mandag 29. februar 2016

Aktivitet eller mål: For å nå mål må man sette mål!


Disse presentasjonenene er lånt fra bloggen til Eva Bratvold, hvor de først ble publisert i Februar 2016.

Presentasjonenene handler om hvordan man setter mål – og om at det er forskjell på mål og aktivitet. Dette får hun tydelig fram i presentasjonene under. De er fine huskelister å bruke i alt planleggingsarbeid, både for en selv og i team.  Jeg synes disse var veldig gode og har fått tillatelse av Bratvold til å publisere de her på Lærerbloggen.

Sette mål (smart)
  • For å nå mål må man sette mål! Skal man nå mål må de være SMARTE
  • Vær SMART når du setter mål
    • Spescific – spesifikke
    • Measurable – målbare
    • Attainable – oppnåelige
    • Relevant – relevante
    • Time bound - tidsavgrenset

Spesifikke mål

  • Målene må være tydelige og ikke til å misforstå.
  • For generelle mål gjør det vanskelig å vite akkurat hvor man skal. Vet du ikke hvor du skal kan du havne hvor som helst.
Målbare mål
  • Mål må kunne måles – både før og etter – slik at man kan se progresjon
  • Hvis målet er «øke kompetansen i personalet» – hvordan skal du måle det?
  • Man må også måle underveis – så lenge man også husker at grisen ikke blir tyngre bare av å bli veid ofte
Mål må være mulige å oppnå

  • Enten det handler om økonomi, kompetanse, ferdigheter, teknologi, tidsrammer osv
  • Mål må ikke være umulige å oppnå, men heller ikke for lette; som eksempel; det er forskjell i å tenke seg at man skal slå Bolt på 100 meter sprint og det å tenke seg at man skal løpe raskere enn bestemor Oppnåelige mål

Relevante mål

  • Målet må ha sammenheng med hva man skal oppnå – de må peke i samme retning. Er målet å heve kompetansen i naturfag er det ikke sikkert det hjelper å lese en kriminalnovelle.
Tidsavgrensede mål

  • Sett en tidsfrist for når målet skal være nådd
  • Lag kontrollpunkter underveis for å sjekke at dere holder tidsplanen

Mål skal hjelpe, ikke hindre

  • Målinger kan ikke erstatte ledelse
  • Målinger bør være positive – ikke at man måler det som er negativt eller måler noen mot andre
  • Målehysteri er ikke bra, mål bare når det er fornuftig å måle og man vet hva som skal måles Mål det som er viktig, ikke bare mål det som er lett å måle. Det som er lett å måle er sjelden det viktigste
  • Bruk målingene – ikke rapporter bare for å rapportere, de skal brukes aktivt (f.eks. endre kurs)
  • Mål skal ikke brukes som detaljstyring

Se hele presentasjonen her:


Sette mål (smart) from Eva Bratvold

Det er forskjell på mål og aktivitet

Du må vite hvor du er på vei og skille på aktivitet og mål. Det er stor forskjell på hva som er mål og hva som er aktivitet: Målet er det som skal nås, aktivitetene er det som skal føre fram mot målet.

Eksempel - verdensrom

  • Elevene skal lage en presentasjon om månelandingen og lærer ønsker at de skal lage en animasjonsfilm, finne bilder på bibliotek eller nett – og de skal lage, laste opp og legge på egne lydfiler
  • Målet er utydelig – det er fokus på aktivitet og teknologi, ikke læringsmål og hvorfor det er relevant

Eksempel - religion

  • Elevene skal, i grupper, lage en presentasjon om jødedommen. Hver gruppe får utdelt et tema. De finner informasjon på nett og i læreboka, og lager en Powerpoint-presentasjon som de viser for de andre i klassen.
  • Målet er utydelig – det er fokus på aktivitet og teknologi, ikke læringsmål og hvorfor det er relevant

Sjekkliste

  • Alltid start med læringsmål, aldri med teknologi
  • Vil teknologien gjøre undervisningen bedre (mer effektiv, større læringsutbytte)
  • Hvis jeg skal bruke teknologi, hvilke verktøy er tilgjengelige og hvilke er mest «brukbare»
  • Avgrensing – tidsrammer i forhold til utbytte (tid bør stå i forhold til læringsutbytte)

Vet jeg hvordan jeg gjenkjenner at elevene kan?

  • Hva skal være læringsutbytte? (tolking av kompetansemål)
  • Lag vurderingskriterier (hva og hvordan skal de testes, hvordan gjenkjenner jeg kompetanse hos elevene)
  • Lag aktiviteter
  • Elevenes forutsetninger
  • Vurdering analog/digital, type ressurs 
  • Finne ut hva slags verktøy som er mest fornuftig
  • Rammer: Fysiske, tidsmessige, økonomiske
  • Lag milepæler (sjekk at du er på rett kurs)


Se hele presentasjonen her:


Aktivitet eller mål from Eva Bratvold

Begge presentasjonene er gjengitt med tillatelse fra Eva Bratvold.

søndag 28. februar 2016

Fagseminar om dysleksi våren 2016


Ved å arrangere fagseminar ønsker Lingit å øke kunnskapen om dysleksi og fokusere på god og gjennomtenkt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker.

De håper å bidra til å skape bedre forutsetninger for at denne elevgruppen får muligheter til å delta og lykkes på lik linje med andre elever.

De har med seg gode eksterne foredragsholdere som hjelper til å sette bruk av hjelpemidler inn i en større og mer helhetlig sammenheng. De har også med seg Åsne Midtbø Aas, pedagog i Dysleksi Norge, som en fast bidragsyter på seminarene.

Våren 2016 arrangerer Lingit seminarer flere steder i landet. Fagseminarene er gratis, og alle som er interesserte i tilrettelegging for personer med lese- og skrivevansker i norsk skole, er hjertelig velkomne til å melde seg på og delta.


Jeg har spurt Åsne Midtbø Aas om hva de vil oppnå med disse foredragene. Hun skriver i en epost:

Dysleksi Norge er en brukerorganisasjonen som bruker mye tid og krefter på kompetanseutvikling. Behovet for kunnskap ute i hver skole, og hvert klasserom er stort. Derfor har vi mye på gang, både innenfor fagfeltet dysleksi/lese- og skrivevansker, dyskalkuli/matematikkvansker og spesifikke språkvansker. Elever med disse utfordringene finner en i alle klasserom, i alle timer, og de skal undervises i alle fag. Derfor er det viktig at alle lærere har kjennskap og kunnskap om:
  • Å finne de elevene som sliter
  • Sette inn effektive og gode tiltak
  • Bruke IKT slik at disse eleven kan lykkes bedre i læringsarbeidet

Disse fagseminarene har fokus på dysleksi og god bruk av IKT. Ellers lager Dysleksi Norge Webinarer dette skoleåret. Skolen din kan abonnere på forelsninger for en billig penge. Du finner mer om disse her. Vi hjelper gjerne til med å fylle opp skolenes verktøykasse!

Her finner du linker til program og påmelding:

Steinkjer 15. mars - Klikk her for program og påmelding!
Trondheim 16. mars - Klikk her for program og påmelding!
Bergen 17. mars - Klikk her for program og påmelding!
Gjøvik 12. april - Klikk her for program og påmelding!
Florø 13. april - Klikk her for program og påmelding!
Oslo 14. april - Klikk her for program og påmelding!
Kirkenes 26. april - Klikk her for program og påmelding!
Alta 27. april - Klikk her for program og påmelding!
Bodø 28. april - Klikk her for program og påmelding!



Gjesteblogg: ADHD kan ikke avlæres, av Kristian Flåm Høst


Denne gjestebloggen er skrevet av Kristian Flåm Høst. Han fikk diagnosen ADHD i 2011. Høst har jobber seks år som lærer og ble ufør i 2015. Har ellers jobbet med barn og ungdom mer eller mindre hele livet. Har vært assistent for ungdomslandslag i basket, og trent flere lag hvor han har hatt erfaring med barn med ADHD i idrettssammenheng.

ADHD kan ikke avlæres

ADHD er en lidelse som griper inn i omtrent alle faser av barnets liv. Det er ikke en tilstand som kun gjør seg gjeldende i skolesammenheng. Barn med ADHD sliter ofte med å skape og opprettholde sosiale relasjoner, kontrollere følelser og skape indre motivasjon for arbeid hvor belønning ligger frem i tid og å filtrere inntrykk fra omverdenen. Læreren må forstå helheten i utfordringene et barn med ADHD sliter med dersom de skal lykkes best mulig i sitt arbeid med barnet.

Jeg ble utfordret til å skrive denne bloggen i kraft av at jeg selv er utdannet lærer, har jobberfaring fra yrket og selv er diagnostisert med ADHD. Jeg kjenner derfor godt til utfordringene med ADHD fra begge perspektiv. 

Du som leser skal være klar over at jeg skriver om ubehandlet ADHD; det er slett ikke slik at ADHD er så hemmende for et menneske med riktig behandling som det jeg beskriver her. En del av behandlingen for skolebarn vil være at skole, lærer, foreldre og barnet sammen finner en god måte å tilrettelegge for at ADHD gir mindre utslag i skolesituasjonen og i barnets sosiale liv forøvrig. 


Jeg kommer til å drøfte medisinering senere i bloggen; det er noe som opptar mange. Også lærere. 

Hva bør du som lærer vite om ADHD?
ADHD er en medfødt tilstand. Svært få vil kalle tilstanden en sykdom. For veldig mange med ADHD er tilstanden en genetisk ‘gave’ som følger oss livet ut. De fleste med ADHD vokser av seg hyperaktiviteten, mens impulsiviteten og andre problemer følger dem resten av livet. Hvor mange som vokser av seg ADHD strides de lærde om. Det virker som marginen ligger et sted mellom 1/6 til 2/6 av de som er rammet. Jeg var ikke en av de.

Kort forklart skyldes ADHD en mangel på dopamin i hjernen. Hjernen bruker dopamin til å overføre signaler fra en hjernecelle til en annen. Den kjemiske ubalansen i hjernen fører blant annet til at enkelte hjerneceller får problemer med å holde seg aktive. Slik jeg forstår det fører dette blant annet til at vi blir mer impulsive fordi vi ikke alltid klarer å tenke gjennom konsekvenser før vi handler. Dette viser seg gjerne ved at barnet sliter med å kontrollere eller undertrykke negative følelser.

Tenk deg en situasjon du nylig var i hvor du hadde nytte av å stoppe opp og tenke deg om noen sekunder før du responderte til en kollega som frustrerte deg. Med ubehandlet ADHD er sannsynligheten stor for at du hadde sagt akkurat hva du tenkte, uten filter og uten tanke på den langsiktige konsekvensen. Du fikk kanskje en impuls om å storme ut av rommet ledsaget av noen velvalgte gloser, men du bet det i deg og valgte en mer diplomatisk respons; selv om det medførte at du brukte energi på å undertrykke dine følelser. Ditt mål var din og kollegenes langsiktige velferd. Jeg ville brukt mye mer energi på å holde tilbake frustrasjonen, om jeg i det hele tatt hadde rukket å tenke gjennom konsekvensene på forhånd (Husk: I en ubehandlet situasjon). 

ADHD medfører ikke abnormale (overdrevne) følelser slik som vi ser hos mennesker som f.eks. er bipolare. Vi føler det samme som andre i gitte situasjoner. Forskjellen er evnen til å kontrollere frustrasjonen, sorgen eller gleden. Vi lar oftere følelsene slippe ut, og kan derfor misforstås over tid som veldig følsomme. Summa summarum-effekt.

Som tidligere forklart er cellenes korttidshukommelse dårligere hos mennesker med ADHD og en ser ofte en svekket motorisk kontroll som fører til at barn med tilstanden ofte er klossete i oppveksten. Finmotorikk er jo avhengig av et bredt samspill mellom mange celler, og om cellene ikke er aktivert vil barnet være mer grov i motorikken. Et annet område ADHD påvirker det fysiske er at barnet ofte er rastløse, fikler med ting, rocker på stolen og skifter stilling ofte; de evner ikke sitte stille.

Hos meg gjorde dette utslag i jobbsammenheng ved at jeg ofte måtte gå rundt i rommet da vi hadde personalmøter. Jeg tolker det som en måte å aktivere cellene; å skape energi i en situasjon hvor man allerede gjerne er sliten etter en lang arbeidsdag og mye av det som drøftes kan oppleves som lite motiverende å delta i. Om møtet er mer relevant vil dette behovet til å bevege seg være mindre gjeldende. Jeg skal skrive med om evne til selvmotivering senere.

Dopaminmangelen svekker altså barnets evne til å regulere atferd og oppmerksomhet, skape motivasjon og styre motorikken. Det er dog ikke slik at barn og voksne med ADHD ikke kan holde oppmerksomheten på noe vi finner interessant, mer at vi sliter med å flytte vår oppmerksomhet over på potensielt viktigere gjøremål. Vi kan gå 100% inn i en veldig liten detalj og bruke timesvis på å undersøke utfordringen, uten å være klar over at timene flyr. I mellomtiden er tidsfristen for å løse en gitt oppgave desto nærmere. Dette fører oss over på neste punkt.





I følge Dr Russel Barkley viser nyere forskning at ADHD i mindre grad er et oppmerksomhetsproblem, snarere en slags blindhet for tid. Vi har ingen velfungerende klokke i hodet, noe som er viktig for å regullere atferd og motivasjon.

Kort forklart sliter vi med å gjøre ting i dag som har en belønning eller konsekvens frem i tid; noe som fører til at alt blir en slags ‘i siste liten krisehåndtering’. Vi klarer ikke å forholde oss til oppgaver som ligger langt foran oss i tidsperspektivet.

Andre mennesker klarer å planlegge, tilrettelegge og starte et arbeid i dag, selv om belønningen (konsekvensen av arbeidet) først kommer i morgen, neste uke eller resten av livet.

Dr Barkley sier videre at mennesket er den eneste arten som klarer å opprettholde handling over lenger tid (minutter) i fravær av konsekvens (som kan være fare, sult etc). Alle andre arter følger Skinners atferdspsykologiske teori som lærere kjenner godt til. Cause and effect, stimulans fører til reaksjon. Motivasjon hos dyr er altså gitt utenfra, mens mennesker kan skape sin egen, indre motivasjon.

Vår art kan aktivere frontallappen og styre motivasjon over tid. Denne egenskapen er mindre tilstede hos mennesker med ADHD. En skal vite at det finnes forskjellige grader av ADHD, og at ikke alle med ADHD har like store problemer med dette som andre.

Jeg nevnte at ADHD ofte fører til oppmerksomhetsproblemer. Vi sliter blant annet med å filtrere ut inntrykk. Prøv å gå gjennom et kjøpesenter en dag hvor det er mye folk og registrer alt du klarer. Latter, smil, et par som småkrangler, noen som er kledd litt rart, et lite barn, noen som snakker i telefonen; så mye du bare klarer. Slik fortoner hverdagen seg for mennesker med ADHD, 24/7 og altså ikke bare på skolen eller jobb. Dette medfører at vi lett lar oss avlede; særlig om vi arbeider med noe som ikke motiverer. Mennesker med ADHD har også problemer med å holde fokus i en samtale hvor de ikke er aktivt deltakende, og vil derfor ofte ubevisst forsøke å styre samtaler og fremstå som relativt dominerende i sosiale settinger.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dette er det første innlegget av flere blogginnlegg om ADHD. I de neste delene skal jeg skrive om ulike aspekt ved ADHD og hvordan det virker inn i barnets totale livssituasjon og mer detaljert i skolesammenheng. Målet er å bidra med noen hensiktsmessige tiltak du som lærer kan igangsette i samråd med barnet, familie og kollegiet, samtidig som du forhåpentligvis har økt forståelse om hva som gjør at barnet er som det er.

Les også:
Classroom Accommodations for Children with ADHD, av Dr Russel Barkley
Diverse faktaark om ADHD, av Dr Russel Barkley
Hvordan tilrettelegge skoledagen for barn med ADHD


lørdag 27. februar 2016

fredag 26. februar 2016

Gjesteblogg: Åpent brev til kunnskapsministeren, av Sandra Holmenes


Dette er et åpent brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, skrevet av Sandra Holmenes. Hun er allmennlærer og anser seg selv for å være barnas advokat. Hun har jobbet i Osloskolen i 19 år.

Hei Torbjørn
Jeg er lærer. Du virker som en oppegående og fin fyr, så det er med stor undring jeg er vitne til at du hisser på deg enormt mange av de du har under deg. Mantraet ditt er at alle barn fortjener å ha kunnskapsrike lærere. Dermed skal alle ha et visst antall studiepoeng, som om det løser alt. Mange har skrevet godt om hvorfor tilbakevirkende kraft er feil, men vi opplever ikke at du lytter. Du svarer bare det samme om og om igjen.

Min vinkling er motivasjon. Jeg er leder. Jeg leder 30 små 2.klassinger. Dersom jeg hadde generalisert slik med mine elever som du gjør med oss ville jeg drept læregleden, motivasjonen og selvbildet til elevene mine. Relasjonen mellom meg og elevene ville vært ødelagt. Nå ser jeg jo at min relasjon til elevene er personlig, og din relasjon til oss lærere er basert på avstand. Likevel tror jeg det er likhetstrekk.

Dersom brorparten av gruppa murrer tar jeg meg god tid til å tenke og lytte. Jeg svarer ikke ferdigtygde svar, det gjennomskuer de. Jeg lytter, bekrefter, anerkjenner og vurderer. Jeg tenker nok at når så mange er opprørt må det gå an å finne en mer smidig løsning som øker tillitsforholdet og motivasjonen.

En annen ting jeg vokter meg vel for, er å generalisere. Elevene jeg har foran meg er i en gruppe, de ER ikke en gruppe. De er individer. Å si at alle skal ha et visst antall studiepoeng, med tilbakevirkende kraft er svært arrogant. Da føyser du vekk det faktum at du tråkker på enormt mange lærere.

I klasserommet er jeg også opptatt av å motivere. Jeg ser dem, kjenner dem, vet hva de kan og ser utvikling eller manglende utvikling. Når prøveresultater ikke er helt som ønsket tenker jeg det skyldes veldig mange ting, og ikke bare meg som lærer eller eleven selv. Det er lite motiverende å lese at allmennlæreren skal dø, når man faktisk føler at man gjør en utrolig god jobb, nettopp som allmennlærer. En multikunstner som mestrer alt fra tøffe barnevernsaker, rettssaker, mobbesaker, atferdsvansker, lærevansker og kjærlighetssorg, alt uten øremerkede studiepoeng, men med allmennlærerens gode evne til å se HELE barnet.

Vit at det er mange som med den største glede vil lære mer, men som år etter år har fått avslag på søknaden sine. Men vit også at det sitter ufattelig mange, dyktige lærere som ved å lese seg opp selv, dog uten papirer på det, kan faget sitt inn og ut, antagelig bedre enn de som er satt til å kurse dem. Vit at vi er fullt klar over at innimellom alle disse gode lærerne finnes det noen som mangler kunnskap, eller enda verre, som mangler evnen til å formidle. Slik er det nok i alle yrker, tipper det er noen på Stortinget også?

Jeg må dessverre gi deg "ikke bestått" i forhold til dine lederegenskaper. Du lytter ikke, du plukker kirsebær i skoleforskning, du virker ikke genuint interessert i hvordan en skoledag fortoner seg og du er dessverre ikke god til å motivere. Dette er lav måloppnåelse, men du skal få en fremovermelding av meg; Ved hjelp av anerkjennende kommunikasjon, tillit, respekt, interesse for andres tanker og evne til å endre kurs tror jeg du kunne blitt en ok kunnskapsminister.

torsdag 25. februar 2016

Boktips: "Psykisk helse i skolen" av Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe, Klara Øverland (red.)


"Psykisk helse i skolen" (Universitetsforlaget, 2016) er den første forskningsbaserte boka av sitt slag i Skandinavia. Og det var på høy tid. En slik bok er det stor bruk for i skole-Norge.

Redaktørene bak boka er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensis Klara Øverland – alle ansatt ved Læringsmiljøsenteret. 


Å utvikle evnen til å klare utfordringer er vanskeligere for en elev med psykiske helseplager enn for andre. Derfor har disse elevene behov for støtte og tettere oppfølging på skolen.

Det er nettopp denne støtten og kunnskapen som boka inneholder og som gjør at boka er et nyttig oppslagsverk for alle som jobber med barn og ungdom.

Noen har også behov for hjelp og tiltak fra hjelpetjenester som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barne- og ungdomspsykiatrien. At skolene og hjelpetjenestene samarbeider godt er ofte avgjørende for et godt resultat. Lærere som kan avdekke ulike elevers behov, etablere gode relasjoner og legge læringsmiljøet best mulig til rette er viktig. 

Les også: Første skandinaviske bok om psykisk helse i skolen - Læringsmiljøsenteret

"Psykisk helse i skolen" er skrevet for studenter i pedagogikk og psykologi, lærere, skoleledere, ansatte i PPT, ansatte ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og forskere som jobber med læringsmiljø og psykisk helse blant barn og unge. Og den bør stå i bokhylla, lett tilgjengelig, til alle som jobber med barn og ungdom.

Innhold:

Psykisk helse i skolen
Av Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland

De stille elevene
Av Erik Paulsen og Edvin Bru

Angst
Klara Øverland og Edin Bru

Depresjon
Av Edvin Bru, Margit Garvis, Klara Øverland og Thormod Idsøe

Skolevegring
Av Trude Havik

Mobbing i et traumeperspektiv
Av Ella Cosmovici Idsøe og Thormod Idsøe

Barn med tilknytningsvansker - hvordan kan læreren være en ressurs?
Av Heidi Jacobsen

Spiseforstyrrelser hos skoleelever - hva bør lærere vite, og hva kan de gjøre?
Av Kristin Rørtveit og Haldis Økland Lier

Alvorlige atferdsvansker - forskning og tiltak relatert til skolekonteksten
Av Pål Roland, Klara Øverland og Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby

ADHD
Av Nina Holmen

Ungdom og rusmiddelbruk
Av Inger Eide Robertson, Ingrid R. Strømsvold og Sven Gustafsson

Autismespektertilstander
Av Jon Fauskanger Bjåstad, Unni Sagstad og Gun Iversen

Psykoser
Av Johannes Langeveld, Kristin Hatløy, Jan Olav Johannessen og Inge Joa

Informasjon om psykisk helse - et sentralt tiltak for å fremme elevers sosiale og emosjonelle kompetanse
Av Bror Just Andersen

Samarbeid når eleven har psykiske helseplager
Av Elin Kreyberg

Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd
Av Ella Cosmovici Idsøe, Edvin Bru og Klara Øverland


Ledig stilling som Spesialpedagogisk rådgiver ved Nyskolen i Oslo


Spesialpedagogisk rådgiver ved Nyskolen i Oslo - 100% midlertidig stilling


Søknadsfrist: 1. april, 2016

Send mail til: mette.tandberg@nionett.no

Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er privat grunnskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er med på å diskutere, drøfte og bestemme skolens reglement. Dette er med på å styrke elevenes evne til kritisk tenkning, utvikle gode muntlige ferdigheter, samt å kunne rette seg etter demokratiske avgjørelser.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag. Maten er laget av elever fra alle alderstrinn, i samarbeid med læreren i mat og helse.

Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. De får undervisning i små grupper, slik at læreren har større mulighet til å følge opp hvert enkelt barn tettere.

Elevene jobber med prosjekter flere perioder hvert år. I disse periodene får de mulighet til å fordype seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Deler av sluttproduktene i prosjektarbeidet er et musisk uttrykk som kunst, musikk, drama, film etc., i tillegg til en skriftlig oppgave. Skolen jobber etter prinsipper for dialogpedagogikk.

Nyskolen er med på satsningene “Vurdering for læring”, samt “Ungdomstrinn i utvikling”. Skolen følger læreplanen på linje med den offentlige skolen.

Vi søker
En dyktig, faglig sterk, menneskekjær og engasjert spesialpedagog til å jobbe med spesialpedagogisk rådgivning og spesialundervisning på barne- og ungdomstrinn. Som spesialpedagogisk rådgiver sitter du i ledergruppa sammen med daglig leder og undervisningsinspektør. Du vil ha ansvar for veileding av lærere. Du vil også ha ansvar for søknadsprosedyrer, organisering og dokumentasjonsarbeid tilknyttet spesialpedagogisk arbeid ved skolen.

Som spesialpedagogisk rådgiver samarbeider du tett med PPT og andre eksterne samarbeidspartnere. Vi ønsker en spesialpedagog som har evne til både en oversikt over skolen som helhet, og ha et blikk på enkeltelevers situasjon. Spesialpedagogen vi søker skal være faglig godt kvalifisert, og det er ønskelig med erfaring fra skole. Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Arbeidsoppgaver

  • administrativt arbeid tilknyttet det spesialpedagogiske arbeidet ved skolen
  • veiledning av lærere og assistenter tilknyttet spesialundervisning, tilpasset opplæring og utarbeiding av dokumentasjon tilknyttet spesialundervisning 
  • samarbeid med PPT og andre eksterne samarbeidspartnere
  • organisering av ressursbruk ift spesialundervisning
  • administrering av kartlegging i ulike fag og oppfølging i etterkant av kartlegging
  • undervisning av enkeltelever og grupper
  • samarbeid med foreldre og kontaktlærer

Krav til kvalifikasjon
  • utdannet spesialpedagog
  • ønskelig med undervisningskompetanse
  • ønskelig med veiledningskompetanse

Personlige egenskaper
  • gode samarbeidsevner
  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig
  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn
  • høy omstillingsevne
  • positiv og løsningsorientert
  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom 
  • opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering
  • ha god kjennskap til den spesialpedagogiske tiltakskjeden

Vi kan tilby
  • lønn etter avtale
  • medlemsskap i Statens pensjonskasse
  • et spennende og dynamisk arbeidsmiljø 
  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt

onsdag 24. februar 2016

Kutt ut karakterene i underveisvurderingen


Vi er ikke lovpålagt å gi andre karakterer enn terminkarakterer. Likevel gir de fleste skolene karakterer på innleveringer, lekser og prøver. Noen regner også ut en snittkarakter som til slutt ender opp som terminkarakterer. Dette er galt etter mitt syn. Det tar fokus bort fra læringen og retter heller fokus mot karakterene.

Karakterer er subjektive. Og de er derfor ikke egnet som gyldig tilbakemelding. All underveisvurdering kan vurderes uten karakter. Og karakterene til jul og sommer kan diskuteres og bestemmes av læreren og eleven i fellesskap.

Noen vil hevde at det viktigste er å vise hva du har lært. Jeg mener at det viktigste er å lære. Og at du lærer å sette sammen ting du har lært til kunnskap. Ellers så har du ingenting å vise fram.


Jeg har aldri trodd at karakterer fremmer læring. Heller ikke at de er med på å motivere elevene. Jeg tror faktisk at det er motsatt; At karakterene tar bort fokuset fra selve læringen, at de står i veien for god læring.

Men det finnes skoler som tar vurdering for læring, og formativ vurdering på alvor og har tatt et oppgjør med karaktersettingen.

Bjørnsletta skole i Oslo har gjort dette i flere år. De er en 1 til 10-skole, og har satt vurdering for læring i system. Skolen har innarbeidet en felles kultur der elevene får øve over lengre tid, uten å få karakterer i underveisvurderingen. Karaktervurdering gis en gang i hver termin.

På nettet skriver de at skolens mandat er å sørge for at elevene lærer og oppnår en helhetlig faglig og sosial kompetanse, slik at de er godt rustet til å møte framtida. 


I denne videoen forteller lærer Janne Hurum og rektor Siv Lande ved Bjørnsletta skole om hvordan de jobber for å utvikle en helhetlig vurderingspraksis. Skolen har blant annet egne øve- og prøveperioder. De deler av utfordringer og erfaringer de har møtt i utviklingsprosessen.

Innlegget ble holdt på en samling for ressurspersoner i satsingen Vurdering for læring i 2013.


Presentasjonen fra innlegget finner du her.



På Ringshaug ungdomsskole i Vestfold hevder elevene at de lærer mer uten karakterer. Når elever sier dette er det verdt å lytte. Ringshaug ungdomsskole har kuttet ut tallkarakterer på vanlige prøver og innleveringer.

Forsker tror flere og flere skoler vil gjøre det samme. Dosent i pedagogikk, Roar Engh, mener undervisning uten karakterer kan gjøre både elever, lærere og foreldre mer bevisste på hva eleven kan og hva som skal til for at eleven kan lære mer. Han tror også at lærere kan bli mer kreative i sine undervisningsmetoder og mer motiverte i sin jobb når de må tenke nytt om vurdering.

Les også:
- Lærer mer uten karakterer
Karakter, kontroll og kakerlakker
Alle karakterene hindrer læring, av Kjell Evensen
Karakterer i underveisvurderingen? av Kjell Evensen

Karakterfri skolehverdag på ungdomsskolen
Karakterer gir umotiverte barn
Karakterer har negativ effekt
- Karakterer gjør ikke elever bedre
Underveisvurderingens paradoks

Tror lærerne lar seg presse til å sette gode karakterer


Boktips:
"Assessment 3.0. Throw Out Your Grade Book And Inspire Learning" av Mark Barnes
"Hacking Assessment: 10 Ways to Go Gradeless in a Traditional Grades School" av Starr Sackstein


Boktips: "Hacking Assessment: 10 Ways to Go Gradeless in a Traditional Grades School" av Starr Sackstein


"Hacking Assessment: 10 Ways to Go Gradeless in a Traditional Grades School" (Times 10 Publications, 2015) av Starr Sackstein er en håndbok i å kutte ut karakterene i underveisvurderingen. Boka består av 10 praktiske, velprøvde måter du kan ta i bruk med en gang. Lykke til!


A hacker is someone who explores programmable systems and molds them into something different, often, something better. Hackers are known as computer geeks – people who like to take applications and systems to places their designers never intended. Today, hackers are much more. They are people who explore many things both in and out of the technology world. They are tinkerers and fixers. They see solutions to problems that other people do not see. Steve Jobs and Mark Zuckerberg might be considered technology’s greatest hackers. No one taught them how to build an operating system or a social network, but they saw possibilities that others couldn’t see.


Hack 1: Shift the Grades Mindset
Når karakterer, tall og bokstaver blir viktigere enn læring er det på tide å tenke annerledes. Å kvitte seg med ideen om karakterer er derfor et lurt sted å begynne; Bort med karakterene og inn med læringen!

Hack 2: Promote Buy-In
Men det er ikke bære læreren som må kvitte seg med karakter-mentaliteten, elever, ledelse og foreldre må også begynne å tenke nytt.

Hack 3: Rebrand Assignments as Learning Experiences
Elevmedvirkning er viktig. La elevene være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Hack 4: Facilitate Student Partnerships
La elevene vurdere hverandres arbeid. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

Hack 5: Digitize Your Data
Hvis du bruker for eksempel Google Drive, er det et godt verktøy for å holde orden på elevenes arbeid. På Nyskolen bruker vi Google Classroom fra 7. trinn og gjennom hele ungdomsskolen.


Hack 6: Maximize Time
Tid er det mest verdifulle vi har. Bruk den klokt. Det er viktig å være i dialog med elevene om deres læringsarbeid og hvor de er akkurat nå og hvor de skal. 

Hack 7: Track Progress Transparently
Du kjenner elevene dine best og vet hvordan du best kan holde oversikt over elevene. Når elevene involveres i vurderingsarbeidet blir de mer klar over hva som skal læres og hvordan de lærer. Samtidig kan de ved hjelp av egenvurdering bli klar over hvor de står i forhold til målene de skal nå.

Hack 8: Teach Reflection
Å lære elevene å reflektere over egen læring tar tid, men er en god investering. Akkurat som med mye annet handler dette om vurdering for læring, der det handler om å involvere elevene.

Hack 9: Teach Students to Self-Grade
Du må sette karakter til jul og sommer. Disse karakterene diskuteres og bestemmes av læreren og eleven i fellesskap. På denne måten setter både læreren og eleven fokus på hva som er oppnådd og hva som er lært i de ulike fagene

Hack 10: Cloud-Based Archives
Også her kan du bruke Google Drive, Google Classroom eller den løsningen din skole har. Poenget er at elevene også skal ha oversikt over sin egen utvikling.




Starr Sackstein - @mssackstein - er lærer på World Journalism Preparatory School i New York. Hun har skrevet flere bøker; Teaching Mythology Exposed: Helping Teachers Create Visionary Classroom Perspective, Blogging for Educators og The Power of Questioning. Anbefaler også bloggen hennes - som du finner her.

mandag 22. februar 2016

Boktips: "The Power of Questioning" av Starr Sackstein


"The Power of Questioning. Opening up the World of Student Inquiry" (Rowman & Littlefield, 2016) av Starr Sackstein er en liten bok med et stort og viktig innhold. Hun setter spørsmålet, nysgjerrigheten og undringen i sentrum for læringen. Og hun gjør det på en glimrende måte.

Istedenfor å spørre når Columbus seilte over havet, bør vi heller spørre hvorfor - eller til og med hva ville skjedd hvis han ikke gjorde det, skriver Mark Barnes i forordet.

As teachers, this must be our goal: to bring questioning and curiosity back to formal learning, skriver Sackstein i innledningen.

Undervisning og læring kan ikke skje uten spørsmål. Undersøkelser henger sammen med nysgjerrighet og kreativitet. Og gode spørsmål er viktige verktøy for å forstå verden.

Teaching and learning cannot happen without questions. Inquiry is the offspring of curiosity and creativity. Questions are incredibly powerful tools that open the world up. In the age of Google, the way we teach needs to change and students need to be reconnected with their early childhood curiosity.

Sackstein understreker også hvor viktig det er med gode relasjoner mellom elevene og mellom læreren og elevene. Et trygt og godt læringsmiljø er en helt sentral faktor for å lykkes med alt læringsarbeid. Å bruke tid på dette er en god investering.

It's the teacher's job to ensure that the classroom is friendly for all ideas and learning by helping students trust each other.

Boka er på litt over 50 sider og er skrevet i et lett og uakademisk språk. Den tar for seg måter å stille spørsmål og måter å stille spørsmål ved noe. Anbefales!

Innhold:
1. Setting the Stage for Inquiry and Self-Exploration
2. Understanding Bloom's Taxonomy When Teaching Questioning Skills
3. Dissecting Questions
4. Building Questions
5. Applying Questioning Skills to Content Learning
6. Discovering Self Through Questioning
7. Encouraging Continued Exploration and Conversation

Starr Sackstein - @mssackstein - er lærer på World Journalism Preparatory School i New York. Hun har skrevet flere bøker; Teaching Mythology Exposed: Helping Teachers Create Visionary Classroom Perspective, Blogging for Educators og Hacking Assessment. Anbefaler også bloggen hennes - som du finner her.

søndag 21. februar 2016

Boktips: "Effektiv planlegging og vurdering" av Henning Fjørtoft


2. utgaven av "Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen" (Fagbokforlaget, 2015) av Henning Fjørtoft kom ut rett før jul. Den første utgaven av boka kom ut i 2009. Og det var her vi ble introdusert for begreper som baklengs planlegging og vurderingsrubrikker.

Denne 2. utgaven av boka er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet.

- Denne boken handler først og fremst om de små og store vurderingene som lærere gjør i klasserommet hver dag, skriver forfatteren i innledningen (side 18).

Det er en praksisnær bok som gir en inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Fjørtoft slår også et slag for det tverrfagelige og presenterer mange eksempler på hvordan undervisning og vurdering kan planlegges og gjennomføres.

Bokas første del handler om forholdet mellom planlegging, læring og vurdering i et teoretisk perspektiv. Den tar opp temaer som kompetanse og kompleksitet, vurderingsteoretiske nøkkelbegreper, baklengs planlegging med læringsmål, kriteriebaserte vurderingsverktøy, å planlegge med forståelse som mål og vurdering og skoleutvikling. 

Og i bokas andre del finner du eksempler på oppgaver sammen med kompetansemål og vurderingsverktøy. Boka inneholder også et kapittel med kopioriginaler og eksempler.

I kapitlet om vurdering og skoleutvikling finner vi lista over 16 kjennetegn på god vurdering. Denne lista fungerer utmerket både som et utgangspunkt for arbeidet med vurdering på skolen og som en sjekkliste:

16 kjennetegn på god vurdering (side 134)

1. Vurderingen blir behandlet av både ansatte og elever som en integrert og viktig del av hele undervisnings- og læringsprosessen og ikke som et tillegg i siste liten.

2. De mange rollene til vurdering er anerkjent. Det er forståelse for den sterkt motiverende effekten til vurderingskrav, og vurderingsoppgaver designes for å fostre gode studievaner.

3. Det finnes en lokal policy som veileder individuelle læreres vurderingspraksis. Vurderingen i enkeltfag er integrert i en helhetlig plan for vurdering.

4. Det finnes en klar sammenheng mellom forventede læringsmål, undervisningens innhold og kompetansen som vurderes.

5. Vurderingsoppgavene viser elevenes forståelse gjennom anvendelse av kunnskaper og ferdigheter og ikke bare evnen til å gjengi informasjon eller løse kjente oppgavetyper.

6. Det brukes et bredt utvalg av vurderingsmetoder slik at begrensningene i enkeltmetoder blir minimert.

7. Vurderingsoppgavene designes for å vurdere generell kompetanse så vel som som fagspesifikk kompetanse.

8. Det er en jevn progresjon i kompleksitet og krav i vurderingsoppgavene etter det første året.

9. Det er tilrettelagt for elevenes valgmuligheter i vurderingsoppgavene og for vekting på visse tidspunkt i forløpet.

10. Det tas høyde for elevers og ansattes arbeidsmengde i planlegging og design av vurderingsoppgaver.

11. Overdreven vurdering blir unngått. Vurderingsoppgavene er designet for å gi informasjon om et tilstrekkelig utvalg av elevenes læring.

12. Vurderingsoppgavene er vektet for å balansere den formative og den summative rollen i vurderingen.

Tidlige oppgaver med lav vekting og liten avgjørende betydning gir elevene fremovermeldinger.

13. Karakterene blir utregnet og rapportert på grunnlag av tydelig artikulerte læringsmål og/eller kriterier for grader av måloppnåelse.

14. Elevene får forklarende og diagnostiske fremovermeldinger så vel som karakterer.

15. Vurderingsoppgavene er kontrollert slik at de ikke inneholder skjevheter som kan gi spesielle elevgrupper ekstra vansker eller fordeler.

16. Plagiat blir minimert gjennom omhyggelig oppgavedesign, tydelig undervisning og god overvåking av akademisk redelighet.

Lista er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Etter å ha lest boka har jeg fått mange gode ideer til hvordan jeg kan organisere mitt eget undervisnings- og vurderingsarbeid på en bedre måte enn tidligere. Anbefales!

Henning Fjørtoft - @hennif - er postdoktor i skoleutvikling ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han forsker blant annet på vurdering i klasserommet, læreres læring og endringer i nasjonal vurderingspolitikk.

onsdag 17. februar 2016

Undervisningsopplegg: Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema


Undervisningsopplegget Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema utarbeidet av Enova, NTNU og lærere og baserer seg på kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. Det er et interaktivt og nettbaserte verktøyet utarbeidet for elever på 5.-7. trinn.

Du finner selve opplegget her: Energiutfordringen


Gratis innføringskurs online for lærere som ikke har startet opp. Første kurs er 10. mars 14.00 - 15.30. Påmelding her.

Jeg har vært i kontakt med Liv Randi Lindseth i Enova/Energiutfordringen for å få vite mer om opplegget:

- Utviklingen av dette konkrete verktøyet tok ca halvannet år fra oppstart til lansering i desember 2014 - dvs for litt over et år siden. NTNU Skolelaboratoriet var sentrale i utviklingen i tillegg til Software utviklere og faglige rådgivere på energi og klima.

Energiutfordringen bygger imidlertid på erfaringer fra Enovas Regnmakerskole og Regnmakerkonseptet som var et tilbud til norske grunnskoler fra 2003 - 2014. Dette ble utviklet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og senere Naturfagsenteret.

Lærere har alltid vært involvert i utviklingen - det gjelder også Energiutfordringen som først ble testet ut blant en gruppe med lærere og deres elever før det ble tilpasset og lansert,
skriver hun i en epost.


Jeg spurte også om hva de ønsker å oppnå med dette undervisningsopplegget. Lindseth svarer:

- Enova ønsker å øke kunnskap om energi og klima. Vi står overfor store energi- og klimautfordringer og vi mener disse kan løses med kunnskap. Energiutfordringen er laget for å gi barn og unge kompetanse til å finne og bidra til de gode løsningene. Dagens elever er morgendagens beslutningstakere. Vi ønsker å gi dem denne kunnskapen ved å inspirere og engasjere dem gjennom et moderne verktøy med spennende undervisningsopplegg.

Verktøyet er nettbasert. Det inneholder fire lærerveiledninger som kan lastes ned og skrives ut. Disse har både faglig fokus og konkrete tips til gjennomføringen - en for hvert oppdrag i verktøyet. Hvert oppdrag inneholder konkrete oppgaver og et spesialoppdrag. Alt er knyttet til kompetansemål i naturfag og samfunnsfag.

De fire oppdragene er:

1. Kjedereaksjonen - hva er energi? - energi og energibegreper
2. Energikilder - hvilke energikilder finnes?
3. Energibruk - Hva bruker vi energi til? - bevissthet om eget og andres energibruk
4. Klimareisen - Kunnskap om klima og klimaendringer - konsekvenser av ekstremvær

Alle oppdragene er bygget opp etter 5E-modellen. Det handler om å gi elevene handlingskompetanse ved å engasjere, utforske, forklare, utdype og evaluere tema for hvert oppdrag.



Om Energiutfordringen:
Energiutfordringen er morgendagens læringsverktøy og drar nytte av de nye mulighetene for digitale løsninger i klasserommet. Norske elever og lærere får et fremtidsrettet og moderne undervisningsopplegg som adresserer noen av de viktigste utfordringene vi som samfunn står overfor ? og som i tillegg er tilpasset dagens læreplan. Med Enovas Energiutfordring maner vi til livskraftig utvikling!

I verktøyet finnet du temaer inndelt i fire oppdrag som tar for seg kjedereaksjoner, energikilder, energibruk og til slutt en klimareise. Hvert oppdrag inneholder filmer og gruppeoppgaver i tillegg til klasserefleksjoner. Som en avslutning inneholder hvert oppdrag hjemmeoppgaver som elevene kan løse individuelt, og hvor læreren kan se resultatene til hver enkelt elev.

Følg Energiutfordringen på Facebook og Twitter. Ved å følge Energiutfordringen på sosiale medier får du oppdateringer, nyheter og andre læreres erfaringer med bruk av verktøyet på en enkel måte. Der vil du også kunne kontakte Energiutfordringen på en uformell måte dersom det er noe du lurer på.