tirsdag 9. desember 2014

Heureka! Prosjektmodellen på Nyskolen



Heureka! er en modell for prosjektarbeid vi bruker på Nyskolen i Oslo. Den gjennomføres i flere perioder på 6-8 uker i løpet av et skoleår. Opplegget brukes både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Opplegget tilpasses kunnskapsmålene innenfor de ulike gruppene. I de ulike gruppene gjør elevene erfaringer i forhold til metoden. Omfanget og arbeidsprosessen i prosjektperioden varierer i forhold til alder og ferdighetsnivå.

Elevene på Nyskolen er inndelt i aldersblandede grupper med elever fra 1. til 3. klasse i to ulike grupper, elever fra 4. til 6. klasse i to ulike grupper. 7. trinnselevene er i egen gruppe fram til vinterfeiren da de deltar i en Heureka!periode på ungdomstrinnet og på den måten gjør seg kjent med skolehverdagen de skal være en del av etter sommerferien. Elevene på ungdomstrinnet er delt inn i tre ulike grupper med elever fra 8. til 10. klasse i hver gruppe.

Det følgende er en guide for lærere og medarbeidere i forhold til krav og forventninger, metoder, begrepsbruk og mentorrollen. Denne guidene er ment for barnetrinnet. Opplegget på ungdomstrinnet er noe annerledes, men har det samme grunnleggende innholdet.


Mål for prosjektarbeid ved Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er startet fordi en gruppe lærere, foreldre og andre entusiaster ønsket en skole som kunne utgjøre en forskjell for barn, voksne og for samfunnet. Nyskolen skal være en skole som setter elevene i stand til å røre ved sin samtid og ta hånd om sin framtid; en skole der handling er mulig. En av forutsetningene for at elever kan utvikle seg slik, er en stor grad av akademisk frihet og ansvar. Dette blir ivaretatt i prosjektarbeidsformen. Her kan elevene fordype seg i et selvvalgt tema, uavhengig av om temaet spesifikt er anbefalt i læreplanen. Det er et bærende prinsipp at eleven skal lære for livet og ikke utelukkende for videre utdanning eller for å oppfylle eksterne krav.

Elevene skal gjennom prosjektarbeid på barnetrinnet:

  • Lære å formulere problemstilling.
  • Lære å bruke ulike kilder.
  • Lære å bruke egne ord, frigjøre seg fra kildemateriale.
  • Lære begreper de vil trenge senere i forbindelse med temaarbeid (kilde, evaluering, problemstiling, hypotese, konklusjon, osv.).
  • Lære å bruke redskaper (pc, oppslagsverk, omgivelser til å finne svar og lage ting).
  • Lære å reflektere over eget arbeid ved bruk av loggbok.
  • Lære å dele/vise fram det man har funnet.

Planlegging og evaluering av temaperioden:


1. Felles brainstorming

  • Hvilket styringsfag står for tur?
  • Hvilke lærere har hovedansvar for prosjektet?
  • Er det noe i nærmiljøet eller i tiden som vi bør benytte oss av?
  • Dele ideer til tematitler.
  • Finne ut hva som er felles for alle gruppene.
  • Er temaet vidt nok? Fokus på kunnskapsløftet.
  • Målformulering.
  • Opplevelsesdag: Denne dagen skal være provoserende, vekke nysgjerrigheten, være minneverdig og hyggelig!

2. Teamplanlegging av inspirasjonsfasen

  • Booking av museer, planlegging av utflukter.
  • Finne kilder fra bibliotek/Internett.
  • Utarbeiding av timeplan for Heureka!perioden.
  • Oversikt over voksenressursen.

3. Innsamling av data etter idemyldring

  • Lage ressurshefte for de ulike trinnene.
  • Planlegging av undertemaer og eventuelle aktiviteter.

4. Informasjon til foreldre og elever
  • Oppdatere gruppenes informasjon på nettet og per epost.
5. Evaluering
  • Lærere evaluerer endt temaperiode.
  • Elever og lærer evaluerer sammen i gruppene.
  • Evalueringen presenteres på fellestid.
Noe som er veldig viktig i planleggingsfasen er å fordele ansvar; hvem skaffer utstyr?, hvem lager plan for rombruk?, hvem deler elevene inn i grupper?, hvem lager lister og henger opp?

Det er også viktig å skaffe gode kilder til alle aldersgrupper, og fordele ansvar i forhold til hvem som skaffer bøker, artikler og linker til relevant materiale.

Gangen i temaarbeidet - veien gjennom de ulike fasene:


1. Opplevelsesdag - første mandag i Heureka!perioden

En dag hvor elevene ikke får vite noe om temaet på forhånd. Husk at foreldre bør være informert om at det er opplevelsesdag. Det er viktig at alle er på plass i god tid.

Hensikten med opplevelsesdagen er at elevene skal provoseres og inspireres til samtale, refleksjoner og reaksjoner. Det skal sette i gang tanker og følelser hos elevene, som forbereder dem på videre idemyldring og leder dem inn på temaet.

2. Inspirasjonsuke - ca fire doble temaøkter i løpet av en uke

Inspirasjon er en videreføring av opplevelsesdagen som skal føre elevene nærmere temaarbeidet, konkretisere, og belyse ulike sider ved temaet. Besøk i nærmiljøet, ekskursjoner, musiske uttrykk er ulike former for videre inspirasjon. Inspirasjonsfasen er på rundt fire dager for oransje gruppe. For gul gruppe kan inspirasjonen komme i bolker, underveis i temaarbeidet.

Elevene får en loggbok som de kan bruke underveis til å notere og tegne fra inspirasjonstemaene.

3. Idemyldring - fredag i inspirasjonsuka

Den gode samtalen – hva har vi opplevd – hva har dere sett og gjort?

Hva lurer dere på? Hva vil dere lære mer om? Samtale med elevene om opplevelsesdagen og inspirasjon. Samle ord og ideer fra elevene. Kan vi komme fram til en felles problemformulering? Eller to? 

4. Arbeidsfase - starter i uke 2

Lengden på arbeidsfasen kommer an på hvor lenge det skal jobbes med det aktuelle temaet (fra 6-8 uker). Innholdet i arbeidsfaesen avhenger av hvilket fag og tema det jobbes med.

5. Presentasjonsfase - siste uka

Elevene presenterer sitt selvstendige arbeid/fellesarbeid. Presentasjonen avhenger av hvilken type oppgave eleven har valgt, f.eks. framføring av skuespill, dans, utstilling av kunst eller bruksgjenstander osv. Presentasjonen kan gjøres på gruppene, eller i forbindelse med fellespresentasjoner for hele barnetrinnet - for andre elever og gjerne også for foreldre. 

6. Evaluering

De yngste barna evaluerer felles. Evalueringen dikteres av en voksen for eksempel på flip-over eller på tavla. Elevene på mellomtrinnet kan også evaluere arbeidet sitt skriftlig i ressursheftet. Skriftlig evaluering er et krav for de eldste elevene.


Mentorrollen

Mentorrollen skal være en tillitsbasert relasjon mellom elev og lærer. Mentor har ansvar for helheten i prosjektet, mens musikk- og kunstuttrykket også kan veiledes av eventuell faglærere.

Mentor skal veilede i overgangen fra idé til prosess og har ansvar for at eleven påtar seg oppgaver som hun/han kan gjennomføre. Det forventes også at mentor stiller krav som utfordrer elevens ferdigheter og nysgjerrighet. Kjennskap til elevenes lese- og skriveferdighet er viktig for å kunne stille tilpassede krav og eventuelt veilede i forhold til alternative presentasjonsformer. 


Veiledning skal foregå hver dag gjennom prosjektet og mentor skal passe på at det settes realistiske krav til tidsbruk og omfang. Mentor har også et ansvar for samarbeidsklimaet i gruppen og trivsel hos den enkelte elev. Dersom disse kravene ikke kan tilfredsstilles, har mentor og eleven sammen anledning til å bytte mentor.Den enkelte elev har ansvar for å ferdigstille prosjektet, men mentor har ansvar for å legge til rette for at dette skjer. Mentor har ansvar for at eleven har forståelse av de kvalitative kravene til oppgaven, både skriftlig oppgave, kunst-og musikkuttrykk, samt den muntlige fremføringen. 

Les også:
Valgets kvaler - demokrati på timeplanen

mandag 1. desember 2014

Boktips: Dette vet vi om ... skolen - 9 forskningsbaserte hefter

Dette vet vi om ... Skolen er en serie på 9 hefter som tar opp aktuelle problemstillinger som skoler støter på i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. Hvert hefte har et relativt beskjeden antall sider - noe som er ment å gjøre det mest mulig overkommelig å sette seg inn i kunnskapen og dermed bli bedre istand til å anvende den.


Alle heftene er:
• forskningsbaserte og viser til tiltak som har dokumentert effekt
• skrevet av de fremste skandinaviske forskere innenfor hvert område
• et viktig verktøy for alle lærere og skoleledere




Inkludering av Peder Haug
Peder Haug presenterer i dette heftet et av de mest betydningsfulle begrepene og praksisfelt i skolen, nemlig inkludering.

Hvordan skal barn og unge med ulik bakgrunn, kjønn og forutsetninger delta aktivt sammen i sosiale og faglig felleskap og samtidig realisere sitt potensial for læring?



Å skape gode relasjoner i skolen av Anne Linder
Relasjonen mellom elev og lærer kan betraktes som en av de meste undervurderte variablene innenfor undervisning og læring. Elever som opplever at de har lærere som anerkjenner, verdsetter og liker dem, har et klart bedre læringsutbytte i skolen enn de elevene som ikke har et godt relasjonelt forhold til sine lærere.

Målgruppen for dette heftet er først og fremst lærere som arbeider på ulike nivå i grunnopplæringen.



Anerkjennelse, ros og regler i klasserommet av Arne Tveit
Anerkjennelse, oppmuntring, ros og positive tilbakemeldinger er noe alle har behov for. Det styrker vår oppfattelse og forståelse av oss selv, og det fremmer vår motivasjon og arbeidsinnsats.

Forfatteren tilbakeviser i dette hefte – med klar og tydelig referanse til forskningslitteraturen – at lærere og andre voksne kan rose barn for mye, men han understreker hvor viktig det er at ros gis på en god, målrettet og virkningsfull måte. Det beskrives også hvordan regler er nødvendige for et godt læringsmiljø. Regler og håndhevelsen av disse skaper trygghet og gode rammer for både faglig og sosial læring.



Skoleledelse av Lars Qvortrup
I dette heftet behandles skoleledelse både på en forskningsbasert og en konkret måte.
Dette er et praktisk, brukervennlig hefte som gir veiledning i god skoleledelse, det vil si skoleledelse som fremmer elevenes læring.

Den antakelsen som ligger bak, er at det vi vet om skoleledelse, også er nyttig for det vi kan gjøre som skoleledere. Kort sagt: Viten betaler seg – også viten om skoleledelse.



Vurderingspraksis for grunnskolen av Thomas Nordahl
Heftet presenterer grunnleggende tilnærminger til å vurdere elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Det vektlegges både en overordnet forståelse av hvordan vurdering bør forstås i skolen, og en mer detaljert framstilling av hvordan en hensiktsmessig vurderingspraksis kan gjennomføres.

Målgruppen for dette heftet er først og fremst lærere som arbeider på ulike nivå i grunnopplæringen. Heftet kan også brukes grunn- og videreutdanning av lærere innenfor vurderingsfeltet.



Klasseledelse av Thomas Nordahl
Det er lærerens ansvar å lede klasser og undervisningsforløp på en hensiktsmessig måte som gir eleven et godt læringsutbytte. Lærere som klarer dette, fremstår som tydelige voksenpersoner.

De er samtidig interessert i elevene og har et godt og nært forhold til dem så de opplever å bli likt og anerkjent. Slike lærere motiverer elevene til en god arbeidsinnsats. De skaper ro og forutsigbarhet i undervisningen, de er engasjerte og støttende, og det er ingen tvil hos elevene om hvem som har ansvaret eller bestemmer. Dette heftet kommer inn på:

• Lærerens utøvelse av ledelse
• Klasseledelsens betydning for elevenes læring og atferd
• Hva er lærerautoritet?
• Det asymmetriske forholdet i pedagogisk ledelse
• Praktisk ledelse av klasser og undervisningsforløp, inkludert konflikthåndtering



Utviklingsarbeid og endringsprosesser av Anne-Karin Sunnevåg
Heftet beskriver hva som må gjøres for å få endringsprosessene til å bli en del av det daglige arbeidet.

I alt endringsarbeid er en tydelig og støttende ledelse viktig.
Ledelsen må holde fokus, etterspørre resultater og løpende følge opp prosessen for at endringsarbeidet skal lykkes. Heftet henvender seg til de aktørene på skolen som arbeider med å administrere og organisere endringsprosessene.



Motivasjon og mestring av Terje Manger
I dette heftet presenteres viktige former for motivasjon, forskningsresultater om hva som motiverer skoleelever, teorier om motivasjon, og de pedagogiske følger forskningen og teoriene har for skolen.

Målet er å gi lærere, ledere og pedagoger innsikt i hva som opprettholder lav motivasjon hos elevene. Denne innsikten skal brukes til å gi råd om hvordan mangel på motivasjon kan reduseres eller elimineres, hos enkeltelever og i skoleklasser.



Pedagogisk analyse av Thomas Nordahl
Heftet presenterer en modell for analyse av pedagogiske utfordringer som lærere og skoleledere kan møte i forhold til enkeltelever, grupper eller klasser av elever og på skolenivå.

Modellen er ikke en undervisningsmetode, men en systematisk måte å analysere utfordringer for så å komme fram til hensiktsmessige tiltak i den pedagogiske praksis. Analysemodellen er utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap, og den er utprøvd og evaluert med gode resultater i forhold til elevenes faglige og sosiale læringsutbytte.


Flere boktips finner du her.

fredag 28. november 2014

Tutank - morsomt aktivitetsspill for barn (video)

En SFO-ansatt ved Kirkevoll skole i Bergen hadde gått lei stillesittende elever. Det satte i gang kreativiteten! Nå har Kenneth Nordvik utviklet sitt eget aktivitetsspill for barn. 

– Elevene er såpass engasjerte i spillet at de løper flere kilometer uten å være klar over det selv, sier Kenneth Nordvik, til BA.

Han har utarbeidet spillet Tutank. Det er et aktivitetsspill som går ut på å bygge pyraminder med baller. 
Du trenger 91 baller for å lage en pyramide på et brett. Dersom barna må hente ballene 25 meter unna, løper de totalt 4550 meter.

Se video under og les hele saken i BA:


mandag 24. november 2014

Boktips: "Du er viktigere enn du tror. En håndbok om forebygging og håndtering av mobbing" av Kristin Oudmayer


Kristin Oudmayer ga i 2010 ut boka "Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing håp og ansvar". Boken ble en stor suksess, og Oudmayer har siden jobbet for UNICEF Norge og deres prosjekt Den ene. Tidligere i år ble "Du er viktigere enn du tror" gitt ut. Det er en viktig bok når det gjelder å få forståelse av hva mobbing egentlig er og hvordan det påvirker flere enn mobber og mobbeoffer. Hele miljøet blir påvirket; familien, skolen og fritiden.


I boka tar hun opp en rekke spørsmål og gir konkrete tips til hvordan du skal håndtere ulike situasjoner. I boken bruker Oudmayer sine egne erfaringer som mor og fagperson. I tillegg til å gi konkrete tips, tar hun opp en rekke vanskelige spørsmål som tidligere er lite belyst:

  • Hva er skjult mobbing?
  • Mobbing på nett
  • Hvem blir mobbeofre?
  • Kan vi forebygge at barn blir mobbeofre?
  • Hvem mobber?
  • Kan vi forebygge at barn mobber?
  • Familien til den som utsettes for mobbing
  • DU kan være Den Ene
  • Hvordan snakke med hverandre når noe vanskelig skjer
  • Hjem-skole-samarbeid

Dette er en god bok for alle som har med barn å gjøre; som foresatt, søsken og famile, folk i skolen og støtteapparat som PPT og BUP.

Hun har siden 2010 reist rundt i hele landet og holdt foredrag om forebygging av mobbing og inkludering av sårbare barn. Hun har skrevet flere kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de sårbare barna. Hun skriver også bloggen "A Curly Life".

Flere boktips finner du her.

Les også:
Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing
Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing
Boktips: "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" av Erlend Moen

Nyskolens handlingsplan mot mobbing

søndag 16. november 2014

Å avdekke skjult mobbing


Mobbing er vanskelig å få øye på. Særlig den mobbingen som foregår i det skjulte. Altfor ofte får den utvikle seg i det skjulte, og den som er offer lider over lang tid. Heldigvis finnes det gode avdekkingsverktøy. "Innblikk" er et sånt verktøy.

Det er et omfattende avdekkingsverktøy utviklet av Tone Flack ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). Heftet kan bestilles her, eller lastes ned.

Heftet gir en praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon som egner seg til å få innblikk i hva som foregår av positiv og negativ kommunikasjon mellom elever på skolen.

Metodene i Innblikk er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing. Opplysningene som fremkommer gjennom samtale og kartlegging har til hensikt å gi informasjon om hvem som er pådrivere i eventuell mobbing, og hvordan plaging isåfall foregår.

Heftet gir en utførlig beskrivelse av hvordan skolen kan observere samspill mellom elever på skolen og gjennomføre elevsamtaler som gir innblikk i hva som foregår. Heftet gir også en detaljert beskrivelse ved hjelp av case om hvordan opplysninger kan systematiseres og analyseres.


Les også:
Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing
Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing
Boktips: "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" av Erlend Moen

Nyskolens handlingsplan mot mobbing

fredag 14. november 2014

Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing?


Det er forskjell på hvor mye mobbing det er på skoler. Ken Rigby presenterer i boka Children and bullying. How parents and educators can reduce bullying at school en liste over kjennetegn ved det han kaller “gode skoler”. Dette er kjennetegn Rigby mener viser hva som skal til for at en skole utøver tilstrekkelig arbeid mot mobbing. Lista er oversatt av Erling Moen og du finner den i boka “Slik stopper vi mobbing. En håndbok” av Erlend Moen.

Hvordan skolen ser på mobbing:

  • Skolen erkjenner at mobbing skjer på alle skoler, også deres egen.
  • Skolen prøver ikke å rettferdiggjøre mobbing på noen måte.
  • Skolen anerkjenner at mobbing i skolen er et alvorlig problem.
  • Skolen ser at de har ansvar for at mobbingen skjer.
  • Skolen vet at noen barn er i større fare for å bli mobbet av andre.
  • Skolen vet at mobbing kan stoppes gjennom aktiv handling.

Det er viktig å være så konkret som mulig. Her kan "skolen" for eksempel byttes ut med "vi som jobber på Nyskolen". 


Hvordan mobbing er definert ved skolen:

  • Skolen definerer mobbing i tråd med anerkjente definisjoner.
  • Skolen anerkjenner at mobbing er aggresjon i ulike former, både fysisk og psykisk.
  • Skolens kompetanse om mobbing:
  • Skolen sørger for at voksne er opplært og trent i å møte mobbing.
  • Kompetansepåfyll om mobbing skjer på ulike måter og via ulike kanaler.
  • Skolen har nok informasjon om mobbingen som skjer på skolen, og sørger for å spre slik informasjon.
"Ulike kanaler" kan her konkretiseres. Ulike kanaler kan være interne og eksterne kurs, litteratur og blogger. Et poeng er at den enkelte lærer har et ansvar for å skaffe seg nødvendig og relevant kunnskap.


Skolens handlingsplan mot mobbing:

  • Planen for å møte mobbing inneholder flere elementer enn bare å intervenere.
  • Skolen vurderer ulike alternativer før den velger sin strategi for å møte mobbing.
  • Planverket er mangefasettert og inneholder strategier for forebygging og intervensjon.
  • Skolen sørger for å produsere og lagre nødvendig informasjon.


Utvikling av en god skoles policy for antimobbing:

  • Hvordan skolen skal møte mobbing reflekteres i en overordnet policy for antimobbing.
  • Den overordnede policyen omhandler alle deler av mobbebegrepet.
  • Policyen tar inn nye elementer etter hvert som for eksempel den teknologiske utviklingen gjør at mobbingen omfatter nye arenaer.
  • Skolen vet at prosessen i utviklingen av en policy er like viktig som resultatet.
  • Policyen må være innrettet mot handling mot mobbing, ikke bare for eksempel verdier.
  • Skolens policy mot mobbing må være kjent av de ansatte og gjøres kjent for elever, foreldre og myndigheter.
  • Policyen er jevnlig oppe til diskusjon og evaluering.

Håndtering av mobbing:
  • Elevatferd som kan involvere mobbing fanges opp.
  • Lærere handler når mobbing blir observert.

Mobbing som tema for elevene:
  • Alle elever får nødvendig informasjon om mobbing.
  • Alle elever blir gjort kjent med skolens policy og planer mot mobbing.
  • Skolen tar i bruk ulike kanaler for å skape bevissthet og utvikle kompetanse på mobbing hos elevene.
  • Temaet mobbing blir brukt overfor elevene for å fremme gode verdier og holdninger som er spesielt rettet mot mobbing.
  • Temaet mobbing brukes for å fremme elevenes sosiale kompetanse.
  • Lærerne anerkjenner at positive forventninger til elevatferd gir bedre resultater enn ensidig fokus på regler og konsekvenser.
  • Elevene involveres i arbeidet med temaet mobbing.
  • Elevene utvikler samarbeidsevner gjennom gruppearbeid og samarbeidsoppgaver.
  • Elevene involveres gjennom mobbing som tema på skolen.
  • Utvalgte elever får trening i å varsle mobbing og i konflikthåndtering.
"Nødvendig informasjon" må her konkretiseres med eksempler.
"Ulike kanaler" kan være e-post, skolens hjemmeside, facebook, twitter, team- og lærermøter, foreldremøte, FAU og klassens time.

Skolekulturen:
  • Skolekulturen fremmer et positivt læringsmiljø.
  • Skolen fremmer inkludering og tilhørighet til skolen.

Håndtering av mobbesaker:
  • Prosedyren for håndtering av mobbesaker er klar og omforent (i enighet) blant de voksne.
  • Intervensjonsmetoder brukes slik de er tenkt.
  • Foreldre involveres i mobbesaker som oppstår.

Foreldreinvolvering:
  • Foreldregruppa på “gode skoler” gis nødvendig informasjon.
  • Foreldregruppa sin holdning til mobbing blir anerkjent av skolen.
  • Skolen er åpen for å diskutere mobbesaker med tillitsvalgte foreldre i FAU.

Til lista over “gode skoler” kunne det vært lagt til at disse skolene har erfaring med bruk av spesielt egnede avdekkingsverktøy i arbeidet med å oppdage mobbing. I en norsk versjon av en slik liste ville det også stått at skolen har kjennskap til kapittel 9a i opplæringslova, og skriver enkeltvedtak der dette er lovpålagt. Det kunne også stått at lærerne ved disse skolene kjenner forskjellen på mobbing og konflikt, og at de er kjent med skadevirkningene av å bli mobbet. Til slutt ville det stått at skolen bruker forskningsbasert kunnskap i arbeidet med forebygging og intervensjon mot mobbing.

Denne lista er gjengitt med tillatelse fra Erlend Moen. Moen har jobbet som lærer i barneskolen, ungdomsskolen og i alternativ skole. Han veileder skoler i Skoleteamet på Dagskolen og har ansvar for satsingen på læringsmiljø i Trondheim kommune. Han er medlem av det regjeringsoppnevnte Djupedalutvalget som skal se på virkemidler mot mobbing. Han skriver også Lektor Moens Blogg.

Les også:

Boktips: “Slik stopper vi mobbing. En håndbok” av Erlend Moen
Nyskolens handlingsplan mot mobbing

mandag 10. november 2014

Boktips: "Slik stopper vi mobbing. En håndbok" av Erlend Moen


«Følelsen da mobbingen tok slutt kan sammenlignes med når kjøleskapslyden på hytta slår seg av. Det var som vi alle endelig kunne senke skuldrene.»

(Elev etter at mobbingen tok slutt.)

Slik stopper vi mobbing er en praktisk håndbok som forklarer hvordan mobbing stoppes. Steg for steg presenterer den en "handlingsløype" som kan tas i bruk for å identifisere, stoppe og forhindre ny mobbing. Boka viser hvordan skoler kan fange opp mistanke, avdekke mekanismene i det som skjer, intervenere og følge opp, slik at selv omfattende mobbing opphører. Konkrete eksempler fra virkeligheten illustrerer fremgangsmåten.

Det viktigste verktøyet voksne har i arbeidet mot mobbing er kunnskap. Derfor presenterer boka en kortfattet, oppdatert kunnskapsoversikt over det voksne som jobber i skolen må vite. Spørsmål som blir besvart er: Hva er sammenhengen mellom aggresjon og mobbing? Hvem er i risiko for å bli utsatt for mobbing? Hvordan utviklets mobbing fra en sped begynnelse til sykdomsfremkallende overgrep? Hva gjør mobbing med offeret - og de andre? Hva gjør skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing?

Forfatteren bygger på veiledning av skoler i en rekke mobbesaker. Som en del av veiledningstjensten Skoleteamet på Dagskolen har han ansvar for å hjelpe skolene i Trondheim når det er bekymring om elevers skolefungering med utgangspunkt i utfordrende atferd, samspillsvansker og/eller mobbing.

Boka er skrevet for ansatte i skolen. Den er også aktuell for studenter, foreldre og andre som er interessert i hvordan vi kan få bukt med mobbingen i skolen.

Lektor Erlend Moen har jobbet som lærer i barneskolen, ungdomsskolen og i alternativ skole. Han veileder skoler i Skoleteamet på Dagskolen og har ansvar for satsingen på læringsmiljø i Trondheim kommune. Han er medlem av det regjeringsoppnevnte Djupedalutvalget som skal se på virkemidler mot mobbing. Han skriver også Lektor Moens Blogg.


Flere boktips finner du her.

lørdag 25. oktober 2014

Det periodiske system - interaktivt


Lær om hvert enkelt element i den periodiske tabellen gjennom videoer. I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Se alle videoene her.



Les også:

torsdag 23. oktober 2014

Kahoot! - Spillutvikler vil forandre verden


Drømmen er å gjøre Norges lærere lekne, sier NTNU-professor Alf Inge Wang. Han og teamet hans vil rett og slett forandre verden. Det vil de gjøre med læringsspillet "Kahoot!".


10 millioner mennesker over hele verden har allerede tatt i bruk det sosiale læringsspillet. Forrige uke vant spillet "Webdagenes pris for digital tjeneste som forandrer verden".

Bak ideen står blant annet professor i spillbasert læring, Alf Inge Wang, fra NTNU i Trondheim.

Høsten 2012 begynte Wang sammen med selskapet Kahoot! å teste ut opplegget i undervisningssammenheng på NTNU, og i september i fjor ble det gjort tilgjengelig på verdensbasis. Etter det har det gått kun én vei. Oppover!

Les hele saken i adressa.no.

Har du erfaringer med "Kahoot!" i klasserommet? I så fall vil jeg veldig gjerne høre din mening om spillet.

fredag 17. oktober 2014

Boktips: “God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning” av Ingvar Lundberg


Skriveundervisning må drives på alle trinn i skolen. Særlig viktig er det å følge med i elevenes framskritt i de første skoleårene. Her får du et redskap som gjør det mulig for deg å følge hver enkelt elevs skriveutvikling og gi hver elev individuell hjelp.

Boka "God leseutvikling - kartlegging og øvelser" av Ingvar Lundberg, som kom for noen år siden, inneholder blant annet utviklingsskalaer for ulike dimensjoner ved barns tidlige leseutvikling. Disse skalaene blir i dag anvendt i stort omgang ved svenske og også i norske skoler. Siden lese- og skriveutviklingen henger tett sammen, har mange uttrykt behov for en tilsvarende bok om skriveutvikling.

Dette er en slik bok. På samme måte som i boka om leseutvikling definerer professor Ingvar Lundberg her fem dimensjoner med ulike trinn på veien mot gode skriveferdigheter. Trinnene er beskrevet med eksempler, som gjør det lettere for læreren å avgjøre hvor langt den enkelte elev har kommet i de ulike utviklingsdimensjonene. Boka er oversatt fra svensk.


Flere boktips finner du her.

mandag 13. oktober 2014

Boktips: "Utenfor – elever med atferdsutfordringer" av Ross W. Greene


I "Utenfor – elever med atferdsutfordringer" beskriver dr. Ross W. Greene et innsiktsfullt og praktisk alternativ. Med støtte i nevrovitenskapelig forskning, presenterer han et nytt rammeverk for å forstå hvilke vansker barn med atferdsutfordringer har, og han forklarer hvorfor tradisjonell disiplin ikke håndterer disse vanskene på en effektiv måte. Han legger vekt på den revolusjonerende enkle og positive ideen om at barn gjør det bra hvis de kan, og argumenterer på en overbevisende måte for at barn med atferdsutfordringer ikke er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, grensetestende, trassige eller umotiverte, men at de ikke har utviklet ferdighetene de trenger for å oppføre seg akseptabelt. Og når voksne innser hva som er de virkelige årsakene til disse barnas vanskelige atferd, og lærer dem disse ferdighetene, i en mengde og i et tempo som barna kan håndtere, er resultatene forbløffende: Barna overvinner vanskene sine. Frustrasjonen som lærerne, foreldrene og klassekameratene føler, avtar. Og trivselen og læringen til alle elevene ivaretas.

I denne boka beskriver dr. Greene hvordan «Problemløsning gjennom samarbeid» – en tilnærmingsmetode som har gitt overbevisende resultater – kan hjelpe utfordrende barn på skolen.

Boka passer godt til alle lærere og foreldre samt politikere og andre som bryr seg om skoleproblematikk.
Flere boktips finner du her.

Les mer om metodene:
"Plan B: Problemløsing gjennom samarbeid"

søndag 12. oktober 2014

Boktips: "Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger" av Thomas Nordahl, Mari-Anne Sørlie, Terje Manger og Arne Tveit


Atferdsproblemer er en av de store utfordringene i oppdragerens møte med barn og unge. Det gjelder både i barnehagen, skolen, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og fritiden og i hjemmet. I denne boken beskrives de mest aktuelle teoretiske og empiriske tilnærmingene til hvordan atferdsproblemer kan forklares. Her presenteres også konkrete praktiske tilnærminger og strategier til hvordan atferdsproblemer kan reduseres og forebygges på ulike oppvekstarenaer. Strategiene som beskrives, bygger på forskningsbasert kunnskap, og det redegjøres for alt fra multisystemiske til individbaserte tilnærminger. Arbeid med atferdsproblemer bør innebære en kombinasjon av å stoppe uønsket atferd og å lære barn og unge prososial kompetanse.

Les utdrag fra boken her.

Boka er beregnet for videreutdanning innen pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi, lærerutdanning og ulike sosialfag, men boken henvender seg også til praktikere som i sitt daglige arbeid møter barn og unge som viser problematisk atferd.

Thomas Nordahl, dr.polit, er forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring), Terje Manger, dr.philos, er professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Mari-Anne Sørlie, cand.paed.spes., er forsker ved Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Universitetet i Oslo, og Arne Tveit, cand.polit, er rådgiver ved Midtnorsk kompetansesenter for atferd.


Flere boktips finner du her.

Les også:
"Forstått og forstyrret. Om systemisk og narrativ pedagogikk" av Jørgen Riber

onsdag 8. oktober 2014

Nyskolens stegark i sosial kompetanse, hensyn og respekt


Nyskolens stegark i sosial kompetanse, hensyn og respekt:

1. - 3. trinn på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på hvordan vi åpner og lukker dører uten å forstyrre eller dunke borti noen/noe
- vi øver på å ha alt på riktig plass i garderoben og holde orden der
- vi øver på å spørre hyggelig om vi kan få være med å leke
- vi øver på å spørre andre om de vil være med å leke
- vi kan mange forskjellige leker som vi kan leke ute
- vi øver på å rydde tilbake blyanter, sakser og annet utstyr etter hver time
- vi øver på snakke saklig og høflig til hverandre også når vi er uenige og irriterte
- vi kan reglene for hvordan vi skal invitere til bursdager og overholder disse

4. - 6. trinn på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på å gjøre klasserommet til et ryddig og hyggelig sted etter hver time
- vi øver på å sette alle løse ark i permen hver eneste time
- vi øver på å snakke litt med alle i klassen vår hver dag
- vi øver på å ta med andre på aktiviteter i pausene
- vi øver på å si fra til hverandre og til lærerne på hyggelige, men likevel ærlige måter
- vi øver på å sette oss inn i hvordan andre har det

7. trinn på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på å gjøre klasserommet til et ryddig og hyggelig sted etter hver time
- vi øver på å sette alle løse ark i permen hver eneste time
- vi øver på å snakke litt med alle på gruppa hver dag
- vi øver på å ta med andre på aktiviteter i pausene
- vi øver på å sette oss inn i hvordan andre har det
- vi øver på å legge merke til om noen blir behandlet dårlig og si fra til voksne om det
- vi øver på å si fra til hverandre - på en høflig, men ærlig måte - hvis noen av oss behandler andre dårlig

Ungdomstrinnet på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på å bruke ungdomsmøtet og saksmøtet til å ta opp og finne løsninger på de tingene vi er utilfredse med
- vi øver på å være engasjerte og å finne ut hva vi brenner for
- vi øver på å gjennomføre medelevveiledning
- vi øver på å vite hva det vil si at det er helt ryddig og på å rydde etter den standarden hver dag
- vi øver på hvordan man kan snakke om hva vi skal etter skolen på en inkluderende måte
- vi øver på å bli kjent med og kunne samarbeide med alle elever på ungdomstrinnet

Disse områdene danner utgangspunkt for hvordan du kan tilrettelegge undervisningen. De skal ikke brukes som selvevalueringer for elevene.

Les også:

onsdag 1. oktober 2014

Varm lunsj hver dag på Nyskolen


På Nyskolen i Oslo serverer vi varm lunsj hver dag. En gruppe på fem elever og én voksen lager maten og fem andre elever og en annen voksen tar oppvasken etterpå. Det er en ganske stor oppgave å lage mat til 100 elever og 20+ lærere hver eneste dag, men langt fra umulig. Det er faktisk veldig hyggelig og det er med på å skape et godt miljø på skolen. Til og med oppvasken er hyggelig - og alle får en is etter endt arbeid!

Skolemat i Norge forbindes gjerne med brødskiver i en matpakke, som spises på slutten av en time rett før storefri. Sånn trenger det ikke å være - og sånn er det altså ikke på Nyskolen. Spisingen foregår i flere aldersblandede grupper med elever fra 1. til 10. trinn i hver gruppe, sammen med to til tre voksne. Alle må være på spisegruppa i minst femten minutter, før de kan gå ut til pausen. På den måten blir det ro rundt bordet - og livlig prat rundt måltidet.

Eksempel på ukemeny:

Mandag: Blomkål- og purresuppe
Tirsdag: Linsegryte og ris
Onsdag: Ovnsbakte grønnsaker med kroketter
Torsdag: Pastasalat
Fredag: Taco

Matlaging, lunsj og oppvask er viktige faktorer for det gode miljøet på Nyskolen. Å spise mat er en viktig faktor for å holde på konsentrasjonen i løpet av en lang dag på skolen. At maten er sunn og selvlaget, gjør det bare ekstra viktig. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjekter viser at barna orker mer, lærer mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i skoletiden!

“Mat på skolen gir økt trivsel, økt konsentrasjon, og rett og slett mer fornøyde elever, lærere og foreldre”, skriver Kjersti Toppe, helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne for Senterpartiet, Kathrine Kleveland, stortingskandidat for Vestfold Senterparti i debattinnlegget “Helsefiendtlig prioritering” som sto på trykk i Bergens Tidende i September 2013.

I 2013 vedtok Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, at de ønsker et daglig sunt måltid for alle elever i grunnskolen. Om det er varmt eller kaldt, tar de ikke stilling til. Men de mener det må være gratis. “Skolen skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller og det er derfor er det helt nødvendig å etterleve gratisprinsippet også på dette punktet,” skrev Ubah A. Aden (FUG) i debattinnlegget “Ikke gratis skolemat - i verdens rikeste land?” som sto på trykk i Dagsavisen i Juni ifjor.

I flere andre land serveres det lunsj på skolen hver dag. Men dette har ikke vært en prioritering i den norske skolen. Istedet dreier debatten seg stort sett om papirinnpakkede, tørre brødskiver nederst i sekken. Det er synd med tanke på hvor viktig det faktisk er. Jeg har selvfølgelig et håp om at det innføres skolelunsj også i den offentlige skolen, men foreløpig har det skjedd svært lite.

Se oversikten over land som server mat på skolen:

SVERIGE: Kommunene har spandert skolemåltidet siden 1940-tallet. Kostnaden er beregnet til 23 kroner dagen inkludert lønn, rengjøring og alt annet.

FINLAND: Skoleelevene har fått skolemat siden 1948. Varmt måltid. Tilleggsmåltid ved lang dag. Kostnad: 16 kroner/dag

DANMARK: Var matpakkeland til 2007 da de innførte foreldrebetalt skolecatering.

USA: Offentlige skoler har hatt skolelunsj siden 1946, skolefrokost siden 1966. Skolene får økonomisk støtte. Familier med lav inntekt får gratis mat.

ITALIA OG SKOTTLAND: Benytter lokalt jordbruk og næringer i skolematordningen.

FRANKRIKE: Foreldrebetalt treretters lunsj.

Tyskland, Tsjekkia, Polen og resten av Europa har ulike ordninger, men samtlige land har ifølge varm lunsj.

AFRIKA, ASIA OG LATIN-AMERIKA: I mer enn 70 utviklingsland blir det servert gratis skolemåltider. Skolematen består av grøt, ris eller bønner og finansieres av Verdens Matvareprogram (WFP). Det samlede norske bidraget for 2007 til WFP var 240 millioner fordelt på ulike poster.

(Kilde: “Skolemat i andre land”)


Les også:
"Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat"

tirsdag 30. september 2014

- Elevene bør ha fri når de har fri. Nytt intervju på trykk


Jeg har gjort et lite intervju med side2.no, som ble publisert 29. september. Der snakker jeg om fordelen med å ha en leksefri skole. Les intervjuet her.

På Nyskolen mener vi det er viktig at elevene "har fri når de har fri". Vi mener også at det er bedre at arbeidet elevene skal gjøre på skolen, veiledes best av lærerne som jobber på skolen. Ungdomstrinnet har derfor tilbud om leksehjelp fra 15.00 til 16.30 fra mandag til torsdag. Da får de tid og mulighet til diskutere vanskelige oppgaver og å finne en løsning på disse.

Les også:

En leksefri skole er mulig

Why you should give way less homework 

mandag 29. september 2014

Boktips: “Fortsått og forstyrret. Om systemisk og narrativ pedagogikk” av Jørgen Riber


"Forstått og forstyrret" tar i bruk systemisk og narrativ teori og metode, og viser en rekke caser og eksempler på hvordan man gjennom samtale kan få kommunikasjonen mellom barnet og den voksne til å flyte.

Forfatter av boka, Jørgen Riber skriver at "intensjonen med boka er å gjøre lærere og førskolelærere, lærerstudenter og førskolelærerstudenter, saksbehandlere, psykologer mfl. delaktige i de eksperimentene jeg har gjort, de metodene jeg har anvendt og de erfaringene jeg har høstet i pedagogisk arbeid med barn som har hatt problemer med å håndtere hverdagslivets mange relasjoner. Jeg håper at boka kan være til inspirasjon i miljøterapeutisk arbeid, og ikke minst i det daglige arbeidet med barn i barnas normale miljøer som barnehage, skole, SFO og alle former for fritidsaktiviteter."

Boka er skrevet på bakgrunn av Ribers mangeårige arbeid med barn med sosiale og emosjonelle problemer. Disse barna er ofte kjørt fast i negative historier om seg selv som hindrer dem i å komme videre i livet og oppfylle sine håp og drømmer. Bokas omdreiningspunkt er med andre ord utvikling.

Forfatteren beskriver hvordan man som profesjonell (lærer, førskolelærer, spesialpedagog, miljøarbeider eller terapeut) kan interagere med slike barn og unge og hjelpe dem å komme videre. Barn og unge som har det vanskelig, har behov for å bli sett, hørt og forstått. Den røde tråden i boka er at kommunikasjon er en forutsetning for å kunne hjelpe. Dessuten mener forfatteren at det er viktig å forstyrre barn og unge – i den forstand at det er nødvendig å bryte ned de gamle fortellingene for å kunne skape nye og mer positive livshistorier.



Les også:

Plan B: Problemløsing gjennom samarbeid
Enten du er en forelder, lærer, lege, eller en annen type fagperson med tilknytning til barn - vet du at å hjelpe barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer kan være frustrerende og rett og slett veldig vanskelig.


Mye av det folk sier om disse barna - at de er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, truende, umotiverte, at de (bare) tester grenser - hjelper oss ikke i det hele tatt. Og mye av det er sagt om foreldrene - at de er passive, ettergivende, inkonsekvente, dårlige oppdragere - hjelper heller ikke.


Heldigvis har vi lært mye om barn de siste 40 åra. Nå vet vi at problemet dreier seg om mangel på ferdigheter - og ikke mangel på motivasjon - men mangel på ferdigheter som fleksibilitet, omstillingsevne, frustrasjontoleranse og problemløsning. Denne kunnskapen gjør det mulig for oss å hjelpe disse barna på helt nye måter. Og på måter som er mye mer humane, medfølende, og effektive.

Flere boktips finner du her.

søndag 28. september 2014

Lær å kode med Code Studio


Code Studio er en ny plattform rettet mot lærere og elever hele veien fra barnehagen og opp til videregående. Her kan du lære de ulike konseptene for koding. Opplegget er gratis og utviklet av Code.org. Få en innføring i opplegget i denne anmeldelsen fra TechCrunch.


Code Studio har en rekke funksjoner som skiller seg ut i forhold til andre opplegg. En av de viktigste er integreringa av HTML5, som gjør at det virker på de fleste nettlesere. Opplegget er også inndelt i ulike aldersgrupper slik at du som lærer får et skreddersydd opplegg for din klasse.

Ved å fullføre disse kursene skal elevene være i stand til å lage egne spill, programmer og apper. Som lærer er det du som administrerer kursene og har oversikt over hvor elevene er til enhver tid. Elever og lærere må registrere seg for å sette i gang. Opplegget er, som alt annet fra Code.org, gratis. 



Les også:

Kom i gang med koding i klasserommet
Koding i klasserommet
Lær kidsa å kode
Spill, programmering og ferdigheter

onsdag 24. september 2014

En leksefri skole er mulig


Nyskolen i Oslo er en leksefri skole på barnetrinnet. Vi er en liten grunnskole med 100 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Det er bare på ungdomsskolen at elevene enkelte ganger må gjøre hjemmearbeid - eller egentlig gjøre ferdig påbegynt skolearbeid med innleveringsfrist. Det gir gode resultater og fornøyde elever.


“Mye forskning viser at barn blir mer stresset av lekser, og det er en byrde for mange foreldre å sette seg inn i alt skolearbeidet. Det igjen gjør at det blir mye konflikter i hjemmet rundt lekser. Det gjør at det blir en negativ opplevelse for barna, og jeg tror de tar den med seg inn i skolen,” sier Harald Kristiansen til NRK. Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Gjøvik, og vil avskaffe hjemmelekser for alle elevene i grunnskolen, fra 1. klasse til 10. klasse.


På ungdomstrinnet er det lagt opp til noe hjemmearbeid, men ikke gjennom egne lekseplaner. Nyskolens undervisning er lagt opp slik at vi har ulike prosjektperioder gjennom skoleåret. Disse går under navnet Heureka. Ved endt Heurekaperiode skal elevene levere inn en skriftlig oppgave og fremføre en presentasjon av oppgaven. Da er det naturlig at det blir noe hjemmearbeid i forbindelse med å gjøre ferdig oppgaven.


Vi mener det er viktig at elevene "har fri når de har fri". Vi mener også at det er bedre at arbeidet elevene skal gjøre på skolen, veiledes best av lærerne som jobber på skolen. Ungdomstrinnet har derfor tilbud om leksehjelp fra 15.00 til 16.30 fra mandag til torsdag. Da får de tid og mulighet til diskutere vanskelige oppgaver og å finne en løsning på disse.


“Som jeg og mange andre foreldre ser, er mye av tidsbruken som påtvinges dagens barn feil. Skoler har individuelle mengder med lekser utifra rektors styringsrett, men med en time lekser hver dag i tillegg til en halv time «veiledet lesing», pluss pugging av gloser og ekstra oppgaveark, blir det fort 6-8 timer i uken. Det er vesentlig mer ekstrajobb enn det jeg selv gjør på kveldene,” skriver Thorbjørn Brook Steen. Han er  overlege og firebarnsfar og har fått mye oppmerksomhet på innlegget “Slipp barna fri!”


Gunnar Aarstein, rektor på Digermulen skole i Lofoten, har hatt leksefri skole siden 2000. Han hevder at da skolen besluttet å bli leksefri ble undervisningen bedre utnyttet. Det har skapt et mye bedre skolemiljø, sier han videre.


Vi opplever det samme som Digermulen skole. Undervisningen blir meget godt utnyttet i løpet av skoledagen. Elever som går på Nyskolen har skoledag fra 8.30 til 15.00 hver dag unntatt fredag da de slutter kl 13.00. I og med at de dermed har en lengre skoledag enn i de offentlige skolene i Oslo, rekker de og vi å gjøre mer skolearbeid når elevene faktisk er på skolen.


I K06/prinsipp for opplæringa står det at “Heimen skal få informasjon om måla for opplæringa i faga, kva fagleg utvikling elevane har i forhold til måla, og korleis heimen kan medverke til å fremme  måloppnåinga deira. Vidare skal heimen ha informasjon om korleis opplæringa er lagd opp, og kva for arbeidsmåtar og vurderingsformer som blir brukte. Det må også leggjast til rette for at foreldre og føresette får nødvendige opplysningar for å kunne delta i reelle drøftingar om utviklinga av skolen.” Det står ingenting om lekser og lekseplan. Det finnes faktisk ingen pålegg om å gi lekser i skolen. Lekser gis ofte av gammel vane.


Hvordan er det på din skole?

torsdag 18. september 2014

Sosial kompetanse - kartleggingsskjema


Sosial kompetanse kan kartlegges. Under finner du ulike skjemaer delt inn etter alder; Trinn 4: 11-13 år, trinn 3: 9-10 år, trinn 2: 7-9 år og trinn 1: 5-7 år. Skjemaene er utarbeidet av Ellen Steina og bearbeidet av Nyskolen i Oslo.

Disse skjemaene danner utgangspunkt for hvordan du kan tilrettelegge undervisningen. Skjemaene skal ikke brukes som selvevalueringer for elevene. Du trenger ikke å fylle ut skjemaene for hver enkelt elev.

Sosial kompetanse deles gjerne inn i syv målområder:

Empati - kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte til, ta hensyn og se ting fra andres ståsted.

Positiv selvhevdelse - kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig måte, forstå ulike sosiale situasjoner og innrette seg, akseptere å få hjelp, be om hjelp, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte, skaffe seg venner.

Selvkontroll - takle uenighet, kunne tilgi, sinnekontroll, takle frustrasjoner, opptre forsonende, takle egne feil.

Prososial atferd - bidra i fellesskapet, rose andre, glede seg over andres prestasjoner. kommunisere, vise høflighet.

Glede og humor - kunne glede seg over ting i hverdagen, se det humoristiske i en del situasjoner - alene og sammen med andre.

Ansvarsfølelse - føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for sin del av fellesoppgaver, ansvar for egen læring.

Arbeidsvaner - kunne holde arbeidsro, vente på tur, følge beskjeder, arbeide selvstendig, planlegge og gjennomføre eget arbeid, gjøre ting ferdig.

I Kunnskapsløftet heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig» (Generell del). Det uttrykkes at det i skolen skal arbeides med å utvikle elevenes sosiale ferdigheter, og det påpekes spesifikt at skolen ikke bare skal dreie seg om fag. Skolen skal ikke bare se til at elevene får skolefaglige kunnskaper, men også bidra til at elevene utvikler seg sosialt og personlig. På skolen skal elevene utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre. Sosial kompetanse er det begrepet som best beskriver det skolen og lærerne skal tilføre elevene. Sosial kompetanse er vi alle avhengige av for å kunne delta i sosiale fellesskap.



TRINN 4: 11-13 ÅR
Empati
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg klarer å se en sak fra flere sider



Jeg forstår forskjell på uhell og noe som er gjort med vilje



Jeg legger merke til det når elever er alene og/eller har det vanskelig og sier ifra til en voksen



Jeg viser respekt for at vi er forskjellige



Jeg kan delta som en støtte for andre ved konfliktløsing




Positiv selvhevdelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg tør å legge fram noe for gruppa alene



Jeg tør å vise fram noe eller fortelle noe i ringen



Jeg kan si min mening på saksmøter selv om jeg er i mindretall



Jeg tar kontakt med andre på en positiv måte



Jeg kan be om hjelp på en hyggelig måte



Jeg viser at jeg er takknemlig når jeg får hjelp av andre




Selvkontroll/sinnekontroll
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg er fortrolig men noen av mine sterke og svake sider



Jeg kan ta imot korreksjon og endre atferden min etter det



Jeg tåler å bli motsagt



Jeg tåler å bli utsatt for en spøk



Jeg kan lytte til en annens forklaring uten å avbryte



Jeg kan si stopp til andre når de gjør noe jeg ikke liker/som forstyrrer meg



Jeg kan stå ordentlig i kø



Jeg kan vente rolig til det blir min tur når vi skal forsyne oss med mat



Jeg banner ikke på skolen



Jeg bruker ikke stygge eller sårende ord når jeg snakker til andre




Prososial atferd og kommunikasjon
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg oppmuntrer andre på eget initiativ



Jeg lar være å kommentere andre eller noe andre gjør på en negativ måte



Jeg sjekker ut hva den andre mente hvis jeg blir såret eller irritert



Jeg holder opp døra for andre



Jeg erter eller plager ikke andre



Jeg tør å ta avstand fra andre som erter eller plager



Jeg kan melde en sak til læreren



Jeg kan være en god “storebror/storesøster” for en yngre elev (på søskengruppa etc)



Jeg vet hvordan mitt kroppsspråk og bruk av stemmen påvirker andre



Jeg kan presentere meg selv når jeg tar telefonen og svarer høflig



Jeg kan snakke om noe uten å krangle selv om jeg er uenig




Glede og humor
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan le av meg selv



Jeg kan forstå ironi




Ansvarsfølelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg deltar når vi planlegger felles aktiviteter



Jeg forstår at det jeg gjør får konsekvenser for meg selv og andre



Jeg rydder og ordner opp etter meg når jeg har brukt eget utstyr eller skolens ting



Jeg gjør min del av fellesoppgavene så godt jeg kan




Arbeidsvaner
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan samarbeide og fordele arbeidsoppgaver



Jeg kan jobbe minst en halvtime sammenhengende med skolearbeid



Jeg kan jobbe med arbeidsplaner i en periode på minst en time



Jeg gjør oppgaver ferdig og leverer innleveringsoppgaver i tide



Jeg kan be om hjelp når jeg trenger det



Jeg kan planlegge egne prosjekter og gjennomføre det jeg har planlagt



Jeg husker å levere beskjeder hjemme og ta med ting vi skal bruke på skolen



Jeg kommer i tide til skolen



Jeg har med melding når jeg har vært syk eller når jeg skal gå for tidlig




TRINN 3: 9-10 ÅR
Empati
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan rose og oppmuntre andre



Jeg er hjelpsom mot barn og voksne



Jeg forstår at alle er forskjellige og respekterer andre for den de er



Jeg godtar at mennesker reagerer forskjellig




Positiv selvhevdelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan være fornøyd med mitt eget arbeid



Jeg kan vise fram mitt eget arbeid for resten av gruppa



Jeg kan av og til løse opp i vanskelige konflikter uten hjelp fra voksne




Selvkontroll/sinnekontroll
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg godtar resultatet når vi har en avstemming og følger det som er bestemt



Jeg lytter til andre uten å avbryte



Jeg aksepterer andres valg



Jeg kan fortsette å være med på et spill eller en konkurranse selv om det ser ut til at jeg kommer til å tape eller jeg er på et dårlig lag



Jeg stopper når andre ber meg om det




Prososial atferd
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg følger skolens og gruppas regler



Jeg er stille når noen opptrer



Jeg er en oppmerksom lytter når andre forteller noe i ringen eller i klasserommet



Jeg klapper når vi gir applaus i ringen



Jeg er med på å gjøre det lettere for en som er ny i gruppa



Jeg sier positive ting om og til andre



Jeg kan tilgi andre



Jeg husker på å si unnskyld hvis jeg har gjort noe mot andre selv om det ikke var meningen



Jeg er stille og viser hensyn når jeg går ut fra et rom der andre arbeider



Jeg lukker døren etter meg hvis jeg går ut fra et rom der andre arbeider




Glede og humor
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg gir andre positiv respons på vitser og morsomme fortellinger



Jeg kan glede meg når andre lykkes med noe




Ansvarsfølelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg klarer å gjøre ordensoppgavene mine på søskengruppa eller verkstedet



Jeg klarer å gjøre oppgaven min på fargegruppa



Jeg kan legge ting på plass hvis jeg ser at andre har glemt det




Arbeidsvaner
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg forsøker av og til forskjellige arbeidsmåter og nye aktiviteter



Jeg kan samarbeide med en annen elev uten hjelp fra voksne



Jeg kan ta noe ansvar for eget arbeid på skolen og hjemme



Jeg kan samarbeide i en gruppe med flere elever



Jeg ber om hjelp når jeg trenger det



Jeg kan hjelpe en annen



Jeg vet hva samarbeid betyr




TRINN 2: 7-9 ÅR
Empati
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg ser/forstår når andre barn blir lei seg, sinte, glade eller redde



Jeg tar hensyn når jeg ser hvordan andre har det




Positiv selvhevdelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan si ifra til en voksen eller kalle inn til møte hvis jeg ser andre har det vanskelig



Jeg kan forklare når jeg er uenig med/uvenner med noen



Jeg kan fortelle andre om at jeg er sint, lei meg, redd eller glad



Jeg kan fortelle noe i ringen



Jeg tør å opptre sammen med en liten gruppe




Selvkontroll/sinnekontroll
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan innrømme når jeg tar feil



Jeg tåler å tape i spill eller konkurranser




Prososial atferd
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan følge skolens og gruppas regler



Jeg kan gjøre oppgaver for fellesskapet



Jeg kan følge regler i lek og spill og kan være med på å lage regler



Jeg vet hvordan jeg stemmer på saksmøtene



Jeg kan si min menig på saksmøtene



Jeg kan foreslå hvordan vi kan løse et problem




Glede og humor
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan fortelle en vits eller en morsom historie



Jeg kan si ifra når jeg blir glad for noe




Ansvarsfølelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg er forsiktig med mine egne og skolens ting



Jeg rydder mine egne ting



Jeg kan hjelpe andre med å rydde




Arbeidsvaner
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan arbeide konsentrert selv om jeg sitter ved siden av noen andre



Jeg kan ta imot, huske og følge en beskjed som blir gitt til hele gruppa




TRINN 1: 5-7 ÅR
Empati og prososial atferd
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg ser/legger merke til når noen blir lei seg



Jeg sier ifra hvis jeg ser andre blir plaget



Jeg prøver å trøste når noen blir lei seg



Jeg sier unnskyld hvis jeg har gjort noe galt



Jeg sier takk når jeg får noe eller får lov til noe



Jeg sier takk for lånet og takk for hjelpen



Jeg kan spørre om lov på en hyggelig måte



Jeg hilser på de jeg møter



Jeg kan håndhilse og si hva jeg heter



Jeg sier hadet eller takk for i dag når jeg går



Jeg sitter i ro når jeg spiser





Positiv selvhevdelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg sier ifra til en voksen hvis jeg blir plaget eller ikke har det bra



Jeg kan leke med mange forskjellige barn



Jeg klarer å komme inn i lek som andre holder på med



Jeg og de andre bestemmer litt hver når vi leker



Jeg kan følge regler i spill og lek



Jeg kan opptre/vise fram noe for andre





Sinnekontroll/selvkontroll
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan være sint uten å gjøre noe vondt mot andre



Jeg kan takle at noen av og til bestemmer over meg



Jeg kan vente på tur uten å forstyrre de andre





Glede og humor
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan vise og fortelle om at jeg gleder meg til noe



Jeg kan le sammen med andre når noe er morsomt



Jeg kan gi applaus når andre opptrer eller i ringen når noen har gjort noe fint



Jeg forsøker å gjøre andre glad





Ansvarsfølelse
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg er med på felles aktiviteter i gruppen min



Jeg kan rydde på plassen min



Jeg kan rydde på garderobeplassen min



Jeg kaster søppel på riktig sted





Arbeidsvaner
Aldri
Av og til
Ofte
Jeg kan sitte stille når vi samles i gruppen min



Jeg kan rekke opp hånda og vente på tur



Jeg kan ta imot og følge en beskjed




Alle skjemaene avsluttes med en oppsummering og underskrift fra elev og lærer:

Vi har snakket om punktene og skal trene på:
__________________________________________________________________

Dato for samtale: _________________________


Underskrift elev: __________________________

Underskrift lærer: _________________________


Når du skal bruke disse skjemaene må de tilpasses din egen skole.