tirsdag 31. mars 2015

Jeg deler - det burde du gjøre også!



Pedagogisk utviklingsarbeid, erfaringsdeling og deling av kunnskap foregår nå via sosiale medier og blogger og gode pedagogiske nettsteder. Det er viktig å være en del av dette!

Kommentarfeltene har blitt det nye lærerrommet og facebookgruppene det nye møterommet. Her kan du finne tips til undervisningsopplegg, tips til bøker og nettsteder, her kan du diskutere alt fra arbeidstidsavtalen til opplegg for neste norsktime. Og du får råd om god klasseledelse med deg på veien.

I bloggen Sharing: A Responsibility of the Modern Educator utdyper Jackie Gerstein dette. Hun skriver: Sharing takes on many forms. Educators can talk to colleagues, write blogs, tweet, present at conferences – both virtually and face to face, talk to the media, and/or create a media product – video, podcast, photo essay – and post online. Det er der jeg har hentet illustrasjonen fra.


Nå har denne bloggen blitt besøkt over 70 000 ganger siden starten i april for to år siden. Mye takket være deling i grupper på facebook. Jeg oppfordrer flere til å blogge, til å dele og til å spre kunnskap og erfaringer om livet i skolen!

Les også:
Gode blogger
Social Media in Education: Resource Toolkit - fra Edutopia
44 Diverse Tools To Publish Student Work - fra Te@chThought
6 Reasons Teachers Should Start Blogging Today

Høytlesing - mer enn bare bok


Les høyt, les mer, les ofte.


Høytlesing er en aktivitet som bør strekke seg langt utover det å lese for barna hjemme før de begynner på skolen. Du bør fortsette å lese gjennom barnetrinnet. Og lærere bør også sette av tid til å lese høyt fra bøker i skoletiden og på SFO.


Da jeg begynte å planlegge dette blogginnlegget kom minnene fra barneskolen strømmende. Vår frøken leste nemlig alltid for oss når vi spiste matpakka. Hun leste all slags bøker. Og for en bokorm som meg var det en fryd!


Litteraturhistorien er full av gode bøker! Noen av mine personlige favoritter er Den hemmelige hagen (Frances Hodgson Burnett), Veien til Agra (Aimée Sommerfelt), Momo og kampen om tiden (Michael Ende) og Brødrene Løvehjerte (Astrid Lindgren), som jeg som 9-åring leste sommeren etter at faren min døde.


Bøker er så mye mer enn avokobling. Goboken.no lister opp 10 gode grunner til å lese høyt:


1. Høytlesing gir samspill og ro
2. Høytlesing nærer sansene
3. Høytlesing gir kjærlighet til bøker og  læring
4. Høytlesing pirrer forestillingsevnen
5. Høytlesing gir god lytteevne
6. Høytlesing gir god forståelse
7. Høytlesing og prat gir smarte barn!
8. Høytlesing gir bedre ordforråd
9. Høytlesing gir god konsentrasjon og hukommelse
10. Høytlesing gir forståelse av bilder og  trykk

Vi har alltid lest høyt hjemme. Og dermed trålet i gjennom Narnia-bøkene, Ringenes Herre og Hobbiten, Phenomena-bøkene, bøker av Roald Dahl, Den lille prinsen og en hel haug med andre nye og gamle bøker.

Høytlesing er altså mer enn bare bok. Den svenske professoren Ingvar Lundberg hevder at en högläsningsstund innebär mycket mer än att förmedla bokens innehåll. Under högläsningen får barnen lära känna orden, hur de hör ihop och hur berättelser är uppbyggda. 

Les også:
Liste over klassiske barnebøker
10 gode grunner for å lese for barnet ditt
Viktig med høytlesing
Høytlesing gjør barna skoleflinke
Høytlesing: Amen eller ja, men...
Läs högt för era barn!
Kvifor det er så viktig å lesa saman med barna
Å lese for barna utvikler hjernen deres
Slik endrar lesing hjernen din

Gode pedagogiske nettsteder: Edutopia.org - en ny verden av læring



"Our vision is of a new world of learning based on the compelling truth that improving education is the key to the survival of the human race."

Edutopia
sitt mål er å skape en ny verden av læring. En verden der elever og foreldre, lærere og skoleledere, politikere og alle andre involverte har kompetanse til å endre utdanningen til det bedre. En verden hvor skoler underviser i prosjektbasert læring, sosial -emosjonell læring og alle har tilgang til ny teknologi. En verden hvor innovasjon er regelen, ikke unntaket. En verden der elevene får livslang læring og bidrar positivt til utviklingen av framtiden.


Du finner stoff om de fleste fag og emner, og dessuten videoer og filmer. Siden er grunnlagt av filmskaper George Lucas og The George Lucas Educational Foundation.

Du kan for eksempel abonnere på nyhetsbrevet og få gode tips rett i innboksen. Du finner Edutopia både på facebook og twitter.

Du finner flere gode pedagogiske nettsteder her.


mandag 30. mars 2015

Ny film: "Kampen om klasserommet" har premiere i april (2015)


Den nye filmen, "Kampen om klasserommet", har premiere på Saga Kino i Oslo torsdag 23. april 2015. Den er regissert av Trygve Hagen - og han ønsker å skape debatt! 
I etterkant av premieren legges det derfor opp til en diskusjon om temaet filmen tar opp. Den skal jeg se. Skal du?

Filmen handler om en filmregissør som er blitt engasjert av rektor på en videregående skole, en tidligere studiekamerat av ham, til å være filmlærer i mediefag. Han kaster seg uti jobben med stor entusiasme, men oppdager til sin store forbauselse at det er elevene som bestemmer i skolen, ikke lærerne.


Regissøren ønsker ikke å begrense debatten til ett bestemt tema. Men håper at temaet om statusen til lærerne blir belyst. Hvis vi sier at jeg synes lærerene har for lav status så er det ihvertfall en av tingene jeg håper kan bli belyst i en debatt, sier han.

Filmen har en egen side på facebook, hvor du også kan se et par teasere for filmen og du finner den også på twitter.

fredag 27. mars 2015

Gode pedagogiske nettsteder: MittKlasserom.no - verktøy, tips og ideer



MittKlasserom.no er en nyoppstartet ressursblogg drevet Maren Lie Malmo. Hun ønsker å dele gode verktøy, gode tips og gode ideer. Jeg anbefaler alle som jobber i skolen å ta en titt innom!

Siden oppstod da jeg ønsket å samle alle de gode ideene, oppleggene, verktøyene jeg kom over, og dele dem med andre. Ikke bare lærere, men også elever og foreldre. Målet er å forenkle en ufattelig travel hverdag, dele og inspirere. Sørge for at man ikke må finne opp kruttet på nytt hele tiden, forteller hun i en epost. 
Jeg tror siden min kan påvirke først og fremst med ideer og inspirasjon, og forhåpentligvis bidra til at hverdagen i skolen blir litt enklere.

Eksempler på ting du finner her er for eksempel disse illustrasjonene:



Alt du finner på bloggen kan du bruke og dele fritt (husk å linke tilbake til siden for å vise hvor du fant det!). Siden er som sagt nyoppstartet, men med tiden er målet at den blir et nettsted med en solid ressursbank!

Maren Lie Malmo jobber på Hyllestad skule (1.-10.trinn), den eneste skolen i Hyllestad kommune, Sogn og Fjordane, og tar en Master i Undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen. Der ser hun på norsk skoles vurderingspraksis og da først og fremst hvordan elevene opplever den.

Bloggen har også en egen side på facebook. Du finner flere gode pedagogiske nettsteder her.

torsdag 26. mars 2015

Gode pedagogiske nettsteder: Mennesket.net - om historie og samfunnsfag


Mennesket.net er en nettside for fagene historie, samfunnsfag (og litt sosiologi). Siden er drevet av Lars Terje Hellum. Selv om nettstedet henvender seg til pensum i videregående skole, kan den også brukes av lærere på ungdomstrinnet. Anbefales!


Siden startet som en ide om å lage et oversiktlig nettbasert historieverk som gav alle tilgang til både eldre- og nyere historie, og etter hvert også noe samfunnsfag og sosiologi, der de var og når de trengte det, skriver Lars Terje Hellum når jeg spør ham om hva formålet med siden er. De fleste sidene som eksisterte hadde mange gode oppgaver og lenker til kilder, men ingen hadde hele tekster og gode forklaringer på historiske og samfunnsfaglige emner.

Og nettopp disse tekstene som gjør at denne siden er en ekstra god ressurs for lærere. Det er rett og slett et imponerende arbeid som ligger til grunn! Sjekk for eksempel denne om Den franske revolusjon og napoleonskrigene.

Siden ble åpnet i 2013 og har siden starten blitt besøkt nesten 200 000 ganger.

Siden har faner for eldre historie, nyere historie og sosiologi og dekker de fleste emner innenfor fagene.

Artiklene skal være lettleste og ha pedagogisk innhold i form av bilder, tabeller, illustrasjoner og oppgaver som dekker flest mulig læreplanmål. De skal også inneholde lenker, adresser og kildehenvisninger som er lette for elevene å forfølge i forbindelse med eget arbeid. Dette er et pågående arbeid og endringene vil komme gradvis. Foreløpig er det flervalgsoppgavene som er prioritert, men målet er at flere oppgaveformer skal komme etterhvert som tekstene revideres og forbedres. 

Du finner flere gode pedagogiske nettsteder her.

tirsdag 24. mars 2015

Skriving i alle fag



18. mars var jeg på kurs om skriving i alle fag i regi av Cappelen Damm. Det var inspirerende, særlig siden jeg for tiden ikke underviser i norsk. Skriving er en av de grunnleggende ferdighetene skoler og elever skal jobbe med. Og kursholder Pål Lundberg la fram en grundig presentasjon. Lundberg jobber på Torstad ungdomsskole i Asker. Du kan nå se hele presentasjonen, "Skriving i alle fag - utvikling og synleggjering av kunnskap i alle fag"her.

Arrangementet var en del av satsingen Ungdomstrinn i utvikling, hvor også Nyskolen i Oslo deltar. 

I artikkelen "Prinsipper for god skriveopplæring" på nettsiden til Utdanningsdirektoratet skriver de: Tradisjonelt har norsklæreren hatt ansvaret for lese- og skriveopplæringen i skolen. Innføringen av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet stiller nye krav til hver enkelt faglærer når det gjelder lese- og skriveopplæringen. Undervisning i lesing og skriving kan ikke lenger isoleres fra det å lære et fag og det å lære å uttrykke seg i faget. Læring er å bli stadig mer fortrolig med fagets tekstkultur. God skriveopplæring handler om språket i praktisk bruk, det som vi i mangel på norske begrep kaller literacy.

At skriving er viktig er noe alle lærere vet. Men å jobbe med tekst i alle fag er mer enn bare skriving. Det handler om å lære seg å uttrykke seg på de ulike fagenes premisser, å bruke og forstå uttrykk som er særegent for faget. Alle lærere er dermed skrive- og leselærere i tillegg til å være faglærer. 

Nettet er fullt av gode tips og råd om skriving. Nederst i denne bloggen har jeg derfor lagt til noen linker jeg mener er gode og som kan gi kunnskap og inspirasjon om emnet. Lundberg trakk fram blant annet Normprosjektet som en god kilde:




"Normprosjektet", 2012-2016 har som mål å bidra til bedre forskingsbasert kunnskap om hva du kan forvente av skrivekompetanse hos elever på ulike trinn i løpet av skoletiden. I tett samarbeid med skoler over hele landet har prosjektet utviklet nasjonale standardar, eller forventningsnormer, for skrivekompetanse. Disse danner utgangspunkt for skriveopplæring og vurdering av skriving i alle fag.

Presentasjonen, "Skriving i alle fag - utvikling og synleggjering av kunnskap i alle fag", gjengis med tillatelse fra Pål Lundberg.

Les også:
Skriving i framtidas skule
Skrivesuksess for norske elever
Prinsipper for god skriveopplæring
Ti teser om skriving i alle fag av Jon Smidt
Argumenterende skriving - hefte (PDF) fra Skrivesentret

lørdag 21. mars 2015

Boktips: "Gnistrende undervisning. Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign" av Jørgen Moltubak


Dette er en bokomtale.


Dette er en bok. Med den vil jeg starte en revolusjon, slår forfatteren fast som de to første setningene i boka "Gnistrende undervisning" (Gyldendal Akademisk, 2015). Bokas hovedbudskap er at veien til en tilpasset opplæring for 100% av elevene i skolen går via god klasseledelse.

Boka er en praktisk bok for alle som jobber i skolen. Den er inspirerende og full av konkrete tips og inneholder teori praktiske eksempler og oppgaver. Og oppgavene er godt egnet til bruk på teammøter og andre møter i skolen der du jobber med skoleutvikling. Anbefales!

Hvis du skulle lage en liste over alt en lærer må tenke i løpet av en undervisningstime, ville det blitt en veldig lang liste. Moltubak forenkler dette ved å liste opp 5 kontrollpunkter du som lærer trenger for å kontrollere helheten (side 48):
  • Rommet
  • Tiden
  • Handlingen
  • Oppmerksomheten
  • Fortellingens hovedperson

Hvert av punktene blir grundig beskrevet i kapittel 3.

Alle skal med. I alle timer. Hver dag. Dersom du som lærer aksepterer at 20% av elevene i en klasse (6 av 30) ikke lærer det de skal i en undervisningstime, og dette gjentar seg i time etter time, blir disse sittende igjen uten tilstrekkelige faglige resultater (...) Dersom lærere, elever, skoleledelse og foreldre aksepterer (...) at man er fornøyd dersom 80% av elevene (24 av 30) lærer det de skal, mens man for de øvrige kanskje er fornøyd dersom de "ikke forstyrrer undervisningen", er det dette resultatet man ender opp med i det store regnestykket (side 17).

Alle elever skal oppleve mestring, de skal oppleve læring. Og de skal oppleve det i alle timer, hver dag. Det er en stor oppgave - men det er en oppgave du tar på deg når du begynner å jobbe i skolen. Forfatteren beskriver prinsippet om inkludering på en god måte: Det å oppleve mestring gjennom å være en likeverdig deltaker i et menneskelig fellesskap, er en grunnleggende mestringsopplevelse (side 19).


Boka handler om mye mer enn inkludering. Men det er såpass viktig at det ikke kan understrekes nok! 


Boka er delt inn i tre deler:

1) Det som er viktig
2) Hvordan man gjør det
3) Hvordan få undervisningen til å gnistre

I hver av de tre delene får du konkrete råd til hvordan du kan bedre din egen undervisning. Selv har jeg jobbet som lærer i over 10 år. Jeg er ikke utlært. Og denne boka har gitt meg en rekke gode tips, ny kunnskap og minner meg på hvor viktig det er å inkludere alle elevene i undervisningen.

Jørgen Moltubak er utdannet litteraturviter og lektor og har i tillegg studert idehistorie og psykologi. Han har jobbet i til sammen 15 år som kursutvikler og lærer innenfor områder som kreativ skriving, studieteknikk og entrepenørskap og har undervist på  alle nivåer i skolen.

Boken har sin egen nettside og Facebook-side, hvor det blir postet oppdateringer. Der går det også an å legge igjen e-postadressen sin for å få fem nyttige klasseledelsestips i innboksen. 

"Gnistrende undervisning" ble lansert på arrangementet "En gnistrende, pedagogisk aften", 11. februar 2015, i Skoklefallsalen på Nesodden. Se videoer fra arrangementet her.

Flere boktips finner du her.

Les også:
Drømmelærerens engasjement - et intervju med forfatteren (Fabelaktig formidling)

torsdag 19. mars 2015

Lag brøkoppgaver og andre matematikkoppgaver med Matematikbogens generator


For innlæring av omregning av brøk og finne fellesnevner anbefales matematikbogen.dk sine oppgaver om pizzaregning. Der finner du mange og varierte oppgaver fiks ferdig til å printe ut. 


Matematikbogen har også en generator som lager brøkregnestykker med like eller forskjellige nevnere. Du kan bruke generatoren til å lage (nesten) alle mulige andre regnestykker også. Dette er et glimrende verktøy som gjør planlegging av undervisning til en fryd!


På sidene til Matematikksenteret ligger det forslag til oppgaver som kan benyttes i forhold til de ulike kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Hvert enkelt mål og trinn kan velges. Dette er en fantastisk ressurs som er til stor hjelp for planleggingen og gjennomføringen av undervisningen!

Multi har også en god generator du kan bruke på de fire regningsartene.


onsdag 18. mars 2015

Nyskolen i studenttidsskriftet Pedagogisk profil - Demokrati i praksis


Nyskolen har hatt besøk av studenttidsskriftet Pedagogisk profil (1: 2015). Og nå er saken kommet på trykk! De besøkte oss en onsdag - når det var saksmøte på skolen. Saken har fått tittelen "Nyskolen - demokrati i praksis".

På Nyskolen har vi saksmøte èn gang i uka. Møtet er obligatorisk for alle elever og ansatte. Møtet ledes av en gruppe elever fra ungdomstrinnet. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skriver den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger de fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har èn stemme. Les mer om saksmøtet her

Les reportasjen om Nyskolen ved å klikke på bildet under:

Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (NOU 2015:2)



Djupedalutvalget foreslår at barneombudet skal bli et mobbeombud med makt til å straffe kommuner som ikke griper inn mot mobbing.

Øystein Djupedal er fylkesmann i Aust-Agder og leder av Djupedalutvalget, også kalt mobbeutvalget. I en kronikk peker utvalget på fem hovedutfordringer for at alle elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø uten krenkelser og mobbing.

1. Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt:

2. Skolekultur – skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

3. Involvering og samarbeid – elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet

4. Ansvarliggjøring og systematikk – skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull

5. Organisering – ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig og er ikke en likeverdig tjeneste for skoler og skoleeiere:

Les hele kronikken i Agderposten (18.03.2015)

“Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø” (NOU 2015:2) blir lagt fram for kunnskapsministeren i dag, 18. mars 2015.


Les mer om mobbing her:

tirsdag 17. mars 2015

Extreme Love: Autism - en film om autisme


"Extreme Love: Autism" er en britisk TV-dokumentar av og med Louis Theroux for BBC. Den ble først sendt 19. april 2012.

Theroux besøker en av de beste skolene i USA for autisme, DLC Warren i New Jersey. Der møter han elevene og deres familier og får et glimt av hvordan livet er for dem og opplever gledene og påkjenningene det er å leve med autisme:


Extreme Love: Autism by ahayee

søndag 15. mars 2015

Lærere på sosiale medier - gode grupper på facebook


På facebook finnes grupper og sider for nesten alt. Blant disse er det noen gode grupper for lærere. Under er en liste over de jeg mener er gode - og jeg er medlem av alle sammen. Det fine med disse gruppene er at du kan dele og diskutere og mene med folk du ellers ikke har kontakt med. Jeg tar veldig gjerne imot tips om andre og gode grupper på facebook som er relevante for lærere! 


Her finner du en oppdatert liste over grupper for lærere på facebook - og her finner du lister over lærere på twitter.

Undervisningsopplegg
“Er du lærer? Er du lei av å finne opp kruttet selv hver gang du skal i gang med et nytt tema? Har du noen gode minner fra da du selv var elev? Er svaret ja på et eller flere av disse spørsmålene er dette gruppa for DEG. For at denne gruppa skal bli nyttig for DEG og alle andre er imidlertid viktig at nettopp DU legger inn et bidrag. Et opplegg du har prøvd og som fungerte bra med en kort beskrivelse, en bra link til en nettside, forslag til jul/påskestæsj, eller rett og slett et godt tips. Oppfordringen blir dermed følgende: Ikke sitt å rug på dine gode undervisningsopplegg. Del dem og stjel dem!”

Undervisningstips
“Her kan vi dele ulike undervisningstips med hverandre.”

Status lærer
“Gruppen er tenkt som et profesjonsfelleskap hvor vi sammen skal kjempe for å bedre lærernes betingelser og status, og for kvalitet i skolen.

Folk er svært forskjellige så vi må alle ha respekt og takhøyde for at andre har en annen språkform og humor enn en selv. Derfor, les alt i beste mening, men samtidig bør man absolutt holde seg fra personlig sjikane.

Gruppen er ikke knyttet til en bestemt fagforening, parti eller særskilte interessegrupper, det står enhver fritt å diskutere alt med tilknytning til læreryrket.”

Spesialpedagogisk forum
“Spesialpedagogisk forum er ei gruppe der spesialpedagogar kan dele aktuelt fagstoff og reflektere omkring teori, forsking og spesialpedagogisk praksis.”

Skoleledelse for framtiden
“En arena for å dele faglige refleksjoner, litteraturtips, forelesnings- og konferansetips og ellers ide'er og tanker om det som skoleledere, skoleutviklere og skoleforskere over det ganske land er og kan bli opptatt av.”

Kunst og design i skolen
“En gruppe for Kunst og design i skolen, interesseorganisasjon for formgiving, kunst og håndverk. Kunst og design i skolen gir ut bladet FORM.”

Vurdering for læring - lærende nettverk
“VURDERING FOR LÆRING er en gruppe for alle lærere, skoleledere og skoler som er med i satsingen Vurdering for læring. Gruppa har som mål å være en arena for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Her kan du lese og dele undervisningsopplegg, finne og dele linker og aktuelle ressurser om vurdering for læring.”


DIS- data i spesialundervisningen!
"Nettverk for IKT-ansvarlige/interesserte pedagoger/ansatte ved Follo barne-og ungdomsskole, Haug skole og ressurssenter, Skåningsrud skole og ressurssenter, Sofiemyråsen skole og ressurssenter avd. Sofiemyrtoppen, Frydenhaug skole og ressurssenter samt andre samarbeidspartnere!"


Norsk som andrespråk
"Dette er ei gruppe for oss som underviser elevar i norsk som andrespråk i grunnskulen, vgs og andre. Her kan du dela idèar, spørsmål eller råd om undervisningsopplegg med oss andre. Her er det òg plass til spørsmål og svar om lover, planar og andre rammer rundt språkopplæringa til denne elevgruppa."


Engesklærere
"Gruppe for engelsklærere på barne- og ungdomstrinnet, videregående skole og eventuelt andre arenaer. Formålet med denne gruppen er å lage en ressurs for alle som underviser i engelskfaget . Alle andre med interesse for faget er også hjertelig velkommen. Håper vi kan stille spørsmål, dele ressurser, linker, opplegg, gleder og kanskje en og annen frustrasjon."


Matematikkdidaktikk
"Dette er en gruppe for personer som ser nytten av å dele og informere om forhold som kan forbedre undervisningen i matematikk. Som medlem vil du til enhver tid være førstehånds informert om hva som skjer med matematikkfagene i norsk skole og få en rekke tips om hva som fungerer ift resultater i matematikk. Vårt motto: Keep om sharing!"


Naturfagdidaktikk
"Dette er en side som raskt og enkelt skal ta for seg spørsmål knyttet til læring og undervisning i naturfag, samt kjemi, biologi og fysikk, slik at vi blir bedre lærere!"

"Her kan vi utveksle erfaringer og stille spørsmål om koding i skolen."

Les også:
10 grunner til å lære elever om sosiale medier

fredag 13. mars 2015

Barn med autismespekterforstyrrelse i skolen - tenk langsiktig og helhetlig


Barn med autismespekterforstyrrelse er en gruppe barn som er like ulike som alle andre barn. De har det til felles at de har samme diagnose. De må møtes med anerkjennelse og respekt. Det kan imidlertid være vanskelig “å nå inn” - derfor er det viktig med kunnskap. 
I denne bloggen deler jeg derfor noe av det jeg har funnet, og som er god og relevant informasjon for alle som jobber i skolen og SFO. 

Autismeforenigen driver med aktivt informasjonsarbeid og har vært hos oss på Nyskolen i Oslo. De gir følgende råd til skoler. Skolen og læreren skal:

  • Forebygge stress
  • Tilrettelegge for retrettmuligheter
  • Ta eleven i å gjøre noe riktig; ros og belønn positiv atferd!
  • Si hva eleven skal gjøre, hva som er vanlig å gjøre
  • Unngå å fokusere på det eleven ikke skal gjøre
  • Vær tydelig og konkret (ikke anta at eleven forstår)
  • Tilrettelegg for mestring
  • Gi tilstrekkelig med tid
  • Tenk langsiktig og helhetlig
  • Tilrettelegg for elevens sosiale behov!

Dersom du har mistanke om at en av dine elever har en autisimespekterforstyrrelse, eller eleven er under utredning, eller nettopp er ferdig utredet - så kan du uansett sette igang disse tiltakene. Det er ikke nødvendig å vente på vedtak om spesialundervisning. I mange tilfeller vil det heller ikke være behov for spesialundervisning, da disse elevene som regel er faglig meget sterke. En autismespekterforstyrrelse kalles gjerne for en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Det er ikke en sykdom. 


Autismeforeningen har også utarbeidet en serie av fire hefter, som beskriver det pedagogiske tilbudet til barn og ungdommer med ASD. Målgruppen er i første rekke pårørende til barn og ungdommer med ASD, pedagogisk personale og andre som er involvert i arbeidet for diagnosegruppen. Heftene er velegnet til informasjon og diskusjon på skoler og på SFO. Hensikten er å gi kortfattet informasjon om diagnosegruppen og hva et godt pedagogisk tilbud til gruppen inneholder:

Førskolebarn med ASD
Barn med ASD i barneskolen
Ungdom med ASD i ungdomsskolen
Ungdom med ASD i videregående skole


Hjelp til hjelp, nettportalen for psykisk helse, drives på frivillig basis og de tar ikke betalt for sine tjenester. De har publisert artikkelen Barnet med Asperger: Basiskunnskap for foreldre, skoler og barnehager. De skriver:

“Mange voksne som jobber tett med barn og unge med Asperger-problematikk forstår ikke hvor lite de forstår om autisme. Men mye endrer seg når de får et innblikk i hva autisme faktisk innebærer både på godt og vondt. En slik grunnleggende forståelse er en forutsetning for god tilrettelegging hjemme, i skolen og i barnehagen. Her leser du en lettfattelig innføring for å forstå barn og unge innenfor autismespekteret, og spesielt i forhold til barn og unge med Asperger". 

Jeg anbefaler alle som jobber i skolen å lese denne artikkelen. Den er meget grundig, informativ og gir konkrete tips. Les hele artikkelen her.





Les også:
Asperger syndrom: Håndbok - Informasjon og tips til lærere i grunnskolen

onsdag 11. mars 2015

Solformørkelse 20. mars (2015) - tips til ting å gjøre i klasserommet


Fredag 20. mars er det solformørkelse! Dagen er derfor perfekt for å lære om hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre. Ta med barna ut! Det er 46 år til neste gang vi kan oppleve dette fenomenet i Norge.

Gunnhild Aasprang har laget et opplegg du kan bruke i undervisningen. Du finner opplegget på denne adressen. Her kan du finne alt du trenger å vite om solformørkelsen og en aktivitet som du kan bruke både med egne barn og i klasserommet. Du finner også mange linker til filmer og nettsteder.

I tabellen under kan du lese av når du bør gå ut og rette blikket mot himmelen. Du kan også lese hvor stor prosent av sola som er dekket til av månen ut i fra hvor du er i landet og hvor høyt sola står på himmelen:



StedDelvis fase
starter
Maksimal
fase
Delvis fase
slutter
Formørkelses-
grad †
Solhøyde ‡
Oslo 09:46:36 10:53:20 12:02:02 88,6 %27°
Fredrikstad 09:45:46 10:52:44 12:01:42 87,4 %28°
Lillehammer 09:48:05 10:54:26 12:02:37 90,4 %26°
Porsgrunn 09:44:36 10:51:24 12:00:20 88,3 %28°
Kristiansand 09:41:46 10:48:34 11:57:46 88,1 %28°
Stavanger 09:41:17 10:47:29 11:56:10 90,9 %27°
Bergen 09:43:11 10:48:58 11:57:03 93,0 %25°
Førde 09:45:12 10:50:46 11:58:29 94,0 %25°
Ålesund 09:46:58 10:52:17 11:59:36 94,9 %24°
Geilo 09:45:31 10:51:43 12:00:00 91,2 %26°
Røros 09:50:51 10:56:51 12:04:28 91,7%25°
Trondheim 09:51:20 10:56:56 12:04:08 93,4 %24°
Namsos 09:53:31 10:58:53 12:05:40 93,9%24°
Mo i Rana 09:57:46 11:02:43 12:08:44 94,3 %22°
Bodø 09:59:09 11:03:44 12:09:18 95,2 %22°
Harstad 10:02:19 11:06:27 12:11:20 95,7 %20°
Tromsø 10:04:46 11:08:41 12:13:10 95,4 %20°
Kautokeino 10:06:47 11:11:09 12:15:51 92,5 %21°
Alta 10:07:47 11:11:45 12:16:01 93,5 %20°
Hammerfest 10:08:39 11:12:19 12:16:15 94,1 %19°
Kirkenes 10:12:07 11:16:16 12:20:19 89,6 %20°
Longyearbyen 10:11:53 11:11:56 12:12:20 100 %11°

(Tabellen er hentet fra Himmelkalenderen.)

En annen aktivitet du kan er gjøre, er å bygge ditt eget solteleskop. Det kan du enkelt gjøre med to stykker papp eller en pappkartong. Da kan du betrakte en solformørkelse på indirekte – og trygt – vis. Se hvordan du bygger ditt eget teleskop i denne guiden fra Illustrert vitenskap.
Stellarium er et planetariumprogram for din datamaskin som er gratis og åpen kildekode. Det viser en realistisk himmel i 3D, akkurat som det du ser med det blotte øye, kikkert eller et teleskop. Sjekk ut opplegget her.
Her kan du lese hvordan du kan observere sola på en billig og sikker måte.

tirsdag 10. mars 2015

Hvordan tilrettelegge skoledagen for barn med ADHD


I denne bloggen skriver jeg litt om hvordan du som lærer kan tilrettelegge skoledagen for barn med ADHD, og noen ting som er viktige for lykkes. Dette er ikke ment som en utførlig liste med oppskrifter, men heller tips og vink om hva som er viktig å tenke på og hvor du kan finne relevant informasjon. Lykke til!

Det er usikkert hvor mange barn som har ADHD, men ifølge Folkehelseinstituttet har 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. I 2005 fikk vel 11 000 barn og unge under 18 år behandling med legemidler, viser tall fra Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 18 år.


Det er også store kjønnsforskjeller. Blant barn som henvises til spesialist, er det inntil ni gutter for hver jente som får diagnosen ADHD. Det er stor grunn til å tro at det er underdiagnostisering av jenter. Fire av fem som ble behandlet med legemidler i 2005, var gutter, viser tall fra Reseptregisteret i Norge. Blant voksne var to av tre menn.


Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) har publisert et faktaark som gir svar på mange vanlige spørsmål du som foresatt eller lærer står overfor i møte med ADHD.

Barn med ADHD er like forskjellige som andre barn. Men det er likevel noen fellesnevnere. Elever med ADHD har gjerne en spesifikk senmoding. Dermed kan de ligge langt etter de andre i klasse, mens evnene ellers kan være adekvate for alderen. Dette henger sammen med eksekutive funksjonene i hjernen:

  • Arbeidsminne
  • Evne til planlegging
  • Hemming av atferd
  • Å komme i gang med aktiviteter
  • Å være fleksibel for endringer


Det sier seg selv at disse eleven trenger en strukturert skoledag. Struktur og forutsigbarhet er nødvendig. Den gode strukturen har til hensikt å hjelpe eleven til å gjøre så få feilvalg som mulig. God stabilitet og faste rutiner er et gjennomgående prinsipp for å gi eleven nødvendig oversikt, forutsigbarhet og trygghet.

Mange barn med ADHD er svært kreative. Og jeg mener det er en god ting å dyrke denne egenskapen. Det kan skape mestringsfølelse som igjen kan være en hjelp i en vanskelig skolehverdag.

Det aller viktigste når du jobber med barn med ADHD er at du setter deg inn i hva det innebærer å ha diagnosen og forstår hvilke tiltak du bør iverksette for å hjelpe barnet til å få en best mulig hverdag. Det er også avgjørende at du har innlevelsesevne og humoristisk sans. Uten disse personlige egenskapene vil hverdagene bli tunge for både deg og eleven, sier spesialpedagog ved Nyskolen i Oslo, Janne Rønningen.

Det stilles altså store krav til læreren og skolen. Men det er helt nødvendig for å skape en god hverdag for eleven. Foreningen ADHD Norge har publisert en guide til lærere i grunnskolen og videregående skole. Der fremhever de at tilpasset opplæring for ADHD-problematikken er avgjørende for om eleven lykkes eller ikke. Det må være en plan på opplæringen, og det må arbeides systematisk. Dette må skje uavhengig av om eleven har tilpasset undervisning eller rett på spesialundervisning etter §5 i opplæringsloven. Tilretteleggingen må ikke bare fokusere på fag, men også på de sosialpedagogiske utfordringene. Det må være et tett samarbeid med foresatte og jevnlig evaluering av tiltakene som blir satt i gang. Eleven må altså følges opp i alle pauser og overganger.

En god dagsplan kan være avgjørende for hvordan skolehverdagen arter seg for mange elever. En god dagsplan må inneholde disse aspektene:

  • Tid: Elevene må vite når ting skal skje
  • Sted: Elevene må vite hvor de skal være
  • Personer: Elevene må vite hvem det skal være sammen med!
  • Aktivitet: Elevene må vite hva som skal skje!


I boka “Kan de ikke bare ta seg sammen” (Gyldendal, 2004) redegjør Lisbeth Iglum Rønhovde for moderne medikamentell behandling og ulike alternativ til medisin. Boken er full av eksempler og konkrete ideer til hvordan en kan tilrettelegge situasjoner for å fremme barn og unges faglige og sosiale utvikling, både i hjemmet, i barnehagen, på skolen og i SFO. Forfatteren deler inn i fire typer tiltak: medisinske tiltak, holdningsarbeid, pedagogiske tiltak og atferdskorrigering, og hun har viet et kapittel til hvert av dem. Les anmeldelse av boka her. Boka anbefales til alle som har med barn med ADHD å gjøre.

søndag 8. mars 2015

Boktips: "Eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever. Begavede elever og begavede elever med lærevansker" av Branca Lie


"Eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever" (Cappelen Damm Akademisk, 2014) gir en grundig beskrivelse av begavede elever med lærevansker – et felt som er ukjent i norsk pedagogisk/psykologisk praksis og utdanningsforskning, noe som gjør at boka er unik i sitt slag.
Den har et spesielt fokus på grunnskoleelever og gir svar på noen problemstillinger som forskere, pedagoger, psykologer og lærere er opptatt av, f.eks.:
  • Hvordan identifiserer vi eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever, og hvorfor er det så viktig å oppdage (identifisere) dem?
  • Hvordan skal vi undervise begavede elever og begavede elever med lærevansker? 
  • Hvilke faktorer kan bidra til videre utvikling av begavelsen hos disse elevene?

Boka er basert på forfatters forskning og undervisning innen feltet og den presenter en grundig innføring i hvem eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever er, og hva nyere forskning sier om disse elevene. Det gis en beskrivelse av caser som gjelder begavede elever med dysleksi og begavede elever med ADHD. Budskapet i denne boka er at begavede elever med lærevansker (dobbelteksepsjonelle elever) ikke er funksjonshemmede elever, men «different learners», og at det må rettes fokus på disse elevene i det norske skolesamfunnet.

Målgruppa for boka er studenter i psykologisk, spesialpedagogisk og pedagogisk utdanning og lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet. Dessuten fagfolk som jobber med elever i ulike pedagogiske miljøer, sosialrådgivere og PPT. Den kan også være av interesse for foreldre som vil forstå bedre begavelsen og vanskene hos sine barn.

Branca Lie er dr.scient. og førsteamanuensis ved avdeling for psykologi ved Høgskolen i Lillehammer. Hun underviser i ulike psykologiske og spesialpedagogiske emner og har faglig ansvar for psykologistudenter i pedagogisk psykologi, og er også ekstern foreleser ved Universitetet i Oslo.

Les også omtale av boken på Krumelurebloggen.

Flere boktips finner du her.