onsdag 30. desember 2015

Dokumentar: Glem det! En film om å være hørselshemmet i videregående skole


Glem det! En film om å være hørselshemmet i videregående skole

Mange ungdommer har problemer med nedsatt hørsel. Hørselsproblemene kan føre til at de får vansker med å få med seg det som formidles i klassen. Årsakene til nedsatt hørsel kan være mange; sykdom, medfødt hørselstap, skade, eller at man har vært utsatt for støy som har resultert i en varig hørselsnedsettelse.

I denne filmen møter vi Håvard (16) og Camilla (17), som begge har nedsatt hørsel og går på videregående skole. Vi får innsikt i hvilke utfordringer de møter i undervisningen og i sosiale situasjoner med klassekamerater. Gjennom illustrerende eksempler ser vi hva både skole, lærere og medelever kan gjøre for å lette situasjonen for den som hører dårlig. Det er ofte enkle grep som skal til for at den hørselshemmede eleven skal føle seg inkludert.



Lærerbloggen 2015 - 225 000 besøk!



I løpet av 2015 har Lærerbloggen oppnådd over 225 000 besøk. Tusen takk til alle som leser og deler - og en ekstra takk til alle som bidrar med gjesteblogger og stiller til intervju!

I 2016 er planen å fortsette arbeidet med å dele historier fra klasserommet og slippe til skolefolk av alle slag gjennom gjesteblogger og intervjuer. Bokomtaler blir det også er av i året som kommer. 


I 2015 ble 1000 ord om skole og På besøk i klasserommet til: etablert. I disse innleggene kan du lese om de mange aspektene ved å være lærer, skolepolitiske debattinnlegg, tanker om undervisning og annen praksis fra skolen. Jeg anbefaler deg å ta enn titt på innleggene:


Dersom du ønsker å skrive en gjesteblogg eller stille til intervju sender du en mail til:
martin.johannessen@nionett.no

Jeg har også begynt å publisere dokumentarfilmer om skole og utdanning på bloggen. Mest fordi jeg synes det er veldig spennende å se på selv, men også for dele slik at de skal være lett tilgjengelige for andre. Hittil er det blitt 8 filmer:


Sosiale medier er kommet for å bli - og diskusjoner og meningsbryting på Facebook og Twitter har blitt en digital utvidelse av personalrommet. Selv har jeg kommet i kontakt med skolefolk fra hele verden. Og er du ikke allerede medlem av skolegrupper på Facebook og følger folk på Twitter, bør du sette i gang nå:


Det vrimler av gode pedagogiske nettsteder. Jeg har laget en liste med over 100 nettsteder det er verdt å sjekke ut. Ikke alle på en gang kanskje. Sjøl abonnerer jeg på oppdateringer fra ganske mange - og holder med dermed oppdatert på hva som skjer:


Skolefolk deler undervisningsopplegg i flere grupper på Facebook og på blogger. Delingskulturen vokser daglig. Jeg har også delt noen undervisningsopplegg - og samlet linker til nettsteder, blogger og Facebookgrupper her:


Jeg satser på at 2016 blir enda bedre enn 2015 - og ønsker alle et strålende nytt år!

mandag 28. desember 2015

På besøk i klasserommet til Kine Marie Hegerstrøm Eriksen



På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



På besøk i klasserommet til Kine Marie Hegerstrøm Eriksen

Hvem? Kine Marie Hegerstrøm Eriksen

Hvor? Children's International School i Fredrikstad.

Hvilke fag underviser du i?
Norsk. Har tidligere hatt svømmeopplæring i 1.klasse. Har også en bachelor i Fysisk aktivitet og helse som gjør at jeg kan ha kroppsøving.


Har undervist Myp2-Myp4 (8. - 10.klasse), skal ha Pyp6, Myp1 og Myp2 (6. - 8. klasse) når jeg er tilbake etter fødselspermisjon. 7. klasse tilhører ungdomstrinnet hos oss. 

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?

Nå er praktisk pedagogikk det eneste som er direkte knyttet til lærerutdanninga som jeg har tatt, og da hadde jeg kun idrett og ikke norskutdanning. Didaktikken vi hadde der var veldig bra, med diskusjoner rundt faget i praksis.

Resten av pedagogikken ble ofte vanskelig å forstå uten erfaring. Jeg har skjønt mye mer av det i ettertid når jeg har fått undervisningserfaring, og jeg er sikker på at et år med pedagogikk i DAG hadde vært lettere enn da.

Norsken og idretten har ikke gitt meg nok kunnskap i forhold til selve undervisningen i praksis, men føler at idretten har gitt meg god nok faglig kunnskap.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Jeg tror vi jobber ganske likt. Vi har jo selvfølgelig ulike måter å planlegge og gjennomføre på, men dette er nok bare små forskjeller.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Alle elever har egen iPad, så bruker mye iPad og apper. Elevene har ingen lærebøker på ungdomstrinnet, og på barnetrinnet har de stort sett bare lesebok i norsk. Har Mac og tilkobling til prosjektor i alle klasserom, elevene kan koble seg opp via Apple TV, så man kan lett vise elevers arbeid for alle andre i klasserommet i timen.

Bruker mye quizer og digitale tester i klasserommet, og Keynote, nettsider, videoklipp o.l.

Elevene bruker mye Pages, Pen&Paper, Explain everything, iThoughts, Keynote.

Hva tenker du at en god lærer er?
En som ser at elevene har ulike behov og ulike måter å lære på. Jeg tror at god kontakt med elevene, samtidig som de har respekt for læreren er nøkkelen til suksess.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Ved å prøve å ha "morsomme" og varierte aktiviteter, samtidig som det er lærerikt og meningsfullt. Det er viktig for mange elever å vite HVORFOR de må lære, så jeg prøver å alltid ha gode eksempler og svar på dette slik at de kan se nytteverdien av det vi gjør.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?

Tror ikke det er så stor forskjell fra i dag, men mer digitalisert. Kanskje flere skoler går bort fra lekser for repetisjon, men heller flipped classroom - forberedelser i lekse.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?

Større krav til digitale ferdigheter og flere studiepoeng.

Lydhør - gratis app for folk med lesevansker av alle slag



Med appen Lydhør kan alle med lesevansker høre lydbøker på smarttelefon og nettbrett – når og hvor de vil. Du kan lytte til bøkene ved å strømme eller ved å laste dem ned til telefon eller nettbrett. Lydhør er gratis.

Det er NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) som står bak appen.

Lydhør for iOS (iPad, iPhone og iPod) - iTunes
Lydhør for Android - Google Play


Alle som strever med å lese kan låne, enten det er svekket syn, dysleksi, eller andre funksjonsnedsettelser som gjør lesing vanskelig.

Dette må dokumenteres av fagperson som lærer (i grunnskole eller videregående skole), lege, sykepleier, synspedagog, ergoterapeut, logoped eller synskontakt.

Blinde og svaksynte som er registrert i Norges Blindeforbund trenger ikke dokumentasjon.

Skoler som har elever med lesevansker kan registreres som låner gjennom en kontaktperson. Lærere, spesialpedagoger og PPT-ansatte kan attestere ved innmelding av enkeltelever. Foresatte må signere hvis elevene er under 18 år.

søndag 27. desember 2015

På besøk i klasserommet til Dag Rune Kvittem



På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene kan vi lese om hvordan livet er i klasserommet og også få noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



På besøk i klasserommet til Dag Rune Kvittem

Hvem? Jeg heter Dag Rune Kvittem - @dagrk
og er født 11.mars 1973

Hvor? Markaplassen ungdomsskole i Trondheim.

Hvilke fag underviser du i?
Jeg underviser for øyeblikket på 8.trinn i fagene matematikk, naturfag og teknologi i praksis. Jeg er i tillegg kontaktlærer og har ansvar for IKT på trinnet.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Det spørs hva men legger i hva en trenger og når man startet som ferskvare fra lærerutdanningen var det vel det vanskeligste spørsmålet en kunne få. Jeg husker at jeg ble forespeilt å være veldig attraktiv på arbeidsmarkedet siden jeg hadde veldig god IKT-bakgrunn fra ingeniørutdanning og var ansett som en dyktig matematikkstudent med tanke på didaktikk. Da jeg kom ut i jobb fikk jeg bakoversveis til tross for mange timer med ekstra arbeid. Jeg ble kontaktlærer i 10. klasse og fikk føle på hvor morsomt det var å ta over elever det siste året. Det første året var ingen dans på roser.

Utdanningen forberedte nok på fag i altfor stor grad og det lille vi fikk med oss fra praksis var for lite til å kunne forberede oss på en heltidsjobb. Jeg deltok i en responsgruppe i forhold til lærerutdanning og var også med i studentsamskipnaden. Vi hadde veldig tro på en modell der man skulle ha 1 år praksis det første året på lærerutdanningen, men det ble ikke politisk aksept for det. 

Lærerutdanningen forbereder deg altfor lite på den praktiske utøvelsen og det man faktisk må stå i i hverdagen, spesielt om man blir kontaktlærer. De som gjorde meg best forberedt kunnskapsmessig var matematikkavdelingen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Spesielt Kjartan Tvete var en didaktiker jeg hadde stor respekt for. Jeg håper virkelig at vi kan få til en mer praksisrettet lærerutdanning der en kan ha inn førsteårsstudenter.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Vanskelig å si om jeg gjør eller ikke gjør slik som X eller Y. Jeg vet at når det gjelder generell tilnærming til undervisning så liker jeg å utfordre elever og deres oppfatninger på læring og skole. 

Jeg er nok spesiell, det har jeg fått høre fra mange elever, på den måten at jeg kan være impulsiv og griper sjansen med å gjøre noe spesielt når det er rom for det. Det første året jeg jobbet i skole var en aldri så liten berg og dalbane, for det var nok av de elevene og foreldrene som så for seg at undervisning foregikk ved at man lot elevene sitte stille på sine pulter og gjøre oppgaver. For eksempel benyttet jeg meg av den muligheten som lå i L97 for å tilpasse til elever det første året som lærer. 

Det var et par gutter der som var veldig dyktige praktisk, men i kroppsøvingstimene prøvde de stort sett å skade andre elever og i naturfag og matematikk ble det lite mening for dem siden de ikke var så flinke med teori. Lot dem da få jobbe med en lokal bedrift og de fikk oppgaven med å bygge et håndballmål til skolen. Det gjorde de rimelig raskt og plutselig var det et par gutter til som ville være med. Det resulterte i enda et håndballmål til skolen. Elevene fikk vise noe de var flinke til og jeg vurderte selvsagt dette inn mot matematikk og naturfag slik at de fikk noen praktiske mål underveis. To av de guttene startet umiddelbart i jobb etter ungdomsskolen, så en kan kanskje si at de fikk gjøre noe meningsfylt siste året på skolen, selv om mange lærere mente det var langt utenfor skolens område å la de få gjøre noe slikt.

Et annet punkt jeg også skiller meg ut på er at jeg anvender IKT ofte. Jeg har dessverre opplevd at det kan føre til problemer, siden foreldre, elever og lærere gjerne er på etterskudd i forhold til den utvikling som skjer. De fleste er vant med blyant og papir og den utvikling som nå skjer er veldig rask. Foreldrene sammenligner med hva de gjorde på skolen og mange lærere føler de ikke får tid til å teste ut det som er nytt. Da har jeg sett at man lett problematiserer bruk av IKT, noe som ikke er noe nytt i sammenheng med utvikling. Jeg har nettopp lest litt i boka “Læring i en digital tid” av June Breivik der det var tatt for seg hva Sokrates mente om skrivekunsten. Han mente nemlig at det ville føre til at man ikke husket så godt og dermed ikke ble så klok, men fremsto som klok. Vi vet vel alle hvilken påvirkning skrivekunsten har hatt på utviklingen, men datidens mest markante tenker mente da at dette ville ødelegge for hukommelsen. Høres kjent ut?

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Ja, jeg bruker det i de sammenhenger det er effektivt og gir bedre utbytte enn andre alternativ. Listen blir lang hvis jeg skulle nevnt alt jeg har brukt, men det jeg bruker for tiden er knyttet mot GAFE (Google Apps For Education). Det gir oss anledning til å utnytte programmer som er knyttet mot Google sine flotte skybaserte programmer. Elevene kan gjøre arbeid fra nettbrett, datamaskin/MAC eller smartmobiler. Jeg har nettopp lært meg å bruke Google Skjema sammen med Flubaroo for å kunne gjennomføre prøver slik at elevene får tilbakemelding umiddelbart. Det blir mange gode diskusjoner om oppgavene, hva som var riktig svar og hvorfor. Forvandlingen med å få Chromebooks inn i vår skole er formidabel. Datamaskiner føles for øyeblikket ut som steinalder for elevene når de begynner å se alle fordelene i skolesammenheng. I tillegg bruker jeg Kahoot som en formativ vurderingsteknikk og Socrative til å gjennomføre prøver digitalt.

Hovedeffekten jeg opplever ved å bruke digitale verktøy er at man frigjør tid til samtaler med elevene og kan ha fokus på læring. Jeg blir til stadighet oppgitt over disse som omtaler IKT som bortkastet på generelt grunnlag. Det hadde vært like relevant å skrive at man kaster bort penger i skolen ved å kjøpe inn for mange flanellografer hvis man ikke vet hvordan en skal bruke de.

Hva tenker du at en god lærer er?
En god lærer er der for elevene både faglig og sosialt. Den siste biten er ekstremt vanskelig når skolen får så stort ansvar med å følge opp mange elever, spesielt når en ikke blir hørt i forhold til det man som lærer mener er forsvarlig eller ikke. En god lærer er kunnskapsrik, inkluderende, er ekspert på hvordan elevene gjør det i fagene og trinnene han/hun underviser i. Jeg kunne fortelle videre, men for å kanskje gjøre det enklere kan jeg bruke en modell som er utviklet på bakgrunn av en artikkel Shulman skrev i 1986. Denne kan bedre forklare hvor stort omfanget av lærerrollen egentlig er og hvor mye som bør beherskes for å kunne regnes som en god lærer faglig sett.




Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Å få dem til å undre seg er et viktig element. Når den indre motivasjonen til å ville finne ut noe selv er der, da er det uante krefter som utløses. Vi har deltatt i et utviklingsprosjekt i regi av NTNU som heter SUNT (Skoleutvikling i Naturfag Trøndelag). Vi har brukt en modell som kommer fra 5E ( Engage, Explore, Explain, Elaborate, Evaluate) der startpunktet (Engange) er viktig for å sette elevene i en god startfase. Hvordan skape undring og nysgjerrighet? Hvordan stille gode spørsmål?

Etterhvert har man som lærer plukket opp noen modeller og teorier som gir en basis for hva man selv mener er viktig for læring. Jeg syntes selv som elev at det var merkelig hvor lite vekt lærerne ofte la på undring, det var bare viktige ting vi skulle huske på utenat. For meg var endel bøker grunnen til at jeg ga opp, for det ble fremstilt så kjedelig og med så lite undring. Jeg ble etterhvert en som pugget mye, så gikk jeg lei. Derfor har det blitt viktig for meg at elevene er i en prosess der de selv driver frem læringen gjennom å undre seg og å utforske. Utfordringen for meg som lærer er den timeplanmessige biten der man absolutt skal ha en oppdelt timeplan med fag der elevene sjelden ser sammenhenger og mening i det de lærer om.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Drømmen er at den har blitt fornyet gjennom å lytte til innovative skoler og lærere som jobber forskningsmessig for å skape gode læringsarenaer for elevene. Jeg er dessverre redd for at skolen ikke har endret seg så mye på fem år. Det er en negativ utvikling for status og betydning av opplæring i Norge når man setter læringseksperter på sidelinjen når skolen skal utvikles. Pasi Sahlberg har skrevet glimrende om det fenomenet han omtaler som Global Education Reform Movement. Han påpeker typiske kjennetegn som standardisering, fokus på hovedfagene, søken etter lavrisiko tiltak for å nå læringsmål, bruk av bedriftsstyringsmodeller for å utvikle skolen og testbasert ansvarlighetspolitikk (Gode tester betyr god skole). Vi er dessverre igang med slike prosesser her i Norge og hvis dette går gjennom i sin helhet kan lærerrollen i verste fall bli redusert til å forberede elever til testing, teste dem og få ris eller ros avhengig av resultatene skolen får på f.eks nasjonale prøver.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Den optimistiske delen av meg ser dyktige lærere som har autonomi og får respekt for den jobben de gjør. Dette er gjerne det motsatte av det media skaper idag på bakgrunn av styringskåte politikere som gir inntrykk av at lærerne trenger gode ledelsesapparat.

Den pessimistiske delen av meg ser at KS lykkes med å kjøre læreren inn i en bedriftsmodell og etterhvert får erfare det man nå ser effekten av i Danmark.

lørdag 26. desember 2015

Boktips: "Det digitale klasserommet" av Ann Sørum Michaelsen


Jeg tidligere hatt et intervju med Ann S. Michaelsen i forbindelse med denne boka:

- Det jeg ønsker å oppnå med boken er at flere lærere ser at dette er en god måte å jobbe på med elevene. (...) Jeg mener bestemt at vi fortsatt ikke benytter teknologi på en god nok måte i skolen og at vi har mye mer å hente her. Det globale klasserommet som kanskje hadde vært en vel så god tittel handler om å bruke eksperter rundt i verden og invitere dem inn i ditt klasserom. 

Les intervjuet med Ann S. Michaelsen her.

Kapittel 1: Læring i det digitale klasserommet
Teknologi til besvær og begjær?
Pedagogiske idealer
Elevers eierskap til egen læring
Det globale klasserommet
Personlige læringsnettverk
Med rektor som støttespiller

Dette er en praktisk bok for lærere, som viser hvordan man kan utnytte mulighetene med enkle grep. Nøkkelen er å få teknologi, pedagogikk og faglig innhold til å henge sammen, skriver hun. Og det første kapitlet handler om dette.

Kapittel 2: Kom i gang med å bygge læringsnettverk
Slik åpner du en Twitter-konto
Slik begynner du å blogge
Slik holder du oversikt over nettsider med RSS
Slik treffer du andre med Skype
Slik kommer du deg på Facebook
Slik samler du trådene med Storify

Læringsnettverk er nyttig både for elevene og lærerne. Gjennom et digitalt læringsnettverk kommer du i kontakt med skolefolk i Norge og over hele verden. Dette kapitlet gir deg noen tips til hvordan du kan sette i gang - hvis du ikke allerede er full sving på sosiale medier.

Kapittel 3: Digitale verktøy egnet for undervisning
Samskrive og dele dokumenter
Søke etter informasjon
Kommunisere ved hjelp av sosiale medier
Vise frem sin egen kompetanse

I dette kapitlet blir du bedre kjent med ulike digitale verktøy du kan bruke i undervisningen. Noen av verktøyene egner seg til egenarbeid og samarbeid internt i klassen, andre til kommunikasjon og samarbeid i det globale klasserommet, andre igjen til begge deler.

Kapittel 4: Samarbeidslæring
Pedagogiske grunntanker i samarbeidslæring
Arbeidsmåter og oppgaver
Lurt å tenke på

Det er hender (alt) for ofte at elevene blir passive tilskuere i klasserommet. Det de trenger derimot, å trene på å skape kunnskap sammen og reflektere over eget arbeid. Samarbeidslæring er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon. Samarbeidslæring tar sikte på å øke både egen og gruppas læringsutbytte. 


Kapittel 5: Omvendt undervisning
Pedagogiske grunntanker
Arbeidsmåter og oppgaver
Videoer til omvendt undervisning
Lurt å tenke på

Omvendt undervisning har de siste årene blitt en utbredt måte å organisere undervisninga på. Tilgangen til gode undervisningsvideoer har blitt stor. I dette kapitlet blir du kjent med opprinnelsen til omvendt undervisningen og får tips om hvordan du kan benytte dette i ditt klasserom.

Kapittel 6: Spill i undervisningen
Av Tobias Staaby og Aleksander Husøy
Pedagogiske grunntanker
Eksempler på arbeidsoppgaver
Lurt å tenke på 

Dette kapitlet er skrevet av Tobias Staaby og Aleksander Husøy, lærere ved Nordahl Grieg videregående skole. De har flere års erfaring med omfattende bruk av spill i fagene engelsk, norsk, samfunsfag og religion og etikk

Kapittel 7: Digital dømmekraft og bruk av digitale verktøy
Hvordan skal jeg oppføre meg?
Hvem kan jeg stole på?
Når skal jeg bruke digitale verktøy?
Hvem har ansvaret?

I dette kapitlet kan du lese om bakgrunnen til begrepet digitale ferdigheter og formuleringen bruke digitale verktøy som kom med Kunnskapsløftet. 

Kapittel 8: Hva sier forskningen om det digitale klasserommet?
Av Marte Blikstad-Balas
Ja eller nei til digital teknologi i skolen?
Suksessfaktor 1: Klasseledelse
Suksessfaktor 2: Eleven i sentrum
Suksessfaktor 3: Bruk av verden utenfor
En lærer for fremtidens skole

Dette kapitlet er skrevet av Marte Blikstad-Balas, Førsteamanuensis i norskdidaktikk på Universitetet i Oslo. Hun skriver om hvordan klasseledelse, elev i sentrum for egen læring og bruk av verden utenfor skolen kan spille en avgjørende rolle for å lykkes med bruk av IKT på fagenes premisser.


Ann S. Michaelsen - @annmic - er pedagogisk utviklingsleder og lærer i engelsk på Sandvika videregående skole. Hun er en av initiativtakerne til Sandvikakonferansen, som hvert år inviterer internasjonale foredragsholdere til Norge. Hun har holdt en rekke foredrag og kurs i Sør Afrika, Australia, USA, Danmark, Sverige og rundt i Norge. I 2013 publiserte hun boken Connected Learners, som hun skrev sammen med sine 27 elever i engelsk vg1. Boken er solgt i mange land, og BBC viste et program der de intervjuet elevene om deres bruk av teknologi i klasserommet.

onsdag 23. desember 2015

Boktips: "Det digitale klasserommet" - et intervju med Ann S. Michaelsen


Boka "Det digitale klasserommet" (Cappelen Damm Akademisk, 2015) av Ann Sørum Michaelsen er en spennende bok. Den tar for seg mulighetene den digitale teknologien har til å fremme elevenes læring.


Det er en praktisk bok for lærere som viser hvordan man kan utnytte mulighetene med enkle grep.

Jeg har spurt forfatteren om hva hun ønsker å oppnå med boka:

- Boken Det digitale klasserommet er en videreføring av boken Connected Learners som jeg skrev med elevene mine.

- Etter å ha jobbet aktivt med teknologi og "connected learning" i klasserommet vårt fant vi ut at det var et behov for å dele hvordan vi jobbet med andre lærere. Denne boken har fått mye oppmerksomhet internasjonalt og har vært skrevet om blant annet på Edutopia og en av elevene fikk en artikkel på Mindshift også.

Det dreier seg om å bruke kjente og lett tilgjengelige verktøy som for eksempel blogg, Skype og Twitter til å skape samarbeid, deling og engasjement i faglige læringssituasjoner.

- Flere lærere i Norge synes det var vanskelig å kjøpe en bok på nett og elevene og jeg oversatte deler av boken og solgte eksemplarer av den. Forlaget Cappelen-Damm synes en kortversjon av boken lett sammenfattet til bruk for lærere var en god ide. Det jeg ønsker å oppnå med boken er at flere lærere ser at dette er en god måte å jobbe på med elevene. Det er derfor vi er glade for at Elevorganisasjonen har skrevet forordet her. Jeg mener bestemt at vi fortsatt ikke benytter teknologi på en god nok måte i skolen og at vi har mye mer å hente her. Det globale klasserommet som kanskje hadde vært en vel så god tittel handler om å bruke eksperter rundt i verden og invitere dem inn i ditt klasserom. Dette er faktisk ikke så vanskelig og vi har eksempler fra lærer på Nadderud og Rothaugen i boken. I tillegg viser rektor Lin Holvik fra Nordahl Grieg hvorfor det er så viktig at rektor også støtter dette. Og flere av mine elver har skrevet hvordan de synes det var å jobbe på denne måten.

Du kan bla i boka her.

Samfunnet er i endring, og derfor må også klasserommet være det. Blir skolen hengende etter, vil vi, som elever, alltid bli ofre for utdatert opplæring, og grunnutdanningen mister sin relevans, skriver Benjamin Myrstad og Kristoffer Hansen fra Elevorganisasjonen i forordet.

Men det er flere ting hun ønsker å oppnå med boka:

- Hvis vi klarte å oppnå dette med boken hadde jeg vært meget fornøyd:

1. Flere lærere på nett, Twitter, blogg og Skype. Lærere som deler undervisningsopplegg og erfaringer med andre lærere. Med andre ord en delingskultur på nett.

2. Elevene deltar mer aktivt i sin egen læring. De stiller spørsmål, de forsker og de lærer i samspill med andre. Det være med elever i egen klasse, på egen skole og i andre land. Ved hjelp av Twitter, blogg og Skype er dette ikke bare mulig, men også ganske enkelt og engasjerende. Se eksempler på en dialog elevene mine har hatt rundt bruk av teknologi i egen læring her.

3. Et mer bevist valg av undervisningsmetoder i klasserom som er fylt med teknologi. Blant annet med mer fokus på nettvett og nettsøk. Bruk av spill for læring er et kapitel skrevet av eksperter. Kan flere benytte det i læringen?


På hvilken måte er boka relevant for lærere som allerede jobber i skolen, og for studenter?

- Jeg mener mye av det jeg skriver over svarer på dette spørsmålet. Som skoleleder ser jeg hvor presset lærere er på tid. Da tyr vi alle til kjente og innøvde undervisningsmetoder, ofte de vi husker da vi var elever selv. Hvordan kan du som lærer ha oversikt over alt som finnes der ute? Hvordan kan du finne ut hva som øker elevenes læring og hvordan du skal bruke det?

- Jeg mener boken har en overordnet fokus på elevenes læring. Jeg ønsker å vise at teknologi kan og må brukes til å øke elevenes læring. Men det fordrer at vi beveger oss vekk fra læreren som foreleser og elevene som leser avisen på pc, jfr. Marte Blikstad-Balas sin forskning. Hun har jo også skrevet teori kapittelet i boken. Lærerskolestudenter som har praksis her sier ofte at de ikke har hatt noe om pedagogiske undervisningsmetoder i klasser der alle har en pc. 

- Videregående har i mange år hatt elever med egen pc. Nå kommer ungdomsskolene og barneskolene etter med iPad forsøkene sine. Software og ny teknologi kommer og går. Men det å være på nett, ha et solid nettverk, kjenne ressurspersoner i miljøet, enten det er faglig eller pedagogisk, det er gull verdt. Det håper jeg de som leser denne boken får med seg.

Se også nettsiden som administreres av Ann Sørum Michaelsen:

Ann S. Michaelsen - @annmic - er pedagogisk utviklingsleder og lærer i engelsk på Sandvika videregående skole. Hun er en av initiativtakerne til Sandvikakonferansen, som hvert år inviterer internasjonale foredragsholdere til Norge. Hun har holdt en rekke foredrag og kurs i Sør Afrika, Australia, USA, Danmark, Sverige og rundt i Norge. I 2013 publiserte hun boken Connected Learners, som hun skrev sammen med sine 27 elever i engelsk vg1. Boken er solgt i mange land, og BBC viste et program der de intervjuet elevene om deres bruk av teknologi i klasserommet.

tirsdag 22. desember 2015

På besøk i klasserommet til Heidi Granberg


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene kan vi lese om hvordan livet er i klasserommet og også få noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



På besøk i klasserommet til Heidi Granberg


Hvem? Heidi Granberg - @heidigranberg

Hvor? Kontaktlærer i 6. Klasse på Stange Skole i Østre Toten kommune

Hvilke fag underviser du i?
Jeg underviser i norsk, samfunnsfag og KRLE. I år har jeg også litt Kunst og Håndverk.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?

Både ja og nei. Jeg hadde ingen erfaring fra klasserommet før jeg startet på lærerutdanningen, og derfor måtte jeg jo lære alt fra scratch. Jeg var heldig med alle praksisperiodene mine, og lærte mye av veiledningen av praksislærerne mine, samt mine medstudenter. Fikk kjenne på hva jobben dreide seg om, både gode og dårlige timer og ble kastet ut i mange utfordringer. Jeg husker jeg stilte uforberedt til en mattetime i den andre praksisperioden min. Det var en nyttig erfaring. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt praksis alle de fire årene. Det siste året var vi ikke i klasserommet i det hele tatt, noe jeg mener er litt hårreisende. Hadde det ikke vært for at jeg tok på meg noen vikartimer den siste våren før jeg var ferdig, hadde jeg ikke vært i klasserommet på over ett år før jeg gikk ut i jobb.

Overgangen fra lærerskolen til jobb brutal. Det er vel derfor det kalles “praksissjokket”. Plutselig skulle jeg ha egen klasse i mange fag, lage ukeplaner, årsplaner, forberede foreldremøter etc. Det er mye teori i lærerutdanningen, men lite om den faktiske hverdagen vi møter. Det var heldigvis noen på skolen som tok seg av meg litt det første året. Spesielt en lærer var veldig flink til å veilede meg i starten, og det helt på eget initiativ. Hun delte alt med meg uten å blunke, og ga meg tips underveis. Sånn sett vil jeg kanskje si at det første året i jobb lærte meg like mye som fire år på lærerskolen.

Av de fire årene på lærerskolen var det spesielt en ting jeg syns var nyttig, og det var å lære at man aldri må gi opp. Jeg har aldri vært særlig begeistret for matematikk, men fikk en helt fantastisk mattelærer på lærerskolen. Den dama ga aldri opp, og med hard jobbing kom jeg igjennom faget. Hun er kanskje den aller beste læreren jeg har hatt gjennom livet.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Nei, det vil jeg ikke si. Jeg jobber på en skole som har jobbet aktivt med å utvikle felles standarder. Vi er ganske samkjørte, og er enige om noen kjøreregler. Likevel er det rom for å være seg selv. Vi bruker også en del pedagogisk utvikling til å vurdere våre egne rutiner, metoder og spørsmål relatert til det som foregår i klasserommet. I år har vi blant annet hatt en runde på målprøver etc.

Jeg er opptatt av klasseledelse og relasjoner i klasserommet, og dette synes jeg også har fungert godt i eget klasserom. Om jeg må trekke fram noe. For meg er det relasjonsbygging det aller viktigste i tillegg til det jeg skal lære bort.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?

Jeg har definitivt et forbedringspotensialet her. Vi har interaktive tavler i alle klasserom, og dette bruker jeg til å variere undervisningen. F.eks så bruker jeg NRK skole flittig. Når det gjelder det jeg selv skal skrive på tavla, er den gamle krittavla en soleklar favoritt. Ingenting er som en time med fri utfoldelse med tavle og kritt. I fjor dristet jeg meg til å melde klassen min på ”Kodetimen”, men hadde med meg en med mer kunnskap under selve gjennomføringen. Det var gøy, men jeg føler jeg er litt for ”grønn” til å ta steget helt ut på området selv ennå.

IKT- utstyret og programvaren på egen skole er dessverre ikke av det nyeste slaget, og det er vel en av grunnene til at det kanskje ikke blir prioritert i undervisningen heller.

Hva tenker du at en god lærer er?
En god lærer for meg er en som ser elevene sine. Det er utrolig viktig for meg at eleven opplever at jeg liker dem, uansett. De skal oppleve å bli lyttet til og respektert, selv om det kan gå en kule varmt i blant. Det er viktig for meg at de går inn i klasserommet og føler at de trives og er trygge i klasserommet. Elevene skal vite at jeg bryr meg om dem, og at jeg vil at de skal jobbe med fagene for sin egen del og ikke for min skyld.

En lærer som evner å tilpasse seg klassemiljø, uforutsette hendelser og ulike elevgrupper. Det er også veldig viktig at en lærer strekker seg litt for å skape et godt skole-hjem samarbeid. Foreldre og foresatte må få opplevelsen av at du kjenner deres barn. Da er det også lettere å ta opp vanskelige ting, og jobbe videre for elevens beste. Kartleggingsresultater sier deg ingenting dersom du ikke kjenner elevene dine.

En god lærer kan faget godt, og brenner for faget på en måte som gjør at det smitter over på elevene sine. Hvis elevene ser at læreren liker faget sitt, blir motivasjonen større. For meg er det viktig å vise elevene hvorfor det er viktig at de lærer det vi skal lære.

En god lærer varierer undervisningen sin, slik at alle elever opplever mestring og lyst til å lære. I tillegg mener jeg at det er viktig at en lærer tør å spore av. Jeg elsker timer som har gode avsporinger. En gang startet jeg med fortellingen om ”Esau og Jakob” og endte i norsk odelsrett. Det var en fornuftig avsporing etter spørsmål fra elevene. Er spørsmålene relevante bør en lærer ta seg tid til dem, og ikke kjøre på uten å stoppe opp. Det skaper både refleksjoner og latter.

En god lærer har et godt humør. Det er alltid lov å være blid. For meg er det også viktig hvordan jeg fremstår ovenfor elevene mine. Jeg prøver å være ordentlig kledd, og byr på meg selv innenfor visse rammer.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg håper jo jeg varierer undervisningen og ser elevene på en måte som gjør at jeg vet hva slags læringsstrategier og oppgaver som passer den enkelte. Likevel er dette fine ord i en travel hverdag. Jeg håper jeg motiverer dem gjennom å ha tydelig struktur i klasserommet, klare forventninger og at det er rom for at elever er forskjellige.

Jeg prøver ut nye måter i blant, for å finne ut om det er noe som funker bedre for noen elever, enn for andre. Likevel er dette vanskelig. Læring er hard jobbing, og jeg kan helt sikkert bli flinkere på mange områder. Her syns jeg også det er viktig å by på seg selv, og tørre å gå utenfor læreboka. I fjor hadde 30 elever tatt turen hjem og forklart hvorfor det heter klementiner og ikke mandariner. Ingen viktig sak, men alt må ikke være fornuftig alltid. Det er mye læring i det ufornuftige også.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Det er også et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Jeg drømmer om en hverdag med et litt lavere tempo, der jeg har tid til mer dybdelæring på enkelte temaer. Jeg drømmer også om en skole der jeg har mer tid til elevene mine . Med 31 elever i klasserommet sier det seg selv, at det ikke blir mange minuttene til hver i løpet av en norsktime. Jeg ønsker meg flere lærere i hvert klasserom.

Jeg frykter et enda høyere tempo om fem år. Det kuttes stadig i kommunebudsjettet. Noe som presser på antall lærere, muligheter for delingstimer og midlene til nye lærebøker og materiell blir stadig knappere. I tillegg frykter jeg en hverdag der det kommer enda flere pålagte oppgaver ovenfra. Jeg frykter også at jeg jobber sammen med flere ufaglærte, på grunn av kompetansekravene med tilbakevirkende kraft. Mange må ta videreutdanning på kort tid, og jeg forstår ikke helt hvordan vi skal løse dette.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Jeg drømmer om at lærerrollen har utviklet seg til å bli en tydelig stemme i samfunnet, en stemme som blir lyttet til. Jeg ønsker meg politikere som viser lærere den respekten vi fortjener, og faktisk lytter til oss. De har så mange fine tanker om skolen, men de færreste av dem har vært lenge nok i et klasserom, til å forstå hverdagen som venter oss der.

Jeg håper at noen har klart å fjerne noen tidstyver innen fem år, men frykter at stadige kutt gjør at situasjonen og hverdagen blir ytterligere presset. Jeg trenger mer tid til elevene mine, ikke flere skjemaer jeg skal fylle ut.

1000 ord om skole: Leseferdigheter i begynneropplæringen - Tidlig innsats er riktig innsats, av Regine Nagelhus


Jeg har invitert lærere og skolefolk til å skrive et innlegg om skole på Lærerbloggen. Kun to kriterier gjelder:
  • Det må handle om skole - du velger tema
  • Det må være 1000 ord eller mer

Innleggene vil bli publisert fortløpende. Send til: martin.johannessen@nionett.no

Det niende bidraget i serien er skrevet av Regine Nagelhus som har 
 jobbet i grunnskolen siden 1993. Hun har jobbet på alle klassetrinn som kontaktlærer, faglærer eller spesialpedagog. I perioden 2005 - 2010 var hun koordinator for spesialundervisning på Den norske skole Costa Blanca. Der fikk hun kjent med en språkterapimetode fra USA, The Association Method. Prinsippene i metoden har gitt god effekt for elever som strever med å få bokstavene til å feste seg i hukommelsen, og som dermed får vansker med å knekke lesekoden. Regine har moderert disse undervisningsprinsippene til ordinær begynneropplæring. Lesemetoden har fått navnet iMAL, som står for integrert, multisensorisk, assosiasjonsbasert læring.


Du kan lese alle bidragene her.


Leseferdigheter i begynneropplæringen - Tidlig innsats er riktig innsats.
Det er stor enighet om at tidlig innsats er veien å gå for å hjelpe elever som strever med lesing og skriving. Debatten om tidlig innsats har hatt størst fokus på kartlegging og økt lærertetthet. Flere lærere muliggjør gode tiltak, men er ikke i seg selv en garanti for at flere elever kommer i gang med lesing og skriving tidlig.

Mitt engasjement for begynneropplæring i lesing begynte like etter at jeg var ferdig på lærerhøgskolen i 1992. Saker som fortoner seg som ulogisk vekker min oppmerksomhet og ikke minst mitt engasjement. På lærerstudiet lærte jeg ikke hvordan jeg skulle lære førsteklassingene det aller viktigste redskapet for læring, nemlig lesing. På lærerskolen lærte jeg OM to lesemetoder, men ikke hvordan jeg skulle bruke dem i praksis. På lærerskolen lærte jeg OM kjennetegn på dysleksi, men ikke hvordan jeg skulle jobbe for i størst grad avhjelpe lese- og skrivevansker. Dette faktumet opplevdes som en ulogisk kortslutning, og mitt engasjementet for begynneropplæring i lesing har vedvart siden. Det hadde vært å håpe på at dagens studenter kommer ut fra lærerhøgskolen med mer kvessende redskaper for den første lese- og skriveopplæringen. Mye tyder på at det ikke har skjedd så store endringer i nyutdannede læreres praksis-rettede kunnskap. Flere nyutdannede lærere har bekreftet at de opplever å ikke ha god nok handlingskompetanse for å undervise i begynneropplæring i lesing og skriving.

Ved universitetet i Stavanger ble det i vår levert en masteroppgave der student Kristin Sunde har gitt oppgaven tittelen "Tidlig identifisering – Er det nok?" Sunde skriver i innledningen av oppgaven at hun som nyutdannet lærer opplevde at hennes kunnskap om lesing og skriving var mangelfull. Hennes masteroppgave konkluderer også med at lærere i skolen synes det er fint at elever med risiko for å utvikle lese- og skrivevansker blir identifisert tidlig, men de samme lærerne ga uttrykk for at de var usikre på hva disse elevene trenger av forebyggende tiltak, og at de ønsket å lære mer.

Det er grunn til å anta at mye av undervisningspraksisen i begynneropplæringen som foregår i norsk skole er ervervet gjennom "learning by doing", for den enkelte lærer. Det betyr at det vil være stor variasjon i kvaliteten på begynneropplæringen i lesing rundt om i de norske klasserom, og at kvaliteten på begynneropplæringen kan variere mye på samme skole, fra år til år, alt etter lærerens kompetanse.

Tidlig innsats i form av kartlegging
Det brukes mye ressurser i barnehagene på å kartlegge språklige forutsetninger for lesing før barna begynner på skolen. På mange skoler ønskes 6-åringene velkomne med å bli grundig kartlagt med tanke på å predikere leseutviklingen, nok en gang. På store skoler bindes lærerressurser opp helt frem mot høstferien, på å ta ut alle elevene, en og en, til kartlegging som skal avdekke behov for ekstra tilrettelegging og oppfølging i begynneropplæringen.

Likevel viser resultatet av kartlegging i lesing etter 2. trinn en altfor stor andel elever som kommer under kritisk grense i lesing og skriving. Det er ikke bare trist, det er trolig også helt unødvendig! I beste mening og med de beste intensjoner settes det altså inn omfattende kartlegging før elevene i det hele tatt har fått prøve seg på å lære en eneste bokstav.

Lesing starter med bokstavene
Å lære å lese handler om å lære bokstavene. Å lære å lese handler om å forstå at et bokstavtegn representerer en bestemt språklyd, og at disse bokstavtegnene kan trekkes sammen til ord som gir mening. Den storstilte kartleggingen som foregår på mange skoler de første månedene elevene starter på skolen, betaler seg ikke. I skolen er det blitt kartlagt i den tro at god språklig fungering er veien inn til å lære bokstavene og å lære å lese. Det er fullt mulig å tenke stikk motsatt; at bokstaver, lesing og skriving er veien inn til å utvikle både språk og kunnskap. Derfor trengs en begynneropplæring som virker, spesielt med tanke på den andelen elever som ikke lærer å lese helt fra starten av! Vi trenger gode innlæringsstrategier som gjør at elevene lærer å lese og skrive, slik at lesing og skriving i neste omgang blir veien inn til læring og språklig utvikling Med et slikt utgangspunkt vil det være mulig å redusere innsatsen på kartlegging og heller rette ressursene inn mot å kvalitetssikre undervisningen når 6-åringene starter opp på skolen.

Arbeiderpartiets vedtok på landsmøte i april en lese- og skrivegaranti for elever som kommer under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven etter 2. trinn. Bakgrunnen for dette vedtaket er at 20 % av elevene i Norge leser ikke godt nok når de er ferdige med to år på skolen. AP ønsker å prioritere tidlig innsats ved å innføre en lese- og skrivegaranti som skal fange opp alle elever med svake ferdigheter etter andre trinn, og gi dem tett oppfølging fra tredje trinn.

All ære til Arbeiderpartiet for å sette fokus på tiltak i begynneropplæringen. Problemet er bare at innsatsen som er tenkt, settes inn 2 år for sent! Innsatsen må settes inn den dagen 6-åringene går inn gjennom skoleporten. Innsatsen må rettes inn mot å sikre at læreren som skal undervise elevene har nok kunnskap til å gi elevene den begynneropplæringen som virker best.

Nøkkelen til bedre leseferdigheter ligger neppe i å bruke enda mer tid og ressurser på å kartlegge 6-åringene. Det kan være mer å hente på å forstå tidlig innsats som riktig innsats, og dermed ta i bruke undervisningsmetoder som når langt flere elever. Den aller viktigste innsatsen handler til syvende og sist om hva som faktisk skjer i klasserommet; hvordan elevene rent konkret lærer bokstaver, hvilke undervisningsmetoder tas i bruk og hvilke type arbeidsoppgaver fremmer en lese- og skriveopplæringen som de fleste elever kan lykkes med.

Flere forskere har uttalt at elever som er disponert for lese- og skrivevansker ikke har behov for en annen type undervisning, men at de trenger mer av undervisning som virker.

Hjerneforskning
En ny gruppe av forskere har meldt seg på i debatten om begynneropplæring i lesing. En av dem er professor i biologisk psykologi ved NTNU, Hermundur Sigmundsson. Han er en av få i Norge som forsker på hvordan hjernen til barn best mulig tilegner seg kunnskap. Sigmundsson mener at mange av elevene som sliter med lesing gjør det på grunn av at de ikke får den trening og oppfølging de trenger, og at Norge skaper skoletapere med å ikke tilby riktig leseopplæring fra starten av.
Sigmundsson får støtte av Hanne Finnstad med doktorgrad i biokjemi. Finstad hevder at hjernen i utgangspunktet ikke er laget for å lese, men at et område i hjernen kan trenes til lesing. Hos alle barn går ikke denne omprogrammeringen til lesing like lett, og Finstad hevder at for disse barna er det viktig å bruke riktig lesemetode for å begrense omfanget av lesevansker.

Det viktigste grepet som kan gjøres innenfor tidlig innsats er å kvalitetssikre begynneropplæringen i lesing og skriving de to første årene i barneskolen. Vi har ikke råd til å bruke tilnærminger som over år har vist seg å ikke favne mange nok elever, dersom det allerede nå er gjort funn som tilsier at vi i lang tid ikke har tilbudt elevene en fullgod tilnærming til begynneropplæring i lesing. Det er trolig mer å hente på yte riktig innsats fremfor å la den tidlige innsatsen består av kartlegging og observasjon som ikke følges opp av tiltak som virker.

mandag 21. desember 2015

På besøk i klasserommet til Jørgen Sørlie Yri


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene kan vi lese om hvordan livet er i klasserommet og også få noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.


Du finner linker til alle intervjuene her.

På besøk i klasserommet til Jørgen Sørlie Yri

Hvem? Jørgen Sørlie Yri - @kosmikomiko

Hvor? NTNU, Trondheim.

Hvilke fag underviser du i?

Spanias historie, latinamerikansk historie, spanskspråklig språk og litteratur pluss et kurs om migrasjoner i den spansktalende verden. Ikke alt på en gang, men det er som regel den slags det går i.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Jeg har ikke lærerutdanning, kun et mikrokurs i universitetspedagogikk, tatt flere år etter at jeg starta å jobbe. Så det er dermed vanskelig for meg å svare på. Da jeg starta opp på NTNU som spansklektor for over ti år sida, så var jeg jo ikke på noe som helst vis klar, men stilen på universitetene er litt i retning av at du antas å beherske et fag, du får utdelt et kontor, og så snakkes vi på julefesten. Det fine med det er at vi blei kasta ut på dypet og lærte på møysommelig vis å svømme. Det sagt, så har jeg hatt enorm nytte av mastergraden min i spansk fra UiB, det er min utdanning, ved siden av praksis og studieturer senere, i tillegg til utdanninga som jeg holder på med nå, som er en doktorgrad, noe jeg forhåpentligvis også vil få bruk for.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din arbeidsplass?
Ja, jeg gjør jo det, eller i hvert fall når det kommer til synet på teknologi i undervisning, og villigheten til å teste ting i den retningen. Jeg er mye mer opptatt av dette enn de fleste av mine kollegaer, selv om det selvsagt er andre enn meg, og flinkere folk enn meg, rundt meg.

Den slags åpner jo en del interessante dører, jeg har fått være med på en to tre Norgesuniversitetsprosjekter som involverer ulike former for utprøving av teknologi til utvidelse av vår didaktiske verktøykasse. I tillegg har jeg kommet i kontakt med likesinnede rundt omkring på andre arbeidsplasser, både gjennom konferanser og gjennom en serie med webinarer jeg har drevet litt av og på.

Konferanser er flott, men et problem er at det er som regel litt for stor overvekt av byråkrater, og ikke praktikere. Jeg er ingen motstander av byråkrater, tvert om, men jeg er ikke så interessert i å høre dem legge ut om visjonene sine, i hvert fall ikke i lengden. Jeg er derimot veldig glad i konkrete caser fra likesinnede, det vil si dem som faktisk underviser sjøl. Så, kanskje jeg jobber litt annerledes, i form av at jeg nokså bevisst har bygget meg et nettverk både innenfor egen arbeidsplass og utenfor, bestående av folk som er litt ekstra nysgjerrige på akkurat IKT i undervisning. Det har gitt meg innsikt i arbeid andre steder, og det har gitt meg mye lærdom og inspirasjon.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet - evt. hvordan/hvilke?
Jeg bruker GoogleDocs og GoogleForms nokså aktivt. For eksempel har jeg hatt glede av å få studentene til å gjenomføre datainnsamling - f.eks spørreundersøkelser - ved hjelp av GoogleForms, noe som har forenklet samarbeid og satt oss i stand til å behandle større datasett en vi ellers ville ha gjort. De må også dele notater sammen i GoogleDocs, i tillegg til at de i praksis er med på å utforme en del av slutteksamen gjennom at de må definere noen nøkkelord for hvert tema, som seinere da blir en del av eksamen. 

I vår brukte jeg en bloggløsning og satte studentene til å dekke det ferske spanske partiet Podemos. Det var nyttig på flere plan: det ga mer skrivetrening enn de ellers ville ha fått, det slapp løs mye mer kreativitet enn det jeg opplever på standard obligatoriske oppgaver og det dekket et viktig tema som av naturlige årsaker ikke fantes i pensum. Et bonuspoeng der er også at studentens rolle endres litt, de blir med-produsent av kursmaterialet, og det er en arbeidsform jeg har sansen for.


Litt på samme vis var erfaringene mine med mYouTime, der man produserer læringsmateriale ved hjelp av mobilen. Jeg liker å teste ut måter å bruke teknologien til å utvide paletten min litt, som lærer, eller underviser. Noen ganger for å variere, for variasjonens egen skyld, og andre ganger fordi jeg har trua på at noe nytt har merverdi. Sånn er tilfellet med blogg, Googles ulike produkter, samt mYouTime, jeg mener at det tilfører kursene mine noe ekstra, som bidrar til mer læring. I tillegg har jeg jo laga ganske mange læringsvideoer som jeg har brukt på ulikt vis. Mer og mindre vellykka, litt avhengig av kurset og min innfallsvinkel. Jeg vil egentlig bli en "flipper", men foreløpig vaker jeg rundt melllom nytt og gammelt.

Hva tenker du at en god lærer er? 
Akkurat nå, rett før jul, med altfor høy puls, tross undervisningsfri semester, så tenker jeg at en god lærer er en lærer som ikke drømmer om å gjøre absolutt hva som helst annet... Under andre omstendigheter så mener jeg nok i tillegg at en lærer bør kunne faget sitt, veldig godt, og ha stor glede av å dele med andre. Ikke for å prate høl i huet på folk og forsøke å sprøyte kunnskap inn i skallen deres, men som en person som kan gi andre folk lyst til å åpne noen dører, og til å jobbe litt ekstra. En lærer som er flink, eller en foreleser for mitt vedkommende, er en som klarer å formidle noe som gir studentene lyst til å jobbe, til å undersøke, til å oppdage noe nytt.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
På ulikt vis. Noen ganger forteller jeg dem bare at dette - et gitt tema eller en viss ferdighet - lærer de ikke uten å gjøre det masse, så er det opp til dem å enten gjøre det eller ikke. Jeg kan si at jeg skal hjelpe dem som gidder å jobbe, men at jeg ikke bryr meg så mye om dem som ikke bryr seg. Et privilegium ved å jobbe med voksne mennesker er at man kan behandle dem som voksne.

Det kan også være gjennom å fortelle om et temas viktighet eller unikhet. Det kommer litt an på gruppa, tema og meg sjøl.

Jeg tror faktisk også litt på at en viss struktur og forutsigbarhet i kursene kan motivere til læring, uten at jeg kan dokumentere dette på noe vis. Om studentene vet hva som forventes av dem og hvor de finner både meg og nødvendige ressurser, så tror jeg at det er en veldig viktig faktor i motivasjon.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Sorry, det har jeg ingen formening om. Heller ikke hva gjelder universitetet. Jeg antar at det er enda litt færre utdanningssenter, med en ytterligere innsnevring i emneporteføljene rundt omkring, men der er jeg veldig usikker. Jeg er på full fart inn i førtiårskrisa, og ønsker egentlig først og fremst at jeg gjør noe helt annet enn i dag, om fem år. Samtidig har jeg blitt fortalt av en eldre og klokere kompis at ingen med vettet i behold kan tro på at de finner på noe helt anna etter at de har fylt førti, så jeg må kanskje se litt nærmere på akkurat det der.

Om arbeidsgiveren min leser at jeg drømmer om andre ting, så kanskje jeg slipper å stresse med det, for da kan de jo bare sparke meg, haha. Nei, jeg tror ingenting om hvordan skolen ser ut om fem år, ei heller universitetet. men derimot så håper jeg, at universitetene makter å snu på et kritisk punkt: gi mer makt nedover. Deleger. At man klarer å gi tillit til fagpersoner, ved å la dem gjøre jobben sin, i litt større grad enn i dag. Slutt å tro at det finnes en løsning som passer for alle. Vi kan ikke innbille oss at ting skal gjøres likt over alt. Det burde tvert i mot være en styrke at det finnes og dyrkes forskjeller. Om man klarte å snu den topptunge styringen av universitetene, i retning av noe friere, så villle det vært mye mer interessante arbeidsplasser, og det ville vært en fantastisk utvikling, og det er fullt mulig.

søndag 20. desember 2015

Dokumentar: Alphabet


Alphabet (2013) undersøker hvordan et umoderne utdanningssystem ofrer barns naturlige kreativitet til fordel for standariserte resultater. Filmen er tilgjengelig på Netflix.

Linker til flere dokumentarfilmer finner du her.

Fra oppfinnsomme smårollinger til disiplinerte forbrukere. Forvandler skolen kreative barn til lydige borgere? Sir Ken Robinson og Andreas Schleicher, mannen bak PISA, er blant de som blir intervjuet gjennom filmen. 


A documentary that analyzes the modern educational system and argues that it squelches children's capacity for imagination, creativity, and independent thought.

torsdag 17. desember 2015

Den store historien - Big History Project


Big History Project er et nytt grep på historiefaget. Det er en tverrfaglig utvidelse av den tradisjonelle historiefortellingen. Big History favner hele historien fra The Big Bang til idag. 

Det er også kalt Deep History, fordi den går tilbake til det vi har kalt "forhistorien", som vanlige historikere har holdt seg unna fordi det ikke finnes skriftlige kilder fra denne tiden, skriver Bjørn Vassnes i Klassekampen (Den store historien, side 12, 13 - 17.12.2015). Men om man kutter ut forhistorien, er det svært mye ved vår bakgrunn og atferd som vi ikke forstår, som hvilke tilpasninger vi har gjort (og hvorfor) før vi begynte å etterlate oss skriftlige kilder.

Med slående illustrasjoner forteller David Christian en fullstendig historie om universet, fra "Big Bang" til internett, i løpet av 18 fengslende minutter. Dette er "Den store historien", et bredt og opplysende bilde av kompleksitet, livet og menneskeheten, holdt opp mot vår beskjedne andel av den kosmiske tidslinjen:



Den Store historien kan komme til å erstatte historiefaget i fremtidens skole. Historien vår strekker seg nesten 14 milliarder år tilbake i tid. Det er relativt lenge (som Einstein ville sagt) - og det er lenger tilbake i tid enn det historiefaget i dag dekker. 

Hva er the Big History Project? David Christian, Bill Gates og studenter forteller:

onsdag 16. desember 2015

TISA hindret gratis PC til skolen


Formålet med TISA-avtalen er å liberalisere tjenstesektoren og få like spilleregler for selskap i alle landene som deltar i forhandlingene. Det skal heller ikke være mulig å reversere denne liberaliseringen på et seinere tidspunkt. Utdanning er en tjeneste som vil være inkludert i avtalen. Men på hvilken måte og i hvilket omfang vet vi lite om.

En offentlig debatt uten WikiLeaks ville ikke vært mulig, sier Roberto Bissio, leder av Instituto del Tercer Mundo (Third World Institute) fra Uruguay, som nå har trukket seg fra forhandlingene sammen med Paraguay. Mer om det seinere.

I Norge er den offentlige debatten fraværende, der regjeringspolitikerne ikke "kommenterer lekkasjer" fra WikiLeaks. Likevel har to land hittil trukket seg fra forhandlingene på bakgrunn av de samme lekkasjene som altså ikke blir diskutert av norske regjeringspolitikere.
12. juni 2015 stemte et flertall på Stortinget nei til SV og Senterpartiets sitt krav om åpenhet om TISA. Heldigvis har WikiLeaks kommet med flere nye lekkasjer i mai og juni 2015. I lekkasjene avslører de Norges rolle i de hemmelige forhandlingene. Norge er både part og aktiv i forhandlingene.

Følg Folkeaksjonen mot TISA på Facebook.

Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak:

En av hensiktene med avtalen er å begrense avtalepartnernes mulighet for styring og kontroll over hvordan viktige samfunnsområder og tjenestemarkeder skal fungere. Det er avgjørende at demokratiet sikres kontroll med samfunnsutviklingen også i framtiden. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak.

Les hele landsmøtevedtaket her.

Grunnene til at Uruguay har trukket seg fra forhandlingene er tankevekkende. De fant rett og slett ut at de har mer å tape, enn å vinne på avtalen. Særlig var det politikken på telekommunikasjon som ville lide. Uruguay er et land med 100% fiberoptisk digital dekning.

Men statens ønske om å opprettholde politiske vedtak, som gir gratis PC til alle elever i skolen og vedtak om fri adgang til internett på landsbygda, vil ikke være mulig å gjennomføre med en TISA-avtale. Denne politikken ville nemlig favorisere både elevene og de fattige på landsbygda, sier R
oberto Bissio i podcasten under. Vedtakene ville være urettferdige for andre leverandører (!). 

Det ville altså være urettferdig for internasjonale aktører å etablere seg i landet fordi elevene allerede har fått tilgang på PC og tilgang til gratis internett på landsbygda. Urettferdig?

Hvilke konsekvenser det vil få for utdanningspolitikken i Norge vet vi ikke. Men regjeringa har allerede åpnet skolesektoren for kommersialisering med endringene i friskoleloven. Det er ingen grunn til å tro at regjeringa vil bremse dette arbeidet.



Denne episoden av handelsdebatten handler om TISA-avtalen og tidligere privatisering av vanntjenester i Bolivia. Hvilke tjenester har Norge tilbudt i sitt åpningstilbud, hvorfor er fagforbundet så engasjert i denne saken, og hvorfor trakk Uruguay seg fra forhandlingene? Intervjua: Cato Olastuen, lærer på en ungdomsskole i Grorud, Morten Høglund, statssekretær i Utenriksdepartementet, Roberto Bissio, leder av Instituto del Tercer Mundo fra Uruguay og Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Du kan høre alle episodene her.

Cato Olastuen, lærer på en ungdomsskole i Groruddalen i Oslo, er intervjuet i podcasten over. Han ønsker ikke økt privatisering og inntog av store kommersielle aktører fra utlandet.

Den offentlige skolen sørger for at alle skal få like muligheter til å bli noe. Utenlandske aktører vil ikke forstå den norske skolen. De har ingen som helst forpliktelser til å hjelpe det norske samfunnet til å komme fremover. De vil bare tenke profitt, sier han.



Les også:
Derfor bør skolen bekymre seg for TISA
Utdanningsforbundet kritiske til TISA
De hemmelige avtalene som truer vår fremtid
TISA is a threat to quality education
WikiLeaks: TISA

mandag 14. desember 2015

Utdanningsforbundet kritiske til en TISA-avtale


Utdanningsforbundet følger TISA-forhandlingene på ulike måter, sier Stian Skaar, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsforbundet på spørsmål om hvordan forbundet jobber med TISA-spørsmålet overfor norske myndigheter. Engasjementet er i stor grad kanalisert gjennom Unio. Utdanningsforbundet og Unio er i dialog med Utenriksdepartementet og har skrevet flere brev til Utenriksministeren der de uttrykker sin bekymring. Unio arbeider for åpenhet rundt forhandlingsprosessen og er opptatt av å spre mest mulig oppdatert og korrekt informasjon om prosessen og norske myndigheters posisjon.

Les også: Derfor bør skolen bekymre seg for TISA


Utdanningsforbundet arbeider i tillegg gjennom Education International (EI) og ETUCE (EI Europa) for å sette søkelyset på de konsekvensene en TISA-avtale kan ha for utdanningssektoren. Et internasjonalt samarbeid om disse sakene er helt nødvendig, sier Skaar.

Utdanningsforbundet vedtok en uttalelse om TISA på landsmøtet i november:


Demokratisk kontroll med TISA
Siden 2013 har det pågått lukkede forhandlinger mellom regjeringen, USA, EU-landene og 21 andre land i verden om en ny, global handelsavtale om tjenester. At disse forhandlingene skjer uten innsyn, er i seg selv bekymringsfullt, og er en trussel mot demokratisk kontroll med samfunnsutviklingen.

Det vi med sikkerhet vet om forhandlingene er hva som inngikk i åpningstilbudet til regjeringen i 2013. Da var holdningen at store, viktige offentlige tjenester skulle holdes utenfor avtalen. Dette gjaldt blant annet viktige samfunnsområder som utdanning, sykehustjenester og sosiale tjenester. Senere er det på grunnlag av lekkede dokumenter reist spørsmål om Norge har endret sitt standpunkt, slik at regjeringen nå har åpnet opp utdanningssektoren for internasjonale tjenesteleverandører. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen holder utdanningssektoren utenfor handelsavtalen.

Videre vet vi at avtalen vil legge hindringer for hvordan land kan innføre nye markedsreguleringer eller gjeninnføre gamle. En av hensiktene med avtalen er å begrense avtalepartnernes mulighet for styring og kontroll over hvordan viktige samfunnsområder og tjenestemarkeder skal fungere. Det er avgjørende at demokratiet sikres kontroll med samfunnsutviklingen også i framtiden. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak.


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Takk til Stian Skaar, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsforbundet for informasjon.