lørdag 31. januar 2015

Boktips: "Ytringsfrihet" av Bjørn Stærk


"Ytringsfrihet" (Humanist forlag, 2013) av Bjørn Stærk er den første boka i Humanist forlags serie Pro et Contra. Bøkene i denne serien skal presentere ulike argumenter i aktuelle etiske problemstillinger. Disse bøkene er skrevet for lesere som ønsker å sette seg nærmere inn i de enkelte sakene for lettere å kunne gjøre seg opp sin egen mening. Ytringsfrihet er fraværet av systematiske hindringer for ytringer, skriver forfatteren

Spørsmålet om ytringsfrihet er vanskelig. Det er veldig lett å være for den så lenge vi står på den vinnende siden i en debatt, eller den brukes til å ytre noe vi er enig i. Men hva når den brukes til å hevde meninger vi ikke liker, som for eksempel rasisme, politisk ekstremisme eller andre holdninger vi tar avstand fra? Er det da like lett å stå for et prinsipp om en ubegrenset ytringsfrihet?

"Det er ikke slik at èn form for ytringsfrihet sprer løgner, og en annen sprer sannheter. Det er den sammen ytringsfriheten som sprer begge deler. Og tilsvarende er det ikke slik at èn form for sensur beskytter dårlige ideer, og en annen beskytter gode. Den samme sensuren beskytter begge." (side 96)

Vi tar ytringsfriheten for gitt, men hva er den egentlig godt for, og når bør den begrenses? Denne boka tar for seg ulike argumenter for og imot ytringsfrihet, så som prinsipielle argumenter og nytteargumenter, slik at leseren kan få en bedre forståelse av hva debatten handler om, og få et mer gjennomtenkt forhold til sitt eget standpunkt om ytringsfrihet.

Les også lanseringsintervju med forfatteren her.


Se også Trygdekontorets Ytringsfrihet Spessial (NRK, 2014) med blant andre Bjørn Stærk og Lars Vilks her.

Flere boktips finner du her.

Bygg din egen skateramp


extreme skater finner du oppskrift på hvordan du enkelt og greit kan bygge ulike skateramper. Ypperlig både for god matematikk- og sløydundervisning.

Bygging er alltid morsomt. Det aktiviserer – og det krever godt forarbeid (både av lærer og elever). Jeg har ikke bygget en selv, men jeg har veldig lyst!


torsdag 29. januar 2015

Besøk av Pedagogisk profil


Studenttidsskriftet Pedagogisk profil har vært på besøk. De skal lage en reportasje om Nyskolen. Der skal de blant annet skrive om hvordan det er på saksmøtet. Jeg legger ut en link når saken er kommet på trykk.

(Foto: Pedagogisk profil)

Les også:
"Saksmøtet: Direkte demokrati og kritisk tenkning"

søndag 25. januar 2015

Boktips: "Innføring i grunnleggende ferdigheter" av Karianne Skovholt (red.)


Boka "Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser" (Cappelen Damm Akademisk, 2014) gir en teoretisk innsikt i hvordan en skal forstå begrepet grunnleggende ferdigheter og konkrete eksempler på hvordan du som lærer kan integrere arbeidet med de fem ferdighetene i din egen undervisning. 

Kunnskapsløftet er tuftet på et stort demokratiseringsprosjekt, der den utdanningspolitiske målsettingen er å utjevne sosiale skiller og skape like forutsetninger for alle elever til å delta i samfunnet de lever i. Og de fem grunnleggende ferdighetene; muntlig ferdigheter, å skrive, å lese, å regne og digitale ferdigheter, må sees på som et verktøy for denne målsettingen.

Boka har en systematisk oppbygning og gjennomgår hver enkelt ferdighet og knytter dem til arbeid med fagene. Det er kapitler med eksempler fra fagene kunst og håndverk, matematikk, naturfag, RLE, samfunnsfag og norsk. Selv om ikke alle fag er representert, vil de mange didaktiske eksemplene ha overføringsverdi til andre fag. Eksemplene er hentet fra 5.-10. trinn i skolen.

Boka er et glimrende verktøy i forhold til å planlegge egen undervisning og arbeidet med lokale læreplaner. 

Du kan se nærmere på boka på forlagets nettsider.

Bidragsyterer: Karianne Skovholt, Henning Fjørtoft, Roar Madsen, Eli Munkebye, Monica Nordbakke, Per Overrein, Kjetil Reier Røberg, Tollef Torsnes og Geir Winje.

Flere boktips finner du her.

torsdag 22. januar 2015

Saksmøtet: Direkte demokrati og kritisk tenkning


På Nyskolen har vi saksmøte èn gang i uka. Møtet finner sted på onsdager fra 08:40 til 09:10. Møtet er obligatorisk for alle elever og ansatte. Møtet ledes av en gruppe elever fra ungdomstrinnet. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skriver den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger de fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har èn stemme.

Saksgangen er som følger: 


  • Saken blir skrevet opp i saksmøteboka og elevrådet tar den imot.
  • Saken blir lest opp og alle kan stille spørsmål til saken slik at vi får en felles forståelse.
  • Deretter er det første avstemming. 
  • Parten som får minst stemmer kan så argumentere for sitt syn. Etterpå får flertallet uttale seg.
  • Så er det klart for andre avstemming og saken avgjøres ved simpelt flertall.


På denne måten sikrer vi at alle elever og ansatte får medbestemmelse over sin egen dag. Alle elever lærer seg etter hvert å komme med saklige argumenter og fremme en sak for et fellesskap. Det er en viktig kunnskap å ha med seg. 

Å kunne tenke kritisk innebærer å vurdere, å forsvare, å kritisere, å evaluere og å analysere. Alle disse elementene må derfor være med når vi planlegger undervisning og når vi gjennomfører ulike møter på Nyskolen.

I dag (22. januar 2015) la Jette Christensen fram forslag til ny Ap-politikk på kunnskapsfeltet. De mener nå at elever allerede på barneskolen må lære seg kritisk tenkning på lik linje med lesing og skriving. Hun sier til Dagsavisen at det er nå avgjørende viktig at evnen til kritisk tenkning er noe all undervisning blir kanalisert inn mot. Saksmøtet på Nyskolen i Oslo er et godt eksempel på hvordan kritisk tenking kan utvikles. Og et godt eksempel på at direkte demokrati er et viktig verktøy i forhold til ¨å lære seg kritisk tenkning.

Elevene på ungdomstrinnet har i tillegg to ungdomsmøter i løpet av uka, hvorav ett er styrt og ledet av elevene selv, uten medvirkning fra lærerne. På barnetrinnet begynner resten av ukas dager med et felles morgenmøte for elevene og de ansatte på barnetrinnet. Møtet varer i 30 minutter.

Demokrati er et begrep som har svært mange betydninger og gir ulike assosiasjoner for ulike mennesker, avhengig av bosted, bakgrunn, politisk tilhørighet osv. Når vi på Nyskolen snakker om demokrati, dreier det seg både om en grunnholdning til hvordan man møter menneskene rundt seg og om et styresett. Nyskolens syn på demokrati er nedfelt i vårt manifest.

Demokrati som styresett handler om beskyttelse av individets rettigheter til å uttrykke seg, til å bli behandlet rettferdig og til å bli hørt. Dette skal ivaretas på Nyskolen i Oslo og prege måten skolen drives på både administrativt, organisatorisk og inn i klasserommene. Retten til medbestemmelse vil her være rammet inn og begrenset av lovverk, som læreplaner og Opplæringsloven, og av hensynet til fellesskapet og felles interesser, samt den retten hvert enkelt individ har til å bli beskyttet.

Demokrati som grunnholdning handler om hvordan mennesker i et fellesskap behandler hverandre. På Nyskolen i Oslo definerer vi dette som et fellesskap der:

  • alle har rett til å uttale seg
  • alle har tale- og stemmerett i saksmøter og tilsvarende møter på trinn/i grupper
  • alle blir snakket til med vennlighet og respekt
  • alle kjenner til, eller får hjelp til, måter å ta opp og løse utfordringer på
  • alle har rett til kunnskap og til å lære å tilegne seg kunnskap
  • alle får opplæring og praksis i hvordan man kan snakke om, påvirke og endre saker i skolehverdagen
  • alle, i løpet av skoletiden, får opplæring og praksis i hvordan man kan snakke om, påvirke og endre saker i samfunnet rundt seg
  • alle har rett til hjelp fra lærerne og medelever hvis de føler seg krenket eller dårlig behandlet av voksne eller barn
  • skolen preges av åpenhet og dialog og mulighet for utvikling og endring


Når man hele tiden har så mye informasjon tilgjengelig er det meget viktig å kunne vurdere hva som er nyttig og unyttig informasjon, og om det man leser/hører faktisk er korrekt. Derfor er det viktigere enn noen gang å tenke kritisk for å kunne danne seg en mening om hva som er rett og ikke, skriver Martin Hanstvedt i bloggen "Kritisk tenkning - en treningssak".

Les også:
14 bud for kritisk tenkning
Heureka! - Tverrfaglig prosjektarbeid på Nyskolen

Fra saksmøtet onsdag 28. januar, 2015. Foto: Pedagogisk profil

tirsdag 13. januar 2015

Øvingshefter (PDF): Lesing, skriving, pluss, minus, ganging og deling, tallsystem og regneart på mellomtrinnet


OPPDATERING (05.10.15): Linkene til matematikkheftene er lagt ned, men linkene til norskheftene fungerere. Jeg anbefaler alle å besøke de nye sidene til Kartleggeren og bruke verktøyene derfra.

Jakten på øvingshefter som du kan bruke i undervisningen er noen ganger ganske tidkrevende. Men ikke nå lenger. Jeg har funnet fram til noen gode øvingshefter for både norsk- og matematikkundervisningen i PDF-format.

Heftene er øvingshefter som hører til Kartleggeren. Dersom du ønsker å benytte deg av kartleggingsverktøyet som hører til, finner du mer informasjon om dette der. Alle øvingsheftene ligger tilgjengelig på nett:

Norsk:
Øvingshefte: Leseferdighet på mellomtrinnet (19 sider)
Øvingshefte: Rettskrivning på mellomtrinnet (13 sider)

Matematikk:
Øvingshefte: Matematikk i dagliglivet på mellomtrinnet (13 sider)
Øvingshefte: Addisjon og subtraksjon på mellomtrinnet (13 sider)
Øvingshefte: Multiplikasjon og divisjon på mellomtrinnet (13 sider)
Øvingshefte: Tallsystemet vårt på mellomtrinnet (13 sider)
Øvingshefte: Velg regneart på uingdomstrinnet (13 sider)

søndag 11. januar 2015

Boktips: "Nærvær og empati i skolen" av Helle Jensen



"Nærvær og empati i skolen" er en håndbok som skal gi lærere og pedagoger innsikt i hvorfor og hvordan øvelser i nærvær og empati kan bidra til et bedre læringsmiljø basert på barn og unges respekt og vennlighet for hverandre.

Helle Jensen beskriver kort og enkelt prinsipper og teorier bak øvelsene i boken. De fleste øvelsene er rettet mot utviklingen av barn og unges tilstedeværelse, empati, selvfølelse, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. Samtidig inneholder også boken øvelser som kan styrke læreren og lærerteamets relasjonskompetanse, autensitet og trygghet i undervisningen.

Bokens mål er å bidra til økt ro og konsentrasjon i klasserommet, og forhåpentligvis gi verktøy til å redusere stress og uro hos både elever og lærere, noe som vil føre til bedre læring og større trivsel.


Flere boktips finner du her.

mandag 5. januar 2015

Det finnes mange måter å lære lesing og skriving på!


Det finnes mange måter å lære seg å lese og skrive på. Noen skoler velger å starte med skriving, mens andre velger å starte med lesing. I alle tilfeller begynner man med bokstavene, og alle de forskjellige lydene. Under viser jeg til tre ulike måter som virker både spennende og gode.

Lærer å lese med nettbrett
Kombinasjonen av økt motivasjon og flere muligheter for tilpasset læring er to elementer som går igjen i internasjonal forskning om nettbrettenes inntog i skolen. Jong skole i Bærum bruker nettbrett i sin undervisning. Dette har de gjort meget gode erfaringer med og kommer til å satse på dette i tiden framover. Du kan lese mer om opplegget og se video her.


Når læreren for eksempel loser elevene gjennom møtet med bokstaven N, skriver du fire ord på tavla som alle har minst én N, og samler elevene rundt seg deg og har en kurv i fanget. Så trekker elevene gjenstander fra kurven, lokaliserer N’en i ordet, og læreren skriver ordet på tavla. Så tar elevene fram nettbrettet og tar bilder av gjenstander i klasserommet med en N i seg – før de lager tankekart på nettbrettet, med bilde- og lydlenker (i app’en Kidspiration). Deretter skriver elevene ord med N i programmene InToWords eller SkoleSkrift, før de avslutter timen med en presentasjon for resten av klassen.

Fordelen med denne metoden er at det ikke koster mer enn en kasse med duploklosser og en sprittusj eller to. Og så trenger du ulike konkreter (lekebil, båt etc). Per Olav Sølvberg skriver om dette i en artikkel som ble publisert på Aftenposten i november 2014.

Lydfargemetoden
Med denne metoden lærer barna å lese ved hjelp av fargekoder knyttet til lyden bokstavene lager. Dermed visualiserer barna lydene i stedet for kun å sette sammen bokstaver til ord. 
I denne metoden blir de sterke sidene av dyslektikere brukt; gode visuelle, analytiske, og romlige ferdigheter.

Norges Dysleksiforbund, Dysleksi Norge, kjenner godt til lydfarge, og er positive til metoden.

- Det er veldig spennende som har hjulpet veldig mange personer. Vi heier på alle systemer som kan hjelpe i leseopplæringen. Det er mange metoder å veksle mellom, og lydfarge er en god metode som fungerer for mange, og vi heier på den også, sier generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem til Klikk.no.


Les mer om lydfargemetoden på lydfarge.no

fredag 2. januar 2015

"Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat"















Debatten om skolemat og mat i barnehagen blusser opp med jevne mellomrom uten at det blir noen merkbare endringer nasjonalt. Mat i barnehagen og på skolen er ikke et prioritert område for norske regjeringer. Derfor spiser de aller fleste barn i Norge fremdeles matpakka si. Selv om, som Knutsen og Ludvigsen allerede har sunget, "det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat".

- Vi vet det er store forskjeller i hvordan foreldre prioriterer barnas kosthold. Samtidig tilbringer norske småbarn de fleste hverdager og våkne timer i barnehagen. De aller fleste måltidene inntas der, sammen med andre barn. Det gir et enormt potensial for en stor helsegevinst ved å skape gode vaner tidlig, sier Janne Anita Kvammen som er klinisk ernæringsfysiolog ved enhet for barneernæring ved Oslo universitetssykehus (OUS) til Dagsavisen.

I november ifjor skrev Kost- og ernæringsforbundet at "gode kostvaner dannes tidlig i livet, og skaper grunnlaget for en solid helse. Et skolemåltid vil gi en pedagogisk mulighet til å lære barna sunne matvaner og styrke det sosiale felleskapet og trivsel i skolen. Man får et bedre liv, holder seg lenger frisk, og kan unngå livsstilssykdommer som overvekt og diabetes type 2. Det betyr igjen mindre fremtidig behov for behandling av helsevesenet, og man holder seg lenger i arbeidslivet. Å spise sunt er både viktig for den enkelte og det er samfunnsnyttig.". Forbundet arbeider for at det skal serveres mat på norske skoler og i barnehagene.

Jeg har skrevet om Nyskolens mattilbud tidligere her på bloggen. Den har blitt mye lest og delt. På Nyskolen i Oslo serverer vi varm lunsj hver dag. En gruppe på fem elever og én voksen lager maten og fem andre elever og en annen voksen tar oppvasken etterpå. Det er en ganske stor oppgave å lage mat til 100 elever og 20+ lærere hver eneste dag, men langt fra umulig. Det er faktisk veldig hyggelig og det er med på å skape et godt miljø på skolen. Til og med oppvasken er hyggelig - og alle får en is etter endt arbeid!

Helsedirektoratets gjennomgang fra 2012 at det er store variasjoner i barnehagenes mattilbud. Mens noen barnehager opererer med 750 kroner i matpenger for fullkost gourmetmat, får andre barn kun en frukt i løpet av dagen. Både Dagsavisen og Dagbladet skriver om dette i dag (fredag 2. januar 2015).

Les også:
Foreldre vil ha matpakkefrie barnehager
Vil ha matpakkefri barnehage
Varm lunsj hver dag på Nyskolen
Skolemat gir bedre helse