson går på videregående. Kunstfaglig linje. Hun holder på med sitt, og ligger unna det som ikke har med henne å gjøre. Men denne holdningen til livet blir satt på prøve den dagen hun finner vaskede femhundre-euro-sedler hengende til tørk på skolens mørkerom. Det viser seg at tre medelever har fått tak i plastposer som inneholder blodstenkte pengesedler, og det tar ikke lang tid før Lumikki selv er involvert i en skikkelig floke av internasjonal narkotikahandel. Og som ikke det var nok: Elisa - en av de tre klassekameratene; fra en priviligert og velstående familie - begynner å mistenke politiinspektør-faren for å være innblandet i det hele.

Det tar ikke lang tid før Lumikki befinner seg midt i begivenhetens sentrum - av det dårlige slaget - truet på livet, og forfulgt av russiske og estiske kriminelle. Da hun så etter fire dager befinner seg i et gigantisk herskapshus der den legendariske Isbjørnen avholder en hemmelig fest, opplever hun at hemmeligheter blir avslørt. Det er den kaldeste vinteren på evigheter. Gatene i Tammerfors er hvite av frost. Og ingenting er så rødt som blod mot snø...

Ord på S, av Guro Hoftun Gjestad
En roman om sorg og savn. Og om gryende kjærlighet. 17 år gamle Suns pappa dør brått i en ulykke. Moren har bodd i Spania med ny samboer siden Sun var liten. Har hun i det hele tatt savnet Sun?

Etter at mamma dro, har det bare vært Sun og pappa - og bestemor tvers over tunet. En dag faller pappa ned fra krana, og Sun kan ikke forstå det. At han falt. At han døde.

I begravelsen er det en ukjent gutt som spiller fiolin. Han heter Simen og skal studere i byen. Dette er også uforståelig: At Sun kan forelske seg. Når hun sørger.

Kjære søster, av Alf Kjetil Walgermo
Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging av livet.

Etter at Amalie døyr, begynner storesøstera Eli Anne å skrive til henne på veggen hennar. Ho skal snart legge profilen ned – ta ein endeleg avskjed – men kvir seg for å ta det siste steget. Eli Anne skriv på veggen til Amalie og ser attende på forholdet deira: på endringar av status, på løgner og sjalusi, men også på kjærleiken mellom to søstrer.

Kjære søster er ei forteljing som rommar både sorg, anger og skam – men også glede, livskraft og håp. Det er i tillegg ein roman om musikk, der ulike musikksjangrar og kunstsyn får bryne seg mot kvarandre.


Se også:
Boktips for 16-19-åringer
Her er tidenes beste norske ungdomsromaner
Ungdomsbøker nynorsk



søndag 3. juli 2016

Disse bøkene kan du lese høyt for elevene


Les høyt, les mer, les ofte. En av mine hyggeligste minner fra skoletiden var da læreren leste høyt for oss. Hun leste alltid for oss når vi spiste matpakka. Hun leste all slags bøker. Og for en bokorm som meg var det en fryd! Det var særlig en science fiction-bok som gjorde ekstra inntrykk. Jeg husker ikke hva den heter eller hvem som skrev den. Men det er ikke så viktig. Det viktige er at den gjorde inntrykk.

Høytlesing er en aktivitet som bør strekke seg langt utover det å lese for barna hjemme før de begynner på skolen. Du bør fortsette å lese høyt gjennom barnetrinnet også.

Lærere bør også sette av tid til å lese høyt fra bøker i skoletiden og på SFO. Jeg har snakket med folk som jobber på videregående, som fortsatt leser høyt for elevene sine. Og de elsker det.

Litteraturhistorien er full av gode bøker for barn. Her har jeg laget en liste over de jeg synes er aller best og som jeg har lest flere ganger, både høyt og ikke høyt. Lista er ikke alfabetisk og er ellers i tilfeldig rekkefølge:


Den hemmelige hagen, av Frances Hodgson Burnett
Lille, gretne Mary Lennox vokser opp i India. Der tilbringer hun dagene innendørs, kun omgitt av tjenere. Da foreldrene dør i en kolera-epidemi, blir hun sendt til sin rike onkel på Misseltwaite hovedgård i England. Det skal by på forandringer for den bortskjemte tiåringen.

Ikke bare oppdager hun at det går an å behandle menneskene rundt seg med respekt, hun fatter interesse for naturen som omgir gården.

Mary vokser og blir sterkere for hver dag, godt hjulpet av godhjertede Yorkshire-Martha og broren hennes. På godset er det en avstengt hage, og inne er det mange lukkede værelser, men Mary lar seg ikke avspise med forbud og halvkvedede viser. Hva befinner seg bak eføymuren? Og hvorfor hører hun lyden av et barn som gråter?

Trollvinter, av Tove Jansson
Mummifamilien pleier å ligge i hi om vinteren. Men en gang våkner Mummitrollet og får ikke sove igjen. Han opplever vinteren for første gang. Alt er rart og fremmed, snøen, kulden, mørket og alle de rare vesener som hører vinteren til: Først og fremst Too-tikki, som skjuler en varm sjel og mye livsvisdom bak en tøff og barsk overflate, så isfruen, selve kulden, og Mummitrollets egen stamfar. Og endelig alle de som er for sjenerte til å vise seg ordentlig. Mummitrollet skjønner at han må klare seg selv, uten Mummimamma og hennes trygge verden.

Brødrene Løvehjerte, av Astrid Lindgren
Brødrene Karl og Jonatan Løve blir gjenforent etter sitt korte liv på jorden i landet Nangijala. Nå skal de bare være lykkelige i Kirsebærdalen der det lille hvite huset deres ligger. Men det viser seg at det også er ondskap i dette paradiset. De tar opp striden mot den onde ridderen og dragen Katla og blir de modige Brødrene Løvehjerte.

En fantastisk bok! Læreren min leste den for oss i andre klasse, rett etter at faren min døde. Den har brent seg inn som det aller klareste bokminnet i livet mitt. Og jeg har lest den flere ganger etterpå uten å bli skuffet.

Danny og den store fasanjakten, av Roald Dahl
Roald Dahl har skrevet mange veldige gode bøker. Men for meg er det denne som troner øverst på lista.

Dette er kanskje den mest alvorlige av Roald Dahls bøker for barn, men den kaller både på smil og latter. Danny og faren hans bor i en sigøynervogn bak en bensinstasjon faren driver. De eier den vesle jordflekken de bor på, mens all jorda rundt dem eies av den ufordragelige godseieren Mr. Hazell. Han gjør alt han kan for å få Danny og faren hans vekk, men de gir seg ikke så lett. Og så er det tid for den store fasanjakten, og da får Mr. Hazell seg en lærepenge til landsbyens fryd.

Gummi-Tarzan, av Ole Lund Kirkegaard
Ole Lund Kirkegaards univers er fylt av oppfinnsomme, lekende og umulige unger. Og av alle disse er Gummi-Tarzan den mest berømte. Egentlig heter han Ivan Olsen. Ivan er ikke særlig stor og heller ikke særlig pen. Han har ingen store muskler og kan ikke jule opp noen. Derfor får Ivan Olsen en masse juling selv. Noen ganger får han buksevann også. Men så en dag møter Ivan en vaskeekte heks, og saker og ting begynner å skje.

Peter Pan og Wendy, av James Matthew Barrie
Det er en fryd å dukke ned i den morsomme og underfundige fortellingen om den lille gutten som aldri vil bli mann og få skjeggvekst, og som alltid vil være en liten gutt og ha det morsomt. Peter Pan er lystig, ubetenksom og hjerteløs, og så sjarmerende at det er umulig ikke å bli glad i ham.

Trollkrittet, av Zinken Hopp
Jon finner Trollkrittet og tegner seg en kamerat som heter Sofus. Så lager han en port inn til en eventyrverden. I denne boken kan du lese om alt som skjer der inne. Der får du møte trollet Komle, kong Per den slemme, en snill bestemor, en ugle som heter Anna Susanna både forlengs og baklengs - og mange flere. Og når alt blir svart eller du er helt sikker på at du ikke finner veien ut av boken, så gjør du det likevel.

Tordivelen flyr i skumringen, av Maria Gripe
Hvem er den gamle damen som vil spille sjakk i telefonen? Hva sier de lave stemmene på Jonas Berglunds båndopptaker? Finnes den tretusen år gamle egyptiske gravstatuen ennå, og hvor er den? Har den underlige blå blomsten et eget liv? Hva er det som påvirker historien? Tilfeldigheter, vilje - eller noe annet?

Dette er en fantastisk fortelling om tre ungdommers mystiske opplevelser i en by i Småland. Og om hvordan to tilsynelatende tilfeldige hendelser gjør at visse gjemte og glemte saker rulles opp og blir avslørt.

Momo - eller kampen om tiden, av Michael Ende
Heltinnen i denne historien heter Momo. Hun er en liten, fattig pike som lever av å utveksle tjenester med andre. Hennes eventyrlige hjelpere er en skilpadde, en gammel gatefeier og en fantast som er selvbestaltet turistfører. Skurkene er den tallrike skaren av grå herrer fra Tidssparekassen. Det er de som har stjålet skatten fra menneskene. Og skatten er tiden.

Momo er et eventyr om tiden og om den følelseskalde og avstumpede livsstilen i samfunnet vårt. Mange av oss lever som barbereren Fusi, og ergrer oss over at vi ikke har tid til å leve. Men Fusi får besøk av en mystisk, gråkledd herre som tilbyr ham en konto i Tidssparekassen. Ved systematisk sparing av tid kan Fusi om noen år heve den dobbelte mengden tid. Svimmel og ør av fremtidsmulighetene begynner Fusi å spare. All unyttig tid skjæres vekk: Han selger undulaten, sender moren på pleiehjem og gjør det slutt med kjæresten.

Pinocchio, av Carlo Collodi
Pinocchio er tredukken som så gjerne vil fortjene å bli til en levende menneskegutt. Men han er både ubetenksom og ulydig og kommer alltid opp i underlige og farlige eventyr.

Mer enn noe ønsket Pinocchio at han kunne være et menneske, den gode, elskelige sønnen Gepetto fortjente. Den blå feen lovte ham å oppfylle ønsket hans, dersom han kunne bevise at han var modig, lojal og ærlig. Men enda så gjerne han ville oppfylle kravene var det vanskelig ikke å la seg lure friste med på rampestreker. Snart møtte han herr Rev og herr Katt, og havner virkelig på galeien. Kom han noen gang til å lære forskjellen mellom rett og galt?

Veien til Agra, av Aimee Sommerfelt
På veien fra Allahabad til Agra trasker to barn, trettenårige Lalu og den sjuårige søsteren hans, Maya. Hun lider av en alvorlig øyensykdom. Veien er støvete, brennhet og overbefolket. Om natten truer slanger og sjakaler, men barna holder motet oppe, for de har hørt at sykdommen kan helbredes på sykehuset i Agra. Forfatteren lærer barna å tenke globalt og slår ned på spørsmål som er avgjørende for menneskehetens eksistens.

Tom Sawyer, av Mark Twain
Tom vokser opp hos sin tante Polly i en typisk småby. Men gutten er en urokråke som stadig kommer i trøbbel - og ingen tante i verden kan stagge ham. Han skulker skolen når han føler for det, og han klatrer ut gjennom vinduet om natten for å bli med vennen Huckleberry Finn på eventyr. Men egentlig drømmer han bare om å bli en slags ny Robin Hood - og dessuten er han nesegrus forelsket i Becky, som nettopp er flyttet til byen.

Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige, av Selma Lagerlöf
Boka var opprinnelig skrevet på bestilling fra Svenska Skolbokskomiteen som en lærebok i Sveriges geografi.

Boka begynner med at Nils, en bondegutt (gåsapåg, «gåsepjokk») som bor i Skåne, blir tryllet liten som straff for dyreplageri. På ryggen av Morten gåsekar, en hvit tamgås, reiser han deretter sammen med en flokk villgjess, ledet av “Akka fra Kebnekaise” gjennom Sverige. De flyr gjennom alle landets 25 landskap. Boka er både en skildring av Nils' modning og etiske utvikling, og en skildring av Sveriges geografi og samfunn i overgangen mellom bondesamfunn og industrisamfunn.

Kabalmysteriet, av Jostein Gaarder
Hans Thomas og faren legger ut på blir en reise helt utenom det vanlige. Hans Thomas leser i hemmelighet den lille boka han har fått av en gammel baker, og alle skikkelsene som dukker opp underveis viser seg å ha overraskende forbindelser med hans eget liv. Kabalmysteriet er en erkjennelse av at livet er for kort til å ikke lete fram sitt trumfkort, som kanskje ikke alltid er den kyniske jokeren men heller den som sitter og leker med resten av stokken, mennesket med det undrende, vidåpne barnesinnet. "Men også jeg syntes jeg gjennomskua skjebnen nå takket være den lange historien jeg hadde lest i bolleboka," forteller Hans Thomas. Og kanskje klarer du det også, etter å ha lest Kabalmysteriet.

Det suser i sivet, av Kenneth Grahame
Boken inneholder de fem første fortellingene fra Det suser i sivet, som ble utgitt første gang i 1908. Vi møter de fire vennene hr. Mold Varp, hr. Vann Rotte, Padda og Greven, som er naboer langs elvebredden.

Forfatteren begynte på fortellingen om Hr. Padda fra Padeborg og vennene hans på fireårsdagen til sønnen sin. Sønnen likte å høre godnatthistorier om den modige Vann Rotte, den forsiktige Mold Varp og den selvgode Padda. Han nektet å dra på sommerferie av frykt for å gå glipp av historiene. Faren lovet å sende ham én historie i posten hver dag. Og brevene? De ble til denne boka,

lørdag 2. juli 2016

Aspergertips - praktiske tips fra foreldre, til foreldre


Dette innlegget er skrevet av Heidi Mandal som er mor til to barn med Asperger og har jobbet i skolen i 13 år. Mandal har startet nettstedet Aspergertips sammen med en lærerkollega, med 20 års erfaring fra skoleverket. Der vil du finne lenker til diverse hjelpeinstanser. Du vil få små tips som kan gjøre hverdagen lettere, både for deg og barnet. Du vil finne videosnutter og annet informasjonsmateriell.

Det er tirsdag og gym i 2. time. Planen er klar – fotball. Du vet at Jørgen er en mester til å trikse med ballen. Jørgen, som har Asperger, har skulket gymtimene de siste ukene. Han sitter ved veggen og nekter å bli med. I dag skal dere spille fotball, og da blir han helt sikkert med – tror du. Men Jørgen blir ikke med. Jørgen sitter fortsatt ved veggen, til tross for at han elsker å trikse. Du har virkelig prøvd alt. Hva skal du gjøre?


Mange lærere står i den situasjonen daglig. Eller andre situasjoner der de ikke helt vet hva de skal gjøre for å tilrettelegge for elever som Jørgen.

Vi som står bak siden aspergertips.no, har også vært der – både som lærere og foreldre til barn med Asperger. Mange lærere har stor kunnskap om tilrettelegging for disse barna. Problemet er at den kunnskapen ikke kommer ut til andre, på andre skoler.

Kanskje du er læreren som har løst gymproblemet til Jørgen? Kanskje du har funnet en løsning som fungerer – sånn at Jørgen er med i gymtimen og faktisk synes det er gøy? 


Aspergertips.no er en side som har som mål å spre denne informasjonen. Vi håper at dette kan bli en side som er til hjelp for barn, foresatte og lærere. For å få siden vår best mulig, ønsker vi å samle så mange gode tips og råd som overhodet mulig.

Det er en kjensgjerning at barn med denne diagnosen står i en særlig risiko for å utvikle skolevegring - og kanskje kan små, enkle grep være med på å gjøre hverdagen litt lettere for disse barna.

Tipsene som så langt har kommet inn, har kommet fra foreldre og lærere til barn med Asperger. Et bredt spekter av tips, der alle har som mål å fremme trivsel og læring.

Alle tipsene kan begrunnes ut fra teorier om tilrettelegging, men det er ikke teorien som er viktigst. Dette er tips som er prøvd ut og har vist sin virkning. Om det virker for din elev, er ikke sikkert, men det kan kanskje være en start for å finne en løsning?

Aspergertips.no er opprinnelig ment som en side med tips til foreldre – fra foreldre. Men i denne sammenhengen er skole veldig viktig. For å bygge opp skoledelen, er vi avhengig av tips fra flere lærere.

Har du satt i gang tiltak for elever med Asperger, som har hjulpet? Trenger ikke være store, gjennomgripende tiltak, men enkle. Eller kanskje har du tatt i bruk noen hjelpemidler som har vært gode? Om du har tips å komme med, blir vi veldig glad. Du kan få navnet ditt i teksten om du vil det, eller du kan være anonym om du heller vil det.

Jeg håper du har lyst til å dele dine erfaringer og tips med oss. :D

Tips kan enten deles på melding til Aspergertips Facebook eller på mail til admin@aspergertips.no

Ved å dele vår kunnskap, kan vi bare bli bedre.




Aspergertips.no skal være en hjelp til å finne fram i en uoversiktlig verden. Her vil du finne lenker til diverse hjelpeinstanser. Du vil få små tips som kan gjøre hverdagen lettere, både for deg og barnet. Du vil finne videosnutter og annet informasjonsmateriell. Aspergertips.no skal forhåpentligvis være et sted du kan få svar på noen av spørsmålene dine.

Vi som jobber med denne siden, er ikke leger eller annet helsepersonell. Denne siden er laget av foreldre til barn med Asperger syndrom. Av foreldre, til foreldre.


Følg Aspergertips på facebook
Følg Aspergertips på twitter