fredag 28. november 2014

Tutank - morsomt aktivitetsspill for barn (video)

En SFO-ansatt ved Kirkevoll skole i Bergen hadde gått lei stillesittende elever. Det satte i gang kreativiteten! Nå har Kenneth Nordvik utviklet sitt eget aktivitetsspill for barn. 

– Elevene er såpass engasjerte i spillet at de løper flere kilometer uten å være klar over det selv, sier Kenneth Nordvik, til BA.

Han har utarbeidet spillet Tutank. Det er et aktivitetsspill som går ut på å bygge pyraminder med baller. 
Du trenger 91 baller for å lage en pyramide på et brett. Dersom barna må hente ballene 25 meter unna, løper de totalt 4550 meter.

Se video under og les hele saken i BA:


mandag 24. november 2014

Boktips: "Du er viktigere enn du tror. En håndbok om forebygging og håndtering av mobbing" av Kristin Oudmayer


Kristin Oudmayer ga i 2010 ut boka "Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing håp og ansvar". Boken ble en stor suksess, og Oudmayer har siden jobbet for UNICEF Norge og deres prosjekt Den ene. Tidligere i år ble "Du er viktigere enn du tror" gitt ut. Det er en viktig bok når det gjelder å få forståelse av hva mobbing egentlig er og hvordan det påvirker flere enn mobber og mobbeoffer. Hele miljøet blir påvirket; familien, skolen og fritiden.


I boka tar hun opp en rekke spørsmål og gir konkrete tips til hvordan du skal håndtere ulike situasjoner. I boken bruker Oudmayer sine egne erfaringer som mor og fagperson. I tillegg til å gi konkrete tips, tar hun opp en rekke vanskelige spørsmål som tidligere er lite belyst:

  • Hva er skjult mobbing?
  • Mobbing på nett
  • Hvem blir mobbeofre?
  • Kan vi forebygge at barn blir mobbeofre?
  • Hvem mobber?
  • Kan vi forebygge at barn mobber?
  • Familien til den som utsettes for mobbing
  • DU kan være Den Ene
  • Hvordan snakke med hverandre når noe vanskelig skjer
  • Hjem-skole-samarbeid

Dette er en god bok for alle som har med barn å gjøre; som foresatt, søsken og famile, folk i skolen og støtteapparat som PPT og BUP.

Hun har siden 2010 reist rundt i hele landet og holdt foredrag om forebygging av mobbing og inkludering av sårbare barn. Hun har skrevet flere kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de sårbare barna. Hun skriver også bloggen "A Curly Life".

Flere boktips finner du her.

Les også:
Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing
Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing
Boktips: "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" av Erlend Moen

Nyskolens handlingsplan mot mobbing

søndag 16. november 2014

Å avdekke skjult mobbing


Mobbing er vanskelig å få øye på. Særlig den mobbingen som foregår i det skjulte. Altfor ofte får den utvikle seg i det skjulte, og den som er offer lider over lang tid. Heldigvis finnes det gode avdekkingsverktøy. "Innblikk" er et sånt verktøy.

Det er et omfattende avdekkingsverktøy utviklet av Tone Flack ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). Heftet kan bestilles her, eller lastes ned.

Heftet gir en praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon som egner seg til å få innblikk i hva som foregår av positiv og negativ kommunikasjon mellom elever på skolen.

Metodene i Innblikk er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing. Opplysningene som fremkommer gjennom samtale og kartlegging har til hensikt å gi informasjon om hvem som er pådrivere i eventuell mobbing, og hvordan plaging isåfall foregår.

Heftet gir en utførlig beskrivelse av hvordan skolen kan observere samspill mellom elever på skolen og gjennomføre elevsamtaler som gir innblikk i hva som foregår. Heftet gir også en detaljert beskrivelse ved hjelp av case om hvordan opplysninger kan systematiseres og analyseres.


Les også:
Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing
Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing
Boktips: "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" av Erlend Moen

Nyskolens handlingsplan mot mobbing

fredag 14. november 2014

Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing?


Det er forskjell på hvor mye mobbing det er på skoler. Ken Rigby presenterer i boka Children and bullying. How parents and educators can reduce bullying at school en liste over kjennetegn ved det han kaller “gode skoler”. Dette er kjennetegn Rigby mener viser hva som skal til for at en skole utøver tilstrekkelig arbeid mot mobbing. Lista er oversatt av Erling Moen og du finner den i boka “Slik stopper vi mobbing. En håndbok” av Erlend Moen.

Hvordan skolen ser på mobbing:

  • Skolen erkjenner at mobbing skjer på alle skoler, også deres egen.
  • Skolen prøver ikke å rettferdiggjøre mobbing på noen måte.
  • Skolen anerkjenner at mobbing i skolen er et alvorlig problem.
  • Skolen ser at de har ansvar for at mobbingen skjer.
  • Skolen vet at noen barn er i større fare for å bli mobbet av andre.
  • Skolen vet at mobbing kan stoppes gjennom aktiv handling.

Det er viktig å være så konkret som mulig. Her kan "skolen" for eksempel byttes ut med "vi som jobber på Nyskolen". 


Hvordan mobbing er definert ved skolen:

  • Skolen definerer mobbing i tråd med anerkjente definisjoner.
  • Skolen anerkjenner at mobbing er aggresjon i ulike former, både fysisk og psykisk.
  • Skolens kompetanse om mobbing:
  • Skolen sørger for at voksne er opplært og trent i å møte mobbing.
  • Kompetansepåfyll om mobbing skjer på ulike måter og via ulike kanaler.
  • Skolen har nok informasjon om mobbingen som skjer på skolen, og sørger for å spre slik informasjon.
"Ulike kanaler" kan her konkretiseres. Ulike kanaler kan være interne og eksterne kurs, litteratur og blogger. Et poeng er at den enkelte lærer har et ansvar for å skaffe seg nødvendig og relevant kunnskap.


Skolens handlingsplan mot mobbing:

  • Planen for å møte mobbing inneholder flere elementer enn bare å intervenere.
  • Skolen vurderer ulike alternativer før den velger sin strategi for å møte mobbing.
  • Planverket er mangefasettert og inneholder strategier for forebygging og intervensjon.
  • Skolen sørger for å produsere og lagre nødvendig informasjon.


Utvikling av en god skoles policy for antimobbing:

  • Hvordan skolen skal møte mobbing reflekteres i en overordnet policy for antimobbing.
  • Den overordnede policyen omhandler alle deler av mobbebegrepet.
  • Policyen tar inn nye elementer etter hvert som for eksempel den teknologiske utviklingen gjør at mobbingen omfatter nye arenaer.
  • Skolen vet at prosessen i utviklingen av en policy er like viktig som resultatet.
  • Policyen må være innrettet mot handling mot mobbing, ikke bare for eksempel verdier.
  • Skolens policy mot mobbing må være kjent av de ansatte og gjøres kjent for elever, foreldre og myndigheter.
  • Policyen er jevnlig oppe til diskusjon og evaluering.

Håndtering av mobbing:
  • Elevatferd som kan involvere mobbing fanges opp.
  • Lærere handler når mobbing blir observert.

Mobbing som tema for elevene:
  • Alle elever får nødvendig informasjon om mobbing.
  • Alle elever blir gjort kjent med skolens policy og planer mot mobbing.
  • Skolen tar i bruk ulike kanaler for å skape bevissthet og utvikle kompetanse på mobbing hos elevene.
  • Temaet mobbing blir brukt overfor elevene for å fremme gode verdier og holdninger som er spesielt rettet mot mobbing.
  • Temaet mobbing brukes for å fremme elevenes sosiale kompetanse.
  • Lærerne anerkjenner at positive forventninger til elevatferd gir bedre resultater enn ensidig fokus på regler og konsekvenser.
  • Elevene involveres i arbeidet med temaet mobbing.
  • Elevene utvikler samarbeidsevner gjennom gruppearbeid og samarbeidsoppgaver.
  • Elevene involveres gjennom mobbing som tema på skolen.
  • Utvalgte elever får trening i å varsle mobbing og i konflikthåndtering.
"Nødvendig informasjon" må her konkretiseres med eksempler.
"Ulike kanaler" kan være e-post, skolens hjemmeside, facebook, twitter, team- og lærermøter, foreldremøte, FAU og klassens time.

Skolekulturen:
  • Skolekulturen fremmer et positivt læringsmiljø.
  • Skolen fremmer inkludering og tilhørighet til skolen.

Håndtering av mobbesaker:
  • Prosedyren for håndtering av mobbesaker er klar og omforent (i enighet) blant de voksne.
  • Intervensjonsmetoder brukes slik de er tenkt.
  • Foreldre involveres i mobbesaker som oppstår.

Foreldreinvolvering:
  • Foreldregruppa på “gode skoler” gis nødvendig informasjon.
  • Foreldregruppa sin holdning til mobbing blir anerkjent av skolen.
  • Skolen er åpen for å diskutere mobbesaker med tillitsvalgte foreldre i FAU.

Til lista over “gode skoler” kunne det vært lagt til at disse skolene har erfaring med bruk av spesielt egnede avdekkingsverktøy i arbeidet med å oppdage mobbing. I en norsk versjon av en slik liste ville det også stått at skolen har kjennskap til kapittel 9a i opplæringslova, og skriver enkeltvedtak der dette er lovpålagt. Det kunne også stått at lærerne ved disse skolene kjenner forskjellen på mobbing og konflikt, og at de er kjent med skadevirkningene av å bli mobbet. Til slutt ville det stått at skolen bruker forskningsbasert kunnskap i arbeidet med forebygging og intervensjon mot mobbing.

Denne lista er gjengitt med tillatelse fra Erlend Moen. Moen har jobbet som lærer i barneskolen, ungdomsskolen og i alternativ skole. Han veileder skoler i Skoleteamet på Dagskolen og har ansvar for satsingen på læringsmiljø i Trondheim kommune. Han er medlem av det regjeringsoppnevnte Djupedalutvalget som skal se på virkemidler mot mobbing. Han skriver også Lektor Moens Blogg.

Les også:

Boktips: “Slik stopper vi mobbing. En håndbok” av Erlend Moen
Nyskolens handlingsplan mot mobbing

mandag 10. november 2014

Boktips: "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" av Erlend Moen


«Følelsen da mobbingen tok slutt kan sammenlignes med når kjøleskapslyden på hytta slår seg av. Det var som vi alle endelig kunne senke skuldrene.»

(Elev etter at mobbingen tok slutt.)

Slik stopper vi mobbing er en praktisk håndbok som forklarer hvordan mobbing stoppes. Steg for steg presenterer den en "handlingsløype" som kan tas i bruk for å identifisere, stoppe og forhindre ny mobbing. Boka viser hvordan skoler kan fange opp mistanke, avdekke mekanismene i det som skjer, intervenere og følge opp, slik at selv omfattende mobbing opphører. Konkrete eksempler fra virkeligheten illustrerer fremgangsmåten.

Det viktigste verktøyet voksne har i arbeidet mot mobbing er kunnskap. Derfor presenterer boka en kortfattet, oppdatert kunnskapsoversikt over det voksne som jobber i skolen må vite. Spørsmål som blir besvart er: Hva er sammenhengen mellom aggresjon og mobbing? Hvem er i risiko for å bli utsatt for mobbing? Hvordan utviklets mobbing fra en sped begynnelse til sykdomsfremkallende overgrep? Hva gjør mobbing med offeret - og de andre? Hva gjør skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing?

Forfatteren bygger på veiledning av skoler i en rekke mobbesaker. Som en del av veiledningstjensten Skoleteamet på Dagskolen har han ansvar for å hjelpe skolene i Trondheim når det er bekymring om elevers skolefungering med utgangspunkt i utfordrende atferd, samspillsvansker og/eller mobbing.

Boka er skrevet for ansatte i skolen. Den er også aktuell for studenter, foreldre og andre som er interessert i hvordan vi kan få bukt med mobbingen i skolen.

Lektor Erlend Moen har jobbet som lærer i barneskolen, ungdomsskolen og i alternativ skole. Han veileder skoler i Skoleteamet på Dagskolen og har ansvar for satsingen på læringsmiljø i Trondheim kommune. Han er medlem av det regjeringsoppnevnte Djupedalutvalget som skal se på virkemidler mot mobbing. Han skriver også Lektor Moens Blogg.


Flere boktips finner du her.