søndag 28. februar 2016

Gjesteblogg: ADHD kan ikke avlæres, av Kristian Flåm Høst


Denne gjestebloggen er skrevet av Kristian Flåm Høst. Han fikk diagnosen ADHD i 2011. Høst har jobber seks år som lærer og ble ufør i 2015. Har ellers jobbet med barn og ungdom mer eller mindre hele livet. Har vært assistent for ungdomslandslag i basket, og trent flere lag hvor han har hatt erfaring med barn med ADHD i idrettssammenheng.

ADHD kan ikke avlæres

ADHD er en lidelse som griper inn i omtrent alle faser av barnets liv. Det er ikke en tilstand som kun gjør seg gjeldende i skolesammenheng. Barn med ADHD sliter ofte med å skape og opprettholde sosiale relasjoner, kontrollere følelser og skape indre motivasjon for arbeid hvor belønning ligger frem i tid og å filtrere inntrykk fra omverdenen. Læreren må forstå helheten i utfordringene et barn med ADHD sliter med dersom de skal lykkes best mulig i sitt arbeid med barnet.

Jeg ble utfordret til å skrive denne bloggen i kraft av at jeg selv er utdannet lærer, har jobberfaring fra yrket og selv er diagnostisert med ADHD. Jeg kjenner derfor godt til utfordringene med ADHD fra begge perspektiv. 

Du som leser skal være klar over at jeg skriver om ubehandlet ADHD; det er slett ikke slik at ADHD er så hemmende for et menneske med riktig behandling som det jeg beskriver her. En del av behandlingen for skolebarn vil være at skole, lærer, foreldre og barnet sammen finner en god måte å tilrettelegge for at ADHD gir mindre utslag i skolesituasjonen og i barnets sosiale liv forøvrig. 


Jeg kommer til å drøfte medisinering senere i bloggen; det er noe som opptar mange. Også lærere. 

Hva bør du som lærer vite om ADHD?
ADHD er en medfødt tilstand. Svært få vil kalle tilstanden en sykdom. For veldig mange med ADHD er tilstanden en genetisk ‘gave’ som følger oss livet ut. De fleste med ADHD vokser av seg hyperaktiviteten, mens impulsiviteten og andre problemer følger dem resten av livet. Hvor mange som vokser av seg ADHD strides de lærde om. Det virker som marginen ligger et sted mellom 1/6 til 2/6 av de som er rammet. Jeg var ikke en av de.

Kort forklart skyldes ADHD en mangel på dopamin i hjernen. Hjernen bruker dopamin til å overføre signaler fra en hjernecelle til en annen. Den kjemiske ubalansen i hjernen fører blant annet til at enkelte hjerneceller får problemer med å holde seg aktive. Slik jeg forstår det fører dette blant annet til at vi blir mer impulsive fordi vi ikke alltid klarer å tenke gjennom konsekvenser før vi handler. Dette viser seg gjerne ved at barnet sliter med å kontrollere eller undertrykke negative følelser.

Tenk deg en situasjon du nylig var i hvor du hadde nytte av å stoppe opp og tenke deg om noen sekunder før du responderte til en kollega som frustrerte deg. Med ubehandlet ADHD er sannsynligheten stor for at du hadde sagt akkurat hva du tenkte, uten filter og uten tanke på den langsiktige konsekvensen. Du fikk kanskje en impuls om å storme ut av rommet ledsaget av noen velvalgte gloser, men du bet det i deg og valgte en mer diplomatisk respons; selv om det medførte at du brukte energi på å undertrykke dine følelser. Ditt mål var din og kollegenes langsiktige velferd. Jeg ville brukt mye mer energi på å holde tilbake frustrasjonen, om jeg i det hele tatt hadde rukket å tenke gjennom konsekvensene på forhånd (Husk: I en ubehandlet situasjon). 

ADHD medfører ikke abnormale (overdrevne) følelser slik som vi ser hos mennesker som f.eks. er bipolare. Vi føler det samme som andre i gitte situasjoner. Forskjellen er evnen til å kontrollere frustrasjonen, sorgen eller gleden. Vi lar oftere følelsene slippe ut, og kan derfor misforstås over tid som veldig følsomme. Summa summarum-effekt.

Som tidligere forklart er cellenes korttidshukommelse dårligere hos mennesker med ADHD og en ser ofte en svekket motorisk kontroll som fører til at barn med tilstanden ofte er klossete i oppveksten. Finmotorikk er jo avhengig av et bredt samspill mellom mange celler, og om cellene ikke er aktivert vil barnet være mer grov i motorikken. Et annet område ADHD påvirker det fysiske er at barnet ofte er rastløse, fikler med ting, rocker på stolen og skifter stilling ofte; de evner ikke sitte stille.

Hos meg gjorde dette utslag i jobbsammenheng ved at jeg ofte måtte gå rundt i rommet da vi hadde personalmøter. Jeg tolker det som en måte å aktivere cellene; å skape energi i en situasjon hvor man allerede gjerne er sliten etter en lang arbeidsdag og mye av det som drøftes kan oppleves som lite motiverende å delta i. Om møtet er mer relevant vil dette behovet til å bevege seg være mindre gjeldende. Jeg skal skrive med om evne til selvmotivering senere.

Dopaminmangelen svekker altså barnets evne til å regulere atferd og oppmerksomhet, skape motivasjon og styre motorikken. Det er dog ikke slik at barn og voksne med ADHD ikke kan holde oppmerksomheten på noe vi finner interessant, mer at vi sliter med å flytte vår oppmerksomhet over på potensielt viktigere gjøremål. Vi kan gå 100% inn i en veldig liten detalj og bruke timesvis på å undersøke utfordringen, uten å være klar over at timene flyr. I mellomtiden er tidsfristen for å løse en gitt oppgave desto nærmere. Dette fører oss over på neste punkt.





I følge Dr Russel Barkley viser nyere forskning at ADHD i mindre grad er et oppmerksomhetsproblem, snarere en slags blindhet for tid. Vi har ingen velfungerende klokke i hodet, noe som er viktig for å regullere atferd og motivasjon.

Kort forklart sliter vi med å gjøre ting i dag som har en belønning eller konsekvens frem i tid; noe som fører til at alt blir en slags ‘i siste liten krisehåndtering’. Vi klarer ikke å forholde oss til oppgaver som ligger langt foran oss i tidsperspektivet.

Andre mennesker klarer å planlegge, tilrettelegge og starte et arbeid i dag, selv om belønningen (konsekvensen av arbeidet) først kommer i morgen, neste uke eller resten av livet.

Dr Barkley sier videre at mennesket er den eneste arten som klarer å opprettholde handling over lenger tid (minutter) i fravær av konsekvens (som kan være fare, sult etc). Alle andre arter følger Skinners atferdspsykologiske teori som lærere kjenner godt til. Cause and effect, stimulans fører til reaksjon. Motivasjon hos dyr er altså gitt utenfra, mens mennesker kan skape sin egen, indre motivasjon.

Vår art kan aktivere frontallappen og styre motivasjon over tid. Denne egenskapen er mindre tilstede hos mennesker med ADHD. En skal vite at det finnes forskjellige grader av ADHD, og at ikke alle med ADHD har like store problemer med dette som andre.

Jeg nevnte at ADHD ofte fører til oppmerksomhetsproblemer. Vi sliter blant annet med å filtrere ut inntrykk. Prøv å gå gjennom et kjøpesenter en dag hvor det er mye folk og registrer alt du klarer. Latter, smil, et par som småkrangler, noen som er kledd litt rart, et lite barn, noen som snakker i telefonen; så mye du bare klarer. Slik fortoner hverdagen seg for mennesker med ADHD, 24/7 og altså ikke bare på skolen eller jobb. Dette medfører at vi lett lar oss avlede; særlig om vi arbeider med noe som ikke motiverer. Mennesker med ADHD har også problemer med å holde fokus i en samtale hvor de ikke er aktivt deltakende, og vil derfor ofte ubevisst forsøke å styre samtaler og fremstå som relativt dominerende i sosiale settinger.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dette er det første innlegget av flere blogginnlegg om ADHD. I de neste delene skal jeg skrive om ulike aspekt ved ADHD og hvordan det virker inn i barnets totale livssituasjon og mer detaljert i skolesammenheng. Målet er å bidra med noen hensiktsmessige tiltak du som lærer kan igangsette i samråd med barnet, familie og kollegiet, samtidig som du forhåpentligvis har økt forståelse om hva som gjør at barnet er som det er.

Les også:
Classroom Accommodations for Children with ADHD, av Dr Russel Barkley
Diverse faktaark om ADHD, av Dr Russel Barkley
Hvordan tilrettelegge skoledagen for barn med ADHD


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar