mandag 25. april 2016

Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes





Dette innlegget er skrevet av Barbara Anna Zielonka (@bar_zie). Hun er engelsklærer ved Nannestad videregående skole. Hun skriver mer om Genius Hour og prosjektarbeid på bloggen. Dersom du vil vite mer om opplegget og få tips til gjennomføring, sender du en mail til:
barbara.anna.zielonka@gmail.com.



Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
Har du noen gang lurt på hvordan dine timer ville se ut dersom du lar elevene dine konsentrere seg om de temaene de brenner for? Vil slike oppgaver være mer vellykket enn vanlige timer der læreren er ansvarlig for valg av temaer? Hva ville din rolle være i slikt klasserom? Hvilke fordeler vil du og dine elever få ved å endre arbeidsmåter? Listen over spørsmål som kan bli stilt her er veldig lang, men la meg gi deg førstehåndserfaring med Genius Hour som jeg har hatt gleden av å gjennomføre sammen med mine SSP- og internasjonal engelskelever ved Nannestad videregående skole.

Hva er Genius Hour?

Genius Hour er et konsept der elevene får frihet til å skape sitt eget læringsmiljø i løpet av en viss periode på skolen. Konseptet gir elevene reelle valgmuligheter og en egen stemme, men understreker også viktigheten av refleksjon og forespørsel-basert læring (Inquiry Based Learning). Genius Hour stammer fra en praksis opprettet av Google der de ansatte får lov til å bruke 20% av egen arbeidstid til å utforske ideer de er begeistret for så lenge det gir selskapet fordeler.

Hvorfor bør du gjennomføre Genius Hour?
Målet med kompetanser for det 21. århundre er å utvikle en livslang læring og unngå utenforskap, tilby personlig læring og forberede elevene på et ukjent arbeidsmarked. Mens vi fortsatt ikke vet hvilke ferdigheter som vil dominere de neste 20 eller 30 årene, er vi likevel i stand til å øke elevenes indre motivasjon, gjøre de mer produktive og hjelpe de med å nå ut globalt ved å gjennomføre prosjekt- og problembasert læring i klasserommet.


Etter å ha gjennomført Genius Hour to ganger, ser jeg på dette konseptet med stor beundring. Uten tvil kan jeg si at dette konseptet har hjulpet meg til å endre undervisningsfokus fra en lærer-sentrert tilnærming til en student-sentrert tilnærming. Det er ikke lenger læreren som “mater inn med skje” til elevene, men det er elevene selv som lager sine problemstillinger, samler data, utfører forskning, samarbeider med andre og deler sine produkter med et globale publikum.

Hva er fordelene med Genius Hour?
Det forventes av dagens elever at de skal ha et bredt og variert utvalg av ferdigheter. Digitale ferdigheter, problemløsning, samarbeid og deltakelse, kreativitet og utforskende, kritisk refleksjon og kildekritikk, samarbeid og deltakelse, informasjonsøk og organisering, lesing, skriving og regning er bare noen av de ferdgihetene som bør nevnes her.


Selv om det høres komplisert ut å oppnå dem, bør lærerne gjøre sitt beste for å hjelpe elevene med utvikle noen av dem. For å kunne gjøre dette, må vi endre måten vi underviser på og bruke nye konsepter og metoder som ser ut til å være mer egnet for dagens elever.

Etter å ha gjennomført Genius Hour på flere utdanningsprogrammer ved Nannestad videregående skole, har jeg lagt merke til at elevenes måte å hente informasjon på er blitt endret. I stedet for å lese artikler og bøker på nettet, fant de eksperter på nettet. Både Facebook og Twitter har blitt brukt for å finne folk som kunne svare på spørsmål og dele deres ekspertise med elevene.

Google-skjemaer og Survey Monkey har fungert som plattformer for dataanalyse. Mens YouTube og andre sosiale medier nettsteder fungerte som samarbeids- og kommunikasjonssted.

Det andre viktige aspektet ved Genius Hour som må understrekes her er delingsmuligheter. Etter gjennomføringsfasen måtte elevene levere sitt endelige produkt på sine blogger og presentere sine funn foran andre. Som sagt tidligere finnes det ingen publikumsgrenser når man holder på med Genius Hour. Elevene vet at deres sluttprodukt vil bli delt med andre studenter, eksperter og lærere på tvers av landegrenser. Det gir dem en annen opplevelse av hva læring egentlig er. De er motiverte og engasjerte når læreren setter læringsprosessen i deres hender. Men kanskje det vikigste er at de har eierskap til den kunnskapen de får.

Etterhvert som nye konsepter og teknologiske enheter dukker opp, må vi lærere huske på at læring handler om engasjement og en av de mulige måtene å sette det ut i praksis, fra mitt synspunkt, er å la elevene utforske sine egne lidenskaper gjennom Genius Hour-prosjekter.

Er du interessert i vårt Genius Hour-prosjekt, besøk http://barzie.edublogs.org/

Her kan du se eksempler på sluttprodukter laget av mine elever:










2 kommentarer:

  1. Fantastic! I will have to adapt a little bit for "ungdomskole". The driving questions where not in the article. Can you provide some examples please?
    Takk :)

    SvarSlett
  2. Some possible examples could include:

    In what ways can gaming help students learn?
    How has ice-skating evolved as a sport?
    Should Norway allow refugees from Syria to enter the country?
    Show should Europe as a whole deal with the flood of refugees from war torn Middle East countries?
    Should the Norwegian Government subsidize renewal energy installations like solar panels or wave and wind power?
    How can Norway insulate itself from another Global Financial Crisis?
    Norway is a rich developed country blessed with natural resources, should it play a bigger role in world affairs such as climate change, human rights or, fighting world poverty fighting terrorism?

    SvarSlett