mandag 31. august 2015

De 10 mest leste på Lærerbloggen i August 2015




Takk for at du leser Lærerbloggen - det setter jeg stor pris på! Her er lista over de 10 mest leste innleggene på Lærerbloggen i August 2015:

Følg Lærerbloggen på twitter!


1 Leksefri skole
Nyskolen i Oslo feiret ifjor tiårsjubileum, og kan vise til elleve års erfaring med leksefri skole på barnetrinnet. Skoledagene våre varer fra halv ni til tre mandag til torsdag og fra halv ni til ett på fredag, og alle elever går like lenge på skolen uansett trinn. Etter elleve år med leksefri - og en annerledes skolehverdag på mange andre måter - kan vi rapportere om elever som lærer, utvikler seg og trives og som gjør det like bra som elever fra skoler med mye lekser. At elevene klarer seg fint, handler om mye mer enn spørsmålet om lekser, vi vektlegger metodemangfold, tverrfaglighet, aldersblanding og praktisering av direktedemokrati, vi lager og serverer varm mat på skolen hver dag og vi har felles morgenmøter og valgfag i barneskolen, for å nevne noe. Men vi mener likevel at leksefritt barnetrinn er sentralt for det vi driver med.

2 Øvingshefter (PDF): Lesing, skriving, pluss, minus, ganging og deling, tallsystem og regneart på mellomtrinnet
Heftene er øvingshefter som hører til Kartleggeren. Dersom du ønsker å benytte deg av kartleggingsverktøyet som hører til, finner du mer informasjon om dette hos Fagbokforlaget. Alle øvingsheftene ligger tilgjengelig på nett:

3 Første skoledag er ikke som andre dager
Fagene er en fin måte å organisere skolen på, men ute i verden er det ikke noe gjerde mellom samfunnsfag, naturfag og RLE. Tenker vi grundig etter, er det vanskelig å finne et tema som kun hører til i ett eneste skolefag. På skolen skal vi lære om oss selv og om verden rundt oss, og vi skal lære oss å lære. Vi skal skaffe oss opplysninger og informasjon og sette dette sammen til kunnskap - kunnskap som gjør at vi kan forstå mer av verden og, hvis vi mener at det trengs, forandre verden, sier Sunniva Sandanger som er daglig leder ved Nyskolen.

4 Håndskrift - mer enn bare blyant og papir
Det er ulike praksiser på skoler når det gjelder systematikk og metode. Noen velger å skrive først og så lese, andre gjør det den andre veien med lesing først og så skriving. Det finnes helt sikkert gode argumenter for begge måter. Personlig tror jeg det er best å skrive først.

5 Hva er Nyskolen?
I disse fem innleggene kan du lese mer om hva Nyskolen er. De er skrevet av Sunniva Sandanger, som er daglig leder ved Nyskolen:

6 La læreren være lærer, sier Trond Giske i sin nye bok
Jeg liker skikkelig godt at Giske har brukt tid på å faktisk være på skolen, se og lytte og være sammen med lærere og elever. Det tror jeg gir boka en ekstra dimensjon vi ser altfor lite av i den politiske skoledebatten.

7 Boktips: "Læring i en digital tid" av June M. Breivik
Lærerstudenter trenger ikke å vente på at denne boka blir pensum. De burde kjøpe og lese den med en gang. Det burde lærerne i skolen gjøre også! Elever som går på skolen i dag vil arbeide i yrker som ennå ikke finnes, med teknologi som ikke er oppfunnet, for å løse problemer som vi ennå ikke kjenner. Derfor er denne boka et viktig bidrag i debatten om hvor skolen er på vei.

8 Høytlesing - mer enn bare bok
Høytlesing er en aktivitet som bør strekke seg langt utover det å lese for barna hjemme før de begynner på skolen. Du bør fortsette å lese gjennom barnetrinnet. Og lærere bør også sette av tid til å lese høyt fra bøker i skoletiden og på SFO.

9 Gjesteblogg: Karakterer i underveisvurderingen? av Kjell Evensen
Tradisjonelt i ungdoms- og videregående skole har elever jevnlig blitt vurdert med karakterer på prøver, fremføringer, innleveringer osv. Elevene har også fått terminkarakterer, som en oppsummering av hvordan man ligger an etter hvert halvår. Spørsmålet er om karakterer mellom halvårsvurderingene bidrar til elevenes læring? Jeg mener svaret er nei, skriver Kjell Evensen.

10 Gjesteblogg: VFL – en skjemametode eller læring for alle? av Camilla G. Hagevold
I min praksis videre, gikk jeg bort fra tanken om symboler eller merkelapper, og også om lange skriftlige tilbakemeldinger. Vurdering for læring, er ikke bare for elevenes læring – men for min læring! Jeg lærer om elevene, og jeg lærer om hvordan min undervisning virker på deres læring. Jeg har skrevet mer konkret om hva jeg gjør når jeg driver VFL her, men vil gå gjennom de fire prinsippene og si noe om hva jeg tenker at mange bommer litt på, og si litt om hva som kanskje er en bedre løsning for både lærere og elever?



Ed Camp Asker lørdag 10. oktober


Norges første edcamp: #edcampAsker blir arrangert lørdag 10. oktober. Du kan følge arrangementet på facebook. Arrangementet er initiert av Thor-Ivar Eriksen, som er rektor ved Vardåsen skole i Asker. Les mer om opplegget og meld deg på her:

søndag 30. august 2015

Boktips: "Læring i en digital tid" av June M. Breivik



Lærerstudenter trenger ikke å vente på at denne boka blir pensum. De burde kjøpe og lese den med en gang. Det burde lærerne i skolen gjøre også!

Jeg har omtalt "Læring i en digital tid" (Fagbokforlaget, 2015) av June M. Breivik tidligere, der hun sier at hun gjennom boka vil forsøke å forklare de (digitale) endringer vi går gjennom, og synliggjøre utfordringer og muligheter. Det har hun lykkes med.


Elever som går på skolen i dag vil arbeide i yrker som ennå ikke finnes, med teknologi som ikke er oppfunnet, for å løse problemer som vi ennå ikke kjenner. Derfor er denne boka et viktig bidrag i debatten om hvor skolen er på vei.

Det eneste konstante er endring (side 161), skriver forfatteren mot slutten av boka. For det er et faktum at teknologien endrer måten skolen organiseres på og på hvordan elevene lærer. MOOC er ett eksempel, hvor vi bare har sett begynnelsen. Sosiale medier et annet.

Boka er tar for seg blant annet disse emnene:
  • Hvordan overleve i informasjonssamfunnet?
  • Personlige læringsnettverk (PLN)
  • Digital dannelse og digital dømmekraft
  • Tankens makt i informasjonssamfunnet
  • Utdanningsteknologiens muligheter - og utfordringer
  • Blogging for læring
  • Forelesning eller video - hva sier studentene?
  • Mooc som disruptiv innovasjon
  • Fremveksten av et nytt utdanningslandskap
Det er ekstra hyggelig at facebookgruppa Vurdering for læring - lærende nettverk (side 68) blir nevnt som et godt eksempel på læringsnettverk i boka. Jeg startet gruppa i vinter som en følge av at Nyskolen er med i satsingen Vurdering for læring. Gruppa har nå nesten 10 000 medlemmer. 

Boka er liten i format, men stor i innhold. Den har gitt meg gode argumenter, nye tanker og økt kunnskapen betraktelig. 

Boka avsluttes med flere spørsmål, noe som i seg selv trigger til videre lesing. Det er viktig å forstå hva læring i en digital tid faktisk innebærer for oss skolefolk. Anbefales!

June M. Breivik jobber som utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BIs Learninglab. Hun har bred erfaring fra utdanningssektoren og har siden 1990- tallet jobbet med hvordan teknologi påvirker og endrer kunnskap og utdanning. Breivik er en etterspurt foredragsholder i inn- og utland. Hun skriver også bloggen Tanker.

tirsdag 25. august 2015

Skolepolitisk debatt på Nyskolen onsdag 2. september kl. 18.00 til 20.00


Nyskolen i Oslo har invitert ungdomspartiene til skolepolitisk debatt på Nyskolen onsdag 2. september kl. 18.00 til 20.00. Du er hjertelig velkommen!

Påmelding her!

Debatten innledes ved Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen.

Representanter fra AUF, Unge Høyre, Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom, Krfu, Fremskrittspartiet Ungdom, Rød Ungdom og Unge Venstre stiller.

Debatten skal ta opp temaer som:

• Lekser
• Karakterer
• Elevmedvirkning og demokrati
• K'en i Krle

Debatten ledes av elever fra ungdomstrinnet på Nyskolen.

Dette er et åpent møte. Det er obligatorisk for elevene på ungdomstrinnet. I tillegg inviterer vi foresatte, familie, venner, andre interessert, skolefolk av alle slag og folk som bor i nærområdet.

Nyskolen i Oslo er en privat grunnskole som følger K'06. Vi holder til på Vålerenga/Jordal og har tilsammen 100 elever. Vi er leksefri på barnetrinnet, og har bare begrenset med lekser på ungdomstrinnet. Elevene er delt inn i aldersblanded grupper og vi har endel prosjektarbeid.


Adressen er:
Østerdalsgata 7a

Les mer om Nyskolen her.

lørdag 22. august 2015

Skolefolk - nettverk for diskusjon og dialog


Skolefolk - nettverk for diskusjon og dialog er en ny gruppe for skolefolk på facebook. Det er en åpen arena for diskusjon og dialog om utdanning og skole. Bli medlem du også!

Det er en gruppe for alle skolefolk med tilknytning til skolen; elever, assistenter, lærere, skoleledere, politikere, foreldre, venner og andre med meninger om skolen.

Framtidens skole skapes hver dag. Her kan vi utveksle ideer om undervisning, erfaring, praksis, planlegging av skoledagen, fag og lærermidler.


Det er mange spørsmål som dukker opp når vi møtes på tvers av skoler og skoleslag. Og det er sikkert mange gullkorn som venter på å bli oppdaget!

Her kan du dele egne blogginnlegg, boktips og aktuelle saker fra alle medier!

Gruppa er ikke tilknyttet en bestemt fagforening, parti eller særskilte interessegrupper.

Bruker emneknaggen #‎skolefolk‬ på twitter.


Les også:

søndag 16. august 2015

La læreren være lærer, sier Trond Giske i sin nye bok



"La læreren være lærer - veien til en skole der alle barn kan lykkes" (Gyldendal) er tittelen på Trond Giskes nye bok. Den kommer ut samtidig som cirka 60 000 elever har sin aller første skoledag. Boka har allerede skapt debatt.

Giske har det siste året jevnlig besøkt Nardo barneskole i Trondheim, der han selv var førsteklassing i 1972. Jeg har ikke lest boka, men kommer til å gjøre det i løpet av høsten. (Men når jeg får gjort det er usikkert. Jeg skal jo være lærer også). 


Jeg liker skikkelig godt at Giske har brukt tid på å faktisk være på skolen, se og lytte og være sammen med lærere og elever. Det tror jeg gir boka en ekstra dimensjon vi ser altfor lite av i den politiske skoledebatten.

Og Giske kommer altså med konkrete forslag til hvordan skolesystemet kan endres til det bedre for elevene. Ett av disse tiltakene er å omgjøre Utdanningsdirektoratet til et læringssenter. Han mener kompetansen som ligger i direktoratet kan utnyttes bedre ved en annen organisering.

- Større mulighet for hver enkelt skole og skoleeier til selv å ta beslutningene, vil gjøre flere i stand til ubyråkratisk og effektivt å finne de løsningene som passer i det enkelte tilfellet. Samtidig ville det gi større ansvarsfølelse hos dem som faktisk har ansvaret for å skape resultater i skolen hver eneste dag, skriver Giske i boken, ifølge Aftenposten (15.08.15).


Giske mener å ha funnet svar på spørsmål som: 

Hva skal barna våre lære?
Hvorfor lar vi noen barn tape?
Hvilke krav bør vi stille til foreldrene?
Finnes det sikker kunnskap om hva som virker?
Hvilke feil har reformivrige politikere gjort?

Hva svarene på disse spørsmålene er og om de er gode er for tidlig å si. En oversikt over hvilke tiltak som diskuteres i boka finner du på Nardometeret, en spørreundersøkelse på Giskes nettside.

Til VG (15.08.15) sier han at det sjelden er intelektuelle evner som hindrer elevene i å lykkes, men i stor grad sosiale og psykiske forhold. De trenger hjelp til å takle livet.

Derfor foreslår han å doble dekningen av helsesøstre. Det er kunnskapsministeren enig i. Torbjørn Røe Isaksen sier til VG (15.08.15) at han allerede har brukt mye tid på hvordan vi skal satse på psykisk helse i skolen. Fram til 2016 bevilger regjeringa 650 millioner ekstra til å styrke skolehelse- og helsestasjontjenesten.


Program for kvelden:

19.00 Bokbad med Trond Giske i samtale med Cathrine Sandnes
20.00 Salg og signering av bøker
Appell ved Gerd Kristiansen
Appell ved Kjersti Stenseng
Appell ved Raymond Johansen
21.30 Partilederdebatt fra Arendal på storskjerm


Les også La læreren være lærer (Trond Giske i VG, 17.08.15)

lørdag 15. august 2015

Første skoledag er ikke som andre dager


Første skoledag er rett rundt hjørnet. På Nyskolen åpner vi dørene klokka halv ni på mandag. Inn døra og opp trappa kommer det 100 elever som skal lære seg elevdemokrati og ta ansvar for seg selv og andre. Det skal de gjøre gjennom prosjektarbeid i aldersblandede grupper. Jeg gleder meg!

Følg Lærerbloggen på twitter!

Fagene er en fin måte å organisere skolen på, men ute i verden er det ikke noe gjerde mellom samfunnsfag, naturfag og RLE. Tenker vi grundig etter, er det vanskelig å finne et tema som kun hører til i ett eneste skolefag. På skolen skal vi lære om oss selv og om verden rundt oss, og vi skal lære oss å lære. Vi skal skaffe oss opplysninger og informasjon og sette dette sammen til kunnskap - kunnskap som gjør at vi kan forstå mer av verden og, hvis vi mener at det trengs, forandre verden, sier Sunniva Sandanger som er daglig leder ved Nyskolen.

I disse fem innleggene kan du lese mer om hva Nyskolen er.

Klassekampen har i dag (15.08.15) viet seks hele sider til alternative måter å tenke og drive skole på. Nyskolen er ett av disse alternativene.

Nyskolen åpnet dørene for første gang i 2004. Siden den gang har
 antallet elever i private grunnskoler økt med 59 prosent, selv om det i denne perioden ikke har blitt gjort noen varige endringer i lovverket for privatskoler.

Det er ikke noen villet politisk utvikling. Det er stikk i strid med ønskene fra politikerne, NHO og LO. Det er en folkelig bevegelse, sier Christian Beck som har brukt de siste 20 årene på å studere avhopperne fra den norske fellesskolen til Klassekampen. Hvis det er mange som velger noe annet, blir skolen tvunget til å endre kurs. Å bryte ut er den eneste måte å berge fellesskolen, sier han.



Elevmedvirkning og demokrati står sterkt hos oss. På Nyskolen har vi saksmøte èn gang i uka. Møtet finner sted på onsdager fra 08:40 til 09:10. Møtet er obligatorisk for alle elever og ansatte. Møtet ledes av en gruppe elever fra ungdomstrinnet. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skriver den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger de fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har èn stemme.

For å lykkes med dette må elevene være trygge. For å være trygg må du være inkludert. Lærere, elever og foresatte må ha en god relasjon. Og vi må våge å utfordre hverandre.

Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i barna og hva de allerede kan for å drive tilpasset undervisning. Vi må navigere med barnet som kompass.

Tilpasset opplæring er viktig. Man kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.

Og selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.

Og første skoledag er rett rundt hjørnet. Jeg gleder meg til å møte elevene, til å møte foreldrene og alle kollegene. Dette skal bli et nytt og spennende skoleår!


tirsdag 4. august 2015

Hva er Nyskolen?


I disse fem innleggene kan du lese mer om hva Nyskolen er. De er skrevet av Sunniva Sandanger, som er daglig leder ved Nyskolen:



Direkte demokrati på Nyskolen
For å lære demokrati, må vi øve på demokrati. Da må elevene øve på å ta valg. De må ha mest mulig frihet, så mye frihet som vi får til, uten at vi ødelegger for oss selv eller andre. Demokrati betyr ikke at alle gjør akkurat som de vil hele tiden.

Men det betyr at elevene må øve på å bestemme ting selv og ta ansvar for seg selv. Og så må vi alle øve på å ta vare på alle, det er da det kan bli demokrati på ordentlig.


Aldersblanding på Nyskolen
I klassene på Nyskolen i Oslo går det elever som er født i forskjellige år. Tre og tre år hører sammen, bortsett fra de som går i sjuende. Sjuende er ganske mye for seg selv, og hører til både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevene går i klasser som har fra ti til fjorten elever. Klassene har egne navn som elevene finner på sammen. 



Heureka! - Tverrfaglig prosjektarbeid på Nyskolen
Verden ikke er laget av fag, som norsk, matte og kroppsøving. Fagene er en fin måte å organisere skolen på, men ute i verden er det ikke noe gjerde mellom samfunnsfag, naturfag og RLE. Tenker vi grundig etter, er det vanskelig å finne et tema som kun hører til i ett eneste skolefag. På skolen skal vi lære om oss selv og om verden rundt oss, og vi skal lære oss å lære. Vi skal skaffe oss opplysninger og informasjon og sette dette sammen til kunnskap - kunnskap som gjør at vi kan forstå mer av verden og, hvis vi mener at det trengs, forandre verden. 


Lære ansvar - for seg selv og andre på Nyskolen

Å lære er ikke én aktivitet, men mange. Nyskolen i Oslo bruker mange metoder i læringsarbeidet, og elevene blir kjent med seg selv og hvordan de trives med å jobbe - og hva som er vrient for dem. Lærerens ansvar er å motivere, inspirere, gi tilbakemeldinger og veilede elevene videre. Men undervisning og læring er ikke det samme. Læreren har ansvar for å gi god undervisning og legge til rette for læring. Men ansvaret for å forsøke å lære, det skal elevene utvikle. Tar du ansvar for å lære, kan du få til nesten hva som helst!


Leksefri skole
Nyskolen i Oslo formidler tydelige forventninger til foreldrene ved skolen om at de skal følge opp barna sine og bidra til dannelse og utdannelse, og vi ønsker oss at de skal engasjere seg på mange ulike måter. I Nyskolens manifest står det blant annet at vi forventer av foreldrene at de veileder og gir elevene trygghet, at de er bevisste at de er viktige rollemodeller for barna sine, at de arbeider for åpenhet og god dialog mellom skole og hjem og at de bidrar til et aktivt miljø i foreldregruppa. Hvor aktive foreldrene faktisk er, er selvsagt svært ulikt fra familie til familie, og vi ser også at det varierer fra år til år.

Men argumentet om at lekser er nødvendige for kontakten mellom skole og hjem deler vi ikke. Lekser er ikke, og skal ikke være, for foreldrenes del. Aktive foreldre kan bruke lekser til å følge med i elevenes skolearbeid. Men det er fullt mulig å kreve av foreldrene at de skal følge med og følge opp uten at elevene har lekser. Elevene kan til en hver tid vise fram arbeider hjemme, frivillig eller etter beskjed fra læreren. Foreldre kan helt fint få i oppdrag å ha samtaler med barna sine om bestemte temaer eller gå gjennom ukeplanen med dem (som hos oss ikke er en lekseplan, men en plan over hva som skal skje i de ulike timene på skolen), og vi kan oppfordre foreldre til å lese for eller med barna. Men foreldreoppgaven er så uendelig mye større.


Følg Lærerbloggen på twitter!

mandag 3. august 2015

Leksefri skole


Dette er det femte av i alt fem innlegg som er skrevet av Sunniva Sandanger. Hun er daglig leder ved skolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen for over 10 år siden. I denne serien forklarer hun nærmere hva Nyskolen er:


LEKSEFRI SKOLE

Lekser på dagsorden
Lekser var mye i mediene høsten 2014, og ble igjen aktualisert av saken om leksehjelp som big business. En stor bekymring for debattantene i høst var at leksehjelpere i skolen i liten grad har den kompetansen som skal til. Nå aktualiseres spørsmålet om lekser øker sosiale forskjeller og om det er en positiv involvering av foreldre. Man bekymrer seg for hvordan barna skal få lært nok, og ikke minst om elevenes trivsel og motivasjon. Nyskolen i Oslo mener at dette siste bør være det viktigste i debatten om lekser. Det handler ikke bare om at det skal være hyggeligere å være barn og foreldre på ettermiddagen men at vi må heve blikket og se på hva vi vil med skolen. Utdannelse er mange ting på en gang. Det er barnas hverdag, det er veien til framtida og det er et av de viktigste redskapene for å forme framtida!

Nyskolen i Oslo feiret ifjor tiårsjubileum, og kan vise til elleve års erfaring med leksefri skole på barnetrinnet. Skoledagene våre varer fra halv ni til tre mandag til torsdag og fra halv ni til ett på fredag, og alle elever går like lenge på skolen uansett trinn. Etter elleve år med leksefri - og en annerledes skolehverdag på mange andre måter - kan vi rapportere om elever som lærer, utvikler seg og trives og som gjør det like bra som elever fra skoler med mye lekser. At elevene klarer seg fint, handler om mye mer enn spørsmålet om lekser, vi vektlegger metodemangfold, tverrfaglighet, aldersblanding og praktisering av direktedemokrati, vi lager og serverer varm mat på skolen hver dag og vi har felles morgenmøter og valgfag i barneskolen, for å nevne noe. Men vi mener likevel at leksefritt barnetrinn er sentralt for det vi driver med.

Hvorfor leksefritt barnetrinn?
Elevene skal jobbe med skolefag på skolen, sammen med dyktige og profesjonelle lærere og skal ha anledning til å bruke kveldene sine til andre ting. Det gir mer tid sammen med foreldre og venner, det gir mer uthvilte elever og det gjør forskjellen på foreldrenes oppfølgingsevne mindre relevant.

På Nyskolens ungdomstrinn har vi lekser. Det skyldes flere ting: For det første er elevene eldre og har større forutsetninger for å se nytten av eget arbeid. For det andre har de bedre muligheter til å dra nytte av den ekstra hjelpen de kan få av voksne og hverandre og på andre måter innhente informasjon de trenger. I tillegg er det sånn at Nyskolen tilbyr leksehjelp med pedagogisk utdannet personale mandag til torsdag fra skolen slutter klokka tre og fram til halv fem. Og ikke minst: Omfanget av læreplanen for ungdomstrinnet kombinert med Nyskolens fokus på prosjektarbeider gjør at elevene trenger å jobbe noe mer enn de rekker i skoletiden. Men vi ser at vi likevel har langt mindre lekser enn de fleste andre ungdomsskoler i Oslo.

Et tankeeksperiment
Læring er en sårbar prosess og veien til frustrasjon kan være kort. Elever er i en konstant testsituasjon, og det er vanskelig å forestille seg at voksne arbeidstakere ville finne seg i å bli utfordret og kontrollert på samme måte. Det er noe annet å være barn enn voksen, men tenk deg likevel at du får deg en ny jobb. Det kan være svært krevende, det er mye å sette seg inn i både faglig og sosialt. Tenk deg så at hver eneste gang du begynner å bli god til oppgavene dine, kommer sjefen og pålegger det helt nye oppgaver som du må mestre på relativt kort til. Så legger du til at når du kommer hjem til kjæresten din, eller kanskje til og med foreldrene dine, blir du der pålagt å vise hva du har lært på jobben og å øve mer. Mens de står og ser på og forklarer deg - antakelig på en litt annen måte enn det sjefen din gjorde.

Situasjonen for voksne og barn er ikke helt sammenlignbare, men det kan være en nyttig tankeøvelse for oss voksne likevel. Skolearbeid er best på skolen sammen med dyktige og inspirerende lærere som kjenner deg godt og kan tilrettelegge læringsarbeidet.

Foreldre kan følge opp og bidra uten lekser
Nyskolen i Oslo formidler tydelige forventninger til foreldrene ved skolen om at de skal følge opp barna sine og bidra til dannelse og utdannelse, og vi ønsker oss at de skal engasjere seg på mange ulike måter. I Nyskolens manifest står det blant annet at vi forventer av foreldrene at de veileder og gir elevene trygghet, at de er bevisste at de er viktige rollemodeller for barna sine, at de arbeider for åpenhet og god dialog mellom skole og hjem og at de bidrar til et aktivt miljø i foreldregruppa. Hvor aktive foreldrene faktisk er, er selvsagt svært ulikt fra familie til familie, og vi ser også at det varierer fra år til år. Men argumentet om at lekser er nødvendige for kontakten mellom skole og hjem deler vi ikke. Lekser er ikke, og skal ikke være, for foreldrenes del. Aktive foreldre kan bruke lekser til å følge med i elevenes skolearbeid. Men det er fullt mulig å kreve av foreldrene at de skal følge med og følge opp uten at elevene har lekser. Elevene kan til en hver tid vise fram arbeider hjemme, frivillig eller etter beskjed fra læreren. Foreldre kan helt fint få i oppdrag å ha samtaler med barna sine om bestemte temaer eller gå gjennom ukeplanen med dem (som hos oss ikke er en lekseplan, men en plan over hva som skal skje i de ulike timene på skolen), og vi kan oppfordre foreldre til å lese for eller med barna. Men foreldreoppgaven er så uendelig mye større.

Hvis barna våre skal bli både fornøyde, etiske, empatiske, dyktige og alt det andre vi ønsker oss av våre framtidige samfunnsborgere, så er det mye annet enn gangetabeller og engelsklekser som skal til. Gode relasjoner mellom barn og voksne, små og store samtaler, varierte aktiviteter, vennskap, engasjement i lokalsamfunnet... Nyskolen vil at dette skal være fokuset for foreldrene framfor tradisjonelle lekser.

Ikke svart-hvitt
Det finnes forskning som sier at lekser er bra og det finnes forskning som konkluderer med at lekser er uheldig. Skoleledere, lærere, politikere og foreldre må forholde seg til at ikke har full oversikt over alle faktorer for god læring og til det faktum at barn er forskjellige. De lærer på ulike måter og i ulikt tempo og de har behov for forskjellig grad av voksenoppfølging. Nyskolens lærere lager avtaler med noen foreldre om å lese hjemme, de tipser om pedagogiske nettressurser som de mener barna kan ha glede av eller de oppfordrer til samtaler om temaer som det jobbes med på skolen. I andre tilfeller råder de foreldre til å la barna få mer ro for å unngå stress og press. Men lekser i vanlig forstand mener vi ikke hører hjemme på barnetrinnet.

Det store bildet
Som i alle debatter kan vi fort miste oversikten når vi diskuterer skole og utdannelse. Den første feilen vi gjør, er at vi begynner å diskutere midlene før vi har sjekket om vi er enige om målet. Hva er det vi vil utdanne barna våre til? Hva slags samfunn er det vi mener skolen skal legge opp til? Hvilke verdier skal ligge til grunn? Hva er den minste fellesnevneren vi kan enes om og hvilke gode veier fører oss til dette målet?

Læreplanen for den offentlige skolen, som Nyskolen i Oslo også arbeider etter, innledes med følgende målformulering:

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.

Livets oppgaver er mange, og listen over ting vi kunne lært barna i en ideell verden er nærmest uendelig. Læring er svært mye mer enn det vi ofte ser på som skolearbeid. Nyskolen i Oslo mener det er lite å hente på at barnetrinnselevene tar med seg denne typer oppgaver hjem og pålegges "overtid" flere dager i uken. Det er ikke verdt alle de konfliktene foreldre opplever, det er ikke verdt opplevelsen av utmattelse, irritasjon og skoletrøtthet som vi risikerer å skape og det er ikke verdt tapsopplevelsen for barna som ikke har foreldre som klarer å hjelpe til. Og aller mest: Det er så utrolig mye barn skal lære av sosiale ferdigheter, lek, fysisk utfoldelse og andre sosiale aktiviteter, at vi ønsker å la ettermiddager og kvelder være åpne for nettopp denne læringen.

Noen tilleggsopplysninger

Nyskolen i Oslo er en ganske liten skole i Oslosammenheng, men på landsbasis nokså vanlig. Vi har hundre elever fra første til tiende trinn, og vi har 1 voksen per 9 elever. Vi er med andre ord i en privilegert situasjon med hensyn til å kunne følge elevene våre tett. Dette er ikke en tilfeldighet, men en tydelig og viktig prioritering fra skolens side, som selvsagt går på bekostning av andre ting som også koster penger. Vi blir ofte møtt med argumentet om at dette er umulig å få til i den offentlige skolen. Nyskolen i Oslo mener det er feil, og at det handler om prioriteringer og organisering.