søndag 28. august 2016

Det er i klasserommet jobben gjøres


Vi vet ikke hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut, men vi vet at det vil bli annerledes enn i dag. Sånn er det med skolen også. Hvordan skolen ser ut om fem år, eller ti år og hvordan det vil påvirke oss som lærere er usikkert. Men vi vet at endringer kommer, og vi vet at de kommer i høyt tempo.

- Det vil komme nye jobber, men mange av dem vil kreve annen kompetanse enn vi har i dag, og også annen kompetanse enn dagens skole lærer bort, skriver Marte Gerhardsen i Dagsavisen.

I Ludvigsenutvalgets rapport om Fremtidens skole (NOU 2015:8) kan vi blant annet lese om fagspesifikke og fagovergripende kompetanser. Disse er:

Fagspesifikk kompetanse i
- matematikk, naturfag og teknologi
- språk
- samfunnsfag og etikkfag
- praktiske og estetiske fag

Å kunne lære
- metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta
- lese- og skrivekompetanse, og muntlig kompetanse
- samhandling, deltagelse og demokratisk kompetanse

Å kunne utforske og skape
- kreativitet og innovasjon
- kritisk tenking og problemløsning

Det er altså disse kompetanseområdene som i følge utvalget skal bli sentrale i framtidens skolefag.

Framtidens skole skal utvikle seg samtidig som arbeidslivet er i rask endring. Vil skolen klare det? Eller står den i fare for å bli overkjørt av arbeidslivets stadig skiftende krav?

De grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet foreslås byttet ut med disse kompetansene. Hvordan og på hvilken måte er ennå ikke klart. Uten å kunne vite hva som vil skje i den vidunderlige nye skoleverden, tror jeg det er sannsynlig at vi om noen år får en ny læreplan.

Jeg har tidligere skrevet om kreativitet, kritisk tenking og problemløsning: Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. 

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og hjelper fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv.

Selv om den digitale utviklingen gjør at færre mennesker kan gjøre den samme jobben som i dag. Og selv om maskiner og roboter for lengst er en del av arbeidslivet, vil vi alltid trenge lærere. Lærere vil alltid være navet i elevers utdanning. Det er vi som står i klasserommet sammen med elevene som sørger for at både grunnleggende ferdigheter og fagovergripende kompetanser blir brukt til noe fornuftig.



Mange nye teknologier har lovet å revolusjonere utdanninga, men ingen har ennå gjort det. For det er ikke selve teknologien, men hvordan vi bruker den som er avgjørende. Det hjelper lite å gi nettbrett til alle elevene hvis du ikke aner hva du skal bruke de til. Det hjelper lite å google et emne når hvis du ikke vet om informasjonen du finner er troverdig eller ikke. 

Det er derfor vi trenger lærere. Vi trenger lærere som kan inspirere og veilede elevene. 

Michael Godseye skriver om dette i The Atlantic når han spør om hva som er igjen for lærerne når elevene kan finne kunnskap og informasjon på nettet. Men det er jo ikke bare elevene som har tilgang. Vi har det også. Det er hvordan vi bruker nettet, i all sin overflod - i planlegging og i klasserommet - som blir avgjørende for kvaliteten på undervisningen.

Ja, jeg sa kvalitet. Uten å gå i diskusjon med kunnskapsministerens mantra om at vi ikke trenger flere, men bedre lærere. Selvsagt trenger vi bedre lærere, men vi trenger også flere som er bedre. Det ene utelukker ikke det andre. Og vi trenger de aller fleste som allerede jobber i skolen. En lærerflukt vil ikke gjøre innhold og kvalitet i skolen bedre.

Det er i klasserommet jobben gjøres. Og der burde det være mange og gode lærere!



Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar