tirsdag 9. desember 2014

Heureka! Prosjektmodellen på Nyskolen



Heureka! er en modell for prosjektarbeid vi bruker på Nyskolen i Oslo. Den gjennomføres i flere perioder på 6-8 uker i løpet av et skoleår. Opplegget brukes både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Opplegget tilpasses kunnskapsmålene innenfor de ulike gruppene. I de ulike gruppene gjør elevene erfaringer i forhold til metoden. Omfanget og arbeidsprosessen i prosjektperioden varierer i forhold til alder og ferdighetsnivå.

Elevene på Nyskolen er inndelt i aldersblandede grupper med elever fra 1. til 3. klasse i to ulike grupper, elever fra 4. til 6. klasse i to ulike grupper. 7. trinnselevene er i egen gruppe fram til vinterfeiren da de deltar i en Heureka!periode på ungdomstrinnet og på den måten gjør seg kjent med skolehverdagen de skal være en del av etter sommerferien. Elevene på ungdomstrinnet er delt inn i tre ulike grupper med elever fra 8. til 10. klasse i hver gruppe.

Det følgende er en guide for lærere og medarbeidere i forhold til krav og forventninger, metoder, begrepsbruk og mentorrollen. Denne guidene er ment for barnetrinnet. Opplegget på ungdomstrinnet er noe annerledes, men har det samme grunnleggende innholdet.


Mål for prosjektarbeid ved Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er startet fordi en gruppe lærere, foreldre og andre entusiaster ønsket en skole som kunne utgjøre en forskjell for barn, voksne og for samfunnet. Nyskolen skal være en skole som setter elevene i stand til å røre ved sin samtid og ta hånd om sin framtid; en skole der handling er mulig. En av forutsetningene for at elever kan utvikle seg slik, er en stor grad av akademisk frihet og ansvar. Dette blir ivaretatt i prosjektarbeidsformen. Her kan elevene fordype seg i et selvvalgt tema, uavhengig av om temaet spesifikt er anbefalt i læreplanen. Det er et bærende prinsipp at eleven skal lære for livet og ikke utelukkende for videre utdanning eller for å oppfylle eksterne krav.

Elevene skal gjennom prosjektarbeid på barnetrinnet:

  • Lære å formulere problemstilling.
  • Lære å bruke ulike kilder.
  • Lære å bruke egne ord, frigjøre seg fra kildemateriale.
  • Lære begreper de vil trenge senere i forbindelse med temaarbeid (kilde, evaluering, problemstiling, hypotese, konklusjon, osv.).
  • Lære å bruke redskaper (pc, oppslagsverk, omgivelser til å finne svar og lage ting).
  • Lære å reflektere over eget arbeid ved bruk av loggbok.
  • Lære å dele/vise fram det man har funnet.

Planlegging og evaluering av temaperioden:


1. Felles brainstorming

  • Hvilket styringsfag står for tur?
  • Hvilke lærere har hovedansvar for prosjektet?
  • Er det noe i nærmiljøet eller i tiden som vi bør benytte oss av?
  • Dele ideer til tematitler.
  • Finne ut hva som er felles for alle gruppene.
  • Er temaet vidt nok? Fokus på kunnskapsløftet.
  • Målformulering.
  • Opplevelsesdag: Denne dagen skal være provoserende, vekke nysgjerrigheten, være minneverdig og hyggelig!

2. Teamplanlegging av inspirasjonsfasen

  • Booking av museer, planlegging av utflukter.
  • Finne kilder fra bibliotek/Internett.
  • Utarbeiding av timeplan for Heureka!perioden.
  • Oversikt over voksenressursen.

3. Innsamling av data etter idemyldring

  • Lage ressurshefte for de ulike trinnene.
  • Planlegging av undertemaer og eventuelle aktiviteter.

4. Informasjon til foreldre og elever
  • Oppdatere gruppenes informasjon på nettet og per epost.
5. Evaluering
  • Lærere evaluerer endt temaperiode.
  • Elever og lærer evaluerer sammen i gruppene.
  • Evalueringen presenteres på fellestid.
Noe som er veldig viktig i planleggingsfasen er å fordele ansvar; hvem skaffer utstyr?, hvem lager plan for rombruk?, hvem deler elevene inn i grupper?, hvem lager lister og henger opp?

Det er også viktig å skaffe gode kilder til alle aldersgrupper, og fordele ansvar i forhold til hvem som skaffer bøker, artikler og linker til relevant materiale.

Gangen i temaarbeidet - veien gjennom de ulike fasene:


1. Opplevelsesdag - første mandag i Heureka!perioden

En dag hvor elevene ikke får vite noe om temaet på forhånd. Husk at foreldre bør være informert om at det er opplevelsesdag. Det er viktig at alle er på plass i god tid.

Hensikten med opplevelsesdagen er at elevene skal provoseres og inspireres til samtale, refleksjoner og reaksjoner. Det skal sette i gang tanker og følelser hos elevene, som forbereder dem på videre idemyldring og leder dem inn på temaet.

2. Inspirasjonsuke - ca fire doble temaøkter i løpet av en uke

Inspirasjon er en videreføring av opplevelsesdagen som skal føre elevene nærmere temaarbeidet, konkretisere, og belyse ulike sider ved temaet. Besøk i nærmiljøet, ekskursjoner, musiske uttrykk er ulike former for videre inspirasjon. Inspirasjonsfasen er på rundt fire dager for oransje gruppe. For gul gruppe kan inspirasjonen komme i bolker, underveis i temaarbeidet.

Elevene får en loggbok som de kan bruke underveis til å notere og tegne fra inspirasjonstemaene.

3. Idemyldring - fredag i inspirasjonsuka

Den gode samtalen – hva har vi opplevd – hva har dere sett og gjort?

Hva lurer dere på? Hva vil dere lære mer om? Samtale med elevene om opplevelsesdagen og inspirasjon. Samle ord og ideer fra elevene. Kan vi komme fram til en felles problemformulering? Eller to? 

4. Arbeidsfase - starter i uke 2

Lengden på arbeidsfasen kommer an på hvor lenge det skal jobbes med det aktuelle temaet (fra 6-8 uker). Innholdet i arbeidsfaesen avhenger av hvilket fag og tema det jobbes med.

5. Presentasjonsfase - siste uka

Elevene presenterer sitt selvstendige arbeid/fellesarbeid. Presentasjonen avhenger av hvilken type oppgave eleven har valgt, f.eks. framføring av skuespill, dans, utstilling av kunst eller bruksgjenstander osv. Presentasjonen kan gjøres på gruppene, eller i forbindelse med fellespresentasjoner for hele barnetrinnet - for andre elever og gjerne også for foreldre. 

6. Evaluering

De yngste barna evaluerer felles. Evalueringen dikteres av en voksen for eksempel på flip-over eller på tavla. Elevene på mellomtrinnet kan også evaluere arbeidet sitt skriftlig i ressursheftet. Skriftlig evaluering er et krav for de eldste elevene.


Mentorrollen

Mentorrollen skal være en tillitsbasert relasjon mellom elev og lærer. Mentor har ansvar for helheten i prosjektet, mens musikk- og kunstuttrykket også kan veiledes av eventuell faglærere.

Mentor skal veilede i overgangen fra idé til prosess og har ansvar for at eleven påtar seg oppgaver som hun/han kan gjennomføre. Det forventes også at mentor stiller krav som utfordrer elevens ferdigheter og nysgjerrighet. Kjennskap til elevenes lese- og skriveferdighet er viktig for å kunne stille tilpassede krav og eventuelt veilede i forhold til alternative presentasjonsformer. 


Veiledning skal foregå hver dag gjennom prosjektet og mentor skal passe på at det settes realistiske krav til tidsbruk og omfang. Mentor har også et ansvar for samarbeidsklimaet i gruppen og trivsel hos den enkelte elev. Dersom disse kravene ikke kan tilfredsstilles, har mentor og eleven sammen anledning til å bytte mentor.Den enkelte elev har ansvar for å ferdigstille prosjektet, men mentor har ansvar for å legge til rette for at dette skjer. Mentor har ansvar for at eleven har forståelse av de kvalitative kravene til oppgaven, både skriftlig oppgave, kunst-og musikkuttrykk, samt den muntlige fremføringen. 

Les også:
Valgets kvaler - demokrati på timeplanen

mandag 1. desember 2014

Boktips: Dette vet vi om ... skolen - 9 forskningsbaserte hefter

Dette vet vi om ... Skolen er en serie på 9 hefter som tar opp aktuelle problemstillinger som skoler støter på i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. Hvert hefte har et relativt beskjeden antall sider - noe som er ment å gjøre det mest mulig overkommelig å sette seg inn i kunnskapen og dermed bli bedre istand til å anvende den.


Alle heftene er:
• forskningsbaserte og viser til tiltak som har dokumentert effekt
• skrevet av de fremste skandinaviske forskere innenfor hvert område
• et viktig verktøy for alle lærere og skoleledere




Inkludering av Peder Haug
Peder Haug presenterer i dette heftet et av de mest betydningsfulle begrepene og praksisfelt i skolen, nemlig inkludering.

Hvordan skal barn og unge med ulik bakgrunn, kjønn og forutsetninger delta aktivt sammen i sosiale og faglig felleskap og samtidig realisere sitt potensial for læring?



Å skape gode relasjoner i skolen av Anne Linder
Relasjonen mellom elev og lærer kan betraktes som en av de meste undervurderte variablene innenfor undervisning og læring. Elever som opplever at de har lærere som anerkjenner, verdsetter og liker dem, har et klart bedre læringsutbytte i skolen enn de elevene som ikke har et godt relasjonelt forhold til sine lærere.

Målgruppen for dette heftet er først og fremst lærere som arbeider på ulike nivå i grunnopplæringen.



Anerkjennelse, ros og regler i klasserommet av Arne Tveit
Anerkjennelse, oppmuntring, ros og positive tilbakemeldinger er noe alle har behov for. Det styrker vår oppfattelse og forståelse av oss selv, og det fremmer vår motivasjon og arbeidsinnsats.

Forfatteren tilbakeviser i dette hefte – med klar og tydelig referanse til forskningslitteraturen – at lærere og andre voksne kan rose barn for mye, men han understreker hvor viktig det er at ros gis på en god, målrettet og virkningsfull måte. Det beskrives også hvordan regler er nødvendige for et godt læringsmiljø. Regler og håndhevelsen av disse skaper trygghet og gode rammer for både faglig og sosial læring.



Skoleledelse av Lars Qvortrup
I dette heftet behandles skoleledelse både på en forskningsbasert og en konkret måte.
Dette er et praktisk, brukervennlig hefte som gir veiledning i god skoleledelse, det vil si skoleledelse som fremmer elevenes læring.

Den antakelsen som ligger bak, er at det vi vet om skoleledelse, også er nyttig for det vi kan gjøre som skoleledere. Kort sagt: Viten betaler seg – også viten om skoleledelse.



Vurderingspraksis for grunnskolen av Thomas Nordahl
Heftet presenterer grunnleggende tilnærminger til å vurdere elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Det vektlegges både en overordnet forståelse av hvordan vurdering bør forstås i skolen, og en mer detaljert framstilling av hvordan en hensiktsmessig vurderingspraksis kan gjennomføres.

Målgruppen for dette heftet er først og fremst lærere som arbeider på ulike nivå i grunnopplæringen. Heftet kan også brukes grunn- og videreutdanning av lærere innenfor vurderingsfeltet.



Klasseledelse av Thomas Nordahl
Det er lærerens ansvar å lede klasser og undervisningsforløp på en hensiktsmessig måte som gir eleven et godt læringsutbytte. Lærere som klarer dette, fremstår som tydelige voksenpersoner.

De er samtidig interessert i elevene og har et godt og nært forhold til dem så de opplever å bli likt og anerkjent. Slike lærere motiverer elevene til en god arbeidsinnsats. De skaper ro og forutsigbarhet i undervisningen, de er engasjerte og støttende, og det er ingen tvil hos elevene om hvem som har ansvaret eller bestemmer. Dette heftet kommer inn på:

• Lærerens utøvelse av ledelse
• Klasseledelsens betydning for elevenes læring og atferd
• Hva er lærerautoritet?
• Det asymmetriske forholdet i pedagogisk ledelse
• Praktisk ledelse av klasser og undervisningsforløp, inkludert konflikthåndtering



Utviklingsarbeid og endringsprosesser av Anne-Karin Sunnevåg
Heftet beskriver hva som må gjøres for å få endringsprosessene til å bli en del av det daglige arbeidet.

I alt endringsarbeid er en tydelig og støttende ledelse viktig.
Ledelsen må holde fokus, etterspørre resultater og løpende følge opp prosessen for at endringsarbeidet skal lykkes. Heftet henvender seg til de aktørene på skolen som arbeider med å administrere og organisere endringsprosessene.



Motivasjon og mestring av Terje Manger
I dette heftet presenteres viktige former for motivasjon, forskningsresultater om hva som motiverer skoleelever, teorier om motivasjon, og de pedagogiske følger forskningen og teoriene har for skolen.

Målet er å gi lærere, ledere og pedagoger innsikt i hva som opprettholder lav motivasjon hos elevene. Denne innsikten skal brukes til å gi råd om hvordan mangel på motivasjon kan reduseres eller elimineres, hos enkeltelever og i skoleklasser.



Pedagogisk analyse av Thomas Nordahl
Heftet presenterer en modell for analyse av pedagogiske utfordringer som lærere og skoleledere kan møte i forhold til enkeltelever, grupper eller klasser av elever og på skolenivå.

Modellen er ikke en undervisningsmetode, men en systematisk måte å analysere utfordringer for så å komme fram til hensiktsmessige tiltak i den pedagogiske praksis. Analysemodellen er utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap, og den er utprøvd og evaluert med gode resultater i forhold til elevenes faglige og sosiale læringsutbytte.


Flere boktips finner du her.