tirsdag 30. juni 2015

Boktips: "Inkluderende praksis. Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid" av Lise Lundh, Herlaug Hjelmbrekke, Signhild Skogdal (red.)



Hvilke holdninger og organisatoriske grep må ligge til grunn for en inkluderende praksis? Dette er spørsmål som tas opp i boka "Inkluderende praksis" (Universitetsforlaget, 2015) av 
Lise Lundh, Herlaug Hjelmbrekke og Signhild Skogdal (red.). Det er en inspirerende og engasjerende bok som bidrar til kunnskapsutvikling om god inkludering.

Prinsippet om inkludering betyr at alle elever skal inkluderes i opplæringen og være en del av klassen eller basisgruppen. Dette betyr at opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt som råd er, skal tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av opplæring i klassen eller basisgruppen. Inkluderingsprinsippet er tydeliggjort i blant annet opplæringslova (§§ 1-1, 8-1 og 8-2).

De gode erfaringene med inkludering og deltakelse som beskrives i boka handler om barn og unge med ulike typer funksjonsnedsettelser, deres medelever, fagfolk og foreldre. Ønsket til bidragsyterne er å bidra til kunnskapsutvikling som fører til at barn og unge med funksjonsnedsettelser opplever seg inkludert og deltakende i fellesskap med jevnaldrende. Behovet for samarbeid og dialog er sentralt i flere av bokas kapitler.

Lise Lundh drøfter temaet videre i artikkelen Myter om inkludering. Den umulige inkluderingen – eller? der hun beskriver og imøtegår 8 myter om inkludering:


  1. Barn er grusomme og mobber dem som er annerledes.
  2. Inkludering fungerer så lenge barna er små. Men fra femte klasse og oppover, blir barna så selvopptatte at det ikke nytter å ha funksjonshemmede barn i klassen.
  3. Det er mye lettere å få til tilrettelegging i spesialgruppene.
  4. Foreldrene foretrekker spesialgrupper, det er belastende å skille seg ut.
  5. Det er for mye ståk og støy for funksjonshemmede barn i vanlig skole.
  6. Skolen har ikke kompetansen - de har ikke noe egnet tilbud.
  7. Funksjonshemmede krever så mye pleie at det ikke går i vanlig skole.
  8. Skal man få til inkludering, krever det så mye kamp overfor kommunen at foreldrene orker det ikke i lengden.
Inkludering handler om mennesker som møtes. Samvær mellom barn og unge er selve byggeklossen for å skape inkluderende samfunn. Trygge voksne viser holdningene sine tydelig, og passer på å gi status til de som er i fare for å falle utenfor. Ofte er det ikke så mye som skal til, skriver hun.

Redaktørene Lise Lundh, Herlaug Hjelmbrekke og Signhild Skogdal har med seg bidragsyterne Edvard Befring, Marit Notvik Berg, Anne Grønnæss, Bjørg Vaagen Jakobsen, John-Ingvard Kristiansen, Geir Lippestad, Siv Hege Nytrø, Einar Berg-Olsen, Thor Sandmel, Elin Skogdal og Lars Fr. H. Svendsen. Se hele innholdsfortegnelsen her.

Følg Lærerbloggen på twitter!

Les også:

søndag 28. juni 2015

Nå er det på tide med leksefrie skoler!

Lekser skaper debatt hver gang. Denne helga har det vært fire store oppslag om lekser; I Bergens Tidende, Bergensavisen, Nordlys og Klassekampen.

Jeg har tidligere skrevet om leksefri skole her på Lærerbloggen i innlegget En leksefri skole er mulig som også har vært mye debattert i ulike grupper facebook denne helga. Det er mange og sterke meninger om dette. Og en frisk og saklig diskusjon er alltid velkommen.

Bergens Tidende, 28.06.15









I Bergens Tidende (28.06.15) spør Jill Walker Rettberg, professor ved institutt for lingvistiske, litterære og etiske studier, UiB, om seksåringene nå løfter for tungt. Innlegget er allerede delt nesten 9000 ganger:

Ikke bruk mer enn 45 minutter på leksen hver dag, sa læreren på foreldremøtet ved skolestart. 45 minutter!? For en seksåring? Tror vi virkelig at barn har endret seg så mye på ni år? På tyve år? Da dagens 30- og 40-åringer var seks år, gikk vi fortsatt i barnehagen. Fikk vi et dårligere samfunn fordi vi ikke satt med lekser hver ettermiddag?

Møhlenpris skole (Bergensavisen, 28.06.15) i Bergen skal de til høsten i gang med et prøveprosjekt der alle elevene i stedet for hjemmelekser, skal gjøre leksene på skolen:

– Vi ser at mange foreldre ikke har de forutsetningene som skal til for å hjelpe sine barn med leksene. Noen foreldre synes leksene blir for komplisert og klarer av ulike grunner ikke å følge barna sine opp. Leksene forsterke sosiale ulikheter. Vi vil at alle elevene skal få kvalifisert hjelp med leksene, sier rektor Ketil Damm.

I avisa Nordlys (27.06.15) skriver Kjetil Steigen i kronikken Derfor er det lurt med leksefri skole:

Hva om skolen hadde tatt det hele og fulle ansvaret for opplæringen av disse? Gikk vi glipp av noen kreftforskere eller bymisjonsprester på grunn av at mamma ikke kunne gangetabellen eller ligninger med to ukjente? Hvem vet, men det er uansett synd at foreldrenes kunnskaper skal bety såpass mye for barnets læring. Da får vi en arvelighet som er stikk i strid med verdier som deles av alle politiske retninger i Norge. Nemlig at det skal være like muligheter for alle.


Nordlys, 28.06.15

Og i Klassekampen (27.06.15) melder de om at to av tre vil ha en leksefri skole. Velgere fra alle politiske partier er positive til at leksene flytter inn i skolen. I følge undersøkelsen svarer 65% et de er positive, 21% er negative og 14% vet ikke.

Klassekampen, 27.06.15
På Nyskolen mener vi det er viktig at elevene "har fri når de har fri". Vi mener også at det er bedre at arbeidet elevene skal gjøre på skolen, veiledes best av lærerne som jobber på skolen. Ungdomstrinnet har derfor tilbud om leksehjelp fra 15.00 til 16.30 fra mandag til torsdag. Da får de tid og mulighet til diskutere vanskelige oppgaver og å finne en løsning på disse.

Det jeg oftest får spørsmål om er lesing. Vi prøver å spre leseglede og leselyst i vår undervisniing og vi oppfordre barna til å lese bøker. Vi oppfordrer også de voksne til å lese høyt. Jeg tror også at ved å lærer barna å like å lære vil de bli ustoppelige i sin søken etter ny lærdom og ny kunnskap.

Læreren har ansvar for å gi god undervisning og legge til rette for læring. Men ansvaret for å forsøke å lære, det skal elevene utvikle. Tar du ansvar for å lære, kan du få til nesten hva som helst!

fredag 26. juni 2015

Boktips: "Assistent i skolen" av Trine Gustafson og Grete Sevje



"Assistent i skolen" (Pedlex, 2015) av Trine Gustafson og Grete Sevje er en praktisk og inspirerende bok for deg som jobber som assistent i skolen. Men boka er også et viktig verktøy for deg som jobber med å veilede assistentene.

Alle som jobber i skolen vet hvor viktig det er med gode assistenter! Assistentene i skolen har som oppgave å gi bistand til elever i form av omsorg, faglig støtte og trening. Assistentene er en viktig ressurs i skolen – med mange utfordrende oppgaver.Boka gir en kort innføring i begreper, ulike behov elevene har og hvordan du kan bidra til et godt læringsmiljø i klassen. 

Boka består av ni kapitler:

  1. Assistentens rolle
  2. Skolen som organisasjon
  3. Å kjenne elevene
  4. Hvem er elevene?
  5. Hvordan kan du hjelpe elevene i læringsarbeidet?
  6. Elevenes sosiale læring
  7. Ferdighetstrening – inne og ute
  8. Å være assistent i videregående skole
  9. Leksehjelp
Her kan du laste ned ekstra ressurser til heftet:

  • "Bli kjent"-samtale
  • Hvor godt kjenner du elevene?
  • Assistentens oppgaver

Trine Gustafson er daglig leder av BroAschehoug. Hun har tidligere arbeidet både som lærer og skoleleder, og har en master i utdanningsledelse. Hun har vært prosjektleder for Kunnskapsløftet – fra ord til handling, en statlig satsing som skulle sette flere skoler i stand til å forbedre læring og læringsmiljø.

Grete Sevje er pedagogisk konsulent og kursholder for BroAschehoug. Hun har lang erfaring som lærer på ungdomstrinnet, har undervist i pedagogikk og fagdidaktikk ved Institutt for lærerutvikling og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere lærebøker.


torsdag 25. juni 2015

Ingen ser hva som skjer inni oss - en infofilm om epilepsi


"Ingen ser hva som skjer inni oss" er en informasjonsfilm som berører et mer skjult problem hos mennesker med epilepsi. Hvis du har elever som har epilepsi er denne filmen noe hele kollegiet bør se. Du kan bestille filmen her.

Hukommelse, arbeidstempo, struktur, konsentrasjon og innlæring er alle eksempler på hva begrepet kognisjon innebærer. I denne filmen møter du fagpersoner, ungdom med epilepsi og foreldre, som hver og en snakker om denne problemstillingen.

Epilepsi er mye mer enn bare anfall, forteller Inga Marie Tyskeberg i filmen. Og det er nettopp det denne filmen handler om. I filmen får seerne et lite innsyn i hva kognitive utfordringer er, og litt om hva som kan gjøres for å gjøre hverdagen litt enklere for de som er rammet.

Filmen retter seg mot tre forskjellige målgrupper:


  • lærere, pedagoger og andre fagpersoner
  • unge som selv har epilepsi
  • pårørende og foresatte




Filmen er ment å gi målgruppene en bedre oversikt over problematikken og inspirasjon til håndtering i hverdagen. NEFU oppfordrer ungdom med epilepsi, lærere og foreldre å oppsøke mer informasjon om temaet hvis det er behov for det. Det er viktig at lærere, elever og foreldre kommuniserer med hverandre, slik at man får lagt opp et best mulig undervisningsopplegg for den enkelte. Du finner mer informasjon her.

Les også:

onsdag 24. juni 2015

Boktips: “Å undervise i sosial kompetanse” av Patrick Glavin og Sven Oscar Lindbäck


“Å undervise i sosial kompetanse” (Universitetsforlaget, 2014) er ment som en praktisk veileder for lærere. En bok som du kan bruke direkte når du skal planlegge sosiale læringsaktiviteter i klasserommet. Boka gir også en kort innføring i de teoriene som forfatterne bygger sine pedagogiske ideer på. Anbefales!

Hvert kapittel har forslag til hvordan du kan organisere undervisning av sosial kompetanse. Du finner ulike maler og forslag til formuleringer. Boka er delt inn 10 kapittel:

  • Hva er sosial kompetanse?
  • Hvordan planlegge og tilrettelegge for opplæring i sosiale ferdigheter?
  • Å lære barn ferdigheter de trenger for å gjøre sitt beste på skolen
  • Hvordan lære barn å forstå egne og andres følelser
  • Hva er sosial problemløsing?
  • Når følelsene løper løpsk. Å lære barn å kontrollere sinne, stress og frustrasjon
  • Å trene barn i samarbeidsferdigheter og vennskapsferdigheter
  • Coaching eller å bruke læringsarenaer som dukker opp
  • Styrking av elevenes selvfølelse
  • Spesialundervisning i sosial kompetanse

I artikkelen Sosiale og emosjonelle kompetanser i fremtidens skole (Bedre skole 1-2015) foreslår forfatterne en tre-trinnsmodell for hvordan du kan planlegge og gjennomføre opplæringen:

  • Trinn 1: Innlæring av ny ferdighet (timeplanfestes)
  • Trinn 2: Coaching av ferdigheten i fagene
  • Trinn 3: Lagring og overføring

Elevene må også ha tro på at de duger sosialt, og utvikle en intuitiv evne til å tolke de signalene som gis i det sosiale miljøet, slik at de kan vite når de ulike ferdigheter kan komme til anvendelse. (side 16)

Siden sosiale og emosjonelle ferdigheter inngår i alle fag på skolen, kan faget defineres inn i den ordinære fag- og timefordelingen ved at en setter av tid fra alle fag i det lokale læreplanarbeidet. Det kan være funksjonelt å ta timer fra ulike fag og samle dem opp i for eksempel to halvtimer i uken til innlæring av sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Patrick Glavin er adjunkt, har jobbet som lærer på barne- og ungdomsskolen og arbeider nå som veileder på Brusetkollen skole og ressurssenter. Sven Lindbäck er cand.paed., har jobbet som lærer og er nå pedagogisk-psykologisk rådgiver.

 

Les også:
Sosiale og emosjonelle kompetanser i fremtidens skole (av Patrick Glavin og Sven Oscar Lindbäck, Bedre skole 1-2015)

tirsdag 23. juni 2015

The Edcamp Model - er du klar?


EdCamp er et slags ikke-seminar (unconference). Hensikten er å dele kunnskap med andre lærere. Andre lærere er tross alt dine viktigste samarbeidspartnere.


I boka The Edcamp Model (Corwin, 2015) får du vite alt du trenger for å arrangere din egen edcamp. Boka er lettlest og inspirerende! Boka er skrevet av Kristen Swanson og The Edcamp Foundation.

En typisk edcamp blir arrangert på en lørdag av den skolen som har tatt initiativ. Edcamp skal være gratis for deltagerne og man bruker ikke betalte forelesere. Istedet blir dagsplanen laget av de som er tilstede. Programmet blir altså til om morgenen for edcampen. Det er deltakerne selv som bidrar med det de brenner for og vil snakke om. En sesjon varer vanligvis 1 time. Det arrangeres ofte flere sesjoner samtidig, men det er avhengig av at det er mange nok som vil lede en sesjon. Det pleier imidlertid ikke å være et problem. Les mer om hvordan du arrangerer en edcamp her.


"Swanson outlines a new kind of professional development that is sure to revolutionize how educators improve their craft. This step-by-step blueprint for success demonstrates PD that is remarkably simple and brilliant. I don't know an educator who won't love The EdCamp Model." (Mark Barnes, lærer og forfatter av Assessment 3.0)

For å arrangere en edcamp trenger du to ting; en dato og et lokale. Det er bra hvis arrangørene fordeler de ulike oppgavene seg i mellom. Typiske oppgaver er: planlegge og sende ut invitasjoner, ønske velkommen, lage en oversikt over de ulike sesjonene, sørge for at det alltid er nok kaffe (!) og organisere en oppsummering på slutten av dagen.

Thor-Ivar Eriksen er rektor på Vardåsen skole i Asker. Han har planer om å arrangere en edcamp i Asker i oktober 2015. Den gleder jeg meg til å være med på! Du kan lese mer om planene, og melde deg på, på skolelederbloggen. Eriksen dro like greit en tur til Canada for å lære, og være med på en ecdamp der. Det kan du lese om på bloggen hans.

Han skriver: Hver sesjon styres ikke av enkeltpersoner, men av gruppen. En på sesjonen er tilrettelegger. Kanskje ønsker gruppen at tilretteleggeren skal legge frem litt, kanskje ikke. Kanskje man bare begynner å samtale om emnet. Det er deltakerne på sesjonen bestemmer.

Og det er denne flate strukturen som gjør en edcamp til noe spennende og relevant for de som deltar.

Jeg har lyst til å arrangere en edcamp på Nyskolen i løpet av høsten 2015 eller våren 2016. Hvis du er interessert i å være med, send meg gjerne en epost: martin.johannessen@nionett.no.



Les mer:
Edcamp Foundation
Edcamp - Wikispaces

mandag 22. juni 2015

Hack Learning - glimrende app!



Hack Learning er en glimrende app! Her finner du bøker, podcast, videoer, tips og råd. Hack Learning er gratis. Anbefales!

Hovedinnholdet er en samling av bøker og hefter som forsøker å løse store problemer med enkle ideer. Og flere bøker legges stadig til.

Her kan du laste ned appen.




Neste måned blir Hacking Education:10 Quick Fixes for Every School tilgjengelig, og flere bøker er under planlegging. Følg Hack Learning på facebook, eller abonner på nyhetsbrevet



søndag 21. juni 2015

Boktips: "Ditch That Textbook" av Matt Miller



Trenger vi egentlig lærebøker?

"Ditch That Textbook" (Dave Burgess Consulting/Matt Miller, 2015) av Matt Miller er en god bok. Selv har jeg bare unntaksvis brukt lærebøker i min undervisning de 11 årene jeg har jobbet som lærer. Istedet har jeg funnet egnet lærestoff på nettet eller i andre bøker.

Informasjon finnes overalt. Og Matt Miller gjør det lett å la seg inspirere til å undervise uten lærebøker. Det handler om å bli mindre avhengig av læreboka, men heller legge vekt på bruk av teknologi og kreative undervisningsideer. Det handler om å kvitte seg med selve lærebokmentaliteten!

Ditch står i denne sammenhengen for:

  • Different from what students see daily.
  • Innovative, drawing on new ideas or modifying others' ideas.
  • Tech-laden with the use of digital sites, tools and devices.
  • Creative, tapping into students' original ideas as well as your own.
  • Hands-on, encouraging students to make and try things on their own.
Det meste av det du trenger i undervisningen er tilgjengelig på nett. Og med en læreplan som ofte endres går lærebøkene fort ut på dato. Dessuten er de tolkninger av læreplanmålene - tolkninger som ikke nødvendigvis er de rette eller de beste.

In fact, I believe one of our most important roles might not be answering questions, but helping students discover the right questions and showing them where and how to find the answers themselves. We must guide students to act on and use the information that's available to them. (side 29)

Matt Miller driver også nettstedet Ditch That Textbook, som er vel verdt et besøk! Her finner du mange tips til undervisning, digitale verktøy og linker og råd. Anbefales!


lørdag 13. juni 2015

Boktips: "Embedded Formative Assessment" av Dylan Wiliam


"Embedded Formative Assessment" (2011, Solution Tree Press) er en bok jeg har gledet meg til å lese. Jeg har fulgt med på Dyan Wiliams ideer lenge og har skrevet om hans metoder her på bloggen tidligere i innlegget Bedre uten å rekke opp hånda.

Dylan Wiliam er forsker tilknyttet Universitetet i London, han har skrevet en rekke bøker og er en ettertraktet foredragsholder. Han jobber med lærere i Nord-Amerika, Storbritannia og mange andre land for å utvikle en effektiv, forskningsbasert formativ vurderingspraksis. Han besøkte Norge i 2010 i forbindelse med satsingen Vurdering for læring:



Han er en sentral kilde og inspirasjon i arbeidet med, og forståelsen av hva vurdering for læring er og hvordan det omsettes i praksis.

I boka beskriver han over 50 teknikker, eller metoder om du vil, for hvordan du kan organisere og gjennomføre vurdering for læring på en god måte.

Dylan Wiliam er også kjent for The Classroom Experiment der han tar han over en klasse i ett semester og tester ut ideer som han mener kan forbedre kvaliteten på utdanningen:




torsdag 11. juni 2015

iMAL: Integrert, multisensorisk, assosiasjonsbasert læring


Denne uka har Nyskolen hatt besøk av Regine Nagelhus og fått en innføring i iMAL-metoden. iMAL står for integrert, multisensorisk, assosiasjonsbasert læring. Les mer om opplegget her.

Dette er en måte å lære å skrive og lese på som er god for alle, og særlig god for elever med ulike språkvansker.

I arbeidet med denne metoden følger innlæringen fire faser. Fasene tilnærmer seg bokstavinnlæring, lesing og skriving gjennom ulike skrive- og leseoppgaver som ivaretar prinsippene metoden bygger på:

  • Innkoding
  • Lagring
  • Gjenhenting
  • Vedlikehold

Språklig bevissthet betyr at oppmerksomheten mot språkets innhold flyttes over til språkets form. En språklig bevisst elev vil kunne lytte ut første, midterste og siste lyd i et ord uten å ha lært bokstavene. En språklig bevisst elev vil også kunne finne ord som rimer på hverandre.

bloggen beskriver hun metoden slik: Det har vært en vanlig oppfatning at barns språklige bevissthet er avgjørende for om lese- og skriveopplæringen skal lykkes. Gjennom bruk av iMAL er erfaringen at elever som har vansker med å lytte ut lyder i ord, høre hvilke ord som rimer etc. øker sin språklige bevissthet gjennom bokstavinnlæringen. Gjennom innlæringsnivåene i iMAL avdekkes det tidlig hvilke elever som møter vansker med bokstavinnlæringen. Disse elevene trenger ekstra trening gjennom lagrings- og gjenhentingsoppgaver i iMAL. Får elevene denne ekstra treningen med en gang vansken avdekkes, vil eleven kunne følge klassens progresjon gjennom hele 1. trinn. Grundig innlæring av både bokstavgjenkjenning og bokstavgjenkalling øker elevens språklige bevissthet. Det betyr at elever med svak språklig bevissthet vil kunne lære å gjenhente bokstaver til både lesing og skriving av ord i løpet av de første to månedene på første trinn.

Vi gleder oss til å prøve ut metoden neste skoleår! Hvis det er andre skoler som skal i gang med dette til høsten, ta gjerne kontakt så vi kan utveksle erfaringer!

Følg iMAL på facebook.

mandag 8. juni 2015

Boktips: "What If Everybody Understood Child Development?" av Rae Pica


Hvis du allerede har oppdaget Teacher’s Aid podcast, kjenner du godt til Rae Pica. Hun er også en av grunnleggerne av BAM Radio Network, som er verdens største Online Education Radio Network. Hun har over 30 års erfaring fra utdanning og skole og er en ettertraktet foredragsholder. Nå har hun gitt ut boka What If Everybody Understood Child Development? (Corwin, 2015).

Bakgrunnen for tema i boken er en artikkel hun skrev for Huffington Post i 2013, What If Everybody Understood Child Development? 


Boka består av 29 essay innenfor tema for boka som altså er å forstå barnets utvikling. Hvert essay avsluttes med linker til Teacher's Aid podcasten og annet som er relevant for tema.

Rae Pica har en egen evne til å begeistre, selv om temaet i seg selv kan være vanskelig. Det gjør boka lett å lese og lett å forstå.

Alle essayene har utspring i episoder fra podcasten. Og har du ikke lyttet før, er dette en god anledning til å gjøre det!

Boka er delt i tre deler:

I. Understanding Children 
1. All Children Are Not the Same
2. The Earlier the Better?
3. The Power of Joy
4. Bubble Wrapping Not Required
5. When Did a Hug Become a Bad Thing?
6. Teaching Girls They’re More Than a Pretty Face
7. Doing Away With the “Baby Stuff”
8. “But Competition Is Human Nature”
9. Terrorist Tots? 

II. Understanding the Mind/Body Connection
10. The Myth of the Brain/Body Dichotomy
11. Why Does Sitting Still Equal Learning?
12. In Defense of Active Learning
13. “Play” Is Not a Four-Letter Word
14. The Body Matters, Too
15. Reading, Writing, ’Rithmetic ... and Recess
16. Why Kids Need “Gym”


III. Understanding Developmentally Appropriate Practice
17. In Defense of Authentic Learning
18. Who Should Lead the Learning?
19. The Trouble With Testing
20. Failure Is an Option
21. Should We Teach Handwriting in the Digital Age?
22. Just Say “No” to Keyboarding in Kindergarten
23. iPads or Play-Doh?
24. The Homework Debate
25. In Defense of the Arts
26. No More “Good Job!”
27. Bribes and Threats Work, But . . .
28. Time to Give Time-Out a Time-Out
29. “You’re Outta Here!”

Vi som skolefolk bør alltid være nysgjerrige på alt som har med barnas utvikling å gjøre. Og bli bevisste på hvilken rolle vi som lærere spiller. Denne boka hjelper til med akkurat det. Anbefales!

Les også:

torsdag 4. juni 2015

Lære ansvar - for seg selv og andre på Nyskolen


Dette er det fjerde av i alt fem innlegg som er skrevet av Sunniva Sandanger. Hun er daglig leder ved skolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen for over 10 år siden. I denne serien forklarer hun nærmere hva Nyskolen er:

LÆRE ANSVAR - FOR SEG SELV OG ANDRE

Alle som er på Nyskolen, alle de hundre elevene og nesten tjue voksne, har ansvar for at alle har det bra. Når du er på skolen er det nesten 120 mennesker som har ansvar for at du trives. Og du er med på å ha ansvaret for alle de 120 andre. Det er en veldig god følelse!

Å kunne samarbeide og ha det fint sammen med mange forskjellige mennesker er kanskje det aller viktigste du kan lære på skolen. Det er ting du ikke kan øve på alene, ikke noe du bare kan google. Du må øve.

Men du skal lære å ta ansvar for deg selv også. Når du begynner i første klasse og er 5 eller 6 år, har du ansvar for noen områder. Du må lære deg å holde orden i garderoben, huske pennalet ditt og du må lære deg å ikke forstyrre de andre som øver og lærer. For hvert år har du ansvar for litt flere ting og litt flere områder og når du har mer ansvar, får du også mer frihet. Men det er forskjellig hvordan vi vokser. Noen mister aldri noen ting, andre husker ikke hvor de har gjort av beina sine. Elevene trenger altså hjelp til å øve påhelt forskjellige ting. Det rare her er at hvis de voksne på skolen behandler alle elevene likt, så blir det utrolig urettferdig!

Å lære er ikke én aktivitet, men mange. Nyskolen i Oslo bruker mange metoder i læringsarbeidet, og elevene blir kjent med seg selv og hvordan de trives med å jobbe - og hva som er vrient for dem. Lærerens ansvar er å motivere, inspirere, gi tilbakemeldinger og veilede elevene videre. Men undervisning og læring er ikke det samme. Læreren har ansvar for å gi god undervisning og legge til rette for læring. Men ansvaret for å forsøke å lære, det skal elevene utvikle. Tar du ansvar for å lære, kan du få til nesten hva som helst!

Kort oppsummert:

Uansett hva det er som er vanskelig for deg, så har du ansvar for å øve.

Det å øve ER faktisk å ta ansvar.