tirsdag 26. april 2016

Den "brysomme" skolen: Fremtidens skole, på vei mot nye horisonter?


Dette innlegget er skrevet av Bernard G.A. Daub (@BernardDaub). Han er utdannet billedhugger og formingslærer og er nå rektor ved Oslo by steinerskole, som startet opp i 2001. Daub har hatt flere kronikker på trykk DN, Dagsavisen og Aftenposten om fritt skolevalg, IKT i skolen og frafall på videregående skole. Denne kronikken ble sendt til alle aviser uten hell. Du kan nå lese kronikken her.


Den "brysomme" skolen: Fremtidens skole, på vei mot nye horisonter?
Sommeren 2015 landet NASAs sonde "New Horizons" på Pluto etter ni års ferd i verdensrommet. Clyde Tombaughs livsdrøm gikk endelig i oppfyllelse. Hans visjon og målrettete arbeid gjennom mange år førte fram og åpnet nye horisonter for en hel verden. Oppdagelse av nye horisonter burde være en ledetråd i all utdanning, og kjernen i samtalene om hva som er riktig eller galt i skolen. En god skolehverdag bør alltid ha oppdagelse av nye horisonter som mål.

Den kontinuerlige debatten om skolen viser hvor vanskelig det er å forenes om hva som er riktig pedagogikk for landets elever. Nye kompetansekrav for lærerne, Osloskolens målstyring med 2770 kompetansemål, og bruk av 9 millioner til PR-rådgivere til såkalt informasjonsarbeid om studiespesialisering, og Hanne Hvammens varme appell til politikerne (Dagsavisen 08.03.16), eller Ane Holen Lorentzens Kvifor lærer eg dette? Fordi det står i læreplanen (Aftenposten 02.04.16) er eksempler i en lang rekke av debatterte tema.

Visjonen om fremtidens skole, mot nye horisonter?
Debatten om skolen er en tydelig verdikamp. Ut ifra kunnskapsministerens føringer forstår man at matematikk er fremtidens lykke, og Espen Skannings bekymring: hvor mye matematikk må til for at en borger kan bli til en fullverdig samfunnsdeltager, er forståelig. Trond Giske ønsker mindre byråkrati og vil la læreren være lærer. Ludvigsens revolusjon skal gå i dybden. Fremtidens pedagogiske visjon er dybdelæring. Det vil ikke skape noen kontrovers, men budskapet er allikevel oppsiktsvekkende. Hvor nytt er visjonen om å gå i dybden egentlig? Har all undervisning inntil nå vært overflatelæring?

Vi har endelig fått signaler om at kunnskapsministeren tar hans anbefalinger alvorlig og varsler en omfattende revisjon av fagplaner. Vi må håpe at Ludvigsen-utvalget ønske om å gi kompetansebegrepet en ny dimensjon også blir med i denne reformen. Fremtidige samfunnsborgere trenger en mer helhetlig kompetanse enn dagens fokus på tall og måling. Gledelig er også at de estetiske fag på nytt hører til fremtidens kompetanse.

Parallelt med slike erkjennelser fortsetter et systematisk fokus på tall og måling. Siste nytt på denne fronten er nå at alle landets videregående skoler, med unntak av de eksamensfrie, fått karakter. En ny rangering. Denne gangen ikke på grunnlag av de nasjonale prøver med på grunnlag av skolenes resultater på elevoppfølging. Hvilken skole er best å se eleven? Overraskende er vurderingskriteriene for analysen. Tre av syv kriterier er basert på karakterer. Kan virkelig eksamens resultater i norsk, standpunktkarakterene på vitnemål og gjennomsnittskarakterer på alle skriftlige eksamener være en indikator på om elevene bli sett? Kan lærernes nærvær og oppfølging av elever måles med tall? Domskis eller Helleruds og andre svarer sikkert ja mens Kata og andre vil svare nei. Hovedspørsmålet blir det samme som ved tidligere debatter om testhysteri og rangeringer av skolene. Hva er egentlig hensikten med offentliggjøring av slike testresultater. Blir skolene og elevene bedre av det?

Fremtidens skole, fri og skapende eller testet, rangert og blottlagt?
Pedagogisk frihet og skolens autonomi burde være naturlig i et demokratisk samfunn. Skolen må være fri til å utvikle sin pedagogiske plattform og egenart. Stortingsmelding nr. 30 fra 2003 åpnet for en slik profil. Nasjonal myndighet må tillate større mangfold i de løsninger og arbeidsmåter som velges, slik at de er tilpasset situasjonen for den enkelte elev, lærer og skole. Staten skal sette mål og bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning. Samtidig må det vises tillit til skolen og lærerne som profesjonelle yrkesutøvere. Vi skal mobilisere til større kreativitet og engasjement ved å gi frihet til å ta ansvar. Er dette blitt glemt? Hvor er realiseringen av visjonen om skolen som lærende organisasjon og ansvarliggjøring av lærerkollegiet? Hvorfor løftes ikke vurdering for læring, et for øvrig svært vellykket prosjekt, fra elevnivå til organisasjonsnivå? Fremtidens skole kan kun skapes innenfra. Den vil aldri kunne utvikles av overstyrte lærere og rektorer. Det er en velkjent kjensgjerning at vekstvilkår for det skapende individ, for læreren som ønsker å realisere undervisningskunst, ikke er kontroll og byråkrati, men tillit.

Til spørsmålet om at masterkompetanse gir bedre lærere, kan erfaringer fra mange skoler bekrefte Novalis’ visdomsord: når de som sang og gav seg hen, vet mer enn meget lærde menn.

mandag 25. april 2016

Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes





Dette innlegget er skrevet av Barbara Anna Zielonka (@bar_zie). Hun er engelsklærer ved Nannestad videregående skole. Hun skriver mer om Genius Hour og prosjektarbeid på bloggen. Dersom du vil vite mer om opplegget og få tips til gjennomføring, sender du en mail til:
barbara.anna.zielonka@gmail.com.



Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
Har du noen gang lurt på hvordan dine timer ville se ut dersom du lar elevene dine konsentrere seg om de temaene de brenner for? Vil slike oppgaver være mer vellykket enn vanlige timer der læreren er ansvarlig for valg av temaer? Hva ville din rolle være i slikt klasserom? Hvilke fordeler vil du og dine elever få ved å endre arbeidsmåter? Listen over spørsmål som kan bli stilt her er veldig lang, men la meg gi deg førstehåndserfaring med Genius Hour som jeg har hatt gleden av å gjennomføre sammen med mine SSP- og internasjonal engelskelever ved Nannestad videregående skole.

Hva er Genius Hour?

Genius Hour er et konsept der elevene får frihet til å skape sitt eget læringsmiljø i løpet av en viss periode på skolen. Konseptet gir elevene reelle valgmuligheter og en egen stemme, men understreker også viktigheten av refleksjon og forespørsel-basert læring (Inquiry Based Learning). Genius Hour stammer fra en praksis opprettet av Google der de ansatte får lov til å bruke 20% av egen arbeidstid til å utforske ideer de er begeistret for så lenge det gir selskapet fordeler.

Hvorfor bør du gjennomføre Genius Hour?
Målet med kompetanser for det 21. århundre er å utvikle en livslang læring og unngå utenforskap, tilby personlig læring og forberede elevene på et ukjent arbeidsmarked. Mens vi fortsatt ikke vet hvilke ferdigheter som vil dominere de neste 20 eller 30 årene, er vi likevel i stand til å øke elevenes indre motivasjon, gjøre de mer produktive og hjelpe de med å nå ut globalt ved å gjennomføre prosjekt- og problembasert læring i klasserommet.


Etter å ha gjennomført Genius Hour to ganger, ser jeg på dette konseptet med stor beundring. Uten tvil kan jeg si at dette konseptet har hjulpet meg til å endre undervisningsfokus fra en lærer-sentrert tilnærming til en student-sentrert tilnærming. Det er ikke lenger læreren som “mater inn med skje” til elevene, men det er elevene selv som lager sine problemstillinger, samler data, utfører forskning, samarbeider med andre og deler sine produkter med et globale publikum.

Hva er fordelene med Genius Hour?
Det forventes av dagens elever at de skal ha et bredt og variert utvalg av ferdigheter. Digitale ferdigheter, problemløsning, samarbeid og deltakelse, kreativitet og utforskende, kritisk refleksjon og kildekritikk, samarbeid og deltakelse, informasjonsøk og organisering, lesing, skriving og regning er bare noen av de ferdgihetene som bør nevnes her.


Selv om det høres komplisert ut å oppnå dem, bør lærerne gjøre sitt beste for å hjelpe elevene med utvikle noen av dem. For å kunne gjøre dette, må vi endre måten vi underviser på og bruke nye konsepter og metoder som ser ut til å være mer egnet for dagens elever.

Etter å ha gjennomført Genius Hour på flere utdanningsprogrammer ved Nannestad videregående skole, har jeg lagt merke til at elevenes måte å hente informasjon på er blitt endret. I stedet for å lese artikler og bøker på nettet, fant de eksperter på nettet. Både Facebook og Twitter har blitt brukt for å finne folk som kunne svare på spørsmål og dele deres ekspertise med elevene.

Google-skjemaer og Survey Monkey har fungert som plattformer for dataanalyse. Mens YouTube og andre sosiale medier nettsteder fungerte som samarbeids- og kommunikasjonssted.

Det andre viktige aspektet ved Genius Hour som må understrekes her er delingsmuligheter. Etter gjennomføringsfasen måtte elevene levere sitt endelige produkt på sine blogger og presentere sine funn foran andre. Som sagt tidligere finnes det ingen publikumsgrenser når man holder på med Genius Hour. Elevene vet at deres sluttprodukt vil bli delt med andre studenter, eksperter og lærere på tvers av landegrenser. Det gir dem en annen opplevelse av hva læring egentlig er. De er motiverte og engasjerte når læreren setter læringsprosessen i deres hender. Men kanskje det vikigste er at de har eierskap til den kunnskapen de får.

Etterhvert som nye konsepter og teknologiske enheter dukker opp, må vi lærere huske på at læring handler om engasjement og en av de mulige måtene å sette det ut i praksis, fra mitt synspunkt, er å la elevene utforske sine egne lidenskaper gjennom Genius Hour-prosjekter.

Er du interessert i vårt Genius Hour-prosjekt, besøk http://barzie.edublogs.org/

Her kan du se eksempler på sluttprodukter laget av mine elever:










søndag 17. april 2016

Nyskolen vant grunnskolens tegnekonkurransen om Oslo i framtida!


Elevene i Rød gruppe på Nyskolen vant grunnskolens tegnekonkurransen om Oslo i framtida! Premien er en dag på Tusenfryd for hele klassen. Og det var ordfører Marianne Borgen som delte ut premien.

Elevene på Nyskolen går ikke i tradisjonelle klasser, men i aldersdelte grupper. Rød grupper er elever fra 4., 5. og 6. klasse. Både lærere og elever er meget stolte over å ha vunnet konkurransen!

Seremonien fant sted i borggården utenfor rådhuset søndag 17. april.

Juryens kommentar til vinnerne:

Det var mange flotte innkomne bidrag i år og juryen er meget imponert over det store engasjementet som har vært rundt om på Oslos skoler. Vinnerne har alle løst oppgaven og tema for tegnekonkurransen: "Oslo i framtiden - hvordan tror dere byen vår vil se ut om 50 til 100 år?" - på en veldig innovativ, kreativ og original måte. Samtidig er det tydelig at dagens barn - som selv er fremtiden setter et viktig fokus på nye mulige realistiske oppfinnelser knyttet til ulike fremtidige samfunnsutfordringer, klima og miljø.
  • Skoleklassen har samarbeidet om et fellesprosjekt og levert en svært gjennomtenkt oppgave.
  • Tegningen forteller historien om hvordan Oslo har forandret seg fra generasjon til generasjon på en veldig fantasifull, leken og positiv måte: Bestemor svarer barnebarn – dialogen er kjernen av tegningen, Oslo har totalforandret seg til en by som ligger under vann.
  • Klassen har brukt fine materialer sånn som pastellkritt og collage teknikk på papp og papir.
  • Historien bygger rundt et bilde som ligger sentralt i tegningen og blir omkranset av fantasifulle bygninger.


torsdag 7. april 2016

TUTANK Aktiv Læring integrerer fysisk aktivitet i skolehverdagen


Kenneth Nordvik jobber ved Skeie barneskole i Bergen og har utviklet et nytt og gøy konsept bestående aktivitetsbrett med matematikk og norsk (rettskrivingsøvelser, diftonger, lydering etc.) for elever fra 1. til 7. trinn. Hensikten med spillet er å skape mer fysisk aktivitet i skolehverdagen kombinert med aktiv læring. Les mer på Facebook og på Tutank. I dette innlegget forklarer han opplegget nærmere med utgangspunkt i matematikkfaget.



TUTANK Aktiv Læring er et norskutviklet undervisningskonsept som integrerer fysisk aktivitet i skolehverdagen med ferdig utviklede aktivitetsbrett i matematikk. Aktivitetsbrettene tar for seg øvelser for grunnleggende ferdigheter i de fire regneartene samt gangetabellen. 

Aktivitetene er lærerstyrte og kan gjennomføres enten ute i skolegården, i gymsal eller i klasserom. Tutank er et lagspill der elevene samarbeider og kan konkurrere på tid, antall løste oppgaver eller oppnådde poeng.

Slik fungerer Tutank med Addisjon:

Alle de fire regneartene addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon benytter ett og samme sett med tallkuler per aktivitet. 

Dette tallsettet består av 40 røde partall og 40 blå oddetall per lag.


Aktivitetsbrettene med addisjon plasseres på egne underlag i enden av gymsal. Kurvene med tilhørende 80 tallkuler per lag, plasseres i den andre enden. Antall deltakere per lag er 8 til 10 elever. To elever fra hvert lag løper ut samtidig og henter én tallkule hver, per runde.
Oppgavetype kan variere, alt ettersom hvilket trinn som spiller.

På brettene med de 4 regneartene er alle kolonnene inndelt for korrekt posisjonering av tall på énerplassen, tierplassen og hundrerplassen. Addisjonsbrettene finnes også med sammenlegging vertikalt og bruk av mente. Summering av store tall og desimaltall.


Oppgave 1-2 trinn:
Bruk énerplassene og lag flest mulige regnestykker. Det er lov å flytte på tallene, slik at dere får regnestykkene til å gå opp og at dere finner flest riktige svar.

Husk å samarbeide! Hvilket lag klarer å lage flest antall oppgaver?
Kontrollregning! Bytt side og kontrollere om det andre laget har løst alle oppgavene deres riktig. Ligger tallene deres riktig plassert?

Oppgave 3-4 trinn:
Lag flest mulige regnestykker. Det er lov å flytte rundt på tallene. Bruk gjerne hundrerplassene på brettet. Husk å samarbeide! Hvilket lag klare å få høyest poengsum når vi tilslutt skal summere og legge sammen alle svarene dere fant? Kontrollregning! Bytt side og kontrollere om det andre laget har løst alle oppgavene deres korrekt.

Slik fungerer Tutank med Gangetabellen:
Gangetabellen benytter et eget sett med tallkuler, tilpasset tabellen.

Settet består av 75 røde partall og 25 blå oddetall per lag.
Aktivitetsbrettene med gangetabell plasseres på egne underlag i enden av gymsal. Kurvene med tilhørende 100 tallkuler per lag, plasseres i den andre enden. Antall deltakere per lag er 8 til 10 elever. To elever fra hvert lag løper ut samtidig og henter én tallkule hver, per runde.
Oppgavetype kan variere, alt ettersom hvilket trinn som spiller.

Aktivitetsbrettet med gangetabell er tosidig. På den éne siden av spillbrettet er det lagt inn multiplikasjonsoppgaver i hver av rutene i tabellen for hoderegning. På den andre siden av brettet er svarene lagt inn i rutenettet som sorteringsøvelse:




Oppgave 1-2 trinn:
Sorteringsøvelse av partall og oddetall i gangetabellen med svar i rutenettet. Tallene 1 til 100. Hent røde partall og blå oddetall i kurven og sortere disse riktig på gangetabellbrettet. Ser dere et gjentagende fargemønster? Hvilke av gangetabellene består av kun partall? Hvilke av gangetabellene består av kun oddetall? Hvor mange oddetall er det i 7-gangen? Er det flere av gangetabellene som inneholder blå oddetall? Hvor mange partall og oddetall er det totalt på brettet?

Kan dere se på brettet og lese i kor alle tallene i hver av tabellene?

Oppgave 3-4 trinn:
Hent tallkuler og ferdigstille gangetabellen. Husk å samarbeide på lag! Dersom du henter f.eks. tallet 49, så er denne kulen et blått oddetall. Det blå feltet finner du igjen på brettet, men i ruten hvor tallet skal ligge står det ikke 49, men regnestykket 7x7. Her er det viktig at alle samarbeider på lag og hjelper hverandre til å tenke. Hoderegning i full fart. Første lag som ferdigstiller hele gangetabellen – vinner! Dersom avstanden mellom aktivitetsbrettet og kurven med tall er 15 meter, tar det ca. 14 minutter per omgang. 

Har man kort tid igjen av timen, kan en raskere oppgave være «Første lag som klarer å ferdigstille to av gangetabellene på brettet – det laget vinner! Klar, ferdig og løp!»

Tutank er et konsept jeg har utviklet for at barn kan ha det gøy og være fysisk aktive, mens de lærer seg grunnleggende ferdigheter i matte. De siste 10 årene har jeg jobbet i barneskolen. Utvikling av konseptet Tutank begynte jeg på i 2010. Mitt ønske har vært å utvikle et norsk kvalitetsprodukt, noe som er både solid og har lang holdbarhet. Et spill som er raskt å få ut og på plass, raskt å rydde bort og med minimal lagringsplass.

Jeg har observert at spillet Tutank er meget sosialt integrerende, sprer glede, gir motivasjon til å delta, gir økt mestringsfølelse, er inkluderende og bedrer elevers selvtillit.


For lærere er det bra å bruke Tutank, fordi man sparer masse tid på unødvendige forberedelser. Ingen klipp, lim, kø på kopieringsmaskin eller laminering av oppgaveark. Aktivitetsbrettene på Tutank er utformet med "rett på sak"-oppgavetyper, som elevene raskt lærer seg å forstå hvordan fungerer. Elevene lager sine egne oppgaver fortløpende tilpasset deres nivå. De improviserer og lærer innbyrdes av hverandre mens de er fysisk aktive og har det kjempegøy sammen. 


Les mer om de ulike oppgavetypene og opplegget på nettsiden.

fredag 1. april 2016

Gjesteblogg: Kjære Haddy og Trond, av Sandra Holmenes


Dette er en gjesteblogg skrevet av Sandra Holmenes. Hun er allmennlærer og anser seg selv for å være barnas advokat. Hun har jobbet i Osloskolen i 19 år. Hun har tidligere skrevet Åpent brev til kunnskapsministeren her på Lærerbloggen.


Kjære Haddy og Trond,

Først av alt; jeg beundrer deg stort, Haddy, for din kreative og vakre sjel! Du er modig, sterk og åpen, et flott forbilde for oss alle.

Trond, for meg er du vanskeligere å fange inn som person, det blir man nok som politiker. Beklager derfor for at jeg hopper rett til politikken. Min stemme har alltid gått til Arbeiderpartiet, selv om jeg ikke kan si jeg er enig i alt. Det skal man vel heller ikke, men fellesskapet og muligheter for lik utdanning uavhengig av fars lommebok har alltid vært en kjernesak for meg, som så mange andre ikke er født med sølvskje i munnen. Jeg var en taper som klarte meg likevel, og takken går til det norske skolesystemet. Til tross for mobbing i barneår, til tross for eksamensangst, til tross for å ha vokst opp i et hjem der jeg aldri fikk hjelp med lekser. Jeg var aldri en ener, men i den tidens skole trengte man ikke være en ener for å komme noen vei. Jeg ser med større gru på fremtiden for mine egne barn, og det fører meg over til dette;

Gratulerer så meget med mirakelet. Ja, det er virkelig et mirakel å få barn, et av naturens største underverker. Ikke til å undres over at vi ønsker barna våre kun det beste. Men hva er det beste for barn? Det er et meget betimelig spørsmål i dagens samfunn. Mange av oss som har utdannelse på barn og barndom har et syn på barndom som ikke lar seg forene med politikernes ønsker og visjoner. Men hva om politikerne kunne lytte til barnet i seg selv, og til oss som har førstehåndskunnskap om barns utvikling? Er det måling, veiing, skjemaer og tusenvis av faglige mål du tenker tilbake på når du tenker på din barndom?

Hvilke briller vil dere vi skal bruke når vi møter deres datter? Hvordan vil dere vi skal møte barnet deres når hun begynner i barnehagen og skolen? Vil dere at vi skal sitte med 2700 mål og krysse av for lav måloppnåelse, middels og god, eller vil dere vi skal ta barna på fanget, lese for dem, hjelpe dem inn i leken, ha motiverende læringsøkter der vi ikke alltid følger målet for timen, men kanskje barnas nysgjerrighet og interesse? Lærerbrillene jeg brukte før lot meg se helt andre ting enn de lærerbrillene jeg er nødt til å bruke nå. Nå har jeg hele tiden skjemaer i bakhodet, og målet for timen må jo nås. Lekenheten har blitt mindre hos både meg og kollegaene mine. Vi ser en utvikling vi ikke tror er barnas beste. Dersom vi er bekymret for barnas beste er vi opplært i å rope opp.

Trond; få med deg partiet ditt til makta igjen, og blås varm vind der sittende regjering har sveipet over med sin kalde ideologi. Lytt til lærerne på ordentlig, ta ansvar for å vise respekt for barndommens egenart og lekens verdi. Erkjenn høyt at kunnskap er mer enn å kunne oppfylle målene i basisfag, og at vi mer enn noen sinne trenger kunnskap i de kreative fagene. Vi må skape nye arbeidsplasser, og trenger nytenkning, ikke hjerner som er vant til overflatelæring og pugging til tester. 


Trond; Ta tak i Ludvigsenutvalgets råd om færre mål. Da får læreren tid til å bruke flere lekpregede aktiviteter med de minste, til å gå i dybden og til å la barna få et godt bilde av seg selv som lekende og lærende vesener. Lag større skille mellom de ulike hovedtrinnene. La småskoletrinnet, 1.-4.trinn være år der barna merker minimalt av vurderinger som dette;



Gi lærerne tilliten tilbake! Anerkjenn erfaring, det er som bilkjøring; erfaring gjør oss bedre. Gi oss rett, ikke plikt til etterutdanning.

Gi oss overkommelige grupper, så vi kan SE barnet skikkelig. Ikke si du fra talerstolen på Stortinget har full oversikt over alle i salen, uavhengig av antall! Tenk om du i tillegg til å formidle budskapet ditt der oppe, skulle sikre deg at alle forsto, og at du måtte krysse av for alle og enhver om de har lav, middels eller god forståelse. Legg til at du i tillegg har ansvaret for å hjelpe de som blir baksnakket rundt lunsjbordet, den ene som står midt i en skilsmisse, hun som har opplevd overgrep, de to som har stjålet på butikken og han som feier ned notatblokkene til alle som går forbi. Mens alt dette hviler på dine skuldre skal du på en motiverende måte lede alle gjennom en lekpreget og fengende økt. Husk å krysse av, da!

Jeg vil gjerne møte datteren deres med briller som leter etter hennes interesser, som ser alt hun får til og som ser at man kan legge vekk noen mål nå og da, når en død mus dukker opp, (den er intern, beklager det, men barnehagelærere vet hva jeg mener). Jeg vil IKKE ha briller som gjør at jeg med bekymring leser at vi ikke ligger på topp på OECD sine lister over hva DE anser er viktig kunnskap å ha. Jeg vil IKKE ha på brillene som leter etter hvilke mål som er nådd og ikke. Det er nærmest yrkesmessig selvmord å si at Vurdering for læring har tatt helt av, og helt FEIL av, men jeg prøver nå, Haddy, å være like modig som deg. For barnas skyld. For mine og deres barn. Nok er nok! La den norske barndommen være en barndom i lekens og mystikkens tegn. Alvoret kommer en dag, og skal vi være ærlige er den ikke mye å lengte etter. Jeg avslutter med ordene til en man ikke kan benekte at har nådd langt, og høyst sannsynlig ikke på tross av, men på grunn av leken, Astrid Lindgren;

"Vi lekte og lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss i hjel! Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør, for den som leker som liten får en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til i motgang og sorg".