mandag 18. januar 2016

På besøk i klasserommet til Nils Håkon Nordberg


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.


På besøk i klasserommet til Nils Håkon Nordberg

Hvem? Nils Håkon Nordberg (47)

Hvor? Skedsmo videregående skole, Lillestrøm. Samt tilknyttet Høgskolen i Østfold, medansvarlig på MOOC-kurset "Pedagogisk bruk av IKT".

Hvilke fag underviser du i?
Lektor i Historie og samfunnsfag, snart engelsk.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Tja. De viktigste egenskapene hos en lærer kan vel egentlig ikke læres. Entusiasme og nysgjerrighet. På folk, på fag, på læringsteknologi.

Jeg tok PPU for ni år siden, etter å ha tilbragt de første 10-12 årene av yrkeskarrieren utenfor skolen. Det lærerutdanninga kan gjøre er å la deg finne ut om det er dette du vil, samt gi deg et lite titt ned i den verktøykassa som finnes. Sånn sett fungerer lærerutdannelsen helt ok, men man er helt avhengig av å beholde nysgjerrigheten og lysten på å lære nytt. Det skjer så mye med yrket av positive ting nå at man at ikke bør lene seg for mye på tingene man lærte i fjor. Jeg tror dessuten du fort blir uinteressant som lærer hvis du finner ut at nå! er du bra nok.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Jeg tror på elevaktivitet. Læreren kan i beste fall være den som setter rammene, som gir oversikten, som inspirerer og som stiller spørsmål. Men det er elevene som må lære. Og da må de skape, skrive, være kreative, diskutere, interagere. Sånn sett er det fantastisk hvilke muligheter IKT gir oss og dem.

Personlig er jeg en dingsefyr som må teste ut ting fordi det er nytt, og som kanskje flyter litt på entusiasmen for slikt. Man kommer langt i et klasserom med entusiasme! Men med en hvetebrødfersk master i IKT-støttet-læring i bagasjen har jeg vel også innsett at å skulle overbevise kolleger og revolusjonere skolen like mye må dreie seg om å bake det inn i pedagogikken. Ikke fordi IKT er kult! annerledes! noe nytt!, men fordi det faktisk er viktig. Og fordi teknologien nå endelig begynner å bli moden.

Sokrates irriterte seg for 2400 år siden over den nye teknologien bokstaver, og den uhørte muligheten man hadde for å skrive ned tanker og fakta. Han mente at skriftteknologien – for det er en teknologi det også, slik som IKT er det - gjorde at folk sluttet å lære seg ting utenat, at med skriften kunne man lure seg til å tro at man hadde kunnskap når man egentlig bare hadde løsrevne fakta. Sokrates var jo ellers en meget oppegående fyr, men han hang ikke med på at skrift krevde en ny måte å tenke kunnskap på. Slik er det også i dag. IKT krever nettopp en ny måte å tenke kunnskap og læring på. Lærere som henger igjen i synet om at kunnskap kommer gjennom pugging, vil aldri klare å se på PC’en som noe annet enn et distraksjonssmoment i klasserommet. Slike som puster lettet ut når de kan be elevene legge ned PC’en og ta frem pennen; "For nå skal de testes i virkelig kunnskap! Altså kunnskap som dreier seg om å gjengi fasiten!"

Både penn og papir og den absurde tanken om at 30 mennesker i hormonell ubalanse – les: ungdom - skal klare å sitte å lære seg det samme samtidig er minst 2400 år gamle tanker, og det kommer det nok til å skje mye fremover på denne fronten. Kunnskap i IKT-alderen er evnen til å søke, sile, og omforme. Ikke å gå i takt med alle andre. Sånn sett lever både klasserommet og læreboka litt farlig for tiden.

Hva tenker du at en god lærer er?

En god lærer er for meg en som ikke ble lærer fordi han/hun elsker å prate, men en som liker å sette i gang prosesser. En god lærer er ikke "sage on the stage", men i stedet "guide on the side". Så da tenker jeg man må være bevisst på at man ikke spiller hovedrollen i læringen, og må takle å stille seg på sidelinjen.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?

Jeg har inntrykk av at man i grunnskolen er litt mer på ballen når det gjelder ny teknologi enn vi er i videregående, det var i hvert fall det jeg og Ingebjørg Sæbøe (avdelingsleder i barneskolen) satt igjen med som konklusjon da vi skrev master om hvordan lærere opplever å bruke Google Drive til formativ vurdering. Mens man i barneskolen har kommet i gang på skolenivå, er vi i videregående fortsatt på ildsjel-stadiet når det gjelder IKT. Nå har ikke jeg full oversikt, og det finnes jo hederlige unntak som eksempelvis Sandvika videregående, men enn så lenge skjer de interessante tingene mer på mellomtrinnet enn høyere opp.

Jeg er vel en sånn ildsjel på min skole, men merker økende interesse blant kolleger – både eldre og yngre - når det gjelder mulighetene eksempelvis for tverrfaglig samarbeid, prosesskriving og vurdering for læring gjennom Office 365 og Google Classroom. Disse to verktøyene innebærer at IKT ikke lenger bare er morsomme innfall. Det er faktisk blitt noe som bør ha stor innvirkning på pedagogikken til alle lærere, ikke bare dingsefyrene, spesielt nå som det er slikt trykk rundt vurdering for læring.

Selv har jeg gått all-in med disse verktøyene på vg3 i historie, og snudd på pedagogikken. Jeg har ikke lenger prøver. Du kan si én positiv ting om prøver, og det er at det er tidsbesparende for læreren. Men det representerer samtidig et gammelt syn på hva læring er: Du skal pugge og gjengi en fasit, og er for meg en bortkastet mulighet til læring og til å utvikle ting som evnen til være kritisk, evnen til å stille rare spørsmål, evnen til å gjøre stoff til noe som har relevans for en selv. Det er dessuten vanskelig å gi verdifull tilbakemelding på en prøve, det er jo lite og ingenting som har verdi på neste prøve for eleven.

Jeg synes i hvert fall ikke jeg har fått det til på denne måten. Fått elevene til å lære noe verdifullt av vurderinger.

Med fagartikkel og prosesskriving, derimot, kan man pøse med fremoverrettet vurdering hele tiden. Problemet er bare å vite når man skal stoppe! Jeg har tenkt i flere år på å gjøre dette, og ikke uten en viss frykt. Skriving som kunnskapsbyggende aktivitet i historie…uha, jeg er jo ikke norsklærer! Men nå er skrittet tatt, og enn så lenge flyter jeg godt på egen entusiasme, og det faktum at en del andre har gjort det før meg. Mitt store forbilde på dette området er Jan-Arve Overland på Kongsberg Videregående, som tidligere har vært intervjuet her på lærerbloggen. Meget klok fyr, som har hjulpet meg i gang med prosesskriving som arbeidsform.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Jeg tror teknologien har blitt litt mer usynlig om fem år. Usynlig i betydningen noe man tar i bruk uten å tenke over at det er teknologi. Office 365 og Google Classroom, eksempelvis. Og det skyldes i like stor grad at det er blitt del av infrastrukturen på en skole, som at enkeltlærerne har skjønt poenget. Rammebetingelsene vil med andre ord endre seg, og det er en god ting, men det skjer veldig gradvis. Det er den gamle historien med Semmelweiss og fødselslegene igjen. Store endringer i tankesett krever en generasjon eller mer. Uavhengig av rammebetingelser eller innsikt.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Enda litt mer klar over at vi ikke har alle svar, enda litt mer klar over at vi funker bedre som pådrivere og guider enn som vandrende fasiter.


Foto:
En påbyggsklasse (vg3) ved Skedsmo videregeående, og elevene kommer fra alle mulige yrkesfaglige løp. Utfordringen er å gjøre faget historie relevant og meningsfullt for elever som har gått mekanikk, frisørlinje, helse og sosial, eller barn og ungdom. Umulig kanskje, men allikevel noe å strekke seg mot.


9DB0165A-5C32-429D-A984DA70513BEB81-AB9E2F88-D572-419A-A00E68D518E691B0

Blogglisten hits Lukk

søndag 17. januar 2016

På besøk i klasserommet til Jan-Arve Overland


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.




På besøk i klasserommet til Jan-Arve Overland

Hvem? Jan-Arve Overland

Hvor? Kongsberg videregående skole

Hvilke fag underviser du i?
Nå underviser jeg i Medie- og informasjonskunnskap (MIK) - programfag på Studiespesialiserende utdanningsprogram. Har undervist i norsk, historie, geografi og ulike samfunnsfag både på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Svaret må bli nei. Og med de store endringene som skjer i samfunnet, så kan en heller ikke forvente det. Nå tok jeg utdanningen min på Universitet i Trondheim på 1970 - tallet, så det var ingen tradisjonell lærerutdanning i den forstand. For å få på plass mangler her, er jeg i ferd med å fullføre en masterutdanning i IKT-støttet læring ved HiOA.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Vanskelig å svare på. Jeg har de siste årene jobbet med å utvikle et digital didaktisk design for å utvikle læringen til elevene. Det er mulig at det skiller seg en del ut fra hva andre på skolen gjør. Men vi deler erfaringer og refleksjoner i seksjonen.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Skolen har brukt bærbare PC-er til hver elev siden 2005. Så datateknologien har vært et naturlig verktøy i disse årene. Ikke minst når en underviser i mediefag. 


Elevene bruker et bredt spekter av digitale hjelpemidler. Elevene bruker Microsoft-programmet OneNote til arbeidsbøker. Her samler de alle sine notater, kommentarer, ressurser i fagmapper. Disse mappene har de tilgang til under eksamen. Så strukturen og innholdet her er derfor viktig å få på plass.

Vi bruker Its Learning som LMS, men den fungerer nok mer som en MS, altså som et dokumentasjonsverktøy.

I MIK bruker vi google disk. Her har elevene tilgang til en fag-epost, bloggverktøy, google dokumenter, google skjema etc. Ulike google verktøy brukes i den formative vurderingen. Blant annet google-dokumenter i fagskrivingen, som er prosessorientert. Dessuten bruker jeg google skjema for raskt å kartlegge elevenes forkunnskaper, hvor de er underveis i læringen og for å kartlegge elevenes forståelse. Vi bruker også ulike sosiale medier faglig. Ved siden av at elevene har hver sin fagblogg til faglig refleksjon etc, så har vi etablert en lukket faggruppe på Facebook. Den bruker til deling og kommunikasjon. Vi bruker også twitter med en egen faglig emneknagg, bilder deles på instagram og flickr. Vi bruker også delicious til å dele faglige lenker.

Elevene i MIK produserer mange ulike medieprodukter hvor ulike teksttyper settes sammen. Her bruker vi ulike verktøy, avhengig av hvor profesjonelt sluttproduktet skal være. Lyd redigeres ved hjelp av Audacity.

Konklusjonen må bli at vi bruker mange ulike digitale hjelpemidler.

Hva tenker du at en god lærer er?
Her har det de siste årene blitt publisert en god del forskning som tar for seg dette. Det hevdes ofte at det er læreren som utgjør forskjellen. Og politikerne henger seg på dette i sin politikkutforming og politiske tiltak. Jeg er enig i Hattie (2013, s. 54) når han skriver at det er fem viktige forhold som kjennetegner en god lærer, eller “ekspert” lærer. De har et høyt faglig nivå, de kan veilede elevene i læringsprosessen, de kan overvåke læringen som skjer og ut fra dette gi elevene ulike former for tilbakemeldinger underveis, de ivaretar elevenes emosjonelle egenskaper og de søker hele tiden bevis for hvilken effekt undervisningen har på elevenes læring. Alt dette krever en engasjert lærer som kan sitt fag og som vet hvordan dette faglige kan brukes best mulig inn mot elevenes læring. Nøkkelen her er å skape et optimalt miljø for læring hvor tillit og rom for å gjøre feil er viktig. Hattie (2013) summerer dette opp slik: “en lærer som er engasjert, som har respekt for elevene, som er mottakelig for hva elevene trenger, som føler ansvar i læringsprosessen, og som er sterkt opptatt av at elevene deres lærer” (s. 57).

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Nøkkelen her for min del er å være tydelig på at alle elever kan lykkes. Jeg bruker ikke lærebok i MIK. I stedet bruker jeg ulike digitale læringsressurser fra Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA) og andre nettressurser. Det gjør det mulig for meg å planlegge med utgangspunkt i noen større viktige faglige emner som går over 6 til 8 uker. Elevenes tilbakemeldinger her tyder på at dette skaper motivasjon og dypere innsikt i det faglige. Jeg har vært så heldig at det har blitt forsket på det digitale didaktiske designet mitt de siste årene. Resultatene fra denne forskningen er ikke ferdig enda, men så langt tyder det på at det ligger motiverende faktorer i dette designet. Jeg mener at bruk av IKT kan styrke elevenes motivasjon, men det krever at jeg som lærer har høy digital kompetanse, bruker IKT i faglig sammenheng og er en god klasseleder (Krumsvik, 2014, s. 104).

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Det er vanskelig å spå. Hadde noen stilt meg dette spørsmålet i 1995, så hadde jeg neppe fanget opp hvor stor innvirkning Internett ville ha på samfunnsutviklingen og skolen. Samfunnet endrer seg med stor fart, og skal skolen forsvare sin viktige funksjon i samfunnet, så må også skolen endre seg. Men jeg kan peke på noen tendenser som jeg ser utformer seg. 

Jeg ser klare trekk i samfunnsdebatten hvor New Public Management (NPM) er dominerende. Jeg er redd for at denne ideologien som er bygd på en forståelse om at reformer i samfunnet avgjøres på grunnlag av økonomiske argumenter, også vil prege reformer i utdanningen og måten skolen ledes på framover. Vi ser klare tendenser til dette allerede. Et eksempel på slike økonomiske argumenter er når OECD (2012) skriver; “Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP øke med 841 milliarder dollar i 2090”. De samme økonomiske argumentene ligger bak forslag om fast lærerevaluering, oppsigelse av dårlige lærere, resultatlønn, bedre lønn til “drømmelæreren” (som ikke finnes), utbredt testing, økt effektivitet etc. Spørsmålet er om vi i skolen klarer å kjempe i mot dette de nærmeste årene. Skolen har blitt en politisk arena hvor ulike politiske ideologier utspiller seg og hvor en bringer inn enkeltfakta fra den såkalte “vitenskapelige sannhet” for å støtte opp om egen politikk. Jeg håper at det W.E. Deming kaller for “kvalitetsledelse” med røtter i den nordiske velferdsmodellen, vil nå fram. Et slikt kvalitetslederskap bygger på at kvalitet og virkningene av tiltak vil komme på sikt og ikke bygge på en form for “økonomisme” (Veggeland, 2016). Hvis ikke vil skolen stadig bli tappet for gode lærere. I følge Malkenes (2015) har rundt en av tre lærere i Norge sluttet siden 2006. Dessuten slutter 40 % av de nyutdannende lærerne etter bare seks måneder og en av tre lærerstudenter slutter før de er ferdig utdannet. På sikt vil denne politikken svekke den offentlige skolen og private krefter vil få økt innpass.

Jeg er også spent på hvordan skolen vil møte de teknologiske endringene som vi allerede ser tendensen av. Eksempler her er “robotisering”, 3 D-printing, Big Data etc. Og om vi greier å unngå en voksende “underklasse” med frustrerte menn uten fullført videregående utdanning. Ludvigsenutvalget gir noen føringer her, men jeg er redd for at også Ludvigsensutvalgets forslag til tiltak blir utvannet. Kanskje står vi foran et paradigme i skolen hvor kompleksiteten i samfunnet blir møtt med en mer aktiv og kunnskapsproduserende elev, hvor en vil bruke stadig mer sofisikerte digitale læringsressurser etc.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Lærerrollen vil endre seg, men i hvilken retning er vanskelig for meg å spå. Men jeg kan jo alltids drømme. Jeg håper at etterhvert som masterutdannende lærere kommer inn i skolen, så gis det mulighet for å forske på egen praksis. At det settes av tid til forskning og utvikling i årsverket og at den styres av “bottom up”. At det er skolens behov som styrer. Og at møtet mellom praksisfeltet og forskningen gir rom for en informert refleksjon som driver skolen videre. Videre tror jeg lærerrollen vil endre seg ved at vi lærere underviser i et teknologisk miljø hvor det utvikles stadig nye læringsressurser som overtar en del av det kognitive arbeidet som elevene gjør i dag. Det gjelder rettskriving, oversettelse, regneoperasjoner, søk etter relevant informasjon etc. Men dette krever en lærer med profesjonsfaglig digital kompetanse. En lærer som ser på IKT-teknologier som kulturelle verktøy som endrer kulturen vår og som åpner for nye praksiser. Men det krever at vi lærere mestrer disse teknologiene og at vi blir med på å påvirke disse prosessene.


Foto:
http://www.laagendalsposten.no/nyheter/nyheter/skal-lare-statsraden-nettvett/s/2-2.1601-1.8286367

Referanser:
Hattie, J. (2013). Synlig læring - for lærere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Krumsvik, R.J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Malkenes, S. (2015). Myten om drømmelæreren. Dagsavisen 16. desember 2015.
Veggeland, N. (2016). Økonomisme vs. kvalitetsledelse. Dagsavisen 8. januar 2016.

mandag 11. januar 2016

På besøk i klasserommet til Thomas Braut


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



På besøk i klasserommet til Thomas Braut


Hvem? Thomas Braut - @thomasbraut - IKT ansvarlig, lærer og spesialpedagog. Nest
leder i NPeD, Norsk Pedagogisk Dataforening

Hvor? Bryne skule

Hvilke fag underviser du i?
De siste årene har jeg gått i bresjen for å innføre STL+ for de yngste elevene på skolen og har i tillegg spesialundervisning.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Både ja og nei. Lærerutdanninga gav et solid teoretisk grunnlag for yrket, der praksisperiodene og senere egen praksis har også svært viktig. Mer praksis før eller underveis hadde nok gitt flere knagger å feste kunnskapen på. For egen del vil jeg si at å følge med på interessante skolefolk i inn- og utland på Twitter og Facebookgrupper gir meg svært mye faglig interessant videreutvikling. Videreutdanning i form av fleksible MOOC har jeg stor sans for.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Som IKT-ansvarlig vil jeg jo inspirere de andre lærerne til bedre bruk av IKT for å fremme læring.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
For å komme igang med STL+, at elevene skal skrive seg til lesing med talestøtte, valgte vi å benytte bærebare og vanlige pc-er som vi hadde. Vi bruker programmet LingLyder. Som nynorsk skole er det viktig med en god løsning for nynorsk skrivestøtte. For at STL+ skal lykkes må det satses fra skolens side. Elevene trenger tett læreroppfølging om det skal bli gode resultater. Effektene er at elevene knekker lesekoden tidligere, lærer rettskriving, skriver bedre tekster og det er veldig tilpasset undervisning. Det viktigste er å ha en god progresjon og være bevisst hva en gjør. Jeg anbefaler sterkt Mona Wiklander og Liselotte Sjødins: STL+ Håndbok som kommer på norsk i slutten av måneden på Infovest Forlag. Ellers bruker jeg en god del ipad i spesialundervisningen.

Hva tenker du at en god lærer er?
En god lærer er veldig glad i elevene sine og brenner for å lære dem mest mulig. Du må kunne få alle ulike elevene til å yte sitt beste gjennom å kjenne dem godt og kunne "trykke på de rette knappene". I tillegg må man jo kunne faget sitt, variere og tilpasse.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Vanskelig spørsmål å svare enkelt på. Det gjelder å inspirere og tilrettelegge slik at elevene får en god balanse mellom støtte og utfordring. Å motivere med STL+ er veldig enkelt fordi elevene blir fort veldig stolte av sine tekster. Å vise frem hvor flinke de har vært for hverandre og for foreldre er motiverende og lærerikt for dem.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Som mangeårig reiseleder for NPeDs tur til BETT i London får en ofte se teknologiske tendenser. Jeg tror nok at det blir flere og flere nettbrett i grunnskolen, men det viktigste er hvordan de blir brukt. Jeg håper og tror at STL+ er vanlig i begynneropplæringen, men også i årene oppover i grunnskolen. Mange tror at det å bruke talestøtte bare er for begynneropplæringen og for spesialundervisning, men å høre om setningene høres bra ut er nyttig oppover mellomtrinnet og i fremmedspråk.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Jeg tror og håper at vi blir mer og mer tilretteleggere for læring og mindre og mindre "forelesere" vil fortsette.

tirsdag 5. januar 2016

Boktips: "Flip the System" av Jelmer Evers og René Kneyber (red.)


Boka Flip the System - Changing Education From the Ground Up (Routledge, 2016) er en antologi som tar til orde for å endre det pedagogiske systemet. Boka slipper til lærere fra hele verden og pedagogiske eksperter som Andy Hargreaves, Ann Lieberman, Stephen Ball, Gert Biesta, Tom Bennett og mange andre.

Målet er å komme bort fra en upedagogisk, økonomisk praksis og i stedet rette seg mot en human, demokratisk tilnærming til utdanning. Det er dette som er å flippe systemet: 

Replacing top-down accountability with bottom-up support for teachers

Det handler altså om å kaste ute hele New Public Management-tankegangen og plassere lærerne i førersetet for videre pedagogisk utvikling.



Redaktører for boka er Jelmer Evers og René Kneyber, begge fra Nederland. Jelmer Evers er på 2015 Global Teacher Prize top 50-lista og sier i et intervju at å flippe systemet er å ta ansvar for sine elever og det de skal lære. Det ansvaret kan ikke overføres til standariserte tester og politisk målstyring. Det er gjennom god utdanning at vi kan forandre verden.


Jeg har spurt Jelmer Evers om hva de vil oppnå med boka:

- Vi ønsker at lærerne virkelig tar ansvar for alle barna i klasserommet. Det krever en innsats fra lærerne og en endring i tenkemåte. Mange lærere opptrer som om de er frivillige slaver. Det er derfor vi alltid refererer til dette sitatet fra Hillel den eldre: If I am not for myself, who will be for me? But if I am only for myself, who am I? If not now, when?

- Vi ønsker også at strukturen i selve utdanningssystemet endres. Den må endres slik at alt ligger til rette for å støtte lærerne . Det er opp til politikere og skoleledere å sørge for at det skjer. Men ingenting vil endre seg dersom lærerne ikke tar initiativ først .

Jeg spurte også om hvordan boka er relevant for lærere og studenter:

- Lærere har fokus på sitt klasserom. Men det er mange ytre påvirkninger som bestemmer hvordan og hva de underviser. Hvis lærerne ikke tar dette i betraktning kan de aldri fullt ut ta ansvar for sine elever. Det er derfor politisk målstyring, standardisering og privatisering har slått rot i mange utdanningssystemer. Alle vet at ikke fører til en god utdanning. Tvert imot . Derfor må alle lærere ta kollektivt ansvar. De må samarbeide for å sikre at alle elever får best mulig utdannelse. Vi må ha lærer etaten for å øke student byrå, det er ingen annen måte .


Boka er delt inn i fire deler:

Del 1:
A Global Problem: Accountability, Privatization and Control

Del 2:
A New Paradigm: Flip the System

Del 3:
Changing the System: Collective Autonomy

Del 4:
A Question of Mindset: Supporting and Activating Teachers

Jelmer Evers on the purpose of education at De Balie (2015):



Se også:

På besøk i klasserommet til Ann Sørum Michaelsen



På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



P
å besøk i klasserommet til Ann Sørum Michaelsen

Hvem? Ann Sørum Michaelsen 
- @annmic

Hvor? Sandvika videregående skole

Hvilke fag underviser du i?

Engelsk

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?

Jeg gikk på Statens lærerskole i handels og kontorfag i 1985 og tok senere engelsk mellomfag på UiO. I 1985 var det mulig å bli maskinskrivingslærer så mye har endret seg siden den tid. Jeg lærte programmering på Tandberg maskiner og vi kladdet alltid programmene våre før vi startet selve programmeringen. Min første PC var en Philips AT (advanced technology) med 10MB lagring som jeg fikk i min første jobb som opplæringskonsulent hos Norsk A/S Philips i 1986. De ferdighetene jeg har trengt i min jobb som lærer og utviklingsleder på Sandvika vgs har jeg opparbeidet meg selv i samspill med andre.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Både ja og nei. Mye av det jeg gjør er det også andre lærere som gjør. Da tenker jeg på bruk av blogg, Twitter og Skype. Vi har et prosjekt på vg1 nå der tre klasser tester ut å ha alle lærebøkene sine på nett. Vi bruker Unibok, Brettboka og Smartbok. Foreløpig må vi si at det har vært en stor suksess. Vi synes imidlertid at Unibok er litt kostbart for oss, men det vi ønsker er nok at alle elevene på Sandvika går over til dette. Helst hadde vi også sett at elevene brukte en hybrid pc, der de kan skrive på skjermen og ta av tastaturet når de leser i bøkene sine. Dette har vist seg å være litt vanskelig her på Sandvika vgs da elevene våre er veldig gode på å overtale foreldrene sine til å kjøpe Mac til dem. I forsøksklassene bruker vi også OneNote aktivt, nærmere bestemt Class notebook. Det er en meget smart måte å arbeide med alle elevene i klassen. Jeg bruker det til lekser og samarbeid mellom elevene. Jeg bruker også denne til utfylling av læreplanmålene. Jeg bruker ikke lærebøker i min klasse, men styrer undervisningen etter læreplanmål. På slutten av skoleåret må derfor elevene ha fylt inn alle rubrikkene og vise at de har vært innom alle læreplanmålene. Jeg viser her et eksempel på hvordan det ser ut. Først fyller elevene ut hvordan de har jobbet med et tema, deretter fyller de ut sin vurdering av arbeidet og så fyller jeg ut min vurdering. Vi tar en samtale rundt dette og det er hele tiden mulig å forbedre sitt arbeid ettersom man opparbeider seg mer kompetanse i faget.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Jeg bruker blogg aktivt i undervisningen og alle elvene mine har sin egen blogg. Dette har jeg gjort i 5 år nå og har aldri opplevd at noen elever har protestert på dette. I år har min vg1 klasse kontakt med elever i Sør Afrika, Alaska, Hellas og Australia. Vi har diskutert hvordan elevene bruker teknologi for å lære, både på skolen og hjemme. Det har vært et meget interessant prosjekt. Hvis noen lærere i Norge vil delta her, gjerne med elever så er lenken til undersøkelsen her. En elevs innlegg her.

Jeg bruker Twitter til å holde meg oppdatert. Jeg følger lærere og eksperter rundt om i verden og er heldig fordi jeg har vært invitert på konferanser i mange land og har da anledning til å møte mange av de jeg følger. Nettverket mitt bruker jeg til egen faglig/pedagogisk oppdatering og til å knytte kontakter som mine elever kan nyte godt av.

Skype, jeg bruker dette til å invitere elever inn i klasserommet vårt. Vi har blant annet hatt et meget spennende prosjekt med elever i Australia nå i høst. Se bilde av mine elever som skyper med Australia. Dette fungerer best når man setter sammen små grupper av elever som får sitte sammen og prate uforstyrret. I fjor skypet jeg med en ekspert på valget i Scotland med min vg3 samfunnsfaglige engelskklasse. Det er en meget god måte å få andre synspunkter og perspektiv inn i klasserommet.

Hva tenker du at en god lærer er?
I disse tider da det debatteres om studiepoeng og læreres kvalifikasjoner må jeg si at en god lærer er en som er engasjert og bryr seg om elevene sine. Tenker vi tilbake på de gode lærerne vi har hatt er det de som har sett den enkelte elev og som klarer å motivere og engasjere vi husker best. Faglige kvalifikasjoner, ja selvsagt, men også en villighet til å lære selv. En god lærer legger til rette for at elevene selv kan stille spørsmål, gir elevene interessante oppgaver med mulighet til å forske og lære også utenfor klasserommet. 5.5. 2014 fikk jeg anledning til å skrive et innlegg på regjeringens blogg for Fremtidens skole. Jeg mener fortsatt det samme som da, at hos en god lærer legger til rette for at elevene opplever:

  1. Kultur for å dele det de lærer.
  2. Valgmuligheter; elevene velger hva de vil jobbe med, stiller spørsmålene og finner svarene.
  3. Refleksjon; tid til å reflektere over egen læring med andre.
  4. Nyskaping og innovasjon.
  5. Kritisk tenkning og evnen til å stille de utfordrende spørsmålene.
  6. Elever som kan identifisere problemområder og finne kreative løsninger
  7. Elever som evner å vurdere sin egen læring og som ser hva de trenger å gjøre for å bli bedre i fagene sine.
  8. Det globale klasserommet der læringen beveger seg utenfor klasserommet, hvor eksperter og andre samarbeidspartnere blir invitert inn.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Jeg er pessimist og er redd for at skolen om fem år ikke har endret seg mye. Jeg ønsker virkelig en endring. Da det ble bestemt at forsøket med bruk av internett på eksamen ikke skulle videreføres i vår, ble jeg overasket og irritert! Jeg var stolt over at Norge sammen med Danmark var foregangs land på det området. I disse 
"Ludvigsen utvalget, fremtidens skole"-tider, synes jeg det er å gå to skritt tilbake, minst. For ikke å snakke om 10% fraværsregelen som blir innført neste høst. Huff.

I min fremtidens skole er det fleksibilitet. Både på valg av fag, tid og sted. Der har vi elever som gjennomfører skolen i sitt eget tempo og får mulighet til å studere og forske på det de er interessert i. Mine forbilder på dette området er Sir Ken Robinson, George Couros og Will Richardson. I 2013 besøkte jeg en skole i Alaska der de jobbet på denne måten. En kombinert barne, ungdoms og videregående skole. Elevene kunne jobbe i eget tempo, prøvene tok de når de selv var klare for det og de hadde mange muligheter til å vise sin kompetanse. Med andre ord langt fra vår modell med klasser basert på alder der alle marsjere i samme takt med like tester på samme tid.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?

Jeg tror et femårsperspektiv er for kort til å se endringer dessverre. Men skal jeg kunne ønske meg noe må det være et samsvar med de 8 punktene jeg har beskrevet ovenfor. For å være ærlig tenker jeg det tar mye lengre tid!

lørdag 2. januar 2016

På besøk i klasserommet til Katrine Hoff



På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.


På besøk i klasserommet til Katrine Hoff

Hvem? Katrine Hoff - @HoffTine


Hvor? Har de siste årene vært kontaktlærer, samt norsk- og sosiologilærer, for påbyggsklasser ved Arendal videregående skole. I tillegg til klasseromserfaringene, har hun mange år bak seg som ballettpedagog. Verdiene og erfaringene derfra mener hun har hatt avgjørende betydning for det engasjement og driv hun har for læreryrket og, ikke minst, elevene som velger å kaste seg ut i det tøffe påbyggsåret.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Nei, det gjør den ikke, men det kan en vel heller ikke forvente? Studentene rustes faglig, selvfølgelig, men har mye å gå på når det gjelder alt annet i lærerrollen. Jeg skulle ønske praktiserende lærere ble bragt inn i utdanningen i langt større grad, at studentene ble rustet med en stappfull verktøykasse med (nye) undervisningsmetoder å ta i bruk og at omsorgsaspekter fikk større plass i utdanningen. Her mener jeg det ligger et uutnyttet potensiale vi sårt trenger å ta i bruk.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?

Her ville nok mine kolleger både ledd og nikket bekreftende. Ja, jeg gjør nok det. Det har mest med typen jeg er å gjøre. Læring skal være spennende, fordi læring er spennende! Det betyr at jeg er opptatt av å finne frem til metoder og innfallsvinkler som er annerledes enn de elevene har møtt før, slik at de kan møte målet jeg har for undervisningen med nye øyne. Akkurat dette skiller meg ikke så veldig fra alle andre lærere, men heller de metodevalg jeg tar. Særlig på påbygg er jo det viktig, siden elevene tar to pensumår på ett skoleår. Vi har ikke tid til å lese pensumbøkene to ganger, ergo blir hver undervisningsøkt så viktig.

Når jeg nå først har nevnt påbygg, må jeg bare få si at jeg skulle ønske enhver lærers drøm var å undervise påbyggselever. At ikke lærere forstår det, er for meg et mysterium. Er det noe sted en virkelig får tøyd sine egne grenser, funnet ut hva en duger til og hva en "rommer" som lærer (og person), er det nettopp her. Det krever alt du har og litt til - av alt ved deg. Her spriker elevene 10-15 år i alder, kommer fra alle programområdene fra yrkesfag og ligger akademisk på hele skalaen i faglig nivå. Noen kommer rett fra elevrollen, mens andre har fagbrev og har jobbet noen år. Noen har etablert seg, andre bor fortsatt hjemme. Mange har tunge opplevelser med seg i lommen, og (altfor) mange har utfordringer som skulle ha vært oppdaget langt tidligere i skoleløpet. Slik kunne listen over alt som skiller disse elevene i klassestørrelser på opp til 35 elever ha fortsatt. En må ikke glemme at de blir vurdert på linje med produksjonen til studiespesialiserende VG3-elever under avgangseksamen, og det krever ualminnelig mye av elevene. Men du, så utrolig kult det er!

Påbyggselevene utfordrer min faglighet, ved at jeg må "dissekere" målet til de minste bestanddeler for så å bygge dem opp, ofte fra barneskolenivå opp til VG3/VG4. Gjennom øvelser, trening og jobbing, øvelser, trening og jobbing og atter øvelser, trening og jobbing, kommer de seg i mål. Selv om elever på påbygg kommer hit av egen fri vilje, er det ingen som kan forvente de skal forstå hvilket enormt bygg de skal reise i løpet av skoleåret. Aldri før har jeg vært så stolt av elever som disse, som tar ut på en enorm kunnskapsreise og kommer seg gjennom. Her snakker vi om folk å ha tro på i fremtiden og som virkelig fortjener å bli saluttert, og ikke bare å oppleve seg omtalt i negative ord og vendinger, slik de stadig erfarer i dag!

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?

Jepp, og i år hadde jeg flere konkrete planer. For det første skulle elevene bli flinkere digitalt. Jeg har ennå ikke møtt en elev som er flinkere enn meg digitalt. [Kremter] Mange er flinke til å google seg frem til absolutte svar eller informasjon. De fleste er ikke så flinke til å bearbeide eller reflektere over informasjonen de kommer over, og det er jo denne kompetansen som er så nødvendig, både i vårt studie, men også i senere studier og jobb.

Vi har jobbet mye i Google Docs., både ved samskriving, i utarbeidelse av fellesoversikter og individuelle tilbakemeldinger på direkten (som virkelig er krevende). Jeg har også kjørt spørreskjema gjennom Google Form, der det har vært snakk om å fange deres konkrete oppfatninger om et opplegg eller status i prosjekter. I tillegg har vi innhentet og bearbeidet stoff fra nettet, samt brukt aktuelle kronikker og replikker/kommentarer i forbindelse med oppgaveskriving. Det blir noen ekstra utfordringer når vi må jukse oss forbi fylkesbarrierer med dokumenter, programmer og SoMe-kanaler, men det har gått relativt greit. Hadde vi hatt et fylke med forståelse for våre bruksområder, hadde vi hatt enda bedre mulighet for å gi elevene følelsen av at digitalt arbeidsverktøy er like naturlig som skriveblokk og bøker.

Det andre målet jeg hadde, var å by på egne opplegg i blogg og på Twitter. Det var egoistisk motivert, er jeg redd, da jeg årlig får henvendelser fra påbyggselever fra flere steder i landet og derved tenkte det kunne redusere jobbingen noe. Bloggen har tatt litt ekstra tid, men snart rulles resten av skoleåret ut der og da vil det hjelpe på. Å skape engasjement for Twitter, har latt vente på seg. De fleste elevene mine er ikke der ennå, men jeg har lagt ut linker til oppleggene der likevel. Vi har derfor også i år benyttet lærerprofilen min på Facebook. Hadde jeg vært bedre forberedt, kunne jeg nok fått mer til. Her har nok jeg mer å gå på.

Hva tenker du at en god lærer er?

For meg er det mangefasettert: Rent faglig, er det den som har faglig trygghet, den som kjenner metoder, den som bruker didaktisk fantasi, den som våger prøve nye innfallsvinkler og, ikke minst, hele tiden drives av et jag etter mer kunnskap. Vis á vis eleven, er det den som ser, hører, forstår, som støtter, som skaper rom til, som løfter og strekker eleven. Når det gjelder det menneskelige og ledelse, er det den solide voksne, som leder, som vil, som har tro på hver enkelt, som "tar", som kjemper for og som gir i bøtter og spann.

På påbygg forsøker jeg særlig å skape en "her gir vi oss ikke"-holdning, men det fordrer solid relasjonskompetanse. Elevene må oppleve en trygghet i det å stupe uti og prøve seg på nye arbeidsformer eller -teknikker, og de må vite de blir støttet på veien, om de skulle bomme. Da må jeg kjenne dem godt. I langt større grad enn andre elevgrupper, oppleves derfor mine personlige verdier, som menneskesyn og omsorgsevne og -vilje, like viktige som faglig dyktighet og didaktisk fantasi.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?

Jeg går alltid høyt ut ved skolestart. "Listen" virker nok uoppnåelig, men gjennom forenkling, tydeliggjøring, stillasbygging og -frigiving, går vi løypa. Vi gjør det sammen, noe det er viktig å legge til. Elevene skal oppleve, at uansett hvor mye en av dem skulle bomme på veien, har toget aldri kjørt og det er helt opp til dem selv å fortsette mot mål. Jeg ønsker også de skal oppleve at jeg alltid er der for dem underveis, både til hjelp og til å gjøre veien videre oppnåelig. Ingen av oss er noen gang utlært, hverken elever eller lærere.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?

Om skolens historie brukes som utgangspunkt, har trolig ikke de helt store forandringer skjedd. Det er bekymringsfullt, og nå skal jeg "banne i kjerka": Skolen må få et fagorgan som leder og utvikler utdanningen i Norge! Hvorfor ikke? Motoren og drivet vi har i klasserommet må i like stor grad være en motor og driv for utviklingen av skolen! Vi må tørre bevege oss. Klart best for skolen, ville vært et fagorgan som fastsetter skolens visjon, som sørger for progresjon og kontinuitet, fremfor tilfeldige fokusskifter med valgresultatene. De fleste bransjer har det, hvorfor ikke også skolen?

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?

Min visjon for skolen, er at alle Norges skoler bør ha en rektor, ledelse og administrasjon som skal og bør være et støtteapparat for sine ansatte - lærerne. Dette fordi lærerne våre utøver landets viktigste jobb i det å utdanne kommende generasjoner. Da må lærerne bruke tiden sin på "lærergreier", altså relasjonsarbeid og utvikling av hver elev og gruppe, læring inidividuelt og utnytte den samlede ressurs vi besitter som helhet mer og bedre. AS Norge trenger lærere med de beste betingelser og muligheter for å utøve sitt yrke, nemlig som fasilitatorer for fremtidens samfunnaktører - elevene!