torsdag 28. mai 2015

Boktips: "Content Curation. How to Avoid Information Overload" av Steven W. Anderson


Bokserien Corwin Connected Educators Series er en liten gullgruve for skolefolk i alle stillinger. Serien består av hefter på 50 sider som tar for seg ulike pedagogiske og praktiske emner. I boka "Content Curation" skriver Steven W. Anderson om måter du kan organisere, sortere og dele informasjon på. Anbefales!

Internett er et hav av informasjon. Og det er lett å bli overveldet. Det kan være vanskelig å finne igjen saker du har lest (og som du bare finne med en gang!). Bokmerker blir fort bare en lang liste med linker uten søkefunksjon.

Som lærere er vi alltid på jakt etter historier som beveger, relevante fagartikkeler og gode filmer. Ofte ser vi hva andre deler på twitter og facebook, eller vi snubler over noe på nettet. Og ganske ofte forsvinner det igjen like fort. 

Content curation består av tre elementer:


  • Finne og samle stoff
  • Organisere stoffet
  • Dele stoffet


For å bli god på å samle fagstoff du trenger i undervsingen lønner det å følge med på andre som er interessert i det samme som deg. Bli medlem av grupper på facebook, følg folk på twitter! Anderson hevder at delingen er like viktig som det å finne det du leter etter:

If we are spending a great deal of time searching for the best information, finding it, and esuring its quality, only to keep it under wraps, what good can come from that? Think of the museum curator. If she spent all her time going to the ends of the earth to find the best pieces to tell a story and then didn't share that story with anyone, what was her point in the beginning? (side 11)

Forfatteren fremhever spesielt Evernote, Diigo og Pocket som gode verktøy for å samle og organisere linker, filmer, bilder og alt annet spennende stoff du trenger. Selv bruker jeg Pocket og er veldig fornøyd. 

Du finner flere boktips her.




lørdag 16. mai 2015

Boktips: "Assessment 3.0. Throw Out Your Grade Book And Inspire Learning" av Mark Barnes


Jeg har aldri trodd at karakterer fremmer læring. Heller ikke at de er med på å motivere elevene. Jeg tror faktisk at det er motsatt. At karakterene tar bort fokuset fra selve læringen, at de på en måte står i veien for god læring. Derfor har jeg lest boka "Assessment 3.0" (Corwin, 2015) av Mark Barnes med stor interesse. Anbefales!

Mark Barnes er fra New York og har vært lærer i over 20 år. Han har skrevet seks bøker og er en ettertraktet foredragsholder. Han driver også nettstedet Brilliant or Insane - Education on the Edge. Barnes mener at det er på tide å stryke karakterene fullstendig fra skolesystemet. I boka argumenterer han hvorfor.

Han peker på vurdering for læring, selvevaluering og dialogisk pedagogikk som andre, mer læringsfokuserte veier å gå: There is support indicating that students in an enviroment built on feedback, conversation, and self-evaluation outperform their peers in traditional classrooms on standarized tests (side 21).

Hans hovedbudskap i boka er metoden SE2R, som står for: Summarize, Explain, Redirect og Resubmit:

SE2R-plakaten viser elever hvordan de skal delta i en meningsfull diskusjon om læring. 
Han slipper til elever, lærere og skoleledere som alle forteller om egne erfaringer. Det er interessant å lese om hvordan det å fjerne karakterer kan forandre skolehverdagen. Vi får høre elever som har er blitt bevisste på sin egen læring - uten å måtte bekymre seg for karakterer underveis: I am free to be me, sier 12 år gamle Tori, without being scared of a bad grade (side 52).

Karakterer er subjektive, hevder forfatteren. Og de er derfor ikke egnet som gyldig tilbakemelding, skriver han i kapittelet The Trouble With Assessment 2.0. Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren!

I denne TEDx videoen forklarer Mark Barnes nærmere om hva SE2R-metoden er, og han snakker om hvorfor det er så vanskelig å forandre noe som alltid har vært der. Mens dét i seg selv er ingen god nok grunn til å tviholde på karaktersystemet:




Selv om Mark Barnes ønsker å fjerne karaktersystemet fullstendig fra skolen, er det mulig å følge hans metoder. All underveisvurdering kan vurderes uten karakter. Og karakterene til jul og sommer diskuteres og bestemmes av læreren og eleven i fellesskap: I inform them that we'll reflect on their accomplishments and discuss how their work fits in the A, B, C's of the grade world but, in the end, they will decide the final grade (side 73). På denne måten setter både læreren og eleven fokus på hva som er oppnådd og hva som er lært i de ulike fagene.

Du kan lese hele kapittel 5, Involving students, her.

Noen vil hevde at det viktigste er å vise hva du har lært. Jeg mener at det viktigste er å lære. Og at du lærer å sette sammen ting du har lært til kunnskap. Ellers så har du ingenting å vise fram.

fredag 15. mai 2015

Heureka! - Tverrfaglig prosjektarbeid på Nyskolen


Dette er det tredje av i alt fem innlegg som er skrevet av Sunniva Sandanger. Hun er daglig leder ved skolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen for over 10 år siden. I denne serien forklarer hun nærmere hva Nyskolen er:

HEUREKA! - TVERRFAGLIG PROSJEKTARBEID

Verden er full av opplysninger, informasjon og kunnskap. Det er så utrolig mye det går an å lære, at du kan bruke hele livet til det, uten pause, og fortsatt ikke bli halvferdig en gang.

Det betyr at det aller viktigste du kan lære på skolen, er å lære. Du må lære deg å finne den informasjonen du trenger. Du må lære deg å vite hva slags informasjon du kan stole på og hva som er useriøst. Og du må lære deg å sette sammen ting du lærer til kunnskap.

Nyskolen i Oslo har en egen metode for å få til dette. Den heter Heureka, og handler om å oppleve, lære og forske. Først sammen med alle de andre, ut fra det lærerne har planlagt, og så på egen hånd, i et tema du har valgt selv. Det er ganske vanskelig de første gangene, og alle må øve seg. Men etterhvert som du blir dyktigere til å undersøke temaer og til å skrive om dem, oppdager du også at du får mye større frihet. Når du kan Heureka-metoden kan du lære deg utrolig mye. Du kan få lov til å jobbe veldig selvstendig hvis du ønsker det, og du kan velge mer og mer fritt hva du vil forske på.

Verden ikke er laget av fag, som norsk, matte og kroppsøving. Fagene er en fin måte å organisere skolen på, men ute i verden er det ikke noe gjerde mellom samfunnsfag, naturfag og RLE. Tenker vi grundig etter, er det vanskelig å finne et tema som kun hører til i ett eneste skolefag. På skolen skal vi lære om oss selv og om verden rundt oss, og vi skal lære oss å lære. Vi skal skaffe oss opplysninger og informasjon og sette dette sammen til kunnskap - kunnskap som gjør at vi kan forstå mer av verden og, hvis vi mener at det trengs, forandre verden.

Nyskolen i Oslo mener derfor det er viktig å jobbe tverrfaglig, og det gjør vi i Heureka.

Les også:
Heureka! Prosjektmodellen på Nyskolen

torsdag 14. mai 2015

Aldersblanding på Nyskolen







Dette er det andre av i alt fem innlegg som er skrevet av Sunniva Sandanger. Hun er daglig leder ved skolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen for over 10 år siden. I denne serien forklarer hun nærmere hva Nyskolen er:

ALDERSBLANDING

I klassene på Nyskolen i Oslo går det elever som er født i forskjellige år. Tre og tre år hører sammen, bortsett fra de som går i sjuende. Sjuende er ganske mye for seg selv, og hører til både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevene går i klasser som har fra ti til fjorten elever. Klassene har egne navn som elevene finner på sammen.

Hvis du skal tegne gruppene på Nyskolen i Oslo, kan det se sånn ut:





Dessuten har vi faste grupper når vi spiser sammen, lager mat eller vasker opp, og i disse gruppene er det elever fra første til tiende trinn.

Mange skjønner at dette kan være fint for de som er yngst. Det mange ikke er klar over, er at det er enda litt bedre for de som er eldst!

Undersøkelser viser at de eldste i aldersblandede grupper lærer bedre, blant annet fordi de blir flinkere til å forklare ting. Elever som strever litt føler seg ofte mer normale i aldersblandede grupper, og da lærer de også mer. Elevene som ønsker seg flere utfordringer kan få mer tid til det. De som har jobbet mye med aldersblanding i skoler, mener også at tre og tre år sammen er det beste.

Nyskolen i Oslo mener at aldersblanding gir:

  • bedre læringsmiljø
  • mer vennskap
  • mer kreativitet
  • bedre demokrati


onsdag 13. mai 2015

Direkte demokrati på Nyskolen


Dette er det første av i alt fem innlegg som er skrevet av Sunniva Sandanger. Hun er daglig leder ved skolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen for over 10 år siden. I denne serien forklarer hun nærmere hva Nyskolen er:


DIREKTE DEMOKRATI

Nyskolen i Oslo mener at det er utrolig viktig at alle barn får lære demokrati. Det betyr å øve på demokrati, å gjøre demokrati.

Nyskolen i Oslo gjør dette hver dag:



  • morgenmøter på barnetrinnet, en felles samling med spennende tema og samtaler 
  • søskengrupper der helt forskjellige ungdommer eller barn løser faglige og sosiale oppgaver i fellesskap og blir gode til å samarbeide 
  • matlaging og andre oppgaver for hverandre 
  • åpent kontor for alle elever, eller voksne hos lederne 
  • løsningsmøter når noe er vanskelig


Og så har vi saksmøtet vårt. Saksmøtet er hjertet til Nyskolen.

Hvis du vil forandre noe på skolen, tar du det opp her. Hvis du synes vi trenger en ny regel, tar du det opp her. Hvis du vil at vi skal finne på noe spennende, tar du det opp her. Alle elever eller voksne kan melde inn saker. Vi diskuterer og vi stemmer over ting, alle har en stemme hver, enten du er elev eller voksen. Og det som blir bestemt på saksmøtet, det respekterer alle. De som var uenige også.

Denne måten å drive demokrati på kaller vi direkte demokrati.

For å lære demokrati, må vi øve på demokrati. Da må elevene øve på å ta valg. De må ha mest mulig frihet, så mye frihet som vi får til, uten at vi ødelegger for oss selv eller andre. Demokrati betyr ikke at alle gjør akkurat som de vil hele tiden.

Men det betyr at elevene må øve på å bestemme ting selv og ta ansvar for seg selv. Og så må vi alle øve på å ta vare på alle, det er da det kan bli demokrati på ordentlig.