onsdag 23. mars 2016

Gjesteblogg: Norske elever er mye bedre enn sitt rykte, av Therese N. Hopfenbeck


Dette er en gjesteblogg skrevet av Therese N. Hopfenbeck, Director of the Oxford University Centre for Educational AssessmentHopfenbeck er utdannet lærer, underviste i ungdomsskolen i engelsk, musikk, norsk og samfunnsfag. Hun har pedagogikk hovedfag fra HiL og doktorgrad fra Universitetet i Oslo. 


Norske elever er mye bedre enn sitt rykte
Mye sies og skrives om norske studenters motivasjon og PISA, men det meste er dessverre basert på medieoppslag og synsing.

Denne uka har jeg, sammen med Marit Kjærnsli, leder av PISA Norge og ansatt ved ILS, Universitet i Oslo, publisert den empiriske studien Students' test motivation in PISA: the case of Norway, i Curriculum Journal, med svar fra over 9000 norske elever i Norge som deltok i en av de tre PISA-studiene i 2006, 2009 og 2012.

Jeg har ofte reagert på media sin framstilling av ‘slappe’ norske elever som ikke ‘gidder’ å gjøre sitt beste når de tar PISA testen. Det finnes ingen studier som viser dette om PISA, når vi går til de empiriske undersøkelsene.

Tvert i mot viser vår studie at norske elever tar PISA-undersøkelsen svært seriøst. De har gjort sitt beste PÅ TROSS av at den ikke teller i deres vurdering.

Vi har både survey data og intervju fra 2006, 2009 og 2012 som viser dette. Uavhengig av hva man måtte mene om PISA og tester, mener jeg det er viktig å vise at når man forsker på noe, kommer elever ofte med andre svar enn det voksenverden og media tror og mener.

De elevene vi har intervjuet er alltid mer bekymret for spørsmål knyttet til hjemmebakgrunn, enn selve resultatene som presenteres i avisen. De liker spørreskjemaet i PISA minst. De synes for eksempel at spørsmål om foreldre/foresatte kan bli ubehagelig, som spørsmål om foresattes utdannelsesbakgrunn. Dette er et funn jeg selv har diskutert med testutviklere i PISA internasjonalt, senest på en konferanse om PISA i Oslo i desember 2015.

Jeg har og skrevet om tematikken i flere artikler, men dette blir sjelden diskutert. I stedet fremmes det et budskap i media om at norske elever mangler motivasjon.

Hovedbudskapet i den publiserte artikkelen sier noe annet: Majoriteten av norske elever oppgir å gjøre sitt beste på en prøve som ikke teller for dem. På godt norsk vil jeg si norske elever er mye bedre enn sitt rykte, slik det av og til fremstår i norske aviser.

Gjennom denne studien kommer studentene selv til orde. Jeg håper at artikkelen vil bli lest og diskutert.



---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Therese N. Hopfenbeck på twitter - @TNHopfenbeck

Associate Professor Therese N. Hopfenbeck

Hopfenbeck har blant annet skrevet boka "Strategier for læring" og "Kvalitet i norsk skole" sammen med Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen

tirsdag 22. mars 2016

Gjesteblogg: Hverandre - hvordan kan skolen oppdra til fellesskap og samfunnsansvar, av Laila Lerum Thunes


Dette er en gjesteblogg skrevet av Laila Lerum Thunes. Hun jobber som faglærer på Nyskolen i Oslo og har utdannelse innenfor samfunnsfag, kunstfoto, veiledningspedagogikk og sosial kompetanse. Hun er spesielt opptatt av hvordan vi kan lage gode læringsarenaer hvor ingen er over, men hvor vi kan stå ved siden av hverandre i respekt for forskjellighet og mangfold. 


Hvordan kan vi innrette skolen for å lære hverandre hva vi må ha for å klare oss i livet? 

Selvstendighet
Mosse Jørgensen stiller i boken “Hverandre” (Gyldendal, 1981) et essensielt spørsmål:

Ønsker vi mennesker i samfunnet som er opptrent i å sitte stille og finne seg i det som skjer med dem, eller ønsker vi at mennesker gjøres istand til å ta egne valg?

Vi har en formålsparagraf for skolen i Norge som sier at vi skal bidra til å utdanne selvstendige mennesker. Dette ønsker vi på Nyskolen å ta på alvor. Vi stiller oss derfor spørsmålet:

Hvordan kan vi sammen bidra til å skape arbeidsfellesskap som gir trygghet nok til å beherske nye situasjoner, fordi vi har viten om hvordan vi kan takle dem, oversikt og innsikt eller kjenner løsningen på praktiske problemer? Hvordan kan vi lære av hverandre ut fra vår forskjellighet?

Det er utfordrende å skulle lære bort noe, når vi alle har forskjellige briller og ser med egne briller. Vi må derfor bli enige om noe som er grunnleggende, viktigheten av å ha et fellesskap. Selvstendighet og respekt for forskjellighet er viktig for Nyskolen og stadfestet i vårt manifest.

Hverandre
Det blir derfor viktig at vi alle jobber sammen om å skape et trygt felleskap, slik at alle får en mulighet til å oppleve at felleskapet er nødvendig for å nå målene, at gjensidige hensyn er nødvendige i vennskapet - at vi ikke trenger en diskusjon om harde eller myke metoder til å lære hverandre å leve sammen på en god måte - vi trenger en diskusjon om hvordan vi skal innrette skolen for å lære hverandre hva vi må ha for å klare oss i livet.

Vi
Det betyr blant annet at vi forstår hva det vil si å være “vi”, at vi tar hensyn, har takt og tone og høflighet, at vi kan vite hvordan vi opptrer i forskjellige situasjoner og at vi respekterer vårt eget og andres arbeid. Det betyr at vi kan leve sammen med hverandre på en god måte, i skolehverdagen, i familien, med venner og ellers i livet.

lørdag 19. mars 2016

Gode YouTube-kanaler til bruk i undervisningen


Her en liste over veldig gode YouTube-kanaler som du kan bruke i undervisningen og i planlegging av undervisning. Og selvsagt kan du lære noe selv også.


Det er igjen det glimrende nettstedet Open Culture som er kilden til denne overfloden av gode, åpne ressurser.

Les også: 200 Free Kids Educational Resources: Video Lessons, Apps, Books, Websites & More - her finner du over 200 ressurser; nettsteder, videoer, apper, lydbøker, fremmedspråk + litt til.


American Museum of Natural History: This channel features the excellent “Known Universe” video, which gives you a six-minute journey from Mt. Everest to the farthest reaches of the observable universe.

Bad Astronomy: Bad Astronomy is all about astronomy, space, and science. The videos are created by Phil Plait, an astronomer, writer, and sometimes TV-science-show host.

HooplaKidz: This channel is dedicated to animated nursery rhymes and stories designed to entertain and educate children between the ages of 2 and 8.

Edutopia: Offers inspiration and information for what works in education. Edutopia is run by The George Lucas Educational Foundation.

Khan Academy: This channel features thousands of videos that will teach students the ins and outs of algebra, geometry, trigonometry, calculus, statistics, finance, physics, economics and more.

Minute Physics: Cool science videos that are all about getting people into learning physics.




NASA Television: NASA’s mission is to pioneer the future in space exploration, scientific discovery and aeronautics research. This channel helps explore fundamental questions about our place in the universe.

Numberphile: Videos about numbers – it’s that simple. Videos by Brady Haran.

Periodic Videos: Your ultimate channel for all things chemistry. A video about each element on the periodic table.

Sick Science: Videos and cool science experiments from Steve Spangler and SteveSpanglerScience.com

SpaceLab: Can plants survive beyond Earth? Can proteins observed in space reveal the mysteries of life? These questions and more get answered by SpaceLab, a YouTube channel created by Google and Lenovo, in cooperation with Space Adventures, National Aeronautics and Space Administration (NASA), the European Space Agency (ESA), and the Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA).

YouTube EDU: YouTube hosts a section dedicated to academic videos. It’s a little bit of a mixed bag, but it features some quality videos.


Veritasium: Veritasium is a channel of science and engineering videos featuring experiments, expert interviews, cool demos, and discussions with the public about everything science.

fredag 18. mars 2016

Last ned kunst fra verdens største og beste museer - lovlig og gratis


Å ha tilgang på kunst er noe enhver lærer vil trenge. Du trenger det i norsk, historie, i kunst og håndverk, men også i andre fag og prosjekter.

Nettstedet Open Culture er i så måte en gullgruve. De publisere ofte fra ulike museer og gallerier over hele verden, der kunstverkene ligger klare til nedlasting. 

Museene har selvsagt kategorisert kunstnerne og kunstverkene slik at det blir lett å finne fram til akkurat det bildet, eller den kunstneren du er på jakt etter.

Her er en liste over museer og gallerier som har åpnet opp hvelvet og gitt oss fri tilgang til kunst fra alle tider:

The Museum of Modern Art (MoMA) Puts Online 65,000 Works of Modern Art

Early 20th century modernism often seems to come out of nowhere, especially when our exposure to it comes in the form of a survey of singular great works. Each sculpture, film, or painting can seem sui generis, as though left by an alien civilization for us to find and admire.


Download 100,000 Free Art Images in High-Resolution from The Getty
The Getty’s digital public-domain archive of high-resolution images has nearly hit the 100,000 mark (99,989, to be exact) - which sounds to us like just the time to keep you posted on what you can find therein.

40,000 Artworks from 250 Museums, Now Viewable for Free at the Redesigned Google Art Project
The collections newly added to Google Art Project come from institutions as far- and wide-ranging as Kuwait’s al Sabah Collection, Japan’s Kawabara Memorial DIC Museum of Art, Denmark’s Statens Museum for Kunst, and Australia’s Art Gallery of New South Wales. At the top, we have an image of Sunkwan Kwon’s “A Man in Stripe Shirt Who is Dropping His Head for a Long Time After Phone Call,” made available in the Korean Art Museum Association collection. But don’t look at the image in this post; look at the piece’s entry in Google Art Project, which lets you scroll and zoom as you please. And you will want to zoom, since Kwon’s very large-format photography demands close attention to detail. At such a high resolution, you can pay that attention, looking right into the windows and observing the people behind them. Viewers, as the work’s description says, “should keep having tenacious questions that ask who the characters are, why they show tense expressions on their face and what their situations are.”

LA County Museum Makes 20,000 Artistic Images Available for Free Download
The Los Angeles County Museum of Art houses the largest American collection of art west of Chicago. Developed as an “encyclopedic” museum—its collections represent nearly every human civilization since recorded time - LACMA’s eclectic holdings span from art of the ancient world to video installations. Like all great public collections, LACMA sees its mission as providing the greatest possible access to the widest range of art.





The Rijksmuseum Puts 125,000 Dutch Masterpieces Online, and Lets You Remix Its Art
The Rijksmuseum in Amsterdam is one of the grand European museums. Home to many of the Dutch masters (Rembrandt’s Night Watch, which seems to glow from its center, and Vermeer’s Milkmaid, to name just a few), the museum is located on the city’s Museumplein, surrounded by the smaller Vincent Van Gogh museum and modern Stedelijk.

Download 30,000 Images from The Museum of New Zealand (All in High Resolution)

Now comes another 30,000 images from the Museum of New Zealand. On their blog, they write: “Today we are extremely happy to let you know about our latest development; over 30,000 images downloadable, for free, in the highest resolution we have them.” “Over 14,000 images are available under a Creative Commons licence CC BY-NC-ND,” (which means you can make non-commercial use of these images, so long as you give attribution to the artist.) “But even better are the 17,000 images that are downloadable for any use, any use at all. These images have no known copyright restrictions.”

onsdag 16. mars 2016

Tegning som grunnleggende ferdighet


Når du blir vant til noe, glemmer du å være kritisk. Jeg har for eksempel blitt vant til de fem grunnleggende ferdighetene. De som skal være integrerte i kompetansemålene, og som skal medvirke til å utvikle fagkompetansen og som skal være en del av den.

Hvorfor er ikke tegning regnet som en grunnleggende ferdighet?


Alle barn tegner så fort de klarer å holde en blyant - og mange av dem tegner og tegner og tegner. Overalt. Noen blir til og med tegnere når de blir store. Og noen blir malere, og andre blir grafiske designere og noen blir arkitekter. Det blir de ikke uten å kunne tegne.


Nå skal jeg se nærmere på noen av fagene og se hva K'06 sier om grunnleggende ferdigheter. Tipper jeg kommer til å se at tegning fint kunne vært inkludert som en sjette grunnleggende ferdighet.


Matematikk
Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. En lager tegningerskisserfigurertabeller og diagram

I matematikkfaget er det altså formulert som en skriftlig ferdighet. 

I matematikken skal du blant annet konstruere. Du skal konstruere, vinkler, trekanter, kvadrater, pentagon. Og du skal lage tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. 

Hvordan kan du gjøre det dersom du ikke har grunnleggende ferdigheter i tegning? Hvorfor er dette en skriftlig ferdighet?

Kunst og håndverk
Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn.

Også her er tegning også forbausende nok regnet som en skriftlig ferdighet. Tegning er bare en del av det å utvikle skriveferdigheten. Merkelig saker. De som tegner vet at det er mer enn som så.

Norsk
Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk.

Her er tegning på en måte forstått som å kunne regne i faget. Men å forstå grafiske fremstillinger og tabeller krever også at du har ferdigheter i tegning. Og å forstå informasjon som inneholder geometriske figurer er også å ha ferdigheter i tegning.

Når man jobber med sammensatte tekster i norsk, er det ganske vanlig å lage en tegneserie. Hvordan skal du kunne lage en tegneserie hvis du ikke kan tegne?

Naturfag
Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon.

I naturfag er skriftlige ferdigheter som gjelder når du skal tegne. Her skal elevene bruke symboler og grafikk. Fortsatt uten at tegning er med som metode, eller verktøy. Det er mange oppgaver i naturfaget som krever at du skal tegne. For eksempel når du gjør ulike forsøk og illustrere prosessen.

Samfunnsfag
Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder.
I dette faget er tegning regnet som å lese, der du skal behandle og bruke informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Men for å "kunne lese" en tegning må du først ha ferdigheter i tegning?


Så ifølge K'06 er tegning en del av ferdighetene lesing, regning og den skriftlige ferdigheten.

Men tegning har en verdi i seg selv. Det å kunne tegne er også en måte å kunne uttrykke, tolke og kommunisere med. Det er derfor underlig at tegning ikke får en mer sentral plass i opplæringa.

Et bilde sier mer enn tusen ord sies det. Lurer på hvor mange ord en tegning sier?

Tipper det er en lang vei å gå dersom man skal få tegning som grunnleggende ferdighet inn i læreplanen. Men den burde allerede hatt en naturlig plass. Og det er aldri for seint!

søndag 13. mars 2016

Gjesteblogg: iMAL knekker lesekoden, av Regine Nagelhus


Denne gjestebloggen er skrevet av Regine Nagelhus som har jobbet i grunnskolen siden 1993. Hun har jobbet på alle klassetrinn som kontaktlærer, faglærer eller spesialpedagog. I perioden 2005 - 2010 var hun koordinator for spesialundervisning på Den norske skole Costa Blanca. Der fikk hun kjent med en språkterapimetode fra USA, The Association Method. Prinsippene i metoden har gitt god effekt for elever som strever med å få bokstavene til å feste seg i hukommelsen, og som dermed får vansker med å knekke lesekoden. Regine har moderert disse undervisningsprinsippene til ordinær begynneropplæring. Det er dette som er iMAL.


iMAL knekker lesekoden
Jeg er invitert til å skrive et gjesteinnlegg på Lærerbloggen, for å fortelle om alle gode hjelpere som har gjort det mulig å lansere en hjemmeside med et stort hjerte for den første lese- og skriveopplæringen, www.imal.no.

Med iMAL har jeg noe veldig viktig å si til ALLE som jobber med barn som er disponert for å utvikle lese- og skrivevansker: Ta i bruk innlæringsteknikker som koder den viktige bokstav-kunnskapen inn i hukommelsen, slik at bokstavene fester seg!

Skoler spredt rundt i hele Norge har nå lisens på læremidlet som gjør det enklere å bruke iMAL. Nesten 1000 lærere har fulgt nettkurs som forklarer litt om iMAL-metoden, og viser elever som jobber med iMAL-oppgaver i praksis Jeg har med andre ord nådd ut til andre lærere i Norge som har et hjerte for begynneropplæring kombinert med solid forskningsbasert kunnskap om lesepedagogikk.

Jeg har mottatt mye rosende omtale for hjemmesiden til iMAL. I resten av innlegget skal jeg hedre alle de som har latt seg berøre av mitt engasjement for å hjelpe elever med lesevansker, og derfor gitt meg ekstra drahjelp for å realisere nettstedet.

Designet til hjemmesiden er det Ingvild Suorza Svean i www.bennett.no som står bak. Hun har satt seg godt inn i iMAL, og gjennom et fintfølende blikk har hun utformet sidens visuelle uttrykk. Ingvild står bak oppsett av siden, alle ikonene og forslag til bildebruk. Jeg er spesielt takknemlig for ikonet som får frem betydningen av at korte, intensive iMAL-økter bør avløses gode økter med frilek.


Bilder og film på hjemmesiden kommuniserer reelle øyeblikk fra skolehverdagen. Her vises konsentrerte elever i læringssituasjoner, og glade barn på vei ut til lek og fysisk aktivitet. Å ta gode og naturlige bilder av barn er svært krevende. Det er John E. Galliano i www.cinemedia.no som har klart å fange alle de magiske øyeblikkene med sitt kamera.



Hjemmesiden er så til slutt blitt en realitet ved hjelp av www.smartmedia.no. Trinn for trinn ble alle mine ønsker for en funksjonell hjemmeside utviklet. Prosjektleder Linda Bomann loset utviklingen av hjemmesiden svært profesjonelt i havn.




Teorigrunnlaget er forankret i kunnskap om hvordan hjernen lærer. iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

Hjernen er egentlig ikke laget for å lese. Vi er født med hjerneområder som er ment for å fange opp lyder i språket gjennom å lytte. Det fine er at områder i hjernen kan trenes til å lære bokstavtegn som kan knyttes til lyder. iMAL kaller denne omprogrammeringen av hjerneområder for innkoding av bokstavkunnskap. Hos noen barn går ikke denne innkodingen like lett. Dersom ikke hjernen trenes på riktig måte, blir resultatet lesevansker.

For elever som er disponert for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskapen gjør at lydene enklere kan isoleres i den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift.

iMALs læremiddel heter M+abc. Læremidlet er en programvare som gjør det mulig å lage tilpassede oppgaver til lesing og skriving til utskrift på papir.

Vi anbefaler å bli kjent med verktøyet som lager kartleggingsoppgaver av bokstavlesing, bokstavdiktat, lesing av non-ord og ord med bare lærte bokstaver.

Inne i programmet ligger mange filmklipp som blir vist under webinarene.

iMAL kan du lære gjennom å delta på nettkurs / webinar. Vi arrangerer kurs for ulike målgrupper. Webinar er et kurs over nett. Deltakerne lærer iMAL-metoden gjennom foredrag med power point og små filmklipp av elever som jobber med metoden.

Mange skoler har valgt at alle som jobber med den første lese- og skriveopplæringen ser kursene sammen. Det kursdeltakerne trenger av utstyr er PC med lydkort og en god internett-linje.

Les hva lærere som har tatt i bruk metoden mener her.

Jeg håper du har lyst til å lære deg metoden og ta den i bruk på din skole!

Målet nådd, så langt! Nå begynner letingen etter den riktige utvikleren som kan utvikle iMAL-appen Tildig Innsats.

Helt til slutt vil jeg takke heiagjengen min på hjemmebane, uten dere ville aldri iMAL sett dagens lys.

Sønnene mine:  Takk til Jon Erik som har brukt utallige timer til å produsere prototypefilmer og lagt logo på bilder og filmer.

Takk til Trygve, Lornts Olaf og Jon Erik som har sittet i kontroll-rommet under webinarene.

Ikke minst: Takk til kjæresten min Hallstein som har holdt ut med at jeg har levd i iMAL-bobla mi i over ett år, og som nå stiller opp mens jeg bor på hybel for å jobbe til livets opphold. <3

På hjemmesiden finnes også kommentarer som er postet på iMALs side på Facebook. Her er en av dem:

Boktips: "Læringsutbytte" av Tine S. Prøitz


Læringsutbytte kan forståes som det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Det er altså noe en elev kan ha mer eller mindre av. Hvorfor er da læringsutbytte noen ganger et betent tema i diskusjonen om læring og utdanning?

"Læringsutbytte" (Universitetsforlaget, 2015) er basert på deler av doktoravhandlingen Conceptualisations of learning outcomes in education - an explorative cross-case analysis of policymakers, teachers and scholars (Læringsutbytte som begrep og fenomen i opplæring og utdanning, 2014) av Tine S. Prøitz.

Jeg har spurt Prøitz om hva hun vil oppnå med boka:

- Hensikten med å skrive boken har vært å forsøke å utforme et grunnlag for en faglig diskusjon om at læringsutbytte som begrep og fenomen kan forstås og tas i bruk på flere måter. Dette handler om at forståelse av læringsutbytte har konsekvenser for hvordan det kan jobbes med læring enten det er i pedagogikk, politikk eller administrasjon. Hva slags læringsutbyttebegrep som legges til grunn, kan ha konsekvenser for hvilke muligheter som skapes for læring i både grunnopplæring og i høyere utdanning.



Hvordan kan læringsutbytte forstås som pedagogisk begrep og politisk fenomen? spør forfatteren. Læringsutbytte som et sentralt begrep ble særlig synlig med innføringen av K'06. Den brakte med seg nye læringsutbytteorienterte læreplaner med kompetansemål som beskriver hva elevene skal kunne gjøre etter endt opplæring.

Har vi sett oss blind på læringsutbytte? Eller er det et godt og egnet begrep for hva vi vil med undervisningen? Og hva betyr økt fokus på læringsutbytte for planlegging og gjennomføring av undervisning?

Boken gir et empirisk fundert grunnlag for refleksjon omkring læringsutbytte i pedagogiske og fagdidaktiske sammenhenger. Forfatteren løfter frem alternative forståelser av begrepet og presenterer ulike måter å arbeide med læringsutbytte på. I boken diskuteres også begrepet som utdanningspolitisk fenomen.

Prøitz griper fatt i så og si alle aspekter ved læringsutbytte i et enkelt språk. Boka anbefales alle som vil dykke dypere ned i læringsutbytte som begrep og læringsutbytte som et mål for undervisningen.

Innhold:

Bokens tema og struktur
Her presenteres bokens tema - læringsutbytte som begrep og fenomen. Det redegjøres for hvordan læringsutbytte har fått en fremtredende plass i norsk opplæring og utdanning.

Læringsutbytte og læring
Her redegjøres det for ulike forståelser av læringsutbytte. Og forfatteren presenterer forskjellige definisjoner av læringsutbytte som begrep. 

Læringsutbytte og mål
I dette kapitlet ser vi nærmere på forholdet mellom læring, læringsutbytte og mål for undervisningsplanlegging/ -gjennomføring og vurdering i et kort historisk tilbakeblikk.

Læringsutbytte som utdanningsbevegelse
I det fjerde kapitlet gjøres et historisk tilbakeblikk før den såkalte outcome based education-bevegelsen OBE), mest kjent fra engelskspråklige land.

Læringsutbytte i politikk og styring
Her blir læringsutbytte som fenomen innenfor internasjonal og global utdanningspolitisk utvikling diskutert. Hun ser også på utviklingen i Norge med innføringen av K'06.

Læringsutbytte - slik lærere, fageksperter og politikere ser det
I dette kapitlet presenterer forfatteren en studie av læreres, forskeres og politikeres forståelse av læringsutbytte. Det blir også presentert en teoretisk modell som kan være nyttig i diskusjon av forskjellige tilnærminger til læringsutbytte.

Læringsutbytte som pedagogisk verktøy
I det siste kapitlet beskrives noen ressurser som kan være til hjelp i arbeid med læringsutbytte. Det finnes mange beskrivelser og måter å arbeide med dette på. Forfatteren viser også eksempler fra et bredt utvalg av nye og gamle kilder.


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tine S. Prøitz - @tsproitz - er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og skoleutvikling ved Høgskolen i Sørøst-Norge, der hun underviser på lærerutdanningen og ved masterstudiet i utdanningsledelse. Prøitz har bred erfaring fra utredningsarbeider og forskning som omhandler utdanningspolitiske og -faglige temaer, deriblant læringsutbytte.

fredag 11. mars 2016

Søkemotorer som finner Open Educational Resources (OER)


Jakten på å finne gode opplegg på nett kan være lang og vanskelig. Og det kan være vrient å google seg fram til gode nettsteder. Men heldigvis finnes det snarveier. Her er en liste med søkemotorer som baserer seg på Open Educational Resources (OER), altså nettsteder med opplegg som er frigitt og åpne for alle.

Anbefaler også Eduopias side med Open Educational Resources (OER), en stor guide til åpne pedagogiske ressurser.

Her er lista over søkemotorene:

Free learning and teaching resources, created and contributed by teaching staff from UK Further and Higher Education Institutions.

OSWFinder
Search, recommend, collaborate, remix.

OER Commons is a dynamic digital library and network. Explore open education resources and join our network of educators dedicated to curriculum improvement.

A knowledge hub that eases a public and multilingual catalog of Open Educational Resources (OER) which aims to support the education community to find those resources and materials that meet their needs for teaching and learning through a specialized and collaborative search system and social tools.

University Learning = OCW+OER = Free
A meta-search engine incorporating many different OER repositories (uses Google Custom Search).

A JISC funded rapid innovation project (summer 2009) to explore the potential of delivering and supporting a distributed repository of e-learning resources created and seamlessly published through the open source e-learning development tool called Xerte Online Toolkits. The aim of XPERT is to progress the vision of a distributed architecture of e-learning resources for sharing and re-use.

OER Dynamic Search Engine
A wiki page of OER sites with accompanied search engine (powered by Google Custom Search).

Maintain guidance on finding video, audio and images online, including those licensed as Creative Commons.

Og her er noen flere nettsteder som også tilbyr et rikt utvalg av åpne ressurser:

Historical Texts
One platform, over 350,000 late 15th to 19th century texts.

Jisc Journal Archives, which is part of the Jisc eCollections service, makes it easy to cross-search over 600 journals and 4 million articles in the sciences, social sciences, humanities, medicine, law and engineering with one simple tool.

Providing access to a wide range of digital image, video and audio collections for educational and research use.

Providing advice, guidance and training on the effective creation, delivery, storage and use of digital media to support teaching, learning and research activities in colleges and universities.

Open Culture
Your guide to free educational media. Find thousands of free online courses, audio books, textbooks, eBooks, language lessons, movies and more.

100 Best Poems
Top 100 famous and best poems of all time about life, love and friendship. Read the 100 most popular and greatest poems and limericks ever written in english poetry by famous poets all over the world.


Open Ed
Assessment to Instruction: With the world's largest K-12 resource library. The right assessments, videos, and homework for each standard and each student.

8 awesome science resources that you can access for free online
So we've come up with a list of great, free online repositories that offer everything from historical documents by your favourite scientist to beautiful sci-fi posters to put on your wall.

Guggenheim Online Collection
Featuring nearly 1700 artworks by more than 575 artists, the Collection Online presents a searchable database of selected artworks from the Guggenheim’s permanent collection of over 7,000 artworks. The selected works reflect the breadth, diversity, and tenor of the Solomon R. Guggenheim Foundation’s extensive holdings from the late 19th century through the present day, and are continually expanded to include a larger representation of the museum’s core holdings as well as recent acquisitions.

Skriving i alle fag - noen gode ressurser


Normprosjektet (2012 - 2016) gir så gode resultater for elevenes skriveferdigheter at det kan tilsvare flere års ekstra undervisning. Det er en omfattende studie. Professor Synnøve Matre ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU er prosjektleder, mens førsteamanuensis Randi Solheim er nestleder.

– Målet med prosjektet er å gjøre elever flinkere til å skrive i alle fag og til å utnytte potensialet for læring og deltakelse som ligger i det å mestre denne ferdigheten, sier de to til Gemini.no. Les hele saken her.

Forståelsen av skriving som ligger til grunn for Normprosjektet er uttrykt i en modell som kalles Skrivehjulet. Det kan du lese mer om her.


Kort fortalt visualiserer skrivehjulet skrivingens funksjon som et samspill mellom handlingene og formålet. Den er dermed en nyttig tankemodell for å få en bred forståelse av skriving.

Selv om skrivehjulet ikke er en fullstendig didaktisk modell, kan den brukes som utgangspunkt når vi planlegger og vurderer skriving.

Å jobbe med skriving i alle fag har vært en utfordring. Mesteparten av skriveopplæringen i norsk skole har tradisjonelt foregått i norskfaget. Et ledd i arbeidet med Normprosjektet ble derfor å få lærere til å lage flere og mer varierte oppgaver, forankret i de ulike fagene de arbeider med.


Og det gir altså gode resultater! Å kunne skrive tekster som er hensiktsmessige innenfor ulike fagområder har relevans for livet etter skolen. Og det er viktig å rette blikket mot fremtiden og bruke skriften til mer enn skjønnlitterære oppgaver.

Et annet prosjekt som også jobber ut i fra skrivehjulet er SKRIV-prosjektet.

I SKRIV-prosjektet (2010 - 2011) ble det utviklet ti teser om skriveopplæring i alle fag. Det var et mål for prosjektet å gi lærere noe de kan bruke når de skal hjelpe elevene til å utvikle skriving. At skriving i ulike fag stiller så ulike krav, gjør det risikabelt å si noe bastant og entydig om hva som fører til god skriveutvikling alltid og overalt. Les mer her.

SKRIV-prosjektets ti teser om skriveopplæring i alle fag:

  1. Diskuter formål for skrivearbeidet. Skrivehjulet er et redskap for å rette fokuset mot formålet med tekster, altså hva skriving skal brukes til. Dette er en modell som gir en oversikt over forskjellige skrivehandlinger: Vi skriver for å holde kontakt med andre mennesker, for å reflektere over noe, for å beskrive noe, for å utforske noe, for å overbevise noen om noe eller for å forestille oss noe (Evensen, 2010).
  2. Bygg språklige «fagrom». Forskjellige fag har forskjellige konvensjoner og normer for hvordan man formidler og bearbeider det spesifikke fagstoffet. Derfor er det nødvendig med en spesifikk skriveopplæring i alle fag for at elevene skal bearbeide og lære på måter som er relevante for fagene.
  3. Diskuter vurderingskriterier for både innhold, form og bruk ut fra formålet med skrivingen. For at vurdering skal bli et redskap for læring i fag og utvikling av skrivekompetanse, trenger elever vurdering av tekstene sine. Omfattende forskning på vurdering viser at vurdering bør foregå underveis i skriveprosessen, elevene må vite hvilke aspekter ved teksten som er vurdert og hva de skal revidere i det videre arbeidet med å utvikle den. (Black & Wiliam, 1998; Graham & Perin, 2007; Timperley & Parr, 2010)
  4. Ta opp møtet mellom andres tekst og egen tekst. Lesing og skriving henger nøye sammen, og elevenes skriftlige arbeider bygger gjerne på ulike tekster de har lest. Elevene trenger opplæring i hvordan de leser og bruker andres tekster som modeller for å skrive egne tekster.
  5. Arbeid med sjanger i alle fag. Sjangerbegrepet forstås her som mønstre for hvordan vi handler og uttrykker oss i bestemte situasjoner i samfunnet. Det er altså ikke snakk om en streng og formalistisk sjangerforståelse, men sjanger forstått som sosiale og historiske konvensjoner for skriving. Disse konvensjonene innebefatter tekstenes form, innhold og formål, og de gir elevene mønstre og forbilder for hvordan man kan uttrykke seg i forskjellige situasjoner. Igjen ser vi hvordan Skrivetrekantens form, innhold og formål inngår i en sammenheng og er relevant for skriveopplæringen i skolen.
  6. Gi konkret hjelp og støtte under planlegging og underveis i skriveprosessen. Eleven trenger veiledning i hva de skal gjøre i forkant av skriving av en tekst og underveis i skrivingen. Eksempler på dette er å lære lesestrategier for å sette seg inn i emnet de skal skrive om og strategier for å planlegge skriveprosessen. De trenger også veiledning i å revidere teksten underveis og hjelp til å klargjøre hvem man skriver for og hva som er formålet med teksten.
  7. Gi presis og konkret respons/vurdering underveis og etter fullført arbeid. Elever trenger forståelig og konkret respons for å kunne revidere tekstene sine. Målet med respons er at elevene skal kunne oppøve evnen til å revidere sine egne tekster og tilpasse dem til formålet med skrivingen. Derfor er det viktig at læreren modellerer funksjonell respons slik at elevene skal kunne utvikle revisjonskompetanse.
  8. Fullfør skrivearbeidene. SKRIV-prosjektet observerte mange tilfeller av at elever begynte å skrive på tekster som ikke ble fullført, ikke ble publisert og tekster som ingen brydde seg om, verken lærer eller elever. Dette gir sannsynligvis liten læring.
  9. Snakk om og med tekstene. Skrivekompetanse henger tett sammen med tekstkompetanse, og det innebærer at elevene må lese tekster, også sine egne, og samtale om tekster. Det å bruke skrivetrekantens tre delaspekter – form, innhold og formål – kan være en måte å strukturere og avgrense slike samtaler.
  10. Sett tekster i bevegelse. Tekstene som elevene skriver bør gis en funksjon ved at de får et publikum, at de bli publisert, at man samtaler om dem og bruker dem i undervisningen.

Skriving er et komplekst område som krever mye både av lærerne og elevene. Utdanningsdirektoratet har i forbindelse med satsingen Ungdomstrinn i utvikling blant annet beskrevet fem prinsipper for god skriveopplæring

Litt forenklet kan vi si at det eksisterer to ulike trender innenfor skrivepedagogikken: Skriving på tvers av fag og Skriving på fagets premisser. Den første retningen, Skriving på tvers av fag, vektlegger skriving som en måte å forstå og tilegne seg faget på. Skriving er et redskap for læring, refleksjon og kunnskapsutvikling, og retningen framhever skrivestrategier som kan brukes på tvers av fag. Tenkeskriving er et typisk eksempel på en slik faguavhengig skrivestrategi. Den andre retningen, Skriving på fagets premisser, fokuserer på at det å skrive innenfor et fag skiller seg fra det å skrive i et annet fag. Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter. Å lære seg et fag betyr å lære å uttrykke seg på fagets premisser. God skriveopplæring henter elementer fra begge disse retningene. Elevene må få bruke skrivingen som et redskap for å lære, men de må også få eksplisitt opplæring i hvordan de kan skrive i hvert enkelt fag.

Et sentralt prinsipp i Vurdering for læring er at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Dette gjelder også for skriveopplæringen. For å skape motivasjon, må elevene arbeide mot realistiske mål. Det er derfor viktig at elevene tas med i diskusjonen om vurderingskriterier. En måte å gjøre dette på, er å vise gode elevtekster og skape en klasseromskultur der man diskuterer hvorfor disse tekstene er vellykkete. Tekster som er skrevet av andre elever egner seg spesielt godt som modelltekster fordi de er relevante å strekke seg etter. Elever som selv er med på å etablere mål for sin egen skriving, er med på å diskutere vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, vil ha bedre forutsetninger for å overvåke sin egen læringsprosess. Evnen til å overvåke sin egen læringsprosess, det vi forstår som evnen til metakognisjon, er svært viktig for elevens læringsutbytte.

Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006). Ifølge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse (Graham 2007). Noen skrivestrategier kan observeres, mens andre er mentale prosesser som skriveren kanskje ikke selv er klar over at han bruker. Poenget er at kompetente skrivere bevisst eller ubevisst bruker en rekke ulike strategier når de skriver. Det som kjennetegner en uerfaren skriver, er at han ikke har utviklet disse skrivestrategiene. God skriveopplæring handler derfor om å oppøve elevenes evne til å ta i bruk ulike skrivestrategier når de skal skrive.

Det er viktig at vi fortsetter å gi eksplisitt skriveopplæring på ungdomstrinnet. Skriveopplæringen på ungdomstrinnet har blitt kalt den andre skriveopplæringen (Berge, Gedde-Dahl, & Øgreid, 2009). I dette ligger en forståelse av at det å lære seg å skrive er en kontinuerlig prosess som fortsetter etter at den første skriveopplæringen er avsluttet. Å lære seg å skrive er mer enn å lære seg elementære rettskrivingsregler og det å skrive enkle tekster. På ungdomstrinnet skal elevene utvikle de skriveferdighetene de har med seg fra barneskolen. Å gi elevene eksplisitt skriveopplæring vil blant annet si at vi må gi elevene rammer for tekstene de skal skrive. Å gi rammer for skrivingen betyr å gi elevene stillaser slik at de kan utvikle sin skrivekompetanse.

Å skape en kultur for skriving handler om å gjøre skriving og lesing av tekst til en integrert del av undervisningen. Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget (Berge 2005). De lærerne som lykkes best med sin skriveopplæring, er i klasserom hvor det nettopp leses, skrives og snakkes om tekst (Pressley, 2006).

Skriving er kunsten å formidle en tekst - men det er ikke alltid lett. Alle kan lære seg å skrive, selv om de ikke ender opp som forfattere. Derfor er disse ressursene alle gode verktøy i arbeidet med skriving i alle fag. Ta dem i bruk, diskuterer dem, lag egne opplegg - og del de med andre lærere! 



Ressurser:
Argumenterende skriving - hefte (PDF) fra Skrivesentret

onsdag 9. mars 2016

Filmer til undervisningsinspirasjon



Disse filmene er laget for å være inspirasjonsfilmer til lærere i grunnskole og videregående opplæring. De er produsert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Det er utviklet pedagogisk veiledningsmateriell til hver av filmene som er forankret i læreplan og kompetansemål. Linker til dette finner du under hver enkelt film.

De fire første filmene kom ut i 2014. Disse filmene var laget med mål om å være til inspirasjon for lærer som underviser i skole og hvordan de praktisk-estetiske fagene kan brukes i ulike sammenhenger. Trykk på overskriftene for å kommer direkte til filmene og ressursene som hører til.


Tema for disse filmene er:

Fotografi - Blogg som arbeidsmetode
Filmen og undervisningsopplegget beskriver en ukesoppgave der elevene skal ta portretter av hverandre som viser en sinnsstemning. Deretter skal de laste opp bilde og dokumentere arbeidsprosessen på bloggen sin.


Portrett - collage i kunst og håndverk
Målet med undervisningsopplegget er å gjøre elevene kjent med todimensjonale uttrykk gjennom å lage en collage der tema er portrett. Elevene lærer blant annet om designprosess, komposisjon, bruk av kontraster og stilisering av motiver.


Nettbrett - komposisjon med lyd og bilde
Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal komponere musikk med enkle musikalske former og motiver til filmer elevene selv har laget om temaet høst.


Novelle - drama som metode i norsk
Hovedmålet med undervisningsopplegget er å skape interesse for og innsikt i novelle som litterær sjanger. Delmålene er at elevene skal lære å bruke drama som metode i utforskning av et tema og finne sjangerkjennetegn i novellen "Gutten".



Og disse animerte filmene kom ut i begynnelsen av 2016. De er laget for å vise hvordan de grunnleggende ferdighetene kan benyttes i musikk og kunst og håndverk - som redskap, på fagenes egne premisser. 

Tema for disse filmene er:


Å kunne lese i musikk og kunst og håndverk
Å kunne lese innebærer blant annet å kunne avkode en rekke symboler, bokstaver og å gi mening til et abstrakt uttrykk. Hva betyr det? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte lesemetoder i undervisningen.

Digitale ferdigheter i musikk og kunst og håndverk
Hva innebærer det å ha digitale ferdigheter i et fag som musikk eller kunst og håndverk? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk ulike virkemidler i den praktiske undervisningen.


Muntlige ferdigheter i musikk og kunst og håndverk
Hvordan kan man ivareta muntlige ferdigheter i musikk og kunst og håndverk på en god måte? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte metoder i den praktiske undervisningen.


Å kunne regne i musikk og kunst og håndverk
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å kunne behandle tall. Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk ulike metoder i den praktiske undervisningen.


Å kunne skrive i musikk og kunst og håndverk
Det tradisjonelle skriftspråket med bokstaver finner du også i musikk og kunst og håndverksundervisningen. Men er det alt som skal til for å kunne skrive i disse fagene? Denne filmen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte skrivemetoder i undervisningen.

lørdag 5. mars 2016

Boktips: "Barnehagelæreren som profesjonsutøver", av Solveig Østrem og Bernt Andreas Hennum


"Barnehagelæreren som profesjonsutøver" (Cappelen Damm Akademisk, 2016) av Solveig Østrem og Bernt Andreas Hennum er en viktig bok. Den gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon. Og den er like aktuell for lærere i grunnskolen!

Du kan bla i boka her.


Om hva forfatterne ønsker å oppnå med boka sier de at:

- Vi håper boka kan bidra til økt forståelse for hva en profesjon er, og større bevissthet om det profesjonelle ansvaret som ligger i å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av kunnskap og verdier. Boka er et forsøk på å klargjøre forholdet mellom fag, etikk og politikk. Vi er spesielt opptatt av at pedagogikkens verdimessige grunnlag kommer tydelig fram, at pedagogikk er etikk.

Gjennom syv kapittel diskuterer forfatterne ulike aspekter ved profesjonen. Og de presenterer profesjonstrianglet der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem. De har valgt å kalle det profesjonutøverens tre forpliktelser. 
Profesjonstrianglet er gjennomgangstema i hele boka:


Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Når politikere i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det viktig at profesjonen markerer seg, hevder forfatterne. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.

Innhold:


Barnehagelæreryrket som profesjon
Her redegjør forfatterne for hva som kjennetegner en profesjon, hvordan profesjonsbegrepet forstås innenfor profesjonsteorien, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som en profesjon. Her presenteres profesjonstrianglet.

Barnehagelærerens kunnskapsgrunnlag
Dette kapitlet handler om hvorfor barnehagelæreren trenger kunnskap om temaer som lek, læring, danning og utvikling, og om hvorfor barnehagen trenger faglig sterke barnehagelærere med et mangfoldig kunnskapsgrunnlag og et presist fagspråk.

Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse
Kapittel 3 tar utgangspunkt i det profesjonelle ansvaret som ligger i å forvalte kunnskap. Det ligger mye makt i å være den som vet og kan, og som har fått myndighet til å bruke kunnskapen sin på en måte som griper inn i andre menneskers liv.

Barnehagelærerens profesjonsetikk
Det å forvalte den kunnskapen som trengs for å utøve et bestemt yrke, er forbundet med et moralsk ansvar. Derfor er et av kjennetegnene ved en profesjon at den har sin egen etikk for det spesifikke området som angår profesjonutøverens yrkeshandlinger.

Barnehagelærerens verdigrunnlag
At pedagogikk er etikk, og at pedagogisk arbeid har en normativ dimensjon, er utgangspunktet for kapitlet. Her tematiseres barnehagelærerens pedagogiske grunnsyn, det vil si hvilke holdninger, verdier og menneskesyn som ligger til grunn for barnehagens arbeid.

Danning til barnehagelærer

Her går forfatterne nærmere inn på forholdet mellom danning og profesjonutøvelse, og på forskjellige forståelser av hva danning innebærer.

Barnehagelærerens profesjonelle ansvar
Det siste kapitlet går grundigere inn i modellen som ble presentert innledningsvis. Kapitlet handler om det profesjonelle ansvarets forankring i politikken, kunnskapen og de moralske verdiene, og om hvordan profesjonsutøverne forholder seg til spenninger mellom forskjellige krav og forventninger.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bernt Andreas Hennum - @BAHennum - er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Telemark, han har undervist ved flere av lærerutdanningene siden 2011.

Solveig Østrem - @SolvOst - er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer der hun underviser på bachelor og master i pedagogikk.