søndag 22. februar 2015

Proaktiv forebygging av problematferd i skolen


I boka "Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger" av Thomas Nordahl, Mari-Anne Sørlie, Terje Manger og Arne Tveit beskrives ulike tiltaksmodeller for proaktiv forebygging av problematferd i skolen. En av de virksomme tiltaksmodellene som trekkes frem dreier seg om lærerens undervisningspraksis og sosial kompetanseutvikling. Det skal jeg skrive om i denne bloggen.

Det gjelder å være proaktiv og ikke bare reaktiv i forhold til problematferd. Å kun være reaktiv i forhold til uønsket atferd viser seg å ha liten eller ingen effekt. I stedet må du altså drive god klasseledelse og øve systematisk på sosiale ferdigheter i klasserommet.

Ifølge Atferdesenteret kan du dele opp problematferden slik:

Mindre alvorlig problematferd: elever som bråker, som avbryter og forstyrrer undervisningen, som distraherer medelever, som forlater plassen sin, eller som inntar en passiv rolle.

Alvorlig problematferd: norm- og regelbrudd, alvorlige konflikter, fysiske konfrontasjoner, mobbing, stjeling og hærverk.

Når det gjelder alvorlig problematferd er det som regel ikke nok bare med god klasseledelse og systematisk øving på sosiale ferdigheter i klasserommet, men det hjelper. Når det gjelder mindre alvorlig problematferd er det derimot stor sjanse for å lykkes.

Sosial kompetanseutvikling og sosial ferdighetstrening er gode måter å forebygge problematferd. Forskning har påvist nære sammenhenger mellom problematferd, sosial kompetanse og skolefaglig kompetanse. For at arbeidet skal få positive virkninger, kreves det at skolen jobber planmessig, metodisk, variert, systematisk og over minimum ett år.

Det finnes altså ingen quick fix! Og det meste av jobben gjøres av lærerne i klasserommet. God klasse- og undervisningsledelse danner en slags grunnmur der du fremmer oppmerksomhet og arbeidsinnsats, slik at du når de pedagogiske målene for timen uten alt for mange avbrytelser. Følgende fire punkter er viktig å tenke på:

  • å skape arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene
  • å fremme elevens sosiale kompetanse og prososial atferd
  • å skape samhold og trivsel i klassen
  • å stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner

Det er også viktig å ha et godt samarbeid med eksterne fagfolk som helsesøster, barnevernet og PPT for å lykkes med arbeidet. Dette er folk som kan bidra med kompetanse som ikke nødvendigvis allerede finnes på skolen.

Forfatterne av boka skriver at når det gjelder klassesentrerte tiltak, er restrukturering av klasseromsundervisningen med vekt på proaktiv klasseledelse, i kombinasjon med interaktiv undervisning og samarbeidslæring, noen av de mest lovende innsatsområdene for å forebygge problematferd blant elevene (side 120). 

Interaktiv undervisningsmetode innebærer at lærerens løpende vurderinger av elevens faglige prestasjoner i løpet av året bestemmes av den samme elevs mestring og framgang siden forrige vurdering - og ikke ved å sammenligne med andre elever. Sagt med andre ord bruker du Vurdering for læring som metode eller måte å tenke på. Les mer om Vurdering for læring her.

Samarbeidslæring er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon. Samarbeidslæring bygger på fem grunnleggende elementer:

  • Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
  • Lik og jevnbyrdig deltakelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
  • Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
  • Utvikle samarbeidskompetanse i par og små grupper og øve sosiale ferdigheter
  • Prosessvurdering
Det er også lurt å lage en oversikt over elevenes ferdigheter, talenter og interesser. Møt barnet der han/hun er faglig, sosialt og emosjonelt. Bruk det du finner ut til å hjelpe elevene til å utvikle seg positivt faglig, sosialt og emosjonelt. Her er noen forslag til strategier og aktiviteter:

For å få en oversikt over den sosiale kompetansen i klassen, eller på skolen må du først kartlegge. Her er ulike skjema du kan bruke i dette arbeidet sortert etter alder. På Nyskolen i Oslo har vi utviklet stegark for å få oversikt over hvor eleven er i sin utvikling. Stegarkene kan fritt brukes av de som måtte ønske det.


Les også:
Verktøy for læring; Finn juvelen i hvert barn!
Samarbeidslæring - Lær elevene å samarbeide
Vurdering for læring
Sosial kompetanse - kartleggingsskjema
Nyskolens stegark i sosial kompetanse, hensyn og respekt

fredag 20. februar 2015

Skolministeriet - svensk radioserie om skolen


Skolministeriet undersøker og belyser aktuelle og viktige skolespørsmål gjennom levende reportasjer, egne undersøkelser og dybdesamtaler. Serien er inne i sin 9. sesong. Hver episode varer i 30 minutter og hele serien er tilgjengelig på nett.

Les også:
Lärarrummet - svensk radioserie om livet i skolen
Teacher’s Aid - god podcast om utdanning og skole
Lärandets idéhistoria - svensk TV-serie om læringens idéhistorie

torsdag 19. februar 2015

Boktips: "Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling" av May Britt Postholm (red.)


For å ivareta elevers læring må også lærere fortsette sin læring. Hvordan skal man oppnå at lærerne utvikler sin kompetanse og profesjonalitet? Hvordan unngå at lærere stopper opp i sin utvikling og begynner å gjenta seg selv år etter år? "Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling" (Fagbokforlaget, 2012 - 2. opplag 2014) tar for seg nettopp dette.


Det er en tydelig kobling mellom læreres helse og om de får anledning til selv å lære noe nytt i arbeidstiden, viser en ny studie. Ifølge forskerne Stefan Lagrosen og Yvonne Lagrosen, bør lærere få lære og utvikle seg selv, ikke bare undervise, hvis de skal beholde helsen. Studien er publisert i International Journal of Quality and Service Sciences.

Kvalitetsutvikling går ut på om ledelsen er engasjert og gjør ansatte delaktige. Studien bekrefter tidligere forskning som har vist en kopling mellom læring og helse.


- Denne forskningen viser at vi stadig trenger å utvikle oss og lære nye ferdigheter, for å beholde helsen. Dette gjelder både i våre yrker og som mennesker, sier Yvonne Lagrosen til forskning.no (02.03.15).

Denne boken handler om læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Boken er inndelt i to deler. Innledningsvis gis det en oversikt over hva nasjonal og internasjonal forskning sier om læreres læring, både i formell videreutdanning og i skolen. Fordi læreres utvikling henger nøye sammen med hvordan skolen ledes, rettes oppmerksomheten mot tre ulike former for ledelse: «instructional leadership», transformasjonsledelse og distribuert ledelse. 


Del 2 tar for seg et bredt spekter av utfordringer på praksisfeltet: Hvordan opplever læreren sin egen læring under videreutdanning? Hvilke nettverk bruker nyutdannede lærere for å utvikle seg som lærere? De fleste skoler har tilpasset seg den digitale hverdagen, men hvorfor det er store forskjeller i bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen? En studie av ekstern skolevurdering som en del av skolens utviklingsarbeid presenteres også. Ulike utfordringer knyttet til kunnskaps- og profesjonsutvikling drøftes, med fokus på teoriens rolle i kunnskapsutviklingen. Bokens siste kapittel retter fokus mot skolelederen og forholdet mellom lærere og rektor. 

Bidragsyterne er May Britt Postholm, Klara Rokkones, Gunnar Engvik, Anne Berit Emstad, Kjell Atle Halvorsen, Turid Irgens Ertsås og Eirik J. Irgens.

Du finner flere boktips her.

Teacher’s Aid - god podcast om utdanning og skole


Jeg har akkurat oppdaget Teacher’s Aid podcast. Den er drevet av Rae Pica, som også er en av grunnleggerne av BAM Radio Network, som er verdens største Online Education Radio Network. Her er det mye spennende! Under er noen eksempler:

Four Must-Know Tips for Giving Effective Feedback to Students
Squeezing Social-Emotional Learning into the Common Core
Being There for Students When You're Emotionally Unavailable


Hver podcast varer i 10-12 minutter. 


"Children don't exist from the neck up. They are thinking, feeling, moving human beings who learn through all their senses." - Rae Pica

onsdag 18. februar 2015

Håndskrift - mer enn bare blyant og papir


Målet med å jobbe med håndskrift er at elevene skal utvikle en funksjonell håndskrift tidlig. For å få til det, må de øve og øve. Og øve. Derfor er det viktig å jobbe systematisk med dette fra skolestart. For at håndskriften skal være funksjonell, må den oppfylle to krav i følge Skrivesenteret:

  • Skrivekvalitet: skriften bør kunne leses med normal lesehastighet og være i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift.
  • Skrivehastighet: skriveren kan forme skriften så raskt at den ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess.

Det er ulike praksiser på skoler når det gjelder systematikk og metode. Noen velger å skrive først og så lese, andre gjør det den andre veien med lesing først og så skriving. Det finnes helt sikkert gode argumenter for begge måter. Personlig tror jeg det er best å skrive først.

Elevene må først lære seg alfabetet - både store og små bokstaver. Det kan gjerne lære én bokstav om dagen. Det er ingen grunn til å gå sakte fram når det gjelder bokstavinnlæringen. Elever som oppnår sikker bokstavkunnskap raskt, kommer tidligere i gang med å lese, sier Kjersti Lundetræ, professor ved Universitetet i Stavanger, til bladet Utdanning (2/24-14).

Det er også et viktig poeng at barn må utvikle håndskrift fremfor å lære alfabetet på et tastatur. Barn som lærer seg å skrive for hånd, har lettere for å huske og utvikle egne ideer enn barn som lærer seg å skrive via et tastatur, viser ny forskning. Flere nye studier viser, at akkurat det kan få alvorlige følger for mer enn bare skriftspråket. Studiene viser nemlig at det er en klar sammenheng mellom bruken av håndskrift og evnen til å tilegne seg ny lærdom. Håndskrift er altså mer enn bare blyant og papir. Les mer om forskningen her.

En annen studie, ledet av Virginia Berninger, psykolog ved Universitetet i Washington, ble det funnet tilsvarende bevis. Barn som skriver tekst for hånd, lærer seg nye ord raskere enn de som skriver på tastatur. I tillegg viste studien at barn som hadde en fin håndskrift, også var mer kreative enn de med dårligere håndskrift.

Jeg vet ut ifra min undervisning at håndskrift gjør noe med kroppen. Det er noe kroppen husker, som igjen har innvirkning på hjernen. Når du former et ord eller du tegner en bil, så fanger du samtidig formene med kroppen. Det er noe du husker du gjør. Jeg tror derfor at tegneundervisning er en viktig del av barns opplæring, den bidrar til å styrke barnas analytiske og observasjonsevne, sier Randi Hobøl, studielederen for illustrasjon ved Norges Kreative Høgskole, til Aftenposten (21.06.14).

Du må altså jobbe systematisk med skriving fra første trinn. Da vil de fleste elevene ha god nok kjennskap til de ulike bokstavene at de vil være kognitivt og motorisk forberedt til å starte med den formelle skriftformingstreningen på andre trinn.


Les også:
Håndskrift - fra Skrivesenteret
The Pen Is Mightier Than the Keyboard av Pam A. Mueller og Daniel M. Oppenheimer, Universitetet i California
Handwriting in the 21st Century av Karin James, Universitetet i Indiana
What’s Lost as Handwriting Fades, The New York Times, 2. juni 2014
Lærer vi mer med blyant?, Trond Egil Toft ved Universitetet i Stavanger

mandag 16. februar 2015

Undervisningsopplegg i matematikk


På sidene til Matematikksenteret ligger det forslag til oppgaver som kan benyttes i forhold til de ulike kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Hvert enkelt mål og trinn kan velges. Dette er en fantastisk ressurs som er til stor hjelp for planleggingen og gjennomføringen av undervisningen!

Lärandets idéhistoria - svensk TV-serie om læringens idéhistorie


Lärandets idéhistoria er en TV-serie produsert av UR i 2013. Hele serien er tilgjengelig på nett fram til 2017. Serien er delt inn i syv episoder med hvert sitt tema:
  • Vad är kunnskap?
  • Vad är bildning?
  • Vad är skolans roll i sämhället?
  • Vad är betyg?
  • Dylan William om lärandets vitala verktyg
  • Zygmunt Bauman om kunskap, bildning och ansvar
  • Vad är etik?

Det var først på 1800-tallet at pedagogikk som emne ble skilt fra filosofien. Det er altså de store filosofene fra antikken og utover som viet seg til å utvikle tenkning om kunnskap og læring. Og det er her vi finner læreryrkets røtter i filosofi og idéhistorie. 
Formålet med serien har vært å produsere et materiale som vil hjelpe lærere og studenter til å finne sine faglige røtter.

Les også:
Lärarrummet - svensk radioserie om livet i skolen
Teacher’s Aid - god podcast om utdanning og skole

onsdag 11. februar 2015

Boktips: "Vurdering for læring i klasserommet" av Trude Slemmen


Det finnes allerede en rekke bøker med temaet vurdering for læring. Boka "Vurdering for læring i klasserommet" (Gyldendal, 2010) av Trude Slemmen er en av de bedre og anbefales av flere. 

Lærere kan bruke vurdering i arbeidet med å tilpasse opplæringen. Elever kan bruke informasjon om egen læring til å få innsikt i hvor de er og hvor de skal i sin læringsprosess.

Boken tar utgangspunkt i det sosiokulturelle perspektivet på læring. Det vil si at læring er en kommunikativ prosess der mennesker utvikler tanker, ideer og handlinger i samarbeid med andre, skriver forfatteren i innledningen (side 19).

Denne boken gir deg en teoretisk innføring i hvordan du kan tilrettelegge for dette i praksis. Du blir introdusert for ti veiledende prinsipper som tar for seg hvordan vurdering kan brukes som et redskap for læring. Prinsippene tar utgangspunkt i internasjonal forskning i feltet og illustreres med praktiske eksempler fra klasserom i Norge, England og Canada. 
Les om de 10 veiledende prinsipper for vurdering for læring her.

Prinsippene og innholdet i boka knyttes til de krav som stilles til underveisvurdering i Kunnskapsløftet. Denne 2. utgaven er oppdatert ut fra endringene som ble gjort i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering 1. august 2009.


Du finner flere boktips her.

tirsdag 10. februar 2015

Lärarrummet - svensk radioserie om livet i skolen


Jeg har akkurat oppdaget 
LärarrummetDet er en svensk radioserie som skildrer inspirerende og engasjerte lærere over hele Sverige med inspirerende og detaljerte reportasjer. Som lytter følger vi med inn i klasserommet, får ta del i lærernes syn på pedagogikk og hører hvilke triks og teknikker de bruker for å nå fram til elevene.

Serien er nå inne i sin 5. sesong - og alle programmene er tilgjengelig på nett. Hvert program varer i 30 minutter. Det er Sveriges Utbildningsradio som lager programmene.


Les også:
Teacher’s Aid - god podcast om utdanning og skoleSkolministeriet - svensk TV-serie om skolen
Lärandets idéhistoria - svensk radioserie om læringens idéhistorie

Vurdering for læring på Nyskolen i Oslo












Nyskolen er nå med i satsingen Vurdering for læring (pulje 6). På mandag (9. feb) var vi på oppstartsmøte for skoleeiere. Over 70 skoleeiere var representert. Av disse var det også noen private skoler. Private skoler har en annen organisering enn de offentlige. På mange måter er det enklere å sette i gang med implementering i og med at det er færre administrasjonsledd å forholde seg til. Opplegget og presentasjonen for dagen finner du her.

Nyskolen i Oslo er en liten privatskole med 100 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Vi er den eneste av sitt slag i Norge. I motsetning til Steinerskolene og Montessoriskolene følger vi Kunnskapsløftet og har ikke en egen læreplan. Det som skiller oss fra de offentlige skolene er metode og aldersblanda grupper. Og at vi baserer oss på dialogisk pedagogikk. Dette er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen.

Vurdering for læring passer som hånd i hanske for oss. Vi har lenge vært på leit etter gode vurderingsverktøy som passe sammen med dialogisk pedagogikk. Vurdering for læring er heller ikke en bestemt metode eller retning, men en måte å tenke på. Målsettingen med vår deltakelse er å videreutvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring.

Vurdering for læring kan på mange måter erstatte tester og prøver. Tester og prøver er vurdering av læring, der læreren ofte sitter hjemme og retter. Vurdering for læring skjer i klasserommet sammen med elevene. 



Jeg har opprettet gruppen VURDERING FOR LÆRING - lærende nettverk på facebook for å komme i kontakt med andre lærere og skoler. Gruppa er åpen for alle og skal fungere som en delingsplattform for lærere som ønsker å komme i kontakt med andre med interesse for temaet. Jeg håper at gruppa vokser seg stor og relevant!

Lærende nett verk er en arbeidsform i satsingen. Den handler om å bruke eksisterende eller etablere nettverk, møtearenaer og arbeidsformer lokalt som støtter praksisutviklingen. Nettverksarbeidet skal ta utgangspunkt i det arbeidet som skjer på skolene. Jeg håper at facebook-gruppa kan bidra til det. Lærende nettverk er mye mer enn bare møter. Det skal være en arena for utvikling, refleksjon og erfaringsutveksling.


Jeg kommer til å legge ut mer om vårt arbeid med vurdering for læring i tiden som kommer. Nyskolen har opprettet et eget nettsted for Vurdering for læring. Siden er under utvikling. Vi kommer til å legge ut mer etter hvert som vi kommer videre med arbeidet. Se også fanen Vurdering for læring her på bloggen.

søndag 8. februar 2015

Matematikk MOOC - Nettbasert studium i matematikkdidaktikk for lærere


Matematikk MOOC er et nettbasert studium i matematikkdidaktikk for lærere. Det er et gratis videreutdanningstilbud for matematikklærere som underviser på 1. - 7. trinn, med hovedfokus på mellomtrinnet. Aktuelle søkere har matematikk 1 fra ordinær lærerutdanning eller tilsvarende.

Om studiet:

  • Studiet er basert på det som i dag blir omtalt som MOOC (Massive Open Online Course). Studiet er uten fysiske samlinger. Samarbeid, læring og refleksjon skjer over nett.
  • Videreutdanningen gir totalt 30 studiepoeng. 2 x 15 studiepoeng, strukturert rundt seks ulike kurs.
  • Studiet retter seg mot 1.-7. trinn, med hovedvekt på mellomtrinnet.
  • Målet er at lærerne som deltar skal få styrket sin matematikkdidaktiske kompetanse.

Opptak og finansiering:

  • Tilbudet om videreutdanning er en del av ordningen ‘Kompetanse for kvalitet’.
  • For opptak til videreutdanningen er kravet Matematikk 1 fra ordinær lærerutdanning eller tilsvarende kompetanse.
  • Deltakerene kan søke stipendordning gjennom Kompetanse for kvalitet.
  • For å stimulere til felles kompetanseutvikling og endring av praksis på den enkelte skole, blir skoleeiere og skoler oppfordret til å delta på videreutdanningen med flere enn en lærer. Stipendordningen er en løsning som muliggjør dette.

Læringsprosesser som fører til forbedra praksis


Skoleutvikling er spennende og vanskelig. Det krever at prosjektet er godt fundamentert i hele personalet. Kunnskapsutvikling er avhengig av gode læringsprosesser som fører til forbedra praksis og ny innsikt. I en ny serie med videoforedrag snakker Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU Lillehammer, om dette.

Videoforedraget "Fra gode intensjoner til organisatorisk kunnskap" er for lærere og skoleledere som ønsker at utvikling skal føre til varige forbedringer som kommer både elever og ansatte til gode. 

Irgens har lagt ut presentasjoner til boka "Profesjon og organisasjon" for fri bruk - du finner de her.
Gode kanaler for å spre nyervervet kunnskap er en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeid. I foredraget trekker han også fram kollegaveiledning som en faktor som er til god hjelp for å lykkes med god kunnskapsutvikling. Lesson Study er en slik metode. Les mer om Lesson Study her.

Eirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse. Foruten å være utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse, har han doktorgrad i organisasjonsendring fra Copenhagen Business School, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og Master in Education fra University of California, Davis. Irgens har arbeidet som lærer, som opplæringsleder i industrien og med organisasjons- og lederutvikling i privat og offentlig sektor. Hans forskningsinteresser spenner over et vidt felt: Utdanningsledelse og skoleutvikling, organisasjonsutvikling, virksomheters samfunnsansvar, organisasjonsendring og kontinuitet, kunnskapsledelse og organisasjonslæring, forholdet mellom teori og praksis og mellom intensjoner og realiteter, og kunst og vitenskap som komplementære forståelsesformer. Han underviser på rektorutdanningen og Master i skoleledelse og på PhD – kurs i organisasjonslæring.

fredag 6. februar 2015

Eksperimenter med atomer uten å kunne én eneste formel - Atomify


Atomify er en ny gratis app som kan lastes ned til de fleste mobiler og nettbrett. Med Atomify kan du få en visuell forståelse av sammenhengen mellom temperatur, trykk og volum for ulike typer atomer, uansett om de er i fast form, væske eller gass

Vi har møtt en del lærere som synes det er vanskelig å forklare atomer. Nå kan barn og unge leke med appen og forstå hvordan atomer oppfører seg. Vi håper appen blir en slager i undervisningen, forteller Anders Hafreager og Svenn-Arne Dragly. De er stipendiater ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. 
Les intervju med stipendiatene i forskningsmagasinet Apollo.

Appen har en rekke valgmuligheter; Du kan studere hvordan atomene i krystaller, som er organisert etter en bestemt struktur, beveger seg. Du kan se hvordan to stoffer, representert med røde og blå kuler, blander seg helt tilfeldig. Du kan følge atomer igjennom en membran. Cellene våre består blant annet av halvgjennomtrengelige cellemembraner. Her blir ioner, som er et fint ord for ladete atomer, sluppet igjennom. Den fysiske forklaringen er osmose, som er et viktig fenomen i cellene våre.

Last ned appen fra iTunes eller Google play.

torsdag 5. februar 2015

Skolevegring - mer enn bare fravær


Barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen ønsker egentlig å gå, men de greier det ikke. De har vonde følelser knyttet til det å være på skolen eller forlate hjemmet. De kjenner seg ofte uvel; kan ha vondt i magen, kvalme og hodepine. Foresatte kan oppleve store vansker med å få barnet på skolen og kan føle seg svært maktesløse.

Oppmøtevanskene begynner vanligvis i det små, med fravær i noen timer, deler av dagen eller enkelte dager. Det fins mange ulike grunner til at barn ikke klarer å gå på skolen. Det kan være noe som er vanskelig på skolen: skifte av lærer, lite struktur, mobbing eller lignende. Det kan være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foresatte eller andre vansker hjemme. Stress, traumatiske opplevelser eller endringer i livssituasjon kan også være en del av bildet. Som regel vil flere faktorer spille inn på utvikling av skolevegring.

Skolevegring kan oppstå gjennom hele skolegangen, men det er økt risiko i forbindelse med skolestart, etter ferier eller perioder med sykdom og ved overganger fra for eksempel barneskole til ungdomsskole. Skolevegring oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet og faglige prestasjoner.

Når du får mistanke om at en elev lider av skolevegring skal du henvise til PPT. I begrunnelsen skal det stå “skolevegring” og en rapport som viser omfanget av fravær. Disse elevene har rett til å få fritak fra ordinær undervisning. Elever i Oslo kan også søkes inn til Voksentoppen skole, som er en spesialskole med et eget opplegg for elever med skolevegring.

Skolen bør også ha en handlingsplan for registrering og tiltak ved fravær. Nyskolen sin handlingsplan finner du her.

Eleven med autismespekterdiagnose har en annen måte å tenke på enn den ordinære eleven, og står i en særlig risiko for å utvikle skolevegring. Det kan være svært vanskelig å vite hva man bør gjøre når eleven med Asperger vegrer seg imot å gå på skolen. Her leser du om hvordan man kan jobbe med kartlegging og tiltak i en slik situasjon.


Forebygge mobbing, tidlige tiltak og gode klasseledere må til for å redusere skolevegring, sier forsker Trude Havik til organisasjonen Voksne for barn. 3,6 prosent av alle elever i sjette til tiende klasse har vært borte fra skolen på grunn av skolevegring.
Skolevegring er altså mer enn bare høyt fravær. Skolevegring er ikke en diagnose akkurat, men den må likevel behandles slik at elevene gjenopptar skolegangen. Både det faglige og sosiale blir forsømt ved skolevegring, og det sosiale er nok det som er mest kritisk å gå glipp av. Det faglige når man som regel igjen med litt ekstra arbeid

Hvis du er ute etter en kort innføring i skolevegring kan du ta en titt på disse:

Brosjyre fra Utdanningsdirektoratet i Oslo

Barn med skolevegring er redde for å gå på skolen, fra Norsk helseinformatikk.
Brosjyre fra organisasjonen Voksne for barn
Oppsummering av Helse Stavangers "Veileder i skolevegringsproblematikk"

Hvis du er ute etter en grundig innføring i kartlegging, diagnostikk, behandling, og samarbeid anbefales disse:

"Veileder i skolevegringsproblematikk" fra Helse Stavanger.
"Skolevegring: en praktisk og faglig veileder" fra Utdanningsdirektoratet i Oslo
Gjennomgang av relevant internasjonal forskningslitteratur (se "Skolevegring hos barn og ungdom", som starter på side 27)

Her finner du også mye informasjon om emnet, fra Autismeforeningen. Og her finner du artikler fra Rådet for psykisk helse. Du finner også en menge gode tips og linker på den svenske bloggen Prestationsprinsen.

onsdag 4. februar 2015

Vurdering for læring


Nyskolen i Oslo er nå med i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring (pulje 6). Vi skal i løpet av den neste tiden kartlegge vår vurderingspraksis og vurderingskultur og lage et faglig og organisatorisk opplegg for deltakelsen i satsingen. Og vi skal sørge for at vår vurdering av elevenes skolearbeid resulterer i best mulig læring. Dette blir veldig spennende å være med på.

På mange måter driver vi med deler av dette allerede. Det blir derfor ekstra motiverende å være med på dette prosjektet, slik at vi får satt vurderingen i system, og gjøre undervisningen så god som mulig.

Internasjonale studier viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål. Vurdering for læring handler altså ikke om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur.

All vurdering fram mot siste halvår av 10. klasse er underveisvurdering. Vurdering for læring tar utgangspunkt i nettopp dette. Underveisvurdering skal brukes som redskap for læring, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven forbedrer kompetansen i sitt fag.


Formålet med satsingen er å:
  • Tilrettelegge for tilpasset opplæring og gjøre elevene til aktive deltagere i sin egen læringsprosess
  • Bidra til en mer systematisk vurderingspraksis og en bedre vurderingskultur
  • Gjennom dette vil skolene bli bedre rustet til å oppfylle kravene til underveis- og sluttvurdering i forskrift til Opplæringslova.
Satsingen har fokus på:
  • Hva skal elevene lære nå? - Tydelige læringsmål
  • Når elevene har gjort et arbeid, hva blir det lagt vekt på i vurdering? Vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse
  • Hvordan trekke elevene aktivt inn i læringsprosessen - elevmedvirkning
  • Hvordan kan elevene trene på egenvurdering og kameratvurdering?
  • Hvordan etablere en felles vurderingspraksis på skolen
Utdanningsetatens målsettinger for skoler som arbeider med Vurdering for læring:
  • Vurdering skal være en integrert del av alt læringsarbeid
  • At man deler og utvikler læringsmål sammen med elevene
  • Man utvikler vurderingskriterier sammen med elevene
  • At man utvikler en forståelse for at kriterier kan oppfylles på ulike nivå
  • At man involverer elevene i egenvurdering
  • Gir elevene tilbakemeldinger som fører dem videre i vurderingsarbeidet
  • Gjennomfører samtaler med elevene om resultater fra kartlegginger og sentrale prøver

Jeg ønsker derfor å komme i kontakt med andre skoler og lærere som er i gang med vurdering for læring. Jeg vet om noen allerede, men ønsker å knytte nærmere kontakt, slik at vi kan dele hverandres opplegg og få gode ideer. Jeg ønsker også å få tips om litteratur og linker. Ta kontakt i kommentarfeltet under eller på epost; martin.johannessen@nionett.no, merk eposten med "vfl".

Jeg har også opprettet gruppen VURDERING FOR LÆRING - lærende nettverk på facebook. Gruppa er åpen for alle og skal fungere som en delingsplattform for lærere som ønsker å komme i kontakt med andre med interesse for temaet. Bli medlem og inviter andre du kjenner!

Her er 4 gode blogger jeg allerede følger om vurdering for læring:

Bjørn Helge Græsli – http://bjornhelge.blogspot.no/
Henning Fjørtoft – http://bestpraksis.blogspot.no/
Camilla G Hagevold – http://skolevegen.wordpress.com
Kjell Evensen - https://vurderingspraksis.wordpress.com/

I filmen under ser vi hvordan lærerne på Hommelvik ungdomsskole i Malvik kommune arbeider for å skape sammenheng mellom underveis- og sluttvurdering. Henning Fjørtoft, førsteamanuensis ved NTNU kommenterer skolens praksis:



Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

Se også fanen Vurdering for læring.