mandag 28. september 2015

Kom i gang med personlig læringsnettverk


Delingskulturen blomstrer på nettet. Utgangspunktet for internett var at det skulle bli enklere for forskere på universiteter i ulike byer og land å dele informasjon med hverandre. Nettsteder som Wikipedia, YouTube, Facebook og Twitter er basert på at det er brukerne selv som produserer innholdet og gjør det tilgjengelig for andre.

Ved å organisere ditt eget læringsnettverk på nettet får du tilgang til ressurser og ideer du ikke ellers ville hatt. Jeg har organisert mitt eget nettverk basert på folk jeg følger på Twitter, grupper og sider på Facebook og ved å abonnere på blogger. I tillegg abonnerer jeg på nyhetsbrev fra en rekke nettsteder.

NDLA gir i dette innlegget mange gode tips til hvordan du kan organisere ditt eget nettverk og hva som er viktig å tenke på:

Hvilke tjenester og verktøy du vil inkludere i ditt PLN, er opp til deg. Et læringsnettverk er heller ikke noe du bygger en gang for alle. Et godt nettverk utvikler seg hele tiden. Nye tjenester og mennesker kommer til mens gamle forsvinner.

Det er mange mulige kilder til informasjon som du kan inkludere. Du kan for eksempel

  • bli medlem av faggrupper på sosiale medier. Det finnes mange grupper på Facebook, LinkedIn og andre sosiale medier for bestemte interesser og yrkesgrupper.
  • følge kunnskapsrike eller profilerte personer på Twitter
  • abonnere på fagblogger
  • abonnere på RSS-strømmer fra interessante nettsider
  • følge interessante YouTube-kanaler
  • bli medlem av fagforumer

Les også hva Jørgen Dalen skriver om 7 forutsetninger for en god delingskultur.

Jeg har laget noen lister som kan være gode for å sette i gang:



  • Grupper for lærere på facebook - På facebook finnes grupper og sider for nesten alt. Blant disse er det noen gode grupper for lærere. Her er en liste over de jeg mener er gode - og jeg er medlem av alle sammen.
  • Lærere på twitter - På twitter finner du mange skolefolk fra hele verden. På denne måten kommer du i kontakt med folk du ellers ikke ville snakket med og du kan diskutere ideer og få gode råd.
  • Gode blogger - Her det bare å leite fram de du synes ser spennende ut!
  • Pedagogiske nettsteder - Dette er en liste med over 100 nettsteder. Her burde det være noe for enhver smak.
  • Pedagogiske Podcast - I jungelen av podcaster finnes det en rekke gode relatert til utdanning og skole. Her finner du flere lister og linker til de aller beste.
Lykke til!

tirsdag 15. september 2015

Gjesteblogg: Kringsatt av flinkiser av Roar Ulvestad


Dette er en gjesteblogg skrevet av Roar Ulvestad i forbindelse med debatten Skal lærerne sette karakter på elevenes personlighet? i regi av Utdanningsforbundet. 

Roar Ulvestad er lektor i norsk, og har undervist i norsk, samfunnsfag og religion i "alle" år. Han underviste først ved Rudolf Steinerskolen i Bergen i 12 år, så 8 år i offentlig skole, på ungdomstrinnet ved Rothaugen skole i Bergen. Fra høsten tillitsvalgt på fulltid for Utdanningsforbundet Bergen, fram til årsmøtet 2017. 

Eg er på rett side av vannskillet og skal ikkje på dette opne møtet i Oslo i morgon. Bruker likevel høvet til eit lite innlegg:

Eg blir smått engstelig når eg les Ludvigsen sin utvalsrapport, og fabuleringane om å integrere "sosiale og emosjonelle kompetanser" i læreplanen. Eg nytter høvet til å gjere greie for kvifor eg får tillaup til frysningar i nakkepartiet:

Om vi ønsker ein meir menneskeleg og nær skule som engasjerer og utviklar elevane (og oss lærarar) emosjonelt og sosialt må vi vakte oss vel før vi tar slike demokratiske kjerneverdier og skubber dei inn i den delen av kompetansemålspraksisen der det skal skal vegast og målast, slik at dei "berre" blir nokre få kompetansemål blant alle.

Vi må engasjere elevane på alle ledd i undervisninga og gjere faga relevante og aktuelle for dei utan å grumse det til med triggerhappy kategorisering av det emosjonelle og det sosiale. Her er det mange salatar å trakke i.

Vi har i alle klasser eit stort tilfang av personlegdomar som utviklar seg i kvar si retning, personlegdomar som blir utvikla i vidt ulike retningar. Ei feil vinkling på dette med emosjonar og det sosiale kan bringe ei normalitetstenking inn i eit felt der vi er og SKAL vere ulike.

I det fleirkulturelle klasserommet er breidden av forutsetninger og livshistorier so mangfaldig og rik at det tvert om er breidda som skal definere innhaldet i undervisninga. Vi pliktar å engasjere heile breidden som er i elevgruppen og ta vare på og verne om særpreget til den einskilde. Gjennom fagleg og metodisk variasjon skal vi over tid "treffe" alle elevane med kunnskap og sosialt samspel, men utan at den einskilde skal bli stilt til veggs med misforstått normalitetstenking.

Vi skal ha undervisning og dialog som utfordrer og utvikler den einskilde og ha ei medviten retning på arbeidet med det sosiale, men å gå frå det til ei kriterietenking for "god" sosial atferd og for korleis ein på individnivå bruka det emosjonelle inn i undervisninga kan gå fryktelig feil.

Menneskemøtet elev-elev og lærar-elev er ein oase av tillit, aksept og likeverd. Dette må ikkje tynnast ut med feil type kompetansetenking. Vi vil ikkje ha like elevar. Alle skal ikkje vere like aktive eller like dosile, og om du ikkje kan "å rekke en stille hånd i været" er du likevel eit fullverdig og viktig medlem av fellesskapet.

Vi skal hjelpe og støtte elevane i å utvikle seg sjølv i sin eigen retning, ein sårbar prosess der diversitet og mangfold må stå i fokus. Emosjonelle og sosiale kompetanser skal vere nervetråder i alt vi held på med, respekt for eigenart, respekt for skilnader, ein kontinuerlig prosess der individet utviklar seg i både harmoni og konflikt med fellesskapet. Vi vil ha rampete elevar som seier oss mot, ikkje pepperkakedeiger som vi skal trykke ut i emosjonelle og sosiale former.

Vi vil gjennomføre god undervisning i lag med elevane. Dette tillitsrommet der læring faktisk skjer må ha små pusterom som ikkje er fylt til taket med kriterier. Ofte er det i det kriterielause rommet at læring faktisk skjer, der vi arbeider ut frå entusiasme og fagglede, uten å sjå på klokka og utan å krysse av i skjema. I det rommet vil både lærarar og elevar helst vere. Vi lærarar og elevar klarer å engasjere oss og utvikle oss både fagleg, emosjonelt og sosialt utan å nærlese ein lokal læreplan, resitere kompetansemål eller å drøvtygge rundskriv frå udir.

Ikkje kast meir papir inn i dette rommet der læring faktisk skjer. Kva tid vart ein elev oppglødd, fagleg målretta og kreativ av å lese kriterier for måloppnåing? Mykje av det vi driv med fordi vi "må" er knekkebrød uten pålegg for elevane, og ingen ting å drikke til.

Vi må snart bli ærlege på kven kompetansemålplanen er best for; halvintellektuelle vaksne eller lærande born og unge i sårbare vekstfaser?

Å utvikle elevane emosjonelt og sosialt skal vere mangfoldet sin fest, ikkje einfoldet sin skjematest.

mandag 14. september 2015

Beredskapsplan for forebygging og avdekking av seksuelle overgrep mot barn


Redd Barna anbefaler at alle barnehager, skoler og fritidsarenaer for barn har egne beredskapsplaner for seksuelle overgrep mot barn. På Nyskolen er vi nå igang med å implementere dette arbeidet i kollegiet.


En god beredskapsplan gjør det klart:

  • Hva som skal omfattes av planen
  • Hva de ansatte skal se etter og informasjon om at en logg skal føres
  • Hvilke tiltak som skal settes i gang
  • Hvem som gjør hva
  • Hvilket ansvar og plikt hver enkelt og virksomheten som helhet har
  • Juridiske plikter virksomheten har
  • Hvem som skal kontaktes
  • Rolleavklaring knyttet til ulike situasjoner og instanser
  • Hvordan og når virksomheten skal ha øvelser på rutiner for når mistanke oppstår og i akuttsituasjoner
Redd Barna har utarbeidet en maler som skoler, barnehager og fritidsarenaer kan bruke i dette arbeidet. Malene finner du her.

Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge og avdekke seksuelle overgrep og mot barn som er tilknyttet din skole, barnehage eller fritidsaktivitet.

Planen skal sikre tilstrekkelig kunnskap om seksuelle overgrep mot barn, god kjennskap til de rutiner og prosedyrer som ligger i denne beredskapsplan, og skape grunnlag for en åpen dialog om temaet både mellom de ansatte, men også mellom ansatte og foresatte til skolens elever. Planen skal også ivareta de vurderinger som må gjøres etter at et overgrep er meldt.


En åpen dialog om seksuelle overgrep mot barn vil skape tryggere rammer for barna, og en forutsigbar og trygg arbeidsplass for ansatte.


Det er viktig å bruke nok tid på dette i kollegiet. Sett av nok fellestid! Det er også viktig å trene på rutinene, sånn som man trener på brannrutiner. 

Som en del av denne planene anbefales det at de ansatte (og etterhvert nyansatte) fullfører e-læringskurset Vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset er utarbeidet av Helsekompetanse.no. Kurset er to-delt og tar omlag 5 timer å gjennomføre.

Kurset har til hensikt å gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere når det gjelder det å snakke med barn, for å kunne avdekke vold og seksuelle overgrep, og til å melde vold og seksuelle overgrep videre til barnevern og politi.

Les også:

torsdag 10. september 2015

Vurdering for læring: Andre samling (pulje 6)


Andre samling (pulje 6) i satsinga Vurdering for læring ble avholdt i Oslo 9. og 10. september 2015. Vi var to som deltok fra Nyskolen i Oslo, Helga Aasan og jeg. Du finner alle ressursene fra samlingen her.

Den første dagen åpnet med innlegg fra Egil Hartberg fra Høgskolen i Lillehammer. Han snakket om prinsipp 1 i vurdering for læring; Elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem.



Det er spesielt verdt å merke seg hans uttalelse om at rangeringer og karakterlignende symboler i underveisvurderingen er læringshemmende. For det er jo nettopp smilefjes og andre symboler som nå blir kraftig kritisert i ulike grupper på facebook og i andre medier.. 

- Kjennetegn på måloppnåelse skal være et støttesystem der elevene fokuserer på kvaliteten, ikke på rangeringer og sammenligninger. Et symbol kan aldri vise kvaliteten på arbeidet, sier han.

Han tok også for seg de ulike tidsspenn i undervisningen:
  • Det korte tidsspenn - Mål etter timen 
  • Det mellomlange tidsspenn - Mål for emnet/perioden 
  • Det lange tidsspenn - Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3
Viktige mål kan ikke nås i løpet av en time.Elevene må skjønne at timens mål er milepæler i en lang rekke som til sammen fører til viktig måloppnåelse.

Elevene må fokusere på kvalitet, ikke på rangering og sammenligning:


Den andre dagen avsluttet med innlegg fra Torbjørn Lund fra Universitetet i Tromsø som har holdt på med, og forsket på vurdering i 15 år. Han snakket om lærende nettverk, og dialogkonferanse som metode.

Hele poenget med lærende nettverk er:
  • Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert „ 
  • Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. „ 
  • Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler) som redskap for å videreføre forandringer
Utfordringen består i å få dette til på en god måte.


Lund understreket at forankringsprosessen er avgjørende for om du skal lykkes i endringsarbeidet. Det vil si at du må drive med god planlegging i god tid før noe nytt skal introduseres.

Å implementere og jobbe med vurdering for læring er en kompleks prosess. Det krever tid og det krever innsats og det krever hardt arbeid.

Like viktig er det å bestemme seg for hva man gjør når selve satsingene er over. Dette må du planlegge nå dersom du skal lykkes.

For min del er disse samlingene en stor inspirasjon. Jeg møter folk. Jeg snakker med folk. Og får i tillegg høre praksisfortellinger fra lærere og skoler som er godt i gang med arbeidet. 


lørdag 5. september 2015

Jeg vil ikke ha sjokolade!


Testingen av barn helt ned i 5-6-årsalderen er direkte skadelig. Jeg får ukentlig telefoner fra fortvilte foreldre rundt om i Osloskolen. De forteller om barn som allerede i begynnelsen av 2. klasse er overbelastet av tester og ulike vurderinger. Felles for mange av vurderingene er at de liksom skal kartlegge elevenes sosiale funksjon. Men det kan ikke måles med smilefjes og surefjes, eller andre karakterlignenede symboler!

Mange av skolene i Oslo kaller dette for vurdering for læring. Men det er så langt fra vfl som du kan komme. Vfl handler om å være i dialog med elevene og hjelpe de videre i læringen. Smilefjes gjør ikke det. Vi holder på med vurdering for læring på Nyskolen. Vi er ikke i nærheten av å bruke skjemaer. Og vi setter eleven i sentrum for læringsprosessen.


Et surt fjes på et skjema er ikke vurdering for læring. Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever. For å få til det må vi snakke med elevene, vi må være nysgjerrige på hva elevene allerede vet, og hvor veien går videre. Og så hjelpe til med det! Dette er vurdering for læring. Sure eller smilende fjes er ikke det.

Denne uka hørte jeg også om en førsteklasse i Oslo der læreren hadde gitt sjokolade (!) til de barna som var ferdige med matteboka på slutten av året. De andre som ikke var ferdige, fikk ingenting (!).

Hva slags skole er det? Jeg ville ihvertfall ikke hatt mitt barn på den skolen.


Dette har ingenting med motivasjon å gjøre. Og det skolen her driver med er ikke vurdering.

Hva er det pedagogiske grunnlaget bak disse smilefjesene og ansvaret dere legger på små barn? spør Guri Waalen Borch, forelder i Osloskolen i Dagbladet (04.09.15).


Mitt svar på det er at det ikke finnes noe pedagogisk grunnlag for dette. Smilefjesene fungerer som en karakter. At barn skal "vurdere" seg selv på denne måten, som en selvangivelse hver uke, er urimelig. 

Tilbake til sjokoladelæreren. Hva i all verden er det som gjør at denne læreren tenker at det er en god ide å gi barna sjokolade når barna har gjort ferdig matteboka? Hva slags skole er det, hva slags system jobber denne læreren i?

Jeg vil ikke ha sjokolade. Jeg vil ha læring. Jeg vil ha læringsglede. Jeg vil ha motiverte barn. Jeg vil ha foreldre som er stolte av skolen der barna går. Jeg vil ha barn som gleder seg til å gå på skolen. Jeg vil ha skoleledere som som tar vare på ansatte, elever og foresatte. Jeg vil ikke ha sjokolade.